Islam

Om religionen Islam.
Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Tema
Islam

Innhold

 

Forord
Islams historie
Profeten Muhammed
- Sunni- og shia-muslimer
Koranen
Den islamske kalender
Islams fem søyler
Politisk islam
Mat og måltider i islam
Etterord
Kilder

 

Forord

 

Islam har de 10 siste årene preget nyhetsbildet i stadig større grad. Den politiske utvikling i Midtøsten har ført med seg flere kriger grunnet islamske konflikter.

 

Dette har gjort meg nysgjerrig på hva denne religionen innebærer og valget av religion for særoppgaven var derfor en fin anledning til å lære mer om islam.

 

Jeg har egentlig ikke begrenset oppgaven noe spesielt. Jeg har isteden skrevet generelt om islam og utelatt det stoffet jeg ikke syntes var så viktig.

 

Islams historie

 

Islams historie blir ført helt tilbake til Adam, det første mennesket på jorden. Muslimene tror at Adam var en av mange profeter som de anser som Allahs sendebud. Disse profetene skal lære muslimene hvordan de skal ta vare på Allahs skaperverk, og hvordan de skal be til Allah. Profeten Abraham levde for 4000 år siden. Han lærte folket at det var galt å dyrke avguder, og sammen med sønnen Ismael bygde han et Allahs hus i Mekka der alle mennesker var velkomne for å be til Allah. Etter hvert som tiden gikk, glemte menneskene hva Abraham hadde sagt, så derfor sendte Allah flere profeter. Hver gang glemte menneskene hva profetene hadde sagt, eller forandret det til fordel for dem selv.

 

Profeten Muhammed

 

Muhammed var den siste profeten ifølge muslimene. Han ble født i Mekka rundt år 570. Da han ble født, hadde folket glemt Allah, og i gudshuset i Mekka, var det nesten 360 bilder av avguder hengende på veggene og de tok imot betaling fra pilegrimene. Muhammed fikk mange åpenbaringer fra Allah, og disse er senere skrevet ned i Koranen.

 

Sunni- og shia-muslimer

 

Den viktigste splittelsen innen islam går mellom sunni- og shia-islam. Shia-islam ble til på 600-tallet, og mener at Ali, Muhammed’s fetter, var Profetens rettmessige etterfølger som muslimsk leder (imam), og at denne stillingen er arvelig. Dette ble ikke godtatt av de fleste muslimer. Derfor er det bare 10% av alle muslimer som tilhører denne retningen. De tror at det har vært 12 immaer, og den siste immaen ikke døde, og at han vil komme tilbake for å gjenopprette rettferdighet. Den viktigste shia-gruppen er Tolv-sekten som har vært statsreligion i Iran siden 1501.

 

Etter Muhammed’s død, valgte noen av hans tilhengere Abu Bakr som Muhammed’s etterfølger. Disse muslimene kalles sunni-musliner og er i klart flertall i dag med 90% av alle troende. Etterfølgeren til Abu Bakr, og stillingen kalif, het Umar, og nestemann der igjen het Ali. Derfra går det ingen direkte linje til nestemann, og forskjellen mellom shia- og sunni-islam ble tydeligere.

 

Koranen

 

Koranen er Guds åpenbaring til menneskene. Alle åpenbaringene Muhammed fikk i tidsrommet fra 610 til hans død i 632 ble etter hans død skrevet ned i muslimenes hellige bok, Koranen. Boken må behandles med den ytterste respekt og med iakttakelse av alle renhetsforskrifter, dvs at man forbereder sitt møte med den hellige Bok, vasker seg grundig før man tar den frem og leser i den (på et rent sted). Menstruerende kvinner får ikke lov til å ta i Boken, og når den ikke leses, skal den være pakket inn, f.eks i et klede, og ligge på en hylle hevet over andre bøker. Den som lærer Koranen utenat, en hafiz, er veldig høyt respektert. Feiringen av natten Koranen kom ned til profeten, kalles ”skjebnenatten” og feires de siste dagene i den årlige fastemåneden. Koran-resitasjon er en religiøs øvelse, som bringer deg i kontakt med Gud. (sakramentalt)

 

Ingen forfatter utfordrer andre og påstår at vedkommendes arbeid er 100% sikker. Derimot tror vedkommende at den kunnskapen han kommer frem med er riktig etter hans syn, mens i Koranen står det: ”Dette er Skriften, -tvilen har ingen plass. Den gir ledelse for de gudfryktige.” (Koranen, 2:2) Denne aya’en (verset) skiller Koranen fra menneskelige verk og sikkerheten om innholdet er klar og tydelig. Det er Guds ord som ingen kan falsifisere. Men da Koranen ble åpenbart for Muhammed (saw), nektet ikke-muslimer om å tro på det som Guds ord. De tvilende ble utfordret av Allah (SWT) om å skrive en forkynnelse som liknet Koranen. ”Eller de sier `Det er bare noe han (Muhammed (saw)) sier frem`. Nei de tror ikke! La dem bringe en lik som denne, -om de snakker sant.” (Koranen, 52:33-34) Ingen har hittil klart å gjøre dette, selv om mange har forsøkt.

 

Den islamske kalender

 

Muslimer over hele verden bruker en månekalender. Månedene er adskilt ved nymåne. Månedene heter: Muharram, Safar, Rabi’al-Awwal, Rabi’al-Thani, Jumada al-Awwal, Jumada al-Thani, Rajab, Sha’ban, Ramadan (fastemåneden), Shawal, Duhl Quad’ah, Duhl Hidjah.

 

Et måneår er ca 11 dager kortere enn det alminnelige år på 365 dager. Derfor flyttes begivenhetene i den islamske kalender litt tilbake for hvert år.

 

Ramadan

 

Ramadan er den 9. måneden i det islamske år, og denne måneden er den store fastemåneden i islam. Alle troende muslimer gjennomfører denne fasteperioden. De kan utsette perioden ved disse kriteriene:

  • Om en er syk, og det er fare for at fasten kan forverre tilstanden.
  • Om en er på en lang reise, og det er grunn til å tro at fasten vil gjøre det vanskelig å fortsette med reisen.
  • Kvinner som ammer eller er gravide.
  • Kvinner som er i menstruasjonsperioden.

 

Men man må da huske at en straks skal starte å faste når de forhold, som gjorde at man kunne utsette å faste. De som utsetter fasten må ta det igjen dag for dag. Fasten må utføres sammenhengende, og det dype innholdet i fasten er å trene opp selvkontroll. Man utstår prøvelser, og blir i stand til å unngå gale handlinger. Det styrker deres karakter, og fører dem nærmere Allah (SWT).

 

Islams fem søyler

 

De forpliktelsene Koranen pålegger de troende, islams ”fem søyler”, gir en varig form til en direkte og ukomplisert tro. Trosbekjennelsen: Muslimer bekjenner sin tro på Allah og på Muhammed som hans sendebud. De betrakter Koranen som Allahs ord og engler som redskaper for hans vilje. Bønnen (salat): Ved soloppgang, midt på dagen, sent på ettermiddagen, ved solnedgang og etter mørkets frembrudd vender muslimer seg mot Mekka i salah (rituell bønn). Forut for disse ritualene går vask – med sand når vann ikke er tilgjengelig. Du’a (privat bønn) kan bes når som helst.

 

Almissen (zakat): er en fast avgift alle muslimer må betale. Av pengeinntekter skal man gi 2,5%. Pengene skal brukes blant de fattige og trengende, til nyomvendte, til å frigi slaver ol Fasten (sawn, siyam): Å være uten mat får mennesket til å søke åndelig næring og bringer det nærmere Gud. Derfor skal man i hele Ramadan ikke spise, drikke, m.m. mellom soloppgang og solnedgang.

 

Hagia Sophia i Istanbul

 

Valfarten\Pilgrimsreisen (hadjdj): Denne reisen til Mekka skal utføres av alle troende muslimer minst én gang i løpet av livet om de har mulighet til det. Hadjdj foregår i den tolvte og siste måneden i året. Når pilegrimen nærmer seg Mekka må pilgrimsdrakten (ihram) tas på. Dette er et tøystykke uten søm. Kvinnene tar på seg en fotsid kledning og hodeplagg. Pilegrimen skal ikke barbere seg, klippe seg, klippe negler, bruke parfyme eller hårolje, ikke ha sex, ikke drepe dyr eller hugge trær mens man gjennomfører hadjdj. Underveis skal en rekke ritualer utføres, bl.a. skal man gå syv ganger motsols rundt Kaba.

 

Politisk islam

 

I nyere tid å har det gjort seg gjeldende politiske grupper som har hevdet at bare en full gjennomføring av shari’a, i en ”islamsk stat”, kan løse de økonomiske, sosiale og moralske problemer som de ser i muslimske samfunn. På den måten vil den muslimske verden også bli frigjort fra sin nåværende underlegenhet i forhold til ”Vesten”. Slike ”fundamentalistiske ” eller ”islamistiske” grupper har eksistert siden mellomkrigstiden, men siden 1970–tallet har disse gruppene blitt sterkere og mer militant aggressive. Flere steder har slike grupper kommet til makten; Zia ul-Haq i Pakistan (1977), Khomeini i Iran (1979) og militærregimet i Sudan (1989). Det at Guds lover skal styre samfunnet er ikke noe nytt innenfor islam. Det nye er for det første at det tradisjonelle idealet presenteres som et politisk program, som skal være et overlegent alternativ til ”vestlige” liberalt-demokratiske , kapitalistiske og sosialistiske systemer og ideologier. Det er mange grupper som mener at Palestina-konflikten er en hellig krig, og blant palestinerne har den islamistiske Hamas-gruppen vunnet fremgang i forhold til det mer verdslig-nasjonalistiske PLO. Islamistiske partier har aldri kommet til makten ved frie valg, men dette er heller ikke vesentlig for dem.

 

Rett før Khomeini døde gav han et såkalt fatwa , dvs en shari’a-rettslig sakkyndiguttalelse, om boken ”Sataniske vers” av Salman Rushdie , der han forkynte dødsdom over forfatteren og alle som bidro til å spre boken. Etter Khomeinis død har denne dødsdommen blitt opprettholdt, og det var derfor William Nygaard d.y. ble forsøkt skutt og drept i sitt hjem for noen år siden.

 

Mat og måltider i islam

 

I islam ber man først en bordbønn før man begynner å spise. Muslimer har lært at man ikke sluker maten, uansett hvor god den ser ut, og Muhammed skal en gang ha sagt at det som er best for magen er1/3 med vann, 1/3 med mat og 1/3 med ingenting. Det som for muslimer er forbudt (haram) er som følger:

  • Kjøtt fra svin, herunder bacon, koteletter eller noe som helst annet fra svin.
  • Kjøtt fra dyr eller fugler, som er selvdøde eller som har blitt kvalt.
  • Krypdyr, fugler eller dyr som er kjøttetende.
  • Alle former for alkohol. Mat som inneholder alkohol er også forbudt. Det som muslimer gjerne må spise er:
  • Kjøtt fra får, kyllinger, geiter eller kuer som er blitt slaktet av en slakter som sier ”Bismillah Allahu Akbar” (I Allah, den Almektiges navn).
  • Alle slags spiselige grønnsaker eller frukter.
  • Egg som stammer fra ”halal”-fugler.

 

Etterord

 

Jeg lærte mye av denne særoppgaven. Religionens betydning for politiske konflikter er urovekkende stor. Jeg fikk ny kunnskap om islam og fikk svar på mange av de spørsmålene jeg har lurt på. Islam vil i framtiden sikkert være sentral for utviklingen i store deler av verden, og det er viktig at vi har mye kunnskap om denne religionen og de kulturelle forhold knyttet til denne.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst