Terkel i knipe er forellingen om gutten Terkel, som prøver å finne en måte å passe inn sammen med sin håpløse familie, hemmelighetsfulle bestevenn, mobbeofferet Doris og de vemmelige guttene i klassen.
Til tross for den ganske uoriginale handlingen og smakløse humoren, forteller Terkel i knipe om hvor vanskelig det kan være å vokse opp når du er annerledes.
Og uansett om det er en heller ulekker film, kan man ikke annet en innrømme at den forteller om hvor vanskelig ungdomstida kan være på en mye bedre måte enn de forskjønnede Disney-filmene.
Terkel i knipe handler naturlig nok om gutten Terkel og hans heller kompliserte liv. Et liv der han er omgitt av sin likeglade far, sin paranoide, kjederøkende mor og sin heller klumsete lillesøster. Terkel selv er en sjenert, litt engstelig gutt. Den eneste vennen han har er den opprørske Jason, som aldri drar noe sted uten et jernrør (for som han sier; ”Man vet aldri når man kan få bruk for et jernrør”) og et vokabular som kunne slått ut en gjennomsnitts nordlending.
Men det går ikke lenge før Terkels situasjon forverres adskillige hakk. Hans onkel Stuart, en aggressiv alkoholiker som jobber i hjelpetelefonen for barn, går løs på klassens verste bøller. De truer Terkel med bank. Og dette er begynnelsen på en rekke elendigheter, men han finner fort ut at ingen virker villige til å hjelpe han, verken foreldrene, onkel Stuart, Jason eller hans dyreelskende lærer.
Når han til slutt blir trengt opp i et hjørne, velger han en siste desperat utvei, han går etter den eneste i klassen som er svakere enn ham selv, Feite Doris. Noe som fører til at hun kaster seg ut av klasseromsvinduet i 3. etasje.
Men det eneste Terkel kan komme på å si etterpå er; ”Det var bra ingen fikk den feite kua i hodet.”
Animasjonen i filmen er med vilje gjort enkel, noe som er ment å stemme bedre overens med den uhøytidelige dialogen.
I tillegg er det, som i de fleste tegnefilmer, regelmessig med sanger, noe jeg tror (og håper) er ment som en slags parodi på Disney-filmene. Noen av sangene er; ”Stikk av ditt svin”, ”Arne er så kul” og ”Sangen som Quang”. Alle sangene er grove i språket, men har på en merkelig måte en moral, alle med et helt eget perspektiv.
Selv om Terkel i knipe er grov i språket, grotesk og litt for voldelig etter min smak har det et par ganske velplasserte spydigheter mot voksne, og hvordan barn blir oppdratt i dag.
Allikevel er det ikke noen ting i denne filmen som forteller om barn som er tatt bak en vogn, tvert i mot forteller den om en hardfør generasjon der det, til tross for stor motgang, er mulighet til å knytte sterke bånd og å hjelpe hverandre i når det trengs.
Terkel i knipe kan altså betraktes som en liten perle med masse humor. Den skal ikke ses på fordi det er en spesielt bra animert film (for det er den ikke), den skal ses på grunn av den originale vinklingen som tar deg inn i verden sett fra et barns øyne.