Hva er vann egentlig? Jeg elsker vann, spesielt å dusje, jeg kunne ha stått timevis og kost meg. Lillebroren min hater vann derimot. Han har vannskrekk. Han tror at det er noen monstre i vannet som kommer og tar han, vanndronning blir det monstret kalt. Jeg synes ikke at det er så skremmende ord, jeg. Jeg blir ikke redd av det. Hvis du sier til lillebroren min at her kommer vanndronningen, får han skrekk og gru, håret hans reiser seg, bare fortere. Han kan begynne å løpe rundt i rommet som en galing, pluss at det stinker av han som en råtten grønnsak.
Mange i klassen min erter meg med at jeg har en bror som stinger som en skunk når han går forbi. Men hva kan jeg gjøre med det? Det er jo ikke min skyld at jeg har en sånn bror. Jeg skjønner at små barn liker å rulle seg i gjørma som noen små grisunger. Det er jo vanlig for dyr da, naturen er jo skapt sånn. Men ikke for mennesker, spesielt ikke når man går i 8. klasse og er 13 år. Jeg ser synd på den jenta som kommer til å danse med han på 10. klasseballet, hvis han ikke forandrer seg. Bare tenk, alle ser fine ut OG LUKTER GODT, så kommer han, det stinkende stinkdyret. Alle kommer jo til å miste pusten, de kommer til å bli kvalt.