Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Konflikten i Midtøsten

Konflikten i Midtøsten

Artikkel om konflikten i Midtøsten mellom Israel og Palestina sett fra begge parters sider.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
30.09.2008


Konflikten i Midtøsten, mellom Israel og Palestina, har foregått i mange år og det ser ikke ut som det er noe løsning i sikte enda.

 

Fra begynnelsen av 1900-tallet, etter århundrer med diskriminering og forfølgelse ønsket jødene seg sin egen stat. Jødene ville, grunnet sin jødiske religion og kultur, at denne staten skulle ligge i Palestina. Landet som jødenes stamfar, Abraham, hadde blitt lovet av Gud.

 

Da Palestina ble et britisk mandat under Folkeforbundet begynte den jødiske immigrasjonen til området. Britene ville etter den andre verdenskrigen trekke seg ut av Palestina. De ville at FN skulle løse konflikten mellom jødiske nybyggere og den palestinske befolkningen. I 1947 utarbeidet FN en plan som skulle dele Palestina inn i separate arabiske og israelske stater.

 

Da britene trakk seg ut av området ble det kaos.. Mange av de arabiske nabolandene (Libanon, Jordan, Egypt, Irak og Syria) ville ikke godta Israel som en egen stat. De invaderte landet den 15. mai 1948. Krigen varte i sju måneder og de arabiske styrkene tapte. Israel kunne nå øke sitt territorium mye lenger enn det FN foreslo i 1947.


 

Den nye staten Israel vokste fort. I seksdagerskrigen i 1967 gikk Israel til angrep på sine naboland Jordan, Egypt og Syria. De tok Vestbredden fra Jordan, Gaza-stripen og Sinai-ørkenen fra Egypt og Golan-høyden fra Syria. Dette var et nederlag for de arabiske landene. Man kunne på denne tiden se en økning i palestinsk motstand- og gerilja aktivitet. PLO, den palestinske frigjørings-bevegelsen, ble grunnlagt i 1964.

 

I 1973 kom den neste krigen, dvs. oktoberkrigen. Egypt ville ta tilbake Sinai-ørkenen og gikk til angrep på Israel sammen med Syria. Israel klarte å slå angrepet tilbake og beholdt Sinai. Dette ble enda en ydmykelse for Egypt. Egypt inngikk i 1979 en fredsavtale med Israel (denne avtalen ble kalt Camp David-avtalen). I avtalen sto det at Israel skulle gi tilbake Sinai, mot at Egypt anerkjente Israel som stat. Palestinerne og araberstatene så på dette som et svik og Egypt ble en stund utestengt fra den Arabiske Liga.

 

PLO hadde vært etablert i Libanon, men etter at israelske styrker angrep hovedkvarteret deres i 1982 måtte organisasjonen flykte til Kypros. Når PLO forsvant, forsvant også beskyttelsen av de palestinske flyktningleirene sør i Libanon, på grensen til Israel. Mange palestinere ble drept og noen av leirene ble helt ødelagt. FN fordømte disse angrepene og Israel miste masse av sin støtte i Europa.

 

Fra 1987 til 1991 fikk palestinske flyktninger, i områdene i Gaza og på Vestbredden, utløp for sin frustrasjon i den første palestinske intifadaen. Det palestinske folket samlet seg i et opprør mot den israelske okkupasjonen, og de krevde rett til nasjonal selvbestemmelse. Det ble sivil ulydighet, demonstrasjoner og steinkasting mot israelske soldater. Dette ble slått hardt ned på fra Israel. Det bidro til å vekke sympati for palestinernes kamp over store deler av verden.

 

Norge hadde spilt en sentral rolle i fredsforhandlingene som ledet frem til Oslo-avtalen. Denne avtalen ble undertegnet i 1993 av PLO og Israel. I avtalen sto det at israelerne skulle trekke seg ut av de okkuperte områdene i Gaza og på Vestbredden. Med unntak av områder med israelske bosetninger. Palestina skulle ikke bli en selvstendig stat, men de skulle få selvstyre. Delingen av Jerusalem og spørsmålet om de palestinske flyktningene var ikke avklart. Dette var ikke en endelig avtale, det var kun et skritt i riktig retning.

 

Mange var imot avtalen, både palestinere og israelere. Den radikale islamske gruppen Hamas sto bak en rekke terroraksjoner. De ville med dette prøve å sabotere forhandlingene.

 

Det er mange grunner til at fredsprosessen i Midtøsten ikke har ført fram. I 1995 ble Yitzhak Rabin, Israels president, drept. Han var den første israelske presidenten som hadde inngått forhandlinger med PLO. Etter han gikk bort har det vært mange terrorangrep fra muslimske grupper og dette har økt avstanden mellom partene. Det har vært mange forsøk på å komme fram til en enighet, men ingen har løst konflikten.

 

USA, Russland, EU og FN la i april 2003 fram ”Veikartet for fred”. Målet var at de skulle komme fram til en to-stats løsning innen 2005.

 

Situasjonen i Midtøsten i dag er forverret. Folk er nå pessimistiske og motløse. Det ble et brudd på den andre intifadaen i 2000. Denne var mye blodigere enn den første og den pågår fremdeles. I 2003 startet Israel å bygge en mur rundt de palestinske bosetningene for å beskytte den israelske befolkningen mot selvmordsbombere. Dette har blitt fordømt av den mellomfolklige domstolen i Haag som brudd på folkeretten.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil