I denne oppgaven har jeg valgt å sammenlikne norrøn religion og kristendom. For at oppgaven ikke skal bli for omfattende og kompleks har jeg valgt å begrense presentasjonen av de to religionene. Hovedvekten vil bli lagt på noen punkter som enkelt kan sammenliknes. Punktene som vil bli vektlagt er gudsbilde, menneskesyn og etiske normer. Jeg vil først i oppgaven se på den norrøne mytologi, deretter gi en kort presentasjon av kristendommen, for så å sammenlikne de to religionene. Avslutnigsvis vil jeg komme med en konklusjon.
For å kunne sammenlikne norrøn mytologi og kristendom er det nødvendig å gå tilbake til perioden rundt 1000-tallet, da den norrøne religion var på hell og kristendommen for alvor gjorde sitt inntog i Nord-Europa.
Det er vanlig å si at den norrøne perioden strekker seg fra ca. år 700 til år 1350. Men det er viktig å se at den norrøne religion dominerte bare fram til år 1030. Vi pleier også å kalle dette tidsrommet for vikingtiden. En tid preget av plyndringer og råskap kom også til utrykk i deres religion. Kamper mellom gode og onde makter gjenspeiler dette faktum. Vikingene trodde på flere guder. Hver gud eller æse, som de også ble kalt, hadde ulike egenskaper som ble tilbedt og sett opp til.
Odin ble av mange sett på som den største av alle gudene. Han var krigeren og heltens gud. Odin var gift med Frigg og hadde åtte sønner. Blant dem Tor. Tor var herre over været, hadde kontroll over vikingenes jordbruk og var menneskets sterkeste beskytter mot jotnene. Tor hadde derfor en meget sentral plass i den norrøne religion. Broren til Tor, Balder, ble karakterisert som meget vakker og vis. Balder stod for godhet. Han ble drept av den blinde guden Hod. Dette kommer fram i sagaen om Balder, som har mange felles trekk med kristendommen. Vi kan derfor anta at sagaen er sterkt påvirket av kristen tro.
I framstillingen av den norrøne gudeverden har vi også en rekke onde krefter. De onde jotnene bodde i Jotunheimen og var gudenes rake motsetning. Men jotnene var ikke de eneste onde, Midgardsormen og Fenris ulven var to kraftfulle kaosmonstre som ved Ragnarok skulle angripe gudene. Ragnarok blir i norrøn mytologi framstilt som verdens undergang.
I norrøn tid bar menneskesynet preg av den harde kampen for å overleve. De fleste sagaer omhandler helteskikkelser som kjemper en tøff kamp mot onde krefter, for så å vinne lykke, ære og velstand. Dette ser vi også i fremstillingen av gudene hvor fysisk styrke, visdom og respekt var verdier som ble høyt verdsatt. Vi kan si at hedningene hadde et gradert menneskesyn. Det var ikke rom for svake og syke i dette samfunnet. Vi ser også at ætten hadde en helt spesiell betydning i den norrøne perioden. Dette gjenspeiles også i gudefremstillingene. Gudene var i slekt med hverandre, på samme måte som mennesker.
Familiens rolle som konfliktløser var svært viktig i denne perioden. Kjernen i den norrøne rettsoppfatningen var at ætten hadde et kollektivt ansvar for forbryterens ulovligheter, og ætten ble kollektivt straffet for et familiemedlems ulovligheter. Stridsspørsmål ble gjerne avgjort ved blodhevn, bøter eller fredløshet.
I mangelen av et felles retssvesen, spilte religionen en desto viktigere rolle. Religionen fremstod som et felles utgangspunkt for etiske og sosiale normer. I denne sammenheng kan man trekke fram Håvamål som eksempel. De første 77 strofene fungerer som moralske regler for mennesklig samvær. Måtehold, vennskap og ettermæle er verdier og egenskper som blir sterkt vektlagt.
Dette var verdier som fortsatt holdt stand, selv etter kristningen av Norge. Men man kan allikevel se flere store endringer, som følge av kristendommen. Den kristne etikken bygger på Bibelen, både Det nye og Det gamle testamente. Gud gir oss klare rettesnorer på hva som er rett og galt. I Det gamle testament har vi De ti bud som blant annet sier at du ikke skal drepe og lyve. I Det nye testamente sier Jesus at du skal elske din neste som deg selv. Denne etikken gjelder ikke bare for kristne mennesker. Etter kristen oppfatning har Gud skapt verden og alt levende, og Guds lov gjelder derfor for alle.
I forsøket på å beskrive den kristne Gud må man se på Guds egenskaper. Hellig, allmektig og allvitende er ord som viser noen sider. Men det er viktig å være klar over at Gud ikke lar seg fange inn i en menneskelig begrepsverden. Dette gjør det hele svært komplisert. "Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden" står det i Bibelens siste bok, Johannes’ åpenbaring. Vi kan for enkelthetens skyld si at Guds eksistens ikke er bundet til tid og rom. Han er opphøyd over verden som dens skaper og behersker. Paradokset er at treenighetslæren også har en meget sentral plass i kristen tro. Den sier at Gud er tre personer i ett og samme guddomsvesen. Det vil si at Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er et.