Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Trøst

Trøst

En hvis grad selvbiografisk beskrivelse av livet mitt. Skal aldri selv si at noe er selvbiografisk, men jeg gir faen. Den er skrevet på 8 min. så det er vel å betegne som noe sludder. Vil gjerne ha kommentarer.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
02.12.2007

Nedover armen hans er det rødt, rødt som ingenting han hadde sett. Mer enn han hadde forestilt seg. Børster bort håret fra øynene med venstrearmen og fortsatte å stirre på høyrearmen som henger slapt ned langs sengekanten. Begynner å la vær å tenke, hører bare pusten i rommet, han ser frostrøyken som kommer ut av munnen. Tar noe av det blodige papiret på bordet og knytter det rundt overarmen, hvorfor gjør han slik? Hvorfor ikke bare kutte lenger nede å bli ferdig med det? Tanken har streifet... Reiser seg sakte opp å går bort til det åpne vinduet, kald natt, overskyet. Han ønsker at månen hadde vært der, ønsker så sterkt. Har ingenting annet å ønske seg, så han ønsker det sterkt. Han er alene, helt alene, alle er alene. Tenner seg den fjerde røyken fra pakka, ingen vits i å slutte nå; alt er snart slutt.

 

Han ser på hvorda gloen lyser opp i mørket, mørket han føler inni seg blir mørkere og mørkere uansett, men det er fint likevell. Røyken kommer ut av munnen, ingenting har forandret seg siden sist, Tenker på hvordan det var før, da han bodde hjemme, hadde en familie. Det er slutt, han bor alene, helt alene. Takler det ikke noe bra, skulker, sluntrer og sover. Hva annet skal man gjøre når man ikke føler noe som helst inni seg på noen måte. Alt er bare tomt, han kaster halve sigaretten bort og tenker på hva han egentlig skulle gjort idag. Ringt alle folkene som betydde noe for han; som han ikke tror han selv betyr noe for dem. Bedt dem komme over. Ingen vits, alt vil være det samme, de ville få sjokk. Han kan å skjule det.

 

Han legger seg under dyna, lukker øynene, tenker på hvor mye han har elsket i livet, elsket så det gjør vondt. Ingenting av det er igjen, alt er bare tomt. Bortsett fra smerten de satte igjen i han. Helt ensom. Den første han elsket, gikk til helvete, den andre det samme. Alt har egentlig gått til nedover siden han vart 12 år. Savner gleden han kunne føle uten at det betydde noenting for han i det øyeblikket. Hvordan skjedde alt slik som egentlig på ingen måte skulle være mulig å skje?

 

Han reiser seg opp igjen, tenker på rødt, men slår tanken fra seg, finner frem lightern. Fjerner bindet rundt armen mens han suger inn røyken, blodet renner enda, men han gir faen. Setter seg på sengekanten igjen, stirrer inn i det tomme rommet, opplyst av en liten nattbordslampe, like tomt som han selv, opplyst like dårlig som han selv. Stumper mot veggen, bryr seg ikke om å bli kastet ut lengre, det er snart slutt likevel. Den siste gangen vart det for tøft å komme over, bygget håpet så høyt; lot han synke så lavt. Han tok til slutt poenget. Legger seg igjen i senga, slokker lyset denne gangen; krøller seg rolig sammen. Det er kaldt.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil