Sola skinte svakt gjennom vinduet på rommet mitt. Gardinene var halvveis trukket for.

"Dette kommer til å bli en fin dag", tenkte jeg inne i meg selv. Jeg sto opp av den knirkende senga som snart var ute på dato. Beina mine var helt ømme etter den harde treningen i går. Jeg haltet søvnig gjennom rommet, ut i gangen, og inn på toalettet. Jeg sprutet kaldt vann i fjeset, og våknet gradvis mer. Hele kroppen min var sliten, fristet til å legge meg i den knirkende senga.

Jeg satt meg ned i senga og slo på tv-en. Men visste at det ikke ville være noe underholdene programmer på tv så tidlig på morningen. Rommet mitt var et eneste stort rot. Klær liggende over alt, papirer slengt på bakken, og skapet mitt trengte en "extreme makover - skap edition". Men det siste jeg ville gjøre nå var å rydde opp det rotete rommet mitt. Jeg tok opp mobilen og så på klokken. Den var ÅTTE! Jeg hadde bare 10 minutter til å spise, pusse tennene, ta på meg klær, og løpe ut til bussen!

"Dette kommer ikke til å bli en fin dag i det hele tatt!", tenkte jeg høyt inne i meg selv. Jeg puttet brød i toasteren og tok fram pålegg og melk. Så måtte jeg jo vente på brødene i toasteren da. Og det virket som om toasteren brukte lang tid med vilje. Klokken tikket, og jeg ble bare mer og mer stresset.

Endelig slapp toasteren fra seg brødene og jeg spiste så fort jeg kunne. Flere ganger holdt jeg på og sette fast maten i halsen, men det brydde ikke jeg meg om! For jeg skulle søren meg rekke bussen til skolen i dag! Jeg hater å få anmerkning for å ha kommet 5 minutter for seint. Jeg spiste ferdig, tok på meg klær og spurtet inn til toalettet for å pusse tennene. Aldri har jeg pusset tennene så fort. Jeg gikk inn på rommet igjen og tok tak i sekken, tok på meg skoene og løpte ut døra. Sola skinte, men det var kjempe kaldt ute. Spesielt i skyggen. Klokken var kvart over 8 og bussen skulle ha vært her til nå. Jeg ventet en stund. Faktisk ventet jeg to stunder før bussen endelig kom. Den var 5 minutter forsinket. jeg kom frem 4 over halv 9 på bussholdeplassen ved skolen. Timen hadde startet for akkurat 4 minutter siden. Jeg spurtet at jeg hadde til skolen. Da jeg kom fram så jeg ingen. Ikke en eneste person på hele skolen. Det pleier alltid å være noen i skolegården.

Jeg gikk fram til bygget vårt og skulle til å åpne døra. Men den var låst. Jeg gikk rundt og prøvde den andre døra. Men den var også låst. Det var ingen lys på heller. Først da merket jeg hvor stille det var på hele skolen. Jeg hadde hørt om noen hadde sluppet en nål på 20 meters avstand.

Jeg ante ikke hvorfor det ikke var noen på skolen. Heller hadde jeg ikke fått noen beskjed om at det er fri eller noe. Det virket som om noe bare måtte være helt feil. Jeg ble irritert på meg selv fordi jeg hadde stresset sånn med å komme til skolen. Jeg tok bussen hjem igjen og da jeg kom hjem satt lillesøstera mi og spiste frokost.

- Hvorfor er ikke du på skolen? Sa jeg.

- Fordi det er lørdag vel? Svarte søstera mi.

”FAEN!” tenkte jeg så høyt jeg bare kunne.