Strålende, en aldeles strålende trening. Passet egentlig perfekt etter at laget mitt, Raufoss var klare for kvalik mot Tromsø om 5 dager. Et lite skår i gleden var at stjernespissen og kapteinen min Martin Kjøpseth var skadet og ble dessverre ikke klar til kampene. Ja, du tror det kanskje ikke. Raufoss, Raufoss ja, var klare for kvalik til tippeligaen. Mye takket være meg, Haakon Halstensen. Jeg var beskrevet av media som den nye norske supertreneren. For statusen var slik at før jeg kom til Raufoss var de på rett vei til andredivisjon. Elendig lagmoral og slapp trener var standarden. Heldigvis for Raufoss ble jeg ansatt. Egentlig en veldig stor risiko spør du de fleste. Var bare 27 år og eneste erfaringen jeg hadde var 2 gode sesonger med juniorlaget til Bodø/Glimt der den ene førte til opprykk fra HESA-serien.
Nok om det. Forståelig nok, de fleste spådde at jeg kom til å bli knust av Tromsø, men jeg hadde andre planer. Laget var det beste noensinne, hvis man ser bort ifra Martin Kjøpseth som er skadet. Alle spillerne var i toppslag og moralen var bedre enn noensinne, med andre ord: Kvalikkampene kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Etter en fantastisk treningsuke var endelig dagen der. Tromsø – Raufoss på Alfheim Stadion. Jeg vil faktisk kalle meg selv for en realist og på grunnlag av det og at det faktisk var Tromsø vi skulle spille mot var det best å ligge bakpå i en 5-4-1 formasjon. Resultatet ble 0-0 og taktikken var en suksess. Ikke bare klarte vi å holde nullen på bortebane, vi utspilte faktisk Tromsø til tider og skaffet oss viktig selvtillit foran returmøtet om 7 dager.
Den kommende treningsuken var meget bekymringsfull, den andre gode spissen min Kristoffer Fulgeskog og 1. keeperen Jørgen Olsen ble begge langtidsskadet og med Raufoss’ magre stall måtte jeg benytte meg av en keeper som var redd for ballen og en spinkel spiss med synsproblemer, men fortsatt, jeg skulle vinne kampen. Til slutt kom dagen jeg både gledet og gruet meg til. Den dagen vi skulle slå Tromsø, den dagen vi skulle få millionavtale i tippeligaen og ikke minst den dagen vi skulle si bye bye til våre tidligere venner i lille Adeccoligaen. Kampen var i gang, og overraskende nok tok vi ledelsen med en gang etter et nydelig hjørnespark som ble stanget i mål. Resten av kampen var tøff, jevnspilt og meget intens men til slutt kunne vi dra i land en meget overraskende seier. En fantastisk triumf.
Allerede uken etter seieren ble jeg tilbudt jobben som ny Rosenborg trener. Tilbudet var for godt til å takke nei, spesielt fordi Rosenborg skulle spille Champions League. Det var en trist dag for både meg og Raufoss. Å overrekke beskjeden til laget var noe av det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv, men sannheten var: Jeg var for god for Raufoss.