Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Farvel, Kim!

Farvel, Kim!

En stil som handler om avskjed.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
20.05.2008


Jeg husker så godt den siste dagen jeg hadde sammen med deg Kim. Du var så svak, så utmattet. Øynene dine var blanke og mørke, som havet om kvelden. Det var så vanskelig for deg. Du var så redd. Ikke redd for å dø, men redd for å forlate oss. Vi kom alle tre. Jeg, Lizz, og Roy. Ansiktet ditt lyste opp, og frem kom det et smil. Smilet ditt varmet oss, det var ikke et stort smil, men vi visste at du smilte med hele deg. Du hadde bare ikke krefter nok, til å vise det. Du aner ikke Kim hvor vanskelig det var for meg å ta avskjed. Jeg elsket deg så inderlig. Jeg vet at du visste hvor store følelser jeg hadde for deg, du visste hvor mye du betydde for meg. Men jeg greidde ikke å finne de rette ordene da. Det var så mye jeg ville si til deg, men fikk det ikke ut. Du forstod det.  

 

Livet mitt ble forandret på så mange måter da jeg møtte deg. Den kvelden da jeg møtte deg, husker jeg så godt. Vi møttes på den gamle puben, ved jernbanestasjonen. Det var dit jeg gikk når jeg hadde det vanskelig. Der satt du ved baren og lyste opp. Det er det du gjorde du, Kim, du lyste opp, uansett hvor du var. Spesiell var du, på en god måte, så klart. Du var så annerledes enn alle de andre. Jeg satte meg ned på den gamle slitte barkrakken. Avisen lå på bordet, jeg tok den opp, las ikke, men måtte ha en plass å plassere øynene mine. Blikket ditt fanget meg, du spurte om jeg hadde hatt en tøff dag, du brydde deg. Øynene mine møtte dine. Ordene fosset ut av munnen min. Hadde aldri møtt deg før, men allikevel satt jeg og fortalte deg hvor vanskelig livet mitt var. Du var så forståelsesfull. Hele natten satt vi og snakket, som om vi hadde kjent hverandre i årevis. Rømt, hjemmefra hadde du. Det var ingen som skjønte deg der. Det er vanskelig å være seg selv i de små bygdene sa du. Derfor hadde du kommet hit til hovedstaden, du skulle starte med blanke ark her.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil