I fattige land snakkes det om hvor eventyrlig godt vi har det her i lille Norge, og at vi ikke skjønner selv hvor godt vi har det. De snakker om de fine klærne, de store flotte husa, den nydelige naturen, de imponerende bilene og all den deilige maten vi spiser. Vi får spise oss mette, mer enn mette, vi får spise oss stapp mette! Jippi!

 

Er vi egentlig så heldige?

 

I Afrika får de gå i fargerike kjoler og kapper, mens de spankulerer flott bortover veien med en vannkrukke på hode, tynne og slanke er de. Det går høner og hakker i grønne veikanter og det er varmt og godt. De kommer hjem til de enkle små ryddige husene sine, og blir møtt av kjær familie. Vi går og daffer rundt i Crogs og strømpebukser med en lang t-skjorte dratt ned til knærne som liksom skal være mote. Det er kaldt og vått, og søppel i de brune veikantene. Når vi kommer hjem til de store fine husa våre får vi nesten ikke plass, vi skviser oss i mellom alle duppedingsene våre hen til nordmannens beste venn og ser på TV. I tillegg har vi en slapp kul på magen, som tyder på all den gode maten vi har puttet i oss. Jippi, masse mat!

 

Når det en sjelden gang kommer turister til Norge, sender vi dem opp i høyfjellet. Vi leier inn noen guider til turistene våre, så de får oppleve den nydelige naturen der oppe. De får puste i den friske lufta og være i det ypperlige været for fjellturer. De får høre de behagelige lydene og lukte den deilige lukten av høyfjellets planter og blomster. Kanskje de til og med får øye på norske villmarks dyr som skal være så sjeldne. Den eneste grunnen til at det er så fint der oppe, er fordi nordmenn er altfor slappe til og reise opp på høyfjellet, vi får ikke grisa det til der oppe, ungene våre får ikke gått og reve av mose på fjellet og brekt kvister av trærne, vi legger ikke fra oss poser og klær. Vi tror vi har så sjeldne dyr, og gisper når vi hører at turistene våre har fått øye på dem. Vi orker ikke selv å gå opp de lange bakkene med en tung sekk på ryggen, vi ser ikke vitsen lenger. Hva er vitsen? Vi vil heller ta flyet til Syden for og oppleve noe utrolig unikt og spennende. Det hadde da vært mye mer unik og spennende å reise opp i høyfjellet?

 

Helt fra vi er små lærer vi at vi har overflod penger. Vi får bare den maten vi liker og nye klær hele tiden. Barbie-dukkene og actionmennene til flere hundre kroner ødelegger vi første dagen. Foreldrene våre orker ikke høre på sytinga, og vi får nye. Når vi blir litt større lærer vi å bli avhengig av godterier. Pappa gir deg en 20 kroning for å gå bort og kjøpe deg noe godt, gjerne bli litt ekstra lenge borte. Når du kommer hjem igjen, ligger mamma og pappa og hviler seg litt på soverommet. Da får du tid til å spise godteri å ødelegge litt flere leker. Om noen måneder får du kanskje ny lillebror?

 

Hvis vi en sjelden gang beveger oss til jobb eller butikken som ligger 100 meter unna, tar vi bilen. Selvfølgelig! Vi elsker å forurense naturen, og ikke liker vi trim. Vi setter oss i det slitte skinnsetet i bilen vi har sittet i så mange ganger før. Tar tak i det svarte rattet, som egentlig er blitt skikkelig grått akkurat som deg, og tøffer av gårde til jobb eller butikken. Tenk hvor heldige de fattige landene er som ikke har rå til bil. De blir spreke de! Nordmenn liker selvfølgelig best kontorjobber der de kan sitte på kontorstolen vår som er minst like slitt som bilsetet. Vi har penger nok i haugevis til å få et dårlig liv!

 

Når det gjelder mat er nordmenn absurde. Vi har rå til og kjøpe den dyre deilige sunne maten, men kjøper den feite ekle maten i stedet. Hva tror du det kommer av? Vi vil heller bruke penger på duppedingser i huset så vi nesten ikke får plass selv, enn å være sunne. Vi vil heller forurense mye enn og bruke mye penger på bensin, enn og spise sundt. I tillegg vil vi ikke gi russerne lov til og fiske på grensa, så de kan få spist seg mette, når vi ikke spiser fisken selv en gang. Det er alt for sundt med fisk! Så russerne kommer vel snart som innvandrere i Norge så de kan spise fisk.

 

Vi får mange flyktninger og innvandrere hvert år. De kommer med fantasier om hvor hederlig Norge er, for det får de høre fra alle i lande sitt. Flytt til Norge med overflod av mat! Så kommer de med store forhåpninger. Det første de får se er enten den lille flyplassen, eller den stygge havna. Gjett om de blir skuffa. De skal prøve å passe inn og kjøper masse dingser til leilighetene sine. De får andre norske venner, og de sitter og skryter av alle dingsene sine. Innvandrer barna begynner å gå med norske ungdommene, så lærer Ali hva alkohol er. Han vil prøve å passe inn sammen med de norske barna, stakkars Ali. Han kommer hjem full om kveldene, og blir familiens skamm. Så dater de norske barn, og da blir det bråk! Huff, nei, han der har vært full! Da sitter de ikke lenger hos de norske familiene og skryter av dingsene side, nei de får ikke lov, æsj innvandrere. Innvandrerne blir Norges sorte får. De begynner å bli like slappe som oss. I tillegg får ikke innvandrerne lov og være venner heller. Det kan lett bli bråk når så mange fulle er sammen på en gang! De får det like dårlig i Norge som oss, selv om de er utlendinger.

 

Og selv om vi har det så forferdelig, maser andre land om hjelp. De skal ha hjelp til alt. Mest av alt maser de om penger, men vi er så snille at vi nesten ikke gir noen ting. For de vil vel ikke bli som oss vil de? Vi skåner dem fra denne grufulle tilværelsen. Tenk å bli å slappe og feite som oss! Jeg tror du kunne gitt mye for å være nede i Afrika en stund og blitt kvitt litt av det ekstra fettet på magen, nyte den deilige sola, og bli litt sprekere. Men det er vår egen skyld at andre land ikke ser hvor forferdelig vi har det, er det ikke? Vi liker å skryte og gjør det hele tiden. Til og med av vårt grusomme land, tilgrist med olje.