Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Thomas von Westen

Thomas von Westen

Brev skrevet av Thomas Von Westen, en norsk prest og misjonær blant samene, der han ramser opp hva han har gjort hele livet.

Karakter: 5+

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
29.05.2008

”Jeg er Thomas Von Westen, og er 44 år. Jeg ble født i Trondheim i 1682.

 

Som barn var jeg veldig flink på skolen og begynte fort på et universitet. Da reiste jeg til København og studerte der. Jeg husker jeg var spesielt interessert i en ting, nemlig språk. Jeg syntes det var så fascinerende at jeg brant for å lære det! (Ikke bokstavlig.) Noen år etter studietiden på universitetet, som den flinkeste eleven, begynte jeg å bli interessert i samene i Norden, hva de gjorde og hva de levde av. Da jeg fylte 29 år, flyttet jeg til Romsdal og ble sogneprest. Det lille stedet jeg befant meg på heter Veøy, og der dannet jeg og seks andre prester, gruppen syverstjernen. Grunnen til at vi stiftet denne gruppen, var som jeg kan huske, at vi ville forberede det kristne livet i Norge. Det gjorde vi ved å dele ut bibler, trøste mennesker som hadde det vondt, og straffe de som brøt reglene som gjaldt kirken.

 

Sånn kunne vi få det godt i Norge. I 1714 husker jeg at kongen, den danske, startet misjonkollegium, også kjent som Lapplandsmisjonen. Den viktigste grunnen til at Kongen startet dette, var at de skulle drive misjon blant samene, (som jeg var veldig interessert i) I Nord-Norge.

 

Som et resultat av arbeidet, ble det i 1716 et slags seminar. Var det ved Katedralskolen tro? Uansett, det var i Trondheim og jeg ble Samelektor og da startet det lange misjonsarbeidet. (Lapplandsmisjonen.) Da måtte vi på en måte ”kristne samene,” og måtte finne en strategi.

 

Etter mange uker fant vi noen gode måter, om hvordan kristne samene. Vi fant ut at vi først måtte vinne samenes fortrolighet, deretter ta bort straffen for avgudsdyrking og til sist, men ikke minst, vise at samenes guder var onde, og vår gud god.

 

Misjonreisene foregikk i mange år. I løpet av sju år (1716 – 1723), hadde jeg vært på tre lange reiser.

 

På reisene mine ofret jeg alt for å få samene til å bli kristne, men kongen ødela mye. Han tvang dem urettferdig og behandlet dem fordi han mente at han kunne bestemme hva folk skulle tro. Nesten alt som handlet om samenes religion ble forbudt, som runebommen og joik.

 

Bibelen ble oversatt på samisk og undervisningene også. Da kunne jeg endelig få bruk for språkferdighetene mine. Jeg og noen til bygde kirker for penger vi samlet inn, og mange av dem ble bygd i samenes land. Da ble samene tvunget til å tro på kristendommen.

 

Rundt 1722 mente jeg at alle samene i Norge trodde på kristendommen. (Men var ikke helt sikker.)”

 

Like etter ar Thomas hadde skrevet dette, døde han. 9. april, 1727. Han døde som en fattig og utslitt mann, og ble bare 44 år gammel.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil