Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Påbudt omfavning

Påbudt omfavning

En novelle om tvangsekteskap.

Karakter: 5+ (10. klasse)

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
25.04.2008


Jeg kjente de svette og fuktige hendene hans klemme meg hardt rundt hoftene. Han omfavnet meg med makt og vold. Svetten fra hans bryst plettet ned på meg. Jeg følte at jeg var stengt inne i et mørkt rom der ikke engang djevelen ham selv kunne stå opp mot ondskapen. Dette var ikke det livet jeg ville ha.

 

Alt begynte i for 1 år siden da jeg graduerte fra universitet. Min mor og far ville at vi alle skulle reise til hjemlandet Pakistan for å finne meg en pakistansk mann som kunne gifte meg. Jeg ville ikke men jeg ville ikke trosse mine foreldre. Kanskje jeg finner en som er smart, vakker og en likestilt mann. Jeg ville ikke bli presset under bare pga. religionen.

 

Vi reiste bare to dager etterpå med fly til hovedstaden Islamabad. Når vi hadde gått gjennom tollen stod Det nasjonale mottoet til Pakistan på et skilt. ”Iman, Ittehad, Tanzeem” som er urdu og betyr, Tro, enhet, disiplin. Det er alt som betyr noe i dette lov bestemte landet. Vi tok så bussen til den sørøstlige ørkenen, ” Cholistan”. Det var en øde ørken med få beboere. I en liten landsby like ved hadde min onkel Walad samlet sammen pakistanske menn som var gifteklar og i familie med far. Jeg snakket litt med alle og spurte om skolegang og slikt. Ingen av dem hadde gått på skole mer enn syv år. Og ingen av dem var svært pene. Jeg nektet til far men da sa han, da velger jeg. Han valgte en fattig bondemann i fillete klær. Han mente han var en mann for meg. Hans navn var Shouqat. Jeg var så sint, jeg kunne ikke beskrive hvor sint jeg var. Min mor sa, jeg forstår godt at du er sint, men jeg svarte kvikt tilbake. ”Når jeg forsov meg til skolen var jeg sint, når jeg glemte blyanten hjemme var jeg sint. Jeg tror ikke det fins et ord for det jeg er nå.” Men det stoppet dem ikke. De ville ikke la være å følge sin religion bare fordi noen ord fra deres datter sa mot. De arrangerte bryllupet bare 5 dager etter bestemmelsen var tatt.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil