Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Etisk dilemma ved abort

Etisk dilemma ved abort

Dilemma ved abort av foster som har Downs syndrom.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
15.05.2008


Jeg har fått den oppgaven at jeg skal lage ett etisk dilemma, hvor jeg skal finne valgmuligheter og drøfte de ut fra forskjellige etiske grunner.

 

Det jeg velger og skrive om er om ei dame i 40-årene som er gravid. Hun har allerede to barn så hun venter det tredje. Det er en norsk familie. Fordi hun er oppe i 40-årene er barnet mer utsatt for sykdom. Derfor får hun tilbud om og ta en amniocentese-test, også kalt fostervannstest, hvor det kan påvises genetiske feil, slik som down syndrom.

 

Når hun får svaret på prøven er det tydelig at barnet har Down syndrom.

 

Fra forskjellige synspunkter vil jeg vise hvilke valg hun har. Fra hvilke etiske modeller det vil være mest riktig og ta abort til de modellene som vil forby henne i og gjøre det.

 

Først vil jeg skrive litt fakta om hva Down syndrom er, fødselsstatistikk, forventet levealder og aborterte barn med Down syndrom. Dette kan også kalles den diskriptive etikken. Den forteller oss om samfunnets forestillinger om denne saken gjennom statistikker. Hvor mange som velger å beholde barnet eller hvor mange som velger abort. Her kan vi også få svar på hvilke synspunkter de har til de med Down syndrom og abort.


 

I Norge har 1 av 700 fødte barn denne kromosomfeilen, hvor det er ett ekstra kromosom 21. Forventet levealder for de som er født med kromosomfeilen er 55 år, det er bare 10% av de som lever til over 70 år. Hvert år blir 15-25 fostre abortert mens 60-65 barn blir født årlig. Mennesker med Down syndrom har vandligvis nedsatt inteligens.

 

Skal vi vurdere dette utifra en normativ etikk så legges det i umoralske og moralske handlinger. I Norge er det Stortinget som behandler lovene og bestemmer hva som skal være en lov. Da er det Stortinget som også har vedtatt loven om selvbestemt abort og det er også gitt lov til å sette en diagnose på fostre.

 

Den normative etikken vil vise til direkte hvordan moralen til menneskene er, men derimot til hvordan den bør være. Det snakkes om en moralfilosofi. Handlingene vi gjør har en bakgrunn i vår moral og moralen vår er bygd ut fra en etikk. Etikken vi har lært i oppveksten. Hva vi har lært er rett eller galt. Derfor er moral-etikken like forskjellig som alle mennesker.

 

Loven i vårt samfunn sier at vi har lov til selvbestemt abort. Da bør vi også kunne få ta våre valg uten å bli dømt for å ha tatt liv eller tenke egoistisk. Stadige motsetninger oppstår som i alle samfunn. På tross at det er selvbestemt abort så får vi stadig høre at politikerene er bekymret for at vi skal få et sorteringssamfunn. Det blir da som at alt som ikke er perfekt skal lukes ut. De strider med tanken på selvbestemt abort, men deres etiske modell kan man kalle en blandingsmodell. Den er ikke bestemt ut fra en spesiell modell. Det er flertallet som har valgt å vedta denne loven og dermed bestemt. Derfor legger normen ansvaret i hendene på individet. Er din moralfilosofi stødig nok til å foreta det rette valget for deg, samfunnet og nærmiljøet ditt?

 

Og hva er først og fremst det viktigste? Men det hender sjeldent at du ikke blir dømt. Likt i både kristendommen, Islam, jødedommen og humanetikk er at alle mennesker er likeverdige. Selvom i enkelte retninger strider om når fosteret er et indivd. Der vil det blir rangert utfra hvor utviklet det er. Betrakter man fosteret som individ vil det med den gyldne regel. «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere gjøre mot dem.»Det er alltid uenigheter og forskjellige synspunkter i samfunnet, og det er dette vi skal se nærmere på når vi skal vurdere dette standpunktet her ufra feks. kristen etikk, humanistisk, og den naturalistiske retningene.

 

Innefor etikken så skilles det mellom kollektivt og individuell ansvar, men man har fremdeles ansvar for hvilkest som helst valg du tar. Så valget du til sist vil velg vil være påvirket av oppdragelse, religion eller ikke religion, føleser som gjerne danner basisen fra hvilke oppdragelse eller ikke oppdragelse du fikk: samvittighet, ansvarsfølelse, solidaritetsfølelse og pliktfølelse. I det her caset vil det kunne slå begge veier og vi kan komme opp en valg konflikt. Om man skal være solidarisk med den familen man allerde har, eller med fosteret. Men dette avhenger alt ufra hvilke syn Hennes familie har. Blir de enige om å bære fram barnet og er positivt innstilt på dette vil det bli et mindre dilemma. Det blir derimot vanskeligere om det er strid og uenigheter fra forskjelle parter i familien. Da er det hun alene som står og skal ta det avgjørende valget.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil