Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Muntlig eksamen om Oseania, Kina og velferdsstaten

Muntlig eksamen om Oseania, Kina og velferdsstaten

Manus fra muntlig eksamen. Presentasjonen er delt i tre deler: Oseania og Australia, Kina på 1900-tallet og velferdsstaten.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
24.09.2008

Oseania og Australia.

 

Oseania er den minste av de sju verdensdelene. Den består av Australia, New Zealand som er de to største øyene, i tillegg til øygruppene Polynesia, Mikronesia og Melanesia (vise på kart). Vi skal senere i denne presentasjonen utdype mer om Australia. Det står i oppgaven at vi eventuelt kan gi en kort presentasjon av New Zealand, men vi har valgt å holde oss til Australia.

 

I A delen vil vi gå gjennom følgene:

POWERPOINT

 

Det er ikke uten grunn at denne verdensdelen har fått navnet Oseania. Oseania, ”havlandet”! Det finnes utallige øyer i Oseania. Det er for det meste småøyer. De ligger på en undervannsfjellkjede som strekker seg fra Papa-Ny-Guinea i nord til New Zealand i sør. De er bygd opp av vulkankjegler og korallatoller. Grunnen til dette er at de ligger på grensen mellom den indo-australske platen, som utgjør Australia, og stillehavsplaten. Under platedrift vil den største platen, altså stillehavsplaten, støte sammen med den mindre platen, den indo-australske platen, og det blir dannet høy fjellkjeder under vann som til slutt når overflaten og danner øyer. Det blir også dannet enorme havdyp på grunn av den kontinuerlige platedriften. Beviset på dette kan du se i mariannegropen som ligger i Mikronesia.

 

Nå skal Mons fortelle mer om Australia, vår antipode i sør.

 

Australia er en av de 14 selvstendige statene i Oseania. Mange tror at siden Australia er et selvstendig land, så er det en republikk, men dette er ikke tilfelle. I likhet med flere andre øyer i Oseania og land som Canada og Jamaica er styresettet i Australia monarki. Det vil si at statsoverhode som styrer landet er fra og styrer landet fra et annet land. Australia er også et konstitusjonelt monarki, slik som Norge, hvor monarken ikke styrer landet, men hvor en statsminister gjør det sammen med monarken og folket. Statsoverhode i Australia er dronningen av Storbritannia, dronning Elisabeth II. Det var den engelske oppdageren James Cook som gjorde Australia til britisk koloni. Det skjedde da han oppdaget landet i 1770. Grunnen til at de fleste som i dag lever i Australia er etterkommere briter, er fordi Storbritannia sendte sine straffanger til sin nye koloni etter 1776. Fangetransporten førte til de første bosetningene i Australia. I 1901 fikk Australia selvstyre og har siden vært medlem av det britiske samveldet.

 

Magnus vil nå fortelle dere om natur og klima i Australia

 

Det australske landskapet kan deles inn i tre deler: det sentrale lavlandet, platået i vest og fjellkjeden i øst. Hele den vestlige og midterste delen er et ørkenaktig (ørken og tørr savanne) platåland (flatt). Her finner vi blant annet de to største ørkenene, Great Victoria Desert og Great Sandy Desert. De siste årene har det vært ekstremt tørt i dette området. Mot øst går landskapet over til et lavt sletteland med savanne. Helt i øst finner vi Australias fjellkjeder. Klimaet er tørt og varmt i innlandet og i vest. Det faktisk det tørreste stedet på jorda. Det er svært få elver og innsjøer i Australia. De som finnes tørker ofte ut under tørkeperiodene (bortsett fra de største, Murry, Darling ) I øst og i nord er det et fuktig klima. Den nordligste delen av Australia ligger i den tropiske sonen, og der er det tropisk regnskog. I sør er det temperert klima, med tydelige årstider, (noe det ikke er i de andre delene av Australia p.g.a. forskjellige klimasoner). Vegetasjonen følger klimaet, og vi kan kalle den for ”klimaets fingeravtrykk”. Vegetasjonen i sør er løvskog, og klimaet er ganske likt klimaet vi finner ved middelhavet.

Australia har alt fra regnskog til ørken.

 

Vi vil nå bevise hvorfor Australia er et i-land.

 

Næringslivet i Australia er likt som i andre i-land. Ca 4 % av befolkningen har jobb i primærnæringene, 28 % i sekundær og hele 68 % i tertiærnæringene. I Oseania finner vi de to største sauefarmene i verden. Ikke så rart at Australia og New Zealand er verdens største eksportører av ull. Mesteparten av befolkningen i New Zealand lever nettopp av sauedrift. Man skulle tro at det tørre klimaet i Australia ikke egner seg for husdyrhold. Derimot, så er savannen perfekt (!) beiteområde for kveg og sauer. En skulle ikke tro at et land med 4 % av befolkningen i primærneringne skulle drive jordbruk på 60 % av landets areal. Grunnen til dette er at farmene er så store. Det tørre klimaet gjør at flokkene må ha et stort område å beite på. Kveg og sauebondene/ cowboyene må ofte gjete dyrene i flere dager for å finne vann.

 

Australia er også rikt på naturressurser. De viktigste er malm, bauxitt (aluminium malm), fossile energikilder som kull, og jorda. Det meste av Australias åkerbruk foregår i sørøst, nærmere bestemt i de frodige arealene rundt elvene Murray og Darling (vise på kart). Det er der klimaet tilsier at det er mulig å dyrke jorden. Det dyrkes hovedsakelig hvete, men også mais, ris og havre. Korn er en av de største eksportvarene til Australia. Andre viktige eksportvarer er kjøtt, tekstiler, aluminium og maskiner.

 

Landet er selvforsynt av energi, noe som vi mener er en stor fordel for et land. Alt et land er selvforsynt av, er en fordel for landet. Det er fossile energikilder som er de viktigste energikildene. Det vil si at det meste av energien lages i varmekraftverk. (miljøskadelig/forrurensning/innvirkning på Australias dyre og planteliv?). Som sagt er Australia også rikt på malm og mineraler (àTrekke inn naturfag?). De rike malm og kullforekomstene er grunnlaget for det moderne og store jern- og stålindustrilandet Australia.

 

Ut i fra dette vil vi trekke enda en konklusjon til hvorfor Australia er et i-land. Det er selvforsynt på råvarer og energi, så de kan drive sin industri uten å måtte kjøpe noen ressurser eller råvarer fra andre land.

 

Australia er kjent for sitt spesielle dyreliv det vil vi gå mer inn på nå. Som mange vet, har Australia et helt spesielt dyreliv. Grunnen til dette er faktisk kontinentaldriften. Australia er som sagt en del av den indo-australske platen. Det var denne platen som løsrev seg først fra det gamle kjempekontinentet Pangaea. Som vi ser på kartet, løsrev Australia seg fortere enn de andre kontinentene. Dyrelivet i Australia er så spesielt fordi det har fått utviklet seg uten noen form for påvirkning og forstyrrelser. Noen av de mest kjente og spesielle dyrene er kenguruen og nebbdyret.

 

Kenguruen er det mest kjente dyret i Australia, og er nesten et kjennetegn på Australia. Kenguruen finnes bare i Australia. Da de første britene som kom til Australia, så dette dyret, og lurte på hva det var. De spurte urbefolkningen, og fikk til svar, kenguru. Urbefolkningen skjønt selvfølgelig ikke hva engelskmennene sa, så de svarte kenguru, som betyr; ”hva mener du?” på aboriginsk. Et annet kjent australsk dyr er nebbdyret. Nebbdyret er en blanding av fugl og pattedyr. Det har nebb, er et pattedyr, men legger egg.

 

Mange tror at Amazonas er verdens største levende organsime, men denne ligger egentlig utenfor nord-øst kysten av Australia. Great Barrier Reef er unikt, og er verdens størst korallrev.

 

Mons vil nå fortelle litt om befolkningen i det sjette største landet i verden.

 

Selv om Australia er det sjette største landet i verden, med et areal på hele 7 686 850 km2, så bor det bare litt over 20 millioner mennesker der. Den største delen av befolkningen er etterkommere etter emigrantene fra Storbritannia (fangene).

 

Slik som i Norge, så føder australske kvinner færre barn, i gjennomsnitt 1.9 hvor 2.1 opprettholder en jevn befolkningsvekst.

 

På grunn av klimaet, så bor den største delen av befolkningen i den sør-østlige delen av Australia. Derfor er det australske folket kraftig urbanisert, og ca. 85 % av befolkningen bor i byene. De største byene heter Sydney, Melbourne Canberra og Brisbane. Alle ligger på sør-øst kysten.

 

Vi kan også se at Australia er et i-land hvis vi ser på levestandarden. Blant annet så er det null ( 0 ) analfabetisme i landet, den gjennomsnittlige levealderen er på 80 år og BNP pro capita er 28 300 $. Men dette gjelder ikke blant urbefolkningen i Australia, Aboriginene.  Da britene kom til Australia levde det omtrent 250 000 aboriginene. I dag er det bare litt under 100 000 av dem igjen. Dette utgjør kun 0,5 % av befolkningen. Da britene kom til Australia, var det skuddpremie på aboriginene. Dette var britenes nye land, og de hadde full rett på det, mente de.

 

Vi vil nå utdype mer om urbefolkningen i Australia, Aboriginerene og drøfte deres problem med myndighetene.

 

Aboriginene topper de aller fleste negative statistikkene i Australia. De har lavest levealder, mest alkoholisme og annen rusmisbruk, mest kriminalitet, mest arbeidsløshet og flest selvmord. Den gjennomsnittelige levealderen er bare 40 år, noe som tilsvarer gjennomsnittsalderen i et u-land som Sudan. Vi vil nå sitere Arnulf Øverland: ”Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.” Dette er hentet fra diktet ”Du må ikke sove.” Med dette mente Øverland at man skal bry seg om andre og ikke bare stå å se på. Myndighetene vil det beste for seg selv og skyver aboriginene til side.

Vi ser på reservatene urbefolkningen har fått tildelt av myndighetene at de ikke bryr seg om aboriginene. Naturreservatene er opprettet i de verste områdene i landet. National Sorry Day er australiernes måte å beklage for all den elendigheten og dårlige behandlingen de hvite (australierne) har gitt urbefolkningen (aboriginene, de originale australierne) opp gjennom årene. Men dette er bare for å skjul deres problem med urbefolkningen. Aboriginene må fortsatt kjempe for sin identitet.

 

Kulturen i Australia har alt fra hulemalerier til moderne opera hus, vi vil nå fortelle mer om kulturen i landet.

 

Når det gjelder trosretninger, er det 75 % som tilhører kristendommen mens 1 % er muslimer, 1 % er buddhister og 0,5 % er jøder. Urbefolkningen har sin egen tradisjonelle trosretning. Engelsk er det offisielle språket, og det er tydelig at britene har satt sitt preg på det australske språket og kulturen.

 

Kunsten har en stor rolle i kulturen og aboriginene har en lang og mangoldig kunstnerisk tradisjon. De har laget kunst som hulemalerier og uthogging i fjell og forskjellige malerier. Den aboriginske kulturen er en av verdens eldste. Flere av maleriene er mer enn 30 000 år gamle. Ellers er musikk og teater viktige deler av den moderne kulturen. Landet står for flere kjente artister og skuespillere. Sport er også en viktig del av den australske kulturen. (Rugby)

 

Til slutt skal vi presentere to viktige byer, hovedstaden Canberra, og turistenes hovedstad, Sydney.

 

Canberra er som sagt Australias hovedstad. Den er plassert på østkysten, mellom Sydney og Melbourne. Med sine 330 000 innbygger er det den syvende størst byen. Den ble hovedstad i 1908. Som hovedstaden i Brasil, er Canberra en planlagt by.

 

Mange tror at Sydney er hovedstaden i Australia. Det er den ikke, men den er allikevel mer hovedstad enn Canberra. Sydney er Australias eldste og største by. Den ble etablert i 1788 og har litt over 4 millioner innbyggere. Sydney er mest kjent for sitt operahus. Det er et av de mest særpregede og berømte byggingene fra 1900-tallet.

 

Vi har presenter følgende om Australia og Oseania:

POWERPOINT.

 

Vi vil nå gå videre til del B hvor oppgaven var Kina på 1900 – tallet.

 

1900- tallet ble et århundre med katastrofer og krig for Kina. Det var en kamp mellom to politiske partier som førte til det Kina vi kjenner i dag. Det ene kjempet for de fattiges rett til å i det hele tatt å leve, det andre for de rike. Kommunisme mot nasjonalisme. Kommunistene ble støttet av den ene stormakten, Sovjet. Sovjet, som var et diktatur uten like, ønsket å bringe kommunismen til alle verdens land. Kina, som verdens mest folkerike land, ble et perfekt mål for Sovjet. Nasjonalistene fikk støtte av den andre stormakten, nemlig USA. Nasjonalister og kommunister kjempet om hvilket politisk styresett Kina skulle ha i lang tid. I dette århundre ble Kina svekket av borgerkrig og ikke minst 2 verdenskrig. Landet var for svakt til å stå imot en japansk invasjon som også førte til landes splittelse. Det var ikke bare nedgang for Kina. Deng bedret leveforholdene og han gjorde Kina mer kapitalistisk. Han innførte en politikk som lignet mer på slik politikken i den vestlige verden ble ført. Vi vil nå utdype nærmer om hvordan kampen om retten til det politiske styresettet i Kina gikk.

 

I del B vil vi gå igjennom følgende punkter:

POWERPOINT

 

Fra tidlig historie har Kina blitt styrt av keisere. I 1911 var det slutt på dette styresettet. Det kinesiske keiserdømme gikk under da nasjonalister tok makten og ville innføre et vestlig styresett med demokrati. Dette førte Kina inn i en krisesituasjon, regjeringen klarte ikke å hold folket samlet. Det ble kaos i landet i nesten 40 år. I den nordlige delen av landet hersket generaler som de ville. Det var et militærregime. Bøndene ble skattelagt slik det passet krigsherren og hadde det da, som dere sikker skjønner, ikke godt. Det var vanlig at bøndene ikke fikk mat i det hele tatt.

 

Mao visste at bøndene hadde det dårlig og sammen med ni andre menn stiftet de kommunistpartiet. Mao ville at de fattige og bøndene også skulle ha det bra, ikke bare de rike. Han hadde lært av den tyske filosofen Karl Marx, at det skulle skje en revolusjon med industriarbeiderne. Problemet for Mao var at det ikke var nok industriarbeidere, slik som i Russland, men bønder var det nok av. Befolkningen i Kina bestod på denne tiden av 95 % bønder. De fleste jobbet i primærnæringen og nesten ingen i sekundær eller tertiærnæringen. Maos hær, ”den røde arme” hadde regler for hvordan de skulle behandle bøndene. Gradvis vant kommunistene bøndenes tillit og utvidet sitt område i Sør-Kina. Mao hadde lovet bøndene egen jord, og da var det vel heller ikke så rart at bøndene ville støtte kommunistene.

 

Nasjonalistene, med general Jiang Jieshi som leder, hadde fått med seg godseiere og middelklassen på sitt parti. Kommunistene ville gi makten til de fattige, men nasjonalistene ville at godseiere skulle ha kontroll over jorda. I 1934 startet en borgerkrig mellom de to partiene. Nasjonalistene hatet kommunistene over alt på jord og ville bli kvitt dem. I løpet av borgerkrigen hadde Maos hær på over 100 000 mann ble drastisk redusert. Den lange marsjen var en av de viktigst grunnene. Bare 10 000 av de 100 000 soldatene som ble forfulgt klarte å komme seg til Yanan i Nord –Kina. Vis lange marsj kart Borgerkrigen svekket Kina og Japan utnyttet derfor situasjonen ved å angripe Kina i 1937. Det gjorde de fordi de trengte råvarer. Under massakren i Nanjing i 1937 drepte japanerne rundt 300 000 kinesere i løpet av kun seks uker. Koking, brenning og overkjøring av mennesker var noen av de forferdelige måtene som ble brukt. På grunn av invasjonen av Kina har det skapt et anstrengt forhold mellom de to landene. Etter 2. Verdenskrig kapitulerte Japan og de to partiene i Kina fortsatte borgerkrigen. Nasjonalistene fikk hjel av USA. Det var ikke tilfeldig at USA hjalp nasjonalistene. USA og sovjet var fiender på denne tiden og USA ville stoppe kommunismen i å spre seg videre til andre land. Selv om nasjonalistene fikk hjelp, seiret kommunistpartiet i 1949. Nasjonalistene flyktet til Taiwan og opprettet republikken Kina. Vi mener at USA utestengte Folkerepublikken Kina fordi de ville at kommunistene ikke skulle få for mye makt. Republikken Kina/Nasjonalistene (Taiwan) fikk plassen i FN istedenfor Folkerepublikken Kina/Kommunistene. Hele denne perioden da borgerkrigen hadde pågått hadde Stalin håpet på at Kina skulle bli delt i to. Det var nemlig ikke uten grunn. Han ville helst at Sovjet skulle være den mektigste kommuniststaten og et sterkt kommunistisk Kina, kunne svekke Sovjets stempel som supermakt.

 

Nå skal vi se nærmere på hvordan kommunistene styrte Kina etter seieren i 1949.

 

Som vi fortalte om tidligere var en av grunnene til at kommunistene vant tilliten til bøndene at de lovet bøndene egen jord. Men det skulle ikke ta lang tid før Mao skulle starte kollektivbruk. Da bøndene fikk sin egen jord begynte noen å kjøpe av andre og samfunnet ville bli delt opp slik det var før. Den nye regjeringen gjorde nå et forsøk på å bedre helsestellet og innførte skolegang for både barn og voksne. For første gang fikk kvinner de samme rettigheter som menn. Man oppjusterte industrien og bygde flere jernbanestrekninger, og kraftverk som produserte strøm. Noen av partimedlemmene til kommunistpartiet ville gjøre det lettere for folk å få legehjelp. Barfotleger gjorde at folketallet økte, men matproduksjonen klarte ikke å dekke behovet for mat. Svaret for å bedre situasjonen mente Mao var å sende ut kadrer for å organisere kollektivbruk. Nå skulle altså bøndene slå sammen små jordlapper til enorme områder. Slik som det skjedde i Sovjet. Dette ville øke matproduksjonen og sikre likheten mellom bøndene mente Mao. I Sovjet gikk det bra en stund, men arbeiderne gadd ikke å jobbe når all maten gikk til staten. Vi vet nå at kollektivbruk ikke er det riktige måten å drive et jordbruk. I 1957 hadde alle bøndene overlatt jorda til staten. Planøkonomien vokste fram i Kina.

 

Levevilkårene bedret seg raskt under det nye styret. Da kommunistene kom til makten kunne bare 15 % lese og skrive, noe som var ekstremt lavt. De nye ordningene gjorde at 65 % flere av befolkningen kunne lese og skrive. Politikken Mao førte viste seg å lønne seg. Industriutbyggingen gikk det også bra med. Kullproduksjonen var blitt firedoblet, men Mao ville gjøre Kina til en moderne og mektig industrinasjon enda fortere.

 

Den neste vi vil utdype om er ”Det store spranget”

 

Mao ville gjøre Kina til en moderne industrinasjon i løpt av kun 10 år. I de aller fleste land er dette bare en drøm. Måten Mao skulle klare dette på var å samle menneskene tettere og ikke produsere mer enn det som trengtes. I 1958 startet han kampanjen ”Det store spranget framover”. Landet skulle øke kull- og stålproduksjonen betydelig og alle skulle tilhøre folkekommuner. Man prøvde å gjøre hver enkelt landsby selvforsynt, både med mat, og tekstiler i små fabrikker. Millioner av smelteovner ble bygd for å øke produksjonen av jern og kull. Det som var problemet med disse ovnene var at temperaturen var altfor lav. Dette førte til at jernet ble ubrukelig. Det andre som var ubrukelig var folkekommunene. Ingen fikk beholde noe av det de eide. Alt skulle leveres inn til folkekommunene og kun brukes der! Tenk hvordan det var for familier. Menn og kvinner ble adskilt i sovesalene og barna måtte gå i barnehagen. Folkekommunene ble en stor katastrofe for Kina. Det var ikke nok fagfolk til å ta av seg alle smelteovnene. Smelteovnene fungerte ikke som de skulle og industriproduksjonen gikk tilbake. Jorda ble så mye brukt at naturene ikke klarte å produsere nok av det som ble tatt. Det førte til en matmangel som nesten 20 millioner mennesker døde av. Mao hadde ansvaret for dette. Mao og Stalin og andre diktatorer var ikke så ulike med tanke på hvor mange mennesker som ble drept. Mao er den verste forbrytelsen mot menneskeheten noen sinne. Etter katastrofen med folkekommunene måtte Mao gå av som president, men var fortsatt formann i kommunistpartiet. En av de nye mennene som tok over var Deng Xiaoping. Han startet sitt arbeid som leder ved å begynne å fjerne folkekommunene og kollektivbruket. Bøndene fikk tilbake sin egen jord og den maten de produserte kunne de selge hvor de ville. Fabrikkene, under ledelse av Mao, hadde blitt styrt av ufaglærte kadrer. Deng lot bedriftsledere og eksperter overta ledelsen i bedriftene og flere arbeidere ble oppmuntret til å starte egne bedrifter.

 

Kulturrevolusjonen ble en stor katastrofe for Kina, dette vil vi utdype om nå.

 

Mao likte ikke hvordan Deng styrte landet. Folket brydde seg mer om seg selv enn andre og hjelper ikke andre. Kadrene var blitt mindre opptatt av å tjene folket og mer opptatt av seg selv. Mao mente at Kina ble mer og mer kapitalistisk, og at Deng ikke fulgte kommunismens idealer. Det vi tror er at han egentlig ville ha tilbake makten ene og alene. Ikke bare kritisere Deng og de som brukte kapitalistiske metoder. Han ville kvitte seg med alle motstanderne sine. Han oppfordret studenter og elever til å gjøre opprør. Han talte til de unge om hvordan landet skulle komme til å bli når Deng kom til makten. All gammel kultur skulle utslettes. De unge ble rasende og fulgte Mao. Det er ikke så rart at de unge derfor motarbeidet lederne som brukte kapitalistiske metoder. Studentene og elevene forbød bøndene i å dyrke mat til bare seg selv. Alt skulle deles! Fabrikkledere og teknikere fikk sparken og arbeidere tok lederjobbene. Arbeiderne kunne ingenting om hvordan å lede en bedrift. Kulturrevolusjonen ble nok en katastrofe for Kina. To år etter den begynte, var matproduksjonen og industriproduksjonen mye lavere enn før, grunnen var jo at det som skulle bli produsert ikke ble produsert. Utdanningssystemet hadde også brutt sammen fordi lærerne ble forfulgt, torturert og sjikanert og ville derfor ikke lenger. I 1969 ble kulturrevolusjonen erklært for avsluttet, men alle måtte gå i samme klær og lese den samme boka. Maos lille røde. Selv om kulturrevolusjonen ble erklært over var det meget vanskelig å få stoppet den helt. Mange steder varte forfølgelsen og torturen i mange år. Mao hadde startet noe som var vanskelig å stoppe. Fram mot 1976, da Mao døde, hadde forfølgelsen og torturen ebbet ut og kulturrevolusjonen var over.

 

Nå skal vi belyse hvordan Deng førte politikken i landet etter han ble president.

 

I 1978 vant Deng valgkampen i Kina og ble president. Deng jobbet for å fjerne folkekommunene og i 1982 var alle folkekommunene fjernet. Da han kom til makten var alle fabrikkene eid av staten og fabrikkene produserte det regjeringskontoret hadde bestemt (planøkonomi). Prisene, antallet og hvor bedriftene skulle ligge ble kun bestemt av regjeringen. Slik som Sovjetunionen hadde det. Nå gjorde Deng det slik at fabrikkene skulle produsere det folk ville ha. Prisene skulle bestemmes av tilbud og etterspørsel og private kunne opprette bedrifter. Etter hvert produserte de private bedriftene forbruksvarer som sykler, radioer og klokker. Arbeiderne fikk anledning til å kjøpe aksjer i bedriftene, akkurat som i et kapitalistisk land. Han åpnet også økonomiske frisoner langs kysten hvor utenlandske bedrifter kunne starte bedrift. Deng skjønte at han kunne få kunnskap om moderne teknologi på denne måten. I frisonene var det mindre skatter og lavere leiepriser. Noen bønder startet kollektivbruk, mens de flest fortsatte å bruke sin egen jord. Regjeringen ville fortsatt ha kontroll og for at bøndene skulle få tilbake jorden sin måtte de inngå en kontrakt. Der stod det hva bonden skulle produsere og til hvilken pris. Restene som var igjen på jordet kunne de selge på markeder. Dengs økonomiske reformer var meget vellykket og nasjonalproduktet økte med gjennomsnittlig 10 % hvert år. Det var faktisk dobbelt så mye som i de vestlige landene. Deng fikk ordentlig fart på den økonomiske veksten, men levestandarden for hvert menneske ble ikke så mye bedre.

 

Befolkningen i Kina økte stadig. Det vi vil fortsette denne presentasjonen av Kina med er hvordan Deng klarte å få kontroll over befolkningseksplosjonen.

 

Siden Mao kom til makten i 1949 hadde befolkningsveksten blitt holdt nede av krig, naturkatastrofer og sult. Da Deng tok makten i 1978 var folketallet det dobbelte av det det var i 1949. Matmangel kunne bli et problem på nytt. Deng skjønte at noe måtte gjøres for at levevilkårene ikke skulle bli verre. Regjeringen startet ett-barns kampanjen. Hver familie holdt til i en arbeidsenhet eller en boenhet. Et medlem av kommunistpartiet holdt kontroll over hva familien kjøpte og startet familieråd. Hvis et par skulle gifte seg måtte de bestå en skriftlig eksamen og få tillatelse fra staten. For å føde barn måtte man skrive en kontrakt med staten. De som fikk kun ett barn fikk 5 % høyere lønn, gratis lege og billigere mat. Fikk man enda et barn måtte man betale tilbake godene. Og fikk man det tredje, fikk man bot på mellom 5 og 10 % av lønnen. Kampanjen ble en suksess og i 1984 var folketallet like lavt som i 1949. På landsbygda ble det født flere guttebarn fordi det var mannen som skulle føre familien videre ikke kvinnene. I byene var det ikke like lett å føde mer enn ett barn uten at myndighetene fikk vite om det. Tradisjonelt blir menn sett på som mer verd enn kvinnene. Jentebarna som ble født ble ofte drept!

 

Vi vil avslutte del B med massakren på den himmelske freds plass og Kina fram til i dag.

 

I 1980-årene økte uroen, til tross for den nye politikken. I løpet av 1900 – tallet hadde Kina blitt mer og mer demokratisk, men ungdommen forlangte mer. De forlangte modernisering av Kina og løsningen var demokrati. Mediene nådde flere folk på lik måte som i Sovjet. Myndighetene klarte ikke lenger å ”skjule” den vestlige verden. Folk fikk ideer om hvordan landet egentlig kunne være. Forutsetningene for fremgang innen vitenskap og økonomi var ytringsfrihet, fri debatt- og kritikk av myndighetene. Slik som utviklingen hadde vært i Vesten. Ungdommen hadde fått nok. Våren 1989, opprørets år, (berlinmurens fall) hadde demonstrasjonene mot myndighetene spredt seg til hele Kina. De største demonstrasjonen fant sted på den himmelske freds plass (vis på kart). Etter hvert hadde ungdommens ord nådd seg flere samfunnsgrupper. Lærere, journalister og arbeidere sluttet seg nå til demonstrantene.

 

Myndigheten fryktet at situasjonen skulle komme ut av kontroll. De fryktet en ny revolusjon! Myndighetene prøvde fortsatt å skjule det som skjedde i Kina fra resten av verden. Den Sovjetiske generalsekretæren Gorbatsjov var på besøk under demonstrasjonene. De kinesiske myndighetene våget ikke å ta handling i ”demonstrasjonsproblemene” før Gorbatsjov og medieoppmerksomheten hadde forlatt landet. Vi tror at Gorbatsjov var i Kina for å snakke om kommunismens fall i nær fremtid. (Bare 2 år senere døde kommunismen i sovjet ut.) Dette var ikke tilfelle for Kina. Da Gorbatsjov var ute av landet trodde myndighetene at medieoppmerksomheten også var borte. De kinesiske myndighetene gikk til handling. De satte inn soldater og stridsvogner mot demonstrantene. Myndighetene hadde tatt feil angående mediene. Massakren på den himmelske freds plass ble i likhet med Vietnam krigen dekket av mediene. Da vi hørte om massakren på den himmelske freds plass ble vi med en gang nysgjerrig på om demonstrasjonene fikk noen påvirkning på myndighetene. Resultatet ble at kommunistpartiet åpnet Kina for resten av verden. De ville aldri mer være et lukket land. I en tale sa Deng dette: ”Kina skal aldri igjen bli et lukket land” Kommunistpartiet skulle ha full kontroll og hindre plutselige endringer i styresettet. Samtidig som det skulle være fri økonomi. Dette kalte Deng for sosialistisk markedsøkonomi.= markedsøkonomien kalles også kapitalistisk økonomi. Private eier bedriftene. Etterspørsel og tilbud styrte prisen bedriftene skulle holde seg etter.

 

Som vi forstår har kineserne stått ovenfor mange utfordringer opp igjennom tiden. De har måtte tåle mye, og utviklingen i landet har vært noe annerledes enn for mange vestlige land.

 

I løpet av de siste 25 årene har Kina hatt en årlig økonomisk vekst på rundt 9%. Det er faktisk en firedobling av produksjonen i landet. Deng kan ta på seg mye av æren for dette. Flere hundre millioner mennesker har blitt løftet ut av fattigdommen. I 2001 ble Kina medlem av WTO (World Trade Organisation). Kina har verdens raskest voksende økonomi med 9,5% i året. De har verdens fjerde største økonomi med en BNP på 2000 milliarder USD. Men BNP pro capita som er 1 533 US$ viser hvorfor Kina fortsatt er et NIC-land. Hvis vi sammenligner det med et i-land som Australia med en BNP 28 300 US$ ser vi en enorm forskjell. Vi tror at med det grunnlaget og fundamentet kommunismen nå har i Kina har lederne tatt et valg i forhold til å nærme seg verden. Som sagt, på 80 – tallet klarte ikke kommunismen å holde Kina lukket for resten av verden og kapitalismen lenger. I dag slepper de inn kapitalisme for å få mer penger til landet som et verktøy for å styrke og drifte det kommunistiske regimet videre. Uten kapital ville det blitt misnøye i befolkningen og det kommunistiske Kina ville antagelig dø ut. Nå har de kapital, og befolkningen er mer fornøyde. Kina sammenligner seg mer og mer med resten av verden, spesielt i-landene. Se for eksempel OL hvor Kina er arrangører i år. Med kapital er folket fornøyd og kommunismen består.

 

Kina har kommet seg langt på vei og kan bli, om ikke lenge, et i-land. Imidlertid blir ikke rettighetene til kineserne fulgt. Dette vil vi snakke mer om i presentasjonen vår av Velferdsstaten.

 

En velferdsstat er betegnelsen på en stat hvor statens oppgave er å ta vare på innbyggerne. En velferdsstat har trygder til alle. Det blir ikke gjort forskjell fra menneske til menneske og bakgrunnen til et menneske skal ikke ha noen betydning. Alle får støtte til for eksempel utdanning, fattigdom eller sykdom. I Norge, var det Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet som bygde velferdsstaten. Etter 2. verdenskrigen måtte Norge gjenreises og velferdsstaten Norge ble bygd. Før hadde trygder og støtte fra det offentlige vært en skam å motta. Det ble sett på som ”fattigkassa” og de som tok imot støtte var enten syke eller uføre/arbeidsløse. Da fellesprogrammet ble innført av AP ble trygder obligatoriske. Gerhardsen hadde nå gjort trygder mulig for de som trengte det! Snart begynte flere og flere å motta trygder. Noen av de første trygdene som kom var ulykkestrygd og syketrygd. I 1950-årene ble det innført mange nye trygder og noen av ytelsene var behovsprøvd. Hvis du hadde en inntekt eller en formue over en viss sum fikk du ikke trygd. Dette ble innført for å jevne ut forskjellene mellom rike og fattige. Men noen år senere ble behovsprøving opphevet.

 

Vi hører ofte foreldrene våre klage over høye skatter og avgifter, men sånn som vi oppfatter det må en velferdsstat ha skatter for å fungere. De pengene vi betaler i skatt går jo til slutt tilbake til en selv. Skatten gjør det nemlig mulig at sykehus, skoler og andre offentlige tilbud er gratis! Et land som absolutt ikke er en velferdsstat er USA, selv om mange tror dette. Et bevis på dette er at USA ikke har trygder. Hvis du blir syk og må bli lagt inn på et sykehus er ikke dette gratis. Det første sykehuset sjekker er om du har forsikring. Har du ikke det blir du rett og slett kastet ut. Er det slik vi vil ha det eller kan vi godta litt høyere skatter?

 

Med dette avslutter vi denne presentasjonen. Vi har i denne presentasjonen gått gjennom følgende emner:

 

Del A: Oseania og Australia

 

Del B: Kina på 1900-tallet

 

Del C: Velferdsstaten

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil