Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Disseksjon av torsk

Disseksjon av torsk

Rapport fra elevøving: Disseksjon av torsk.

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
28.03.2008


Observasjon:

I dette forsøket skal vi observere torsken og studere torskens organer.

 

Teori:

 

<bilde>
Torskens systemplassering:

Rike: Animalia (Dyreriket)

Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Actinopterygii (Beinfisk)
Orden: Gadiformes (Torskefisk)
Familie: Gadidae (Torskefamilien)
Slekt: Gadus
Art: Gadus morhua (Torsk)

 

Torsk (Gadus morhua) er en fiskeart som tilhører torskefamilien. Torsken er veldig lett å gjenkjenne fordi fisken har overbitt og en tydelig skjeggtråd som man finner under nedre munndel. Torsken kan bli opptil 150 cm og veie opp mot 55 kg.


 

Utstyr:

Fisk, saks, kniv, skalpell, pinsett, avispapir, petriskåler, lupe, mikroskop, objektglass/dekkglass, og 10 % saltsyre.

 

Prosedyre:

Det første vi gjorde i forsøket var at vi fant fram utstyr og avispapir. Torsken la vi på avispapiret og lagte en skisse av fisken uåpnet og satte navn på de ulike kroppsdelene. Deretter undersøkte vi innsiden av munnen og fant tennene. Etter av vi hadde studert innsiden av munnen skar vi forsiktig over gjelleforbindelsen på buksiden, og fant hjertet. Vi åpnet torsken langs buken og klippet opp bukveggen bakover mot gattåpningen. Vi frigjorde gjellene fra hodet og tok av svelget. Gjellene og fordøyelsesorganene tok vi av bukhulen. Når vi løsrev fordøyelsesorganene påviste vi følgende organer; gjeller, svelg, mage, blindtarm, lever, galleblære, milt, tynntarm, og kjønnskjertler. Vi fant ut hvilket kjønn fisken var ved at vi studerte torskens kjønnskjertler. Vi målte lengden til fordøyelseskanalen og studerte innholdet i magesekken.

 

I tarmkanalen påviste vi ulike parasitter. På ryggsiden over tarmen påviste vi svømmeblæren. Gjellene som vi fant fram i begynnelsen av forsøket studerte vi under en lupe. Vi tok en bit av gjellebladet og lagte et vannpreparat av det. Preparatet studerte vi under en lupe. Vi studerte også noe skjell fra huden under et mikroskop. Deretter skar vi av hode og påviste ryggvirvelen, ryggstrengen og nerverøret. Vi studerte øyet og linsen til øyet. Til slutt skar vi inn i fiskehodet og påviste hjernen. Vi studerte også øresteinene som senere plasserte i et beger med saltsyre.

 

Resultat:

<bilde>

 

<bilde>

De tre ryggfinnene som er på øvre del av fisken har i oppgave å stabilisere fisken mot rulling og hjelpe til i bråe svinger, mens de to gattfinnene som er i nedre del av fisken har i oppgave å stabilisere fisken mens den svømmer.

 

Luktegropene blir brukt til å lukte seg fram til for eksempel mat. Den hvite linjen er et sidelinjeorgan som består av nerver og sanseceller. Dette organet bruker fiskene til å registrere alle bevegelsene i vannet, og registrere trykkendringene. Gatt er fiskens anus. I tillegg har vi kjønnsåpning for utløp av sædceller og rogn.

 

<bilde>

 

Etter å ha studert torskens munnåpning fant vi ut at torskens tenner er vendt bakover. Lengre inn i torskens munnåpning fant vi også tenner. Disse tennene brukes til å hindre at mat som fisken svelger ikke kommer tilbake.

 

<bilde>

 

Under gjellelokk forbindelsen på buksiden finner vi hjertet. Hjertet består av et hjertekammer og et forkammer. Blodet strømmer først inn i forkammeret og ut hjertekammeret. Hjertet består også av tykke hjertevegger.

 

<bilde>

 

Etter å ha åpnet torsken langs buken fant vi torskens innvoller

 

<bilde>

 

Kjønn

Kjønnskjertlene finner vi bak i bukhulen. Torsken vi dissekerte hadde testikler.

 

Magesekken

Torsken vi dissekerte hadde tom magesekk. Dette skyldes enten at torsken hadde ikke spist, eller at torsken tømte magesekken før den ble tatt opp.

 

Lever

I de fleste fisker det normalt å finne parasitt i leveren, men torsken vi dissekerte fant vi ingen parasitter i leveren. I leveren foregår produksjonen torsk lever olje, som er en viktig kilde av vitamin A og D.

 

Tynntarmen

Tynntarmen vi målte hadde lengde på 42 cm. I tynntarmen fant vi også nematoder. Nematoder er virvelløse dyr som befinner seg i både dyr og i jorden. Fordøyelsen og opptaket foregår i tynntarmen.

 

<bilde>

 

På ryggsiden over tarmen finner vi svømmeblæren

<bilde>

 

Svømmeblære er et indre organ som ligger på ryggsiden over tarmen. Svømmeblæren er en gassfylt sekk som har i oppgave å holde fisken riktig indre trykk i de forskjellige dyp. Det skal være en likevekt mellom trykket i torskens indre og utenfor fisken.

 

Her er svømmeblæren skåret opp. Her fant vi en stor blodåre og nyrene. Torskens blod er stadig full av avfallstoffer, og det er nyrenes oppgave å fjerne disse avfallstoffene.

<bilde>

 

<bilde>
<bilde>

Utvidet tverrsnitt av figuren over.

 

<bilde>

 

Bildet ovenfor er fra torskens hode. Illustrasjonen over bildet er selve kroppen til torsken, men vi kan allikevel gjenkjenne både ryggstrengen og ryggvirvelen på torskens hode.

 

Dette er et bilde av et snitt av gjellene. Dette snittet ble laget et vannpreparat av og studert under en lupe.

<bilde>

 

<bilde>

Dette er undersiden av gjellene. 

 

<bilde>

Dette er øvre del av gjellene.

 

Gjellenes oppgave er å regulere væskebalansen, og gassutveksling. Gassutvekslingen går ut på å tilføre blodet nok oksygen og skille ut karbondioksid. Væskebalanseregulering består i å ta opp og skille ut salt for å sørge for at kroppens saltinnhold er forsvarlig. Væskebalanseregulering = osmoregulering.

 

<bilde>

Dette er et preparat av fiskeskjell. På bildet kan vi ser årringer som betyr at vi kan påvise alderen til torsken. Dette bruker blant annet forskere for å finne ut hvor mye fisk de kan ta opp.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil