Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Insulin i daglig mat

Insulin i daglig mat

Oppgave om genteknologi og genmodifisert mat. Hva om et eple kan inneholde medisinen du trenger?

Sjanger
Artikkel
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
27.08.2008


Utrykket An apple a day keeps the doctor away kan få en helt ny betydning i fremtiden. Hva om f. eks. diabetikere kan nyte genmodifiserte epler, stappfulle av insulin i stedet for å bruke sprøyter?

 

Eller hva med genmodifiserte superepler som var så stappfulle av helsebringende næringsstoffer at de beskyttet mot alle slags sykdommer? Selv ihuga motstandere av genmodifisering kunne bli fristet til å ta en bit av slik frukt. Og jeg skulle gjerne vært gartner i en slik eplehage. Men hvordan får man i det hele tatt et fremmed gen inn i en plante? Er det mulig å overføre menneskegener til planter? Kan f. eks. genmodifiserte epletrær produsere menneskelig insulin?

 

Å lage ein genmodifisert organisme

Dersom en ønsker å få en bakterie til å produsere ett bestemt protein, for eksempel insulin som kan brukes som medisin av personer med diabetes (sukkersyke), må man lage et plassmiddel som inneholder genet for proteinet (figur 3). Plassmiddel med genet blander man så med bakterier under slike forhold at plasmidet kjem inn i bakteriane (figur 5). For at ein etterpå skal kunne sjekke at ein verkeleg har fått genet inn i bakterien, er det vanleg at ein har eit såkalla markørgen i plasmidet. Ved hjelp av dette markørgenet kan ein lett finne dei bakteriane som har teke opp plasmidet med dei nye gena. Markørgenet kan for eksempel vere eit antibiotika-resistensgen. Då dyrkar ein bakteriane med antibiotika til stades, slik at berre dei bakteriane som har fått antibiotikaresistensgenet klarer å vekse opp. Dei bakteriane som har fått markørgenet, har og fått genet for proteinet ein er interessert i. Markørgenet kan og vere eit gen som gir farge på bakteriane. Det er for eksempel mogleg å bruke eit gen som kodar for eit grønt protein (grønt fluorescerande protein - GFP) i ei grøn manet. Bakteriar som får dette manet-genet blir grøne når det blir produsert protein frå genet (figur 5).


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil