Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Ungdomsårene

Ungdomsårene

Sosialkunnskapsoppgave om ungdomsårene.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
16.03.2008


Ungdomsproblemer

Ungdomstida er preget av ”her og nå” tenkning, eksperimentering og å finne seg selv. Og i det postindustrielle samfunnet er tenårene om mulig blitt vanskeligere. Forskere regner at tenårene oppstod på 50-tallet. Tidligere var veien fra barn til voksen heller kort. Etter en mekanisering og rasjonalisering av samfunnet, ble det ikke lenger bruk for ungdom i arbeidslivet i like stor grad som før. Dette gjorde at denne mellomfasen kunne vare i mange år. Det å gå i flere år uten å fylle verken rollen som barn eller som voksen, gjør at det lett oppstår en rolleforvirring. Dette fenomenet er noe vi ser oftest hos ungdom som bruker lang tid på å finne voksenidentiteten sin, og heller ender opp med å skape seg en negativ identitet. Dette kan igjen føre til at man lever ”på kant med loven”. Som kommer til utrykk gjennom rusproblematikk, kriminalitet og psykiske lidelser.

 

Vi er på vei til å utvikle et anomisk samfunn. Dette vil si et samfunn hvor normer har mistet sin gyldighet. Det er ikke lenger faste klare rammer på hvordan ting skal være og ikke være. Ingenting er umulig, påvirkningen kommer fra alle kanter. Dette har selvfølgelig også sine positive sider; økt kunnskap og variasjon i normer og verdier. Samt bredere toleranse og åpenhet for nye ting. Men, dette gjør også at rolleforvirringen blir større. Kulturen er ikke lenger med på å forme hvem som skal opptre hvordan. Rollemodellene i samfunnet har ikke en like klar funksjon som tidligere, de sender tvetydige signaler i form av dårlig moral, samlivsproblemer, rusmisbruk og likegyldighet overfor miljøet.


 

Til all tid, i alle samfunn og kulturer, har man brukt overgangsritualer for å markere overgangen fra barn til voksen. Dette for med sikkerhet å fastslå at barnet har tredd inn i de voksnes rekker. Disse ritualene blir utført på ulikt vis, men det som kjennetegner de er at de alle har et heller overdrevet dramatisk skjær over seg. Omskjæring, kroppstatoveringer, eller at de blir satt på ”prøve”. En må på en måte bevise at en er klar til å ta på seg det ansvaret det medfører å bli voksen. Her til lands har konfirmasjonen vært et slikt overgangsritual. Det er fortsatt en tradisjon å konfirmere seg, men det markerer ikke lenger at en har blitt voksen. Russefeiring er kanskje en ny måte å markere dette på. Også det å nyte rusmidler blir sett på som en del av voksenlivet. Dermed blir også det å benytte seg av rusmidler et tegn på å ha tredd inn i de voksnes rekker.

 

Da kommer vi over på hva slags funksjon rusmidler har i det sosiale fellesskapet hos ungdomsgrupper. En bruker ofte alkohol, og andre rusmidler, for å bli oppstemt, mindre sjenert, mer åpen og i noen tilfeller også for å dempe indre uro. Sistnevnte er en sterk indikasjon på at en er svært utsatt for å utvikle et rusmisbruk. Rusen er en del av ungdomskulturen, det viser seg faktisk unge som aldri drikker, er mer ensomme og til dels fungerer dårligere sosialt sett.

 

Når det kommer til seksualiteten har alkoholen en viktig funksjon, i og med at man tør mer når en er påvirket. En tør å ”prøve seg” på det motsatte kjønn, en tør å utforske seksualiteten i større grad. Omgivelsene har en annen oppfatning av hva som er akseptabel oppførsel og ikke når er ruspåvirket. Slik kan en bruke rusmidler som en unnskyldning for å opptre grenseløst og ukritisk. Med tanke på hvor ukritisk en er i ruset tilstand, får dette ofte alvorlige følger. Graviditet og overgrep er bare noen av de.

 

Parforhold og kommunikasjon

Fram til fylte 10 år er det lite betydningsfullt om en leker med gutter eller jenter. Fra 10 år og frem til tenårene er det mer vanlig at guttene og jentene leker hver for seg. Interessen for det motsatte kjønn ser vi i før og småskole alder i form av erting, småkjekling, ørefiker og smålugging. En får ”guttelus”, eller ”jentelus” av å komme borti det motsatte kjønn. Når en småerter hverandre i denne alderen, er det ofte et tegn på at man liker vedkommende. Det er en måte å gi og få oppmerksomhet på. Når man nærmer seg puberteten blir følelsene sterkere, en begynner å bli forelsket. Ofte opplever en å være avstandsforelsket, i filmstjerner, idoler eller venner ev eldre søsken, lærere og lignende. Det å være forelsket er, samtidig som det er veldig spennende, også veldig sårt. Mange har sikkert opplevd at det er lettere å være ”hemmelig forelsket”. Faren for å bli avvist er jo da minimal, samtidig som ingen heller da kan ”erte” en. Alle husker sikkert hvor flaut det var, om foreldrene, eller jevnaldrende, bare sa navnet på den en var forelsket i. (kjenner jeg rødmer når jeg tenker på det…)

 

Noen igjen ble ”sammen”. De dannet det man på fagspråket kaller et parforhold. Definisjonen på et parforhold er forholdet skal ha en viss varighet, samt at det følger de normene som er forventet. Eksempler på slike normer kan være at man har et fysisk forhold, at man ikke skal være utro og at man møtes regelmessig.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil