Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Også englebarn gjør feil

Også englebarn gjør feil

Petter gjør det bra på skolen, men er samtidig usikker på seg selv.

Sjanger
Kåseri
Språkform
Bokmål
Lastet opp
30.09.2008


Petter hadde fått et brev med hjem fra ”Frøken”. Utenpå stod det ”Til Petters foreldre” med en skrå skrift som hadde blått trykk på de rette stedene. Det er lenge siden nå. Ti dager.

 

Som sagt så er det en stund siden nå. Det hele begynte for 15 dager siden da jeg og min klasse fikk stiloppgaver. Vi skulle skrive en oppgave om noe som interesserte hver og en av oss. Stilen skulle leveres fem dager senere.

 

Jeg forsto med en gang at dette ville bli et gigantisk problem. Det er ikke det at jeg ikke har noen hobbyer, det er heller det at jeg er dårlig til å skrive. Jeg har alltid fått bra karakterer på skolen, men jeg har av en eller annen grunn klart å komme meg unna de fleste stiler på barneskolen. Nå er det annerledes. Jeg er på ungdomsskolen, og jeg så rett og slett ingen løsning på å komme meg unna denne stilen.

 

Læreren min er en middelaldrende dame med gammeldags klesstil. Hun har håret i en stram knute i nakken. Hun smiler sjelden og er veldig streng. Hun er hyggelig mot de som oppfører seg bra og jobber godt, mens hun har null tålmodighet for latskap. Frøken Løkkeberg kan være veldig skremmende til tider og alle holder kjeft med en gang hun kommer innenfor en radius på 10 meter. Hun har egentlig alltid vært hyggelig mot meg, men jeg må likevel innrømme at jeg er litt redd for henne.     


 

Det har nå gått tre dager siden vi mottok stiloppgavene. Jeg begynner å kjenne et lite stikk av panikk nå, men skitt au jeg har jo enda en dag på meg. Jeg bestemte meg for å gjøre oppgaven dagen etter og satt meg derfor ned ved PC’en for å få unnagjort min daglige chating. På chaten møte jeg en kompis av meg, Bosse, og jeg klagde til han over mitt stil-problem. Han ga meg adressen til en side på nettet hvor man kunne kjøpe stiler for åtti kroner pr. stykk og foreslo at jeg skulle gjøre det. Det var det han alltid gjorde, sa han. Så raskt og så enkelt, tenkte jeg i mitt stille sinn. Alt som trengtes var åtti kroner og et tastetrykk. Jeg tenkte at det kunne vel ikke være så farlig for et engangstilfelle. Jeg fant den passende stilen. Jeg tror det handlet om ”kunsten å stå på vannski”. Jeg skrev den ut og la den forsiktig ned i sekken.

 

Dagen etter våknet jeg tidlig og våt av svette. Jeg hadde hatt mareritt. Jeg hadde drømt at jeg hadde gått på skolen og levert stillen. Da jeg snudde meg for å gå ned til pulten, hadde Frøken Løkkeberg begynt å lese stilen høyt foran hele klassen. Den handlet slettes ikke om det jeg trodde og jeg ble dummet ut foran alle.

 

Da jeg hadde kommet til meg selv igjen hev jeg meg ut av sengen og leste kjøpestilen igjen og igjen for å forsikre meg om at den ikke inneholdt noen upassende fakta. Jeg hadde forresten rett... den handlet om ”kunsten å stå på vannski”. Lettet tok jeg meg en varm dusj og fikk kastet i meg et par brødblingser med syltetøy og ost, før jeg slengte meg på sykkelen til skolen. Jeg fikk levert stilen uten problemer og uten noe ”deja vu” på noen tidligere drømmer.    

 

Dagen etter, da jeg kom gående inn i klasserommet sammen med kompisene mine, kalte frøken Løkkeberg meg opp til kateteret. Hun sa ingen ting, bare rakte meg et brev med ”Til Petters foreldre” på. Skriften var skrå med blått trykk på de rett stedene. Hjertet sank i brystet og jeg kjente at jeg ble svett i hendene. Jeg subbet ned til pulten og satt meg stille ned. ”Hvordan kunne dette skje meg... Kjøpestilen var jo egentlig ikke så bra og jeg som aldri har gjort noe galt før...”.

 

Det er faktisk sant. Jeg er vel det foreldre kaller «englebarn». ”Gullungen og drømmebarnet som alle voksne ønsker seg” - det er meg. Jeg har faktisk aldri gjort noe galt, hvis du ikke regner med den gangen jeg kastet en murstein gjennom naboens vindu eller den gangen jeg ripet opp pappas bil... ehh... eller den gangen jeg skamklipte nabojenta mot penger.

 

Oki, englevingene mine har nok fått noen skrammer og glorien min er ikke fullt så skinnende lenger, men poenget er at jeg ikke er en gjengangforbryter. Jeg er ikke vandt til å gjøre gale ting.

 

Jeg gikk skjelvende hjem... Selvfølgelig kunne jeg ikke levere brevet til foreldrene mine. ”Hva ville de tro om meg da?”, tenkte jeg.  Jeg gjemte brevet i en haug med skittentøy bak døra på rommet mitt og listet meg ut til middag.

 

”Har dere fått tilbake stilen enda?” spurte moren min da jeg kom inn døra. Jeg ristet på hodet mens jeg så ned på skoene mine. Vi hadde jo ikke det heller, men hun skulle bare vist. ”Jeg er sikker på at det går kjempe fint. Du er jo så flink!” sa hun med et stort smil. Jeg kjente et kraftig stikk av skyldfølelse i brystet, mens jeg satt meg rolig ned ved kjøkkenbordet.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil