Søk i stiler
 

Sammendrag av noen tema fra Radar (Samfunnsfag)


Omfattende sammendrag på stikkordsform.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:24.06.2007
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Fag i skolen
Kultur
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook

Kriminalitet

 

Gangen i straffesak

  • Hvis en person har begått et lovbrudd, blir personen siktet i saken
  • På grunnlag av etterforskningen kan påtalemyndighetene reise tiltale.
  • Alle straffesaker starter i tingretten
  • Forhørsretten kan også dømme i straffesaker, men da må du ha tilstått ugjerningen, og du må samtykke i at saken blir pådømt i forhørsretten
  • Du skal som regel ha en forsvarer som representerer deg i retten
  • Aktor er den personen som representerer påtalemyndigheten, han skal få den tiltalte dømt
  • En dom i tingretten kan ankes av begge parter til neste trinn i domstolspyramiden, som er lagmannsretten. Her avgjøres skyldspørsmålet endelig.
  • Det kan imidlertid ankes til Høyesterett. Høyesterett kan bare ta stilling til om saksgangen i lagmannsretten har vært korrekt, og om loven er tolket på riktig måte. Den kan også vurdere straffeutmålingen. (Hvor lenge straffen skal vare)
  • Det første trinnet i domstolspyramiden er tingretten.
  • Blir saken forlangt tatt opp igjen av den tiltalte eller påtalemyndigheten, er neste trinn lagmannsretten.
  • Øverst i pyramiden finner vi Høyesterett.

Årsaker til kriminalitet

 

Lovbryteren gjør et bevisst valg mellom rett og galt:

  • Ønske om egen vinning
  • Psykiske problemer - Mangelfull utdanningsbakgrunn og ha for svake ressurser til å klare seg i samfunnet – blir tatt hensyn til i straffesaken
  • Familieproblemer
  • Følelsen av å være en taper på skolen og på arbeidsmarkedet
  • Stoffavhengighet som skal finansieres

Forhold i selve samfunnssystemet fremmer kriminaliteten:

  • En politikk som fører arbeidsledighet
  • Samfunnets goder er urettferdig fordelt
  • Noen blir utestengt og ”tapere”
  • Lettere i byen (kan gjemme seg) fordi man blir stemplet på landet
  • Mangel på fritidstilbud for barn og unge

Tiltak mot kriminalitet

  • Forholdene må legges til rette for familiene à bedre bomiljøer og positive fritidstilbud for barna
  • Natteravnene går ute om kveldene og passer på at det ikke oppstår bråk
  • Politi er ute og informerer på skolene om forskjellige straffer
  • Internasjonalt samarbeid
    (det nå er lettere og drive med kriminalitet på tvers av landegrenser)
  • 7 av 10 som sitter i fengsel har vært der før, må gi de noe godt å komme ut til à Bolig, utdanning, jobb, trygghet, godt miljø

Former for straff

 

To begrunnelser for straff i Norge:

  • Individualpreventive hensyn - legger vekt på hvordan straffen kan virke på den enkelte lovbryteren – skal skremme lovbryteren vekk fra den kriminelle løpebanen. Tanken på fengsel skal få lovbryteren til å tenke seg om flere ganger
    Det ser ikke ut som de som har vært i fengsel har lært så mye, når over halvparten begår nye lovbrudd etter de kommer ut. Men dette kommer kanskje av at det er vanskelig å få seg jobb etter fengselsopphold, vanskelig å få nye sosialkontakter. Og derfor går de kanskje tilbake til sitt gamle kriminelle miljø.
  • Allmenpreventive hensyn – meningen er at andre enn lovbryteren skal påvirkes ved t lovbryteren straffes. Andre folk skal bli skremt vekk fra det kriminelle pga straffen til lovbryteren.
    Det er jo opplagt at straffen har en viss avskrekkende effekt, men hvor stor sjanse det er for å bli tatt kan ha større betydning. Promillekjøreren tenker helst på hvor stor sannsynlighet det er for å bli stoppet i kontroll av politiet. Norge har relativt milde straffereaksjoner. USA har for eksempel mye strengere straffer, men den prosentvise kriminaliteten er mye høyere.
    (USA: 550 av 100 000 innbyggere i fengsel. Norge: 60 av 100 000 innbyggere i fengsel)

Påtaleunnlatelse er den mildeste reaksjonsmåten. Lovbryteren slipper med en advarsel, men kommer i politiets strafferegister.

 

Forelegg er et tilbud fra lovbryteren om å godta en bot uten noen rettssak. Dette gjelder bare for mindre forseelser, som brudd på trafikkreglene.

 

Bot vil si at lovbryteren blir dømt til å betale pengesum til statskassen. Størrelsen varierer i forhold til hvor alvorlig lovbruddet har vært og betalingsevne. Hvis boten nektes betalt, blir det gjerne fengselsstraff i stedet.

 

Betinget fengsel vil si at lovbryteren på visse betingelser slipper å sone dommen i fengsel. Hvis man da begår nye lovbrudd innen prøvetiden må man sone den betingede dommen.

 

Ubetinget fengsel vil si at den domfelte må sitte i fengsel.
Man prøveløslates vanligvis etter at 2/3 av loven er sonet.

 

Sikring er en reaksjon som anvendes mot visse lovbrytere for å verne samfunnet mot at de begår nye lovbrudd. Vilkåret for å anvende sikring er at en ellers straffbar handling er begått i bevisstløshet eller sinnssykdom eller av en person med mangelfullt utviklede eller varig sjelsevner og det er for at gjerningsmannen vil begå et nytt lovbrudd

 

Samfunnstjeneste er et alternativ til fengselsstraff for dommer på inntil ett års ubetinget fengsel. En måneds fengselsstraff omgjøres til rundt 30 timers samfunnstjeneste. Den domfelte blir pålagt å gjøre samfunnsnyttig arbeid i fritiden eller i helgene. Fordelen er at det sparer staten for utgifter for fengselsopphold, og den domfelte slipper belastningen ved å sitte i fengsel.
Unngår rus, visse personer, ta arbeid, få opplæring, møte opp til samtaler

Ofte unge lovbrytere.

 

Konfliktråd

  • Ofte når det dreier seg om unge førstegangsforbrytere
  • Lovbryteren, offeret for lovbruddet og en uavhengig mekler møtes
  • De fleste sakene dreier seg om straffbare handlinger som er begått mot privatpersoner
  • Lovbryteren får en mulighet til å gjøre opp for seg uten at saken havner i domstolssystemet

Ungdomskontrakt

  • For ungdom mellom 15 og 18 år
  • Ikke skulke skolen, ikke bruke stoff, være hjemme til 11,ha jevnlige møter med en kontaktperson
  • Bryter avtalen = straff
  • Kontrakten blir overholdt = ikke notert på rullebladet
Ordliste, Individ og samfunn

Aktor: Påtalemyndighetens representant i straffesaker.

Allmennpreventive hensyn: Syn på straff som viktig for å avskrekke andre enn lovbryteren fra å begå straffbare handlinger.

Anke: Klage til høyere rettsinstans over viktige rettslige avgjørelser. For eksempel kan en sak bli anket fra tingretten til lagmannsretten. Da behandles den på nytt i lagmannsretten.

Fengsel: Straffeform som kan omfatte soning i fengsel.
- ubetinget: Dommen må sones i fengsel.
- betinget: Soning i fengsel hvis det begås nye lovbrudd.

Forelegg: Dersom påtalemyndigheten finner at en sak bør avgjøres med for eksempel bot, kan den gi forelegg i stedet for å reise tiltale. Hvis det vedtas på stedet av siktede, har den samme virkning som en dom.

Forseelse: Mindre lovbrudd.

Høyesterett: Norges høyeste domstol. Retten dømmer i siste instans, og en høyesterettsdom kan ikke ankes.

Individualpreventive hensyn: Syn på straff som viktig for å avskrekke den enkelte lovbryter fra å begå nye straffbare handlinger.

Konfliktråd: En alternativ måte å løse rettskonflikter på. Rådene kan mekle både i sivile saker og i straffesaker.

Kriminalitet: Det vil si handlinger som et samfunn mener er så avvikende at de må straffes av samfunnet.

Kriminalomsorg i frihet: Tilsynsorgan for alternative straffeformer til fengsel.

Lagmannsretten: Ledes av en førstelagmann. I straffesaker er det vanligvis tre fagdommere og fire meddommere («lekdommere»). For fellende dom kreves fem stemmer eller mer.

Lovbrudd: Handlinger som straffeloven sier ikke er tillatt.

Påtalemyndigheten: Offentlig myndighet som leder politiets etterforskning, vurderer og avgjør spørsmålet om videre straffeforfølgning, for eksempel politimestrene og statsadvokatene.

Samfunnsstraff: Samfunnsstraff på inntil 420 timer kan gis for handlinger som ville ikke gitt strengere fengselsstraff enn inntil 6 år. Deler av straffen kan være samfunnsstraff. Den domfelte står i gjennomføringsperioden under tilsyn og kontroll av kriminalomsorg i frihet. Straffen forutsetter at lovbryteren er egnet og selv samtykker.

Sosiale avvik: Brudd på det som flertallet i samfunnet ser på som god oppførsel.

Straffeloven: Del av lovgivningen som blant annet bestemmer hvilke handlinger som er straffbare.

Straffesaker: Saker der påtalemyndighetene har reist tiltale.

Tingretten: Her behandles de fleste sivile saker i første instans. Under forhandlingene deltar en fagdommer, og i visse tilfeller to meddommere (legdommere). I straffesaker deltar alltid to meddommere.
Kalles forhørsretten når den behandler spørsmål knyttet til etterforskning av saken.
Forhørsretten kan også dømme i straffesaker, men da må du ha tilstått ugjerningen, og du må samtykke i at saken blir pådømt i forhørsretten.

 

Rasisme og innvandingspolitikk

 

Ulike former for rasisme

 

SOS Rasisme skiller mellom tre typer rasisme:

  • Organisert rasisme – politiske partier eller organisasjoner sprer hat og frykt. FRP vil ikke ha utlendinger til Norge – adopterte bør steriliseres
    Nazistiske grupperinger
  • Statlig rasisme – personer som arbeider på statlige kontorer, på kommunale sosialkontorer eller i politiet oppfører seg rasistisk.
  • Hverdagsrasisme – den vanligste og den vanskeligste å bekjempe. Fordommer som at ”mørkhudede voldtar”, eller at butikker ikke ansetter folk med en annen hudfarge.

Årsaker til og tiltak mot rasisme

  • I kolonitiden: Svarte ble hentet til slaver og behandlet som eiendom
  • Frykt for det ukjente
  • I media: Mørkhudet voldtektsforbryter
  • Noen mener at innvandrere kan gå på sosialkontoret og få utbetalt penger à kan oppfattes som urettferdig og føre til rasisme
  • F. eks. polakker kommer og jobber billig, norske kan risikere å ikke få jobb
  • Lære små barn å respektere hverandre. Alle er like mye verd uansett hudfarge, rase og religion
  • Lære oss regler i andre kulturer
  • La innvandrerer få vite hva som er rett og galt i Norge, at vi kanskje ikke har de samme reglene som dem
  • Si imot når folk er rasistiske, ikke være likegyldig

Ulike syn på hvordan innvandrere bør tas imot i et nytt land

  • Frankrike – et samfunn der alle er like, uavhengig at etnisk opprinnelse. Ikke særbehandling i form av spesialtilpassede velferdsgoder
  • England – dyrker ulikhetene. Innvandrergruppene blir oppfordret til å beholde sin egenart.
    Misnøye blant innvandrerungdom har ført til voldelige gateopptøyer.
  • Skandinavia – integrasjon. Blanding av den franske og den engelske.
    Innvandrerne og majoritetssamfunnet skal gjensidig tilpasse seg hverandre.
    Spesielle velferdstiltak rettet mot innvandrergruppene
    Høy arbeidsledighet blant innvandrergrupper
Ordliste, Kultur

Assimilering: Betyr å gjøre lik. En politikk som fremmer et mål om at innvandrere skal tilpasse seg kulturen i det landet de kommer til.

Asyl: Tilfluktssted i fremmed land, ofte benyttet av politiske flyktninger.

Familiegjenforening: Innvandring som følge av at en innvandrer får oppholdstillatelse for nærmeste familie.

Flerkulturelt samfunn: Et samfunn der flere kulturer og etniske grupper lever sammen.

Flyktning: Person som har flyktet fra sitt fødeland pga. kriger og/eller udemokratiske styreformer.

Fordommer: Negative forestillinger om hvordan andre kulturer er.

Innvandrer: Person bosatt i Norge med utenlandskfødte foreldre.

Integrering: Betyr tilpasning. Innvandrerne skal tilpasse seg normer og regler i sitt nye land, men at de også her rett til å bevare sin egen kultur.

Kultur: De verdier, vaner og kunnskaper som blir overført fra generasjon til generasjon.

Kulturrelativ: En forsøker å forstå bakgrunnen for at andre kulturer har fremmede skikker og levemåter.

Nynazisme: Betegnelse på politiske bevegelser med nazistisk preg som er oppstått etter 2. verdenskrig.

Rasisme: Opprinnelig et menneskesyn der noen raser ses på som overlegne. Brukes i dag ofte om en holdning der kulturer og etniske grupper framstilles negativt.

Segregering: Betyr utestengning. Det vil si at ulike etniske grupper lever atskilt.

Sekularisering: Begrep som beskriver at religionens innflytelse i et samfunn blir redusert.

Sosialisering: Individet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, verdier og normer som gjelder i samfunnet. En prosess som varer livet igjennom.

Tatere: Personer som tilhører omstreifende folk av ulik opprinnelse. Kaller seg selv bl.a. reisende eller romani.

 

Folkestyret i Norge

 

Styringsorganer

  • De sentrale styringsorganene – storting og regjering
  • De lokale styringsorganene – fylkesting og kommunestyrer
  • Representantene vi har valgt, gjør vedtak på vegne av oss

Del politiske styringskjeden

  • Viktige organer: regjering, storting, forvaltning, fylkesting og kommunestyre
  • De viktigste politiske vedtakene gjøres i første rekke i det vi kaller den politiske styringskjeden.
  • Også de politiske partiene, organisasjonene og massemediene har en viktig rolle i styringskjeden
  • Bygger på Grunnloven (1814)
  • Makten i Norge er delt mellom tre organer:
    Stortinget har en lovgivende eller bevilgende makt
    Regjeringen har den utøvende makten
    Domstolen har den dømmende makten
  • Folket velger representant til Stortinget (169)
    Stortinget kontrollerer regjeringen
    Regjeringen arbeider tett med statsforvaltingen, inkludert departementene
    Forvaltingen setter i gang politiske vedtak overfor folket
    Velgerne kan gi fortsatt tillit til de sittende politikerne dersom de er fornøyde, eller velge nye politikere til Stortinget dersom de er misfornøyde.

Oppgaver til storting, regjering og domstoler

Stortinget: Lovgivende og bevilgende makt

  • 169 representanter
  • Vedtar lover og et statsbudsjett for det kommende året
  • Delt inn i fagkomiteer, ingen sitter i mer enn én komité
  • Eks: finanskomiteen, Samferdselskomiteen og forsvarskomiteen
  • Forslag fra regjeringen blir først behandlet i den komiteen hvor de hører hjemme. Komiteen legger så frem en innstilling for Stortinget i plenum (hele Stortinget samlet), som vedtar eller forkaster forslaget.
  • I lovsaker deler Stortinget seg i Odelstinget og Lagtinget, og et forslag må få flertall begge steder før det kan bli en del av lovverket vårt.

Regjeringen – utøvende makt:

  • Tar initiativ til og forbereder saker som så går til behandling i Stortinget
  • Når et forslag har fått flertallet i Stortinget, er det regjeringens oppgave å gjennomføre det
  • Statsministeren (Jens Stoltenberg, rød-grønn regjering) leder arbeidet i regjeringen. De andre medlemmene = statsråder, ministere
  • Forvaltningn: Ikke politisk valgt, men ansatt ut fra faglige kvalifikasjoner. Arbeider i et departement eller direktorat
  • Regjeringen må ha støtte og tillit i Stortinget for å kunne regjere
  • Styrer utenrikspolitikken
  • I 2006: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Domstolen – den dømmende makten:

  • De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, Høyesteretts kjæremålsutvalg, lagmannsrettene og tingrettene. Disse domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker.
  • Domstolene betegnes gjerne som den tredje statsmakt.

Lokale styringsorganer

  • Kommunene har ansvaret for skoler, barnehager, eldreomsorg og primærhelsetjenesten. Fylkeskommunen tar seg av VGS.
  • I kommunen består de politiske organene av ordfører (Herman Friele), formannskap (Bergen og Oslo har byråd), kommunestyre og ulike utvalg.
    Kommunestyret – det øverste styringsorganet. Behandler større saker à kommunens budsjett, låneopptak og kjøp og salg av eiendommer.
    Formannskapet – blir valgt av kommunestyret og består av ¼ av medlemmene i kommunestyret. Forbereder forslag til kommunestyret i større saker og avgjør en del saker på egen hånd.
  • I fylkeskommunen finner vi fylkesordfører, fylkestinget, fylkesutvalget og ulike underutvalg.
    Fylkestinget – avgjør alle de viktigste sakene
    Fylkesutvalget – samme funksjon som formannskap i kommunene à forbereder forslag i større saker
  • Representantene velges for en periode på 4 år ved kommune- og fylkestingsvalg.
  • Oslo og Bergen har en spesiell styringsform der flertallet i kommunestyret danner et byråd, som er en form for byregjering.
    Lederen for byrådet blir en slags statsminister.
    Byrådet er ansvarlig overfor bystyret, som dermed har noe av den samme funksjonen som Stortinget har overfor regjeringen.
    Den parlamentariske modellen
  • Fylkesmannen er statens representant i fylkene, leder et statlig apparat som har viktige kontrolloppgaver i forhold til kommunene og fylkeskommunene.
    En viktig oppgave er å kontrollere at viktige vedtak i Stortinget, regjeringen og statsadministrasjonen blir fulgt opp. Har også en viktig rolle hvis folk ønsker å klage på et vedtak som kommunen har gjort.

Ordliste, Politikk og demokrati

Byråd: Brukes i kommuner med en parlamentarisk styringsmodell, og kan sammenlignes med en «byregjering».

Demokrati/folkestyre
- Indirekte: At folket ved valg bestemmer hvem som skal representere det i ulike politiske styringsorganer.
- Direkte: Folket møtes og diskuterer forslag som alle er med på å stemme over. Folkeavstemninger i enkeltsaker er en form for direkte demokrati.

Den politiske styringskjeden: Forholdet mellom de viktigste politiske organene i Norge. Makten bygger på folket og staten forvalter deres makt.

Departement: Ledes av en statsråd og samordner regjeringens politikk på ulike samfunnsområder

Diktatur: En styreform hvor all makt er konsentrert hos en eller noen få personer.

Fagkomiteer: Alle stortingsrepresentantene er fordelt på fagkomiteer. Representantene arbeider i komiteer som er knyttet til et fagområde, for eksempel Utenrikskomiteen.

Forholdstallsvalg: Norge bruker forholdstallsvalg. Stortingsrepresentantene fordeles i forhold til det stemmetallet de forskjellige partiene har fått.

Fullmaktslover: Stortinget vedtar ofte fullmaktslover (rammelover). Regjeringen og departementene får da ansvar for å utarbeide ufyllende forskrifter til lovene.

Fylkesting: Det øverste politiske organet i et fylke. Består av folkevalgte representanter.

Kommunestyre: Det øverste politiske organet i en kommune. Består av folkevalgte representanter.

Konservatisme: Et samfunnssyn som legger vekt på å bevare det bestående. Brukes ofte om partier på høyresiden.

Kumulering: Føre opp en kandidat flere ganger på en valgliste

Liberalisme: Samfunnssyn som krever politisk, religiøs og økonomisk frihet for den enkelte og ønsker i liten grad statlig innblanding.

Lokale styringsorganer: Fylkeskommuner og kommuner.

Maktfordelingsprinsipp: Det betyr at den politiske makten i Norge er fordelt på tre likeverdige styringsorganer: Stortinget (lovgivende og bevilgende), regjeringen (utøvende) og domstolene (dømmende).

Parlamentarisme: En styreform som innebærer at regjeringen må støtte seg på et flertall i Stortinget. Et stortingsflertall kan tvinge en regjering til å gå av.

Regjering: Det politiske organet som har den utøvende makten.

Rådmann: Kommunens øverste administrative leder.

Sentrale styringsorganer: Storting, regjering, departementer og direktorater..

Sosialisme: Samfunnssyn som avviser privat eiendomsrett og vil at staten og samfunnet skal eie og drive all virksomhet.

Statsforvaltningen: Består av to hoveddeler. Departementer og direktorater som den sentrale statsforvaltningen og lokal statsforvaltning som arbeidskontorer og lensmannskontorer.

Stortinget: Norges nasjonalforsamling. Stortinget har den lovgivende og bevilgende makten. Det består av 169 representanter, valgt for fire år. Representantene er fordelt på Lagtinget (1/4) og Odelstinget (3/4).

Utvalg: Settes ofte ned for å forberede forslag til noen lover.

 

Konflikter og krig

Aktuelle konflikter i dag
I verden i dag skal vi skille mellom fire hovedtyper av konflikter:

o      Regionale konflikter

o      Etniske konflikter

o      Religiøse og ideologiske konflikter

o      Økonomiske konflikter

- Mange av de store krigene i Europa har vært regionale konflikter, blant annet den andre verdenskrigen

- Etniske konflikter er konflikter der folkegrupper står mot hverandre.
Den kanskje grusomste i 1990-årene var konflikten mellom tutsier og hutuer i Rwanda i 1993-1994, der mer enn 800 000 mennesker ble drept i løpet av kort tid.

- Religiøse konflikter finner vi mange steder i verden, i India mellom muslimer og hinduer og på Filippinene mellom kristne og muslimer.
Religiøs konflikt i Nord-Irland: økonomiske skiller mellom protestanter som føler en tilhørlighet til det velstående Storbritannia, og katolikker som er knyttet til det tradisjonelt fattigere Irland.

- Ideologisk konflikt oppstår når det er uenigheter om hvordan samfunnet bør være.
Den kalde krigen mellom supermaktene Sovjetunionen og USA var på mange måter en ideologisk konflikt da det var kommunisme mot kapitalisme.

- Økonomiske konflikter kan være uenigheter om ressurser som for eksempel vann, olje eller fisk.
Da Irak angrep og okkuperte Kuwait i 1990, var det først og fremst oljeressursene det stod om.

Jøder og palestinere i konflikt:

- Regional konflikt: Hvem har rett til å bo i Midtøsten, Jødene som bodde der for 2000 år siden, eller palestinerne som har bodd der siden

- På 1800-tallet ble jødene forfulgt i mange europeiske land, og i 1897 ble det dannet en jødisk organisasjon som gikk inn for at det skulle opprettes en egen jødisk stat i Palestina, som da var under tysk kontroll. Under og etter andre verdenskrig, trengte jødene et sted å bo, og de bosatte seg her.
Araberne var sterkt imot at det ble en egen jødisk stat i det som de anså som sitt hjemland.
I 1947 tok FN over problemet, og Palestina ble delt i jødisk og en arabisk stat, mens byen Jerusalem ble FN-kontrollert

- I mai 1948 ble staten Israel opprettet, og det første til angrep fra nabostatene. I denne krigen ble mer enn 700 000 palestinske arabere flyktninger i nabostatene, og de er fortsatt flyktninger som ikke tørr å vende tilbake.

- I 1987 startet en palestinsk folkereisning på Vestbredden og i Gaza, områder som Israel okkuperte. Israel brukte harde metoder for å løse konflikten, mens palestinerne fikk mye sympati i deler av verden.

- I 2003 begynte Israel å bygge en høy mur på Vestbredden for å beskytte seg mot palestinsk terror.
Ble kritisert av blant annet FN, USA og EU
Har rammet mange palestinere, bønder har mistet jorden, familier splittet

- Sentrale spørsmål:
Hvor stor skal en eventuell palestinsk stat være?
Hvor mye er Israel villig til å gi fra seg?
Er det mulig å lage en demokratisk palestinsk stat der begge parter kan føle seg trygge?

- Etnisk konflikt: Mellom jødene og arabere (palestinere)

- Interessekonflikt: Om ressurser, om tilgang på vann og fruktbare dyrkingsområder

- Løsning: Opprettes en ny palestinsk stat ved siden av Israel, flyktningene får vende hjem, Israel trekker seg ut av de områdene de har okkupert

- Oslo-prosessen: Israelske og palestinske ledere kom sammen og forhandlet i et forsøk på å skape fred. Israel skulle trekke seg ut av Vestbredden og Gaza slik at PLO (palestinernes frigjøringsorganisasjon) kunne danne en palestinsk stat.
Mange uløste problemer = anså fredsprosessen som død

 

Årsaker til konflikter
- Uenigheter om ressurser
- Uenigheter om hvordan samfunnet bør være
- Uenighet om religion

Hvordan løse konflikter

- Finnes to hovedmåter å løse konflikter på: frivillig eller ved tvang
- De fleste fredelige metoder krever bruk av en tredjepart
- Tvang mot minst en av partene

Frivillig:

Assistanse – en organisasjon, stat eller enkeltpersoner bringer partene i en tvist sammen.
Forhandlinger – representantene for partene møtes for å komme frem til en løsning
Granskning – det settes ned en uavhengig gruppe for å fastslå faktiske forhold som partene er uenige om.
Mekling – en tredjepart, for eksempel FN eller et annet land, tar aktivt del i forhandlingene og legger frem egne løsningsforslag.

Bruk av tvang:
- FNs sikkerhetsråd har mulighet til å bruke økonomiske straffetiltak eller militærmakt mot stater som ikke frivillig bøyer seg for Sikkerhetsrådets bestemmelser.
- Dersom ikke-voldelige straffetiltak er utilstrekkelige, kan FN benytte militærmakt. Men muligheten for å bruke dette er noe begrenset i og med at medlemslandene frivillig må stille militære styrker til rådighet for FN-aksjoner.
Konflikten i Midtøsten – FN har i lang tid hatt styrker
Norge hadde FN-styrker i Libanon i over 20 år

 

FN som konfliktløser

- Sikkerhetsrådet er det eneste FN-organet som kan sette i verk militære tiltak for å hindre en konflikt.
- Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer, og 5 av dem er faste: Russland, Storbritannia, Kina, Frankrike og USA – har vetorett, og kan hindre et vedtak om at FN for eksempel skal gå aktivt inn for å løse en konflikt.
De ti andre landene sitter i perioder på 2 år.
- Hvis ett av de fem faste landene sier nei, blir det ikke noe av.
- Sikkerhetsrådet kan vedta å mekle når det oppstår en konflikt
- FN må ta hensyn til at medlemslandene skal respektere hverandres suverenitet og ikke true andres territorium og ressurser

 

Ordliste, Internasjonale forhold

Assistanse: Partene i en konflikt får hjelp til å komme sammen..
Bistand / U-hjelp: Overføringer til U-land. Økonomisk, humanitær og sosial hjelp til utviklingsland.
Demokrati: At folket ved valg bestemmer hvem som skal representere det i ulike politiske styringsorganer.
Forhandlinger: Parter i en konflikt møtes for å legge frem sine synspunkter og diskutere mulige løsninger.
Gransking: Det settes ned en uavhengig gruppe for å fastslå faktiske forhold som partene i en konflikt er uenige om.
Ideologi: Helhetlige tanker om hvordan et samfunn bør være.

Koloni: Et område som en stat har kontroll over utenfor sine egne grenser. .

Mekling: Det vil si at en tredjepart forsøker å løse en konflikt. For eksempel at FN går inn som mekler i en konflikt mellom to stater.

 

EU og samarbeid i Europa

 

På hvilke måter er det samarbeid?

- Fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer
- Tidligere fiender samarbeider fredelig og forsøker å løse felles problemer og utfordringer


Positive og negative sider ved EU

- Tyskland og Franskrike, som tidligere var fiender, har nå samarbeidet i over 50 år
- Medlemslandene må respektere menneskerettigheter, være demokratiske og ikke undertrykke egne minoriteter
- Medlemslandene kan jobbe og studere hvor som helst innenfor EU-området
- Felles regler for bruken av miljøgifter og bilkontroller
- Land som tidligere var fattige, har det nå bedre økonomisk fordi EU fordeler pengene til for eksempel veier og industri
- For stor avstand mellom de som leder EU, og de som blir styrt – vanlige folk får ikke være med på å ta viktige avgjørelser
- Når det hvert femte år stemmes på representanter til EU- parlamentet, er det ofte langt under 50% av innbyggerne som stemmer
- Nesten 90% av innbyggerne i EU har ingen eller liten kjennskap til den nye grunnloven
- EU driver både landbruk og en industripolitikk sånn at naturen blir skadelidende
- Nesten 19 millioner arbeidsledige, og hvert enkelt land har få virkemidler for å få folk i arbeid igjen fordi de må følge EUs regler om budsjettunderskudd
- Vanskelig å føre en selvstendig politikk
- Kritisert for å beskytte sine egne lands handelsinteresser ved å ha høy toll på en del varer fra land utenfor unionen, vanskelig for de utenfor å komme inn på det europeiske markedet.


Norges forhold til EU
- To ganger har det vært folkeavstemning om EU-medlemskap i Norge, i 1972 og i 1994. Begge gangene sa folket nei.

- Siden 1994 har vi hatt en avtale med EU, kalt EØS-avtalen.
Denne avtalen gir norske borgere og norske bedrifter de samme rettighetene som andre EU-land har, utenom landbruk og fiske.
EU vil ha vi skal ha høyere toll på laks (fordi andre land selger dyr laks), men Norge nekter fordi vi vil at andre land skal kjøpe fra oss.

- Norge må godta EUs regelverk

- Regjering og storting kan si nei til nye EU-regler, men det er ennå ikke blitt gjort

- De som vil være medlem: Dumt at vi må godta reglene uten å være med på å bestemme

- De som er imot EU: Vi beholder vår handlefrihet og selvstendighet. Vi har større økonomisk handlefrihet

 

EU (Den europeiske unionen): En organisasjon som har de fleste europeiske land som medlemmer. Traktaten forplikter medlemslandene bl.a. til å fjerne alle hindringer for den innbyrdes samhandelen, opprette felles arbeids- og kapitalmarked og føre en felles handelspolitikk overfor utenforstående stater.

EØS-avtalen: En avtale som gjør Norge til en del av EUs indere marked, men uten at vi er medlemmer av EU.

Folkeavstemning: I enkelte viktige saker som eventuelt medlemskap i EU har politikerne valgt å legge fram et spørsmål til folket. Folket stemmer direkte på nei eller ja til den aktuelle saken. En slik avstemning er kun rådgivende.

 

Miljøproblemer


Ulike typer miljøproblemer

Noen av de fire viktigste utfordringene:

- Økt drivhuseffekt – global oppvarming på grunn av økende mengde av drivhusgasser i atmosfæren

- Redusert ozonlag – som følge av forurensning, svekkes ozonlaget (som beskytter mot skadelig UV-stråling fra solen), og miljøet utsettes for mer stråling

- Redusert biologisk mangfold – mange hundre arter av dyr og planter forsvinner fra jorden hver dag på grunn av miljøproblemer

- Jordsmonn og vann ødelegges – avfall fører til at jord og vann blir forgiftet

Årsaker og konsekvenser

Forholdene i Norge:

- Mer enn 3000 planter og dyr står på listen over truede arter i Norge, færre enn 50 fjellrever igjen

- Gress og trær forsvinner til hus og veier, og dyr mister sine bosteder

- Miljøgifter ble lenge brukt uten at visste konsekvensene. I dag er det påvist store mengder kvikksølv i fisk og skalldyr i mange innsjøer.
Når miljøgifter først er sluppet ut, er det dyrt og tidkrevende å rydde opp.

- Mye luftforurensning (trafikk og vedfyring) og støy i byområder og langs hovedveiene

- Forurensning av ferskvann var lenge Norges største miljøproblem, og over 90% av den sure nedbøren kommer fra andre land

- Bruken av stoffer som reduserer ozonlaget, er i det siste sterkt redusert

- Temperaturer vil øke på hele jorden, og i Norge vil vi få mer ekstremvær enn det vi er vant til. Mer regn, jordras, varmere, flere stormer

Tiltak

- Redusere utslippet av klimagasser

- Biler som går på batteri, batteriene går fort tomme

- Biler som går på hydrogen, vanskelig å presse nok i en så liten bil, forsvinner når den står i garasjen

- Bruke solen til oppvarming istedenfor strøm

- Varmepumpe

 

Biologisk mangfold: At det finnes et mangfold av dyr og planter på jorda

Bærekraftig utvikling: Formulering brukt av «Verdenskommisjonen for miljø og utvikling» (1987) om en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Klimagasser (drivhusgasser): Gasser som slippes ut i atmosfæren, og som bidrar til temperaturøkning på jorda. De viktigste drivhusgassene er CO2 og KFK-gassene.

Miljøvern: Arbeid for å sikre eksistensgrunnlaget for planter, dyr og mennesker. Arbeidet går ut på å hindre rovdrift og redusere forurensning, og å verne arter, deres miljø og karakteristiske landskapstyper.

Ozonlag: Luftlag i ca. 18–30 km høyde. Ozon i dette luftlaget er viktig ved at det absorberer en stor del av den skadelige ultrafiolette strålingen fra sola.

 

Fattigdom og u-landsproblemer

 

Årsaker til fattigdom

Koloniherrene brukte koloniene til å skaffe råvarer som de trengte til forbruk og produksjon i hjemlandet. Kolonien ble sårbar ved at produksjonen ble rettet inn mot bare ett eller et par produkter. De rike landene har i tiden etter koloniene ble selvstendige, styrt mye av utviklingen gjennom handelspolitikk og store og dyre lån til de fattige landene.

- Tok dyre lån for å bygge opp landet og investere i utstyr og fabrikker, høy rente gjør det vanskelig å betale tilbake

- U-land kjøper mange av sine varer for høye pengesummer, mens de ikke får like store pengesummer for de varene som de selger. Hvis de produserer mer, vil prisene bare synke mer.

- Fattige land slipper ikke alltid til på europeisk marked og USA uten høye avgifter/høy toll

- Analfabetisme og manglende utdannelse og kunnskaper

- Sykdom og epidemier, høy spedbarnsdødelighet, aids

- De få som får seg en høy utdanning flytter fra landet

- Vokser ofte frem slumområder i utkanten av byer

- Industrien er lite utviklet

- Skjev inntektsfordeling

- Kommer inn i onde sirkler

- Ledere bruker sin posisjon til å skaffe fordeler og rikdom til seg og sine nærmeste

- Korrupsjon: Politikere og offentlige ansatte lar seg kjøpe for penger. Pengene brukes til korrupsjon og ikke til folkets beste

- Malawi vil ikke få gjelden sin slettet siden korrupsjonen der er så utbredt.

 

Konsekvenser og tiltak

- Av 6 milliarder mennesker i verden, regner FN 1,2 milliarder som absolutt fattig (sulter)

- 16 000 nye tilfeller av hivsmitte hver dag, 90% av disse er i fattige land

- I Botswana i Afrika er forventet levealder i dag 39 år

- Barn tvinges til å arbeide istedenfor å skaffe seg nødvendig grunnutdanning

- Noen mener at en fri, internasjonal markedsøkonomi etter hvert vil øke velferden for de fleste.
De fattige vil få penger når de eksportere varer, og kan bruke pengene på utdanning

- Bedre forvaltning av goder, demokrati, menneskerettigheter, godt arbeidsmiljø og en bærekraftig forvaltning av naturressursene

- Mange fattige land mottar bistand, også kalt u-hjelp, både fra FN og direkte fra rike land, noen blir avhengige

- På 1970- og 1980-tallet tok mange fattige land opp lån.
G8-landene, de 7 største vestlige industrilandene + Russland, foreslo i 2005 å slette gjelden til i alt 18 fattige land

 

Bistand / U-hjelp: Overføringer til U-land. Økonomisk, humanitær og sosial hjelp til utviklingsland.

Fattigdom:
- absolutt: Når mennesker ikke får dekket sine grunnleggende behov.
- relativ: Fattigdom som måles i forhold til det samfunnet en lever i.

 

Norsk økonomi

 

Blandingsøkonomi

Norge har blandingsøkonomi, en blanding av markedsøkonomi og planøkonomi

Markedsøkonomi – Hva som skal produseres, hvor mye som skal produseres og hvordan verdiskapningen skal fordeles, blir bestemt i markedet der kjøpere og selgere av varer og tjenester møtes.
Janusfabrikken

Planøkonomi – Staten bestemmer hvilke varer som skal produseres, og hvor mye som produseres
NSB har sine faste togruter selv om det er f som kjører den ruten

 

Mål og virkemidler i den økonomiske politikken

- Full sysselsetting – alle folk i arbeid

- Lav prisstigning – folk vil hyle etter høyere lønn for å dekke alle utgifter

- God konkurranseevne ovenfor utland – vi selger olje, fisk, båter, janus (ull). Hvis våre varer blir dyre, vil ikke andre kjøpe fra oss

- Rettferdig inntektsfordeling – skal ikke være fattige i Norge, skal være rettferdig

- Ta hele Norge i bruk – Skal fortsette å være liv i distriktene, tilskudd til fergedrift
- Dersom etterspørselen blir for høy, vil konsekvensen være prisstigning og svekket konkurranseevne.

 

Arbeidsledighet


Årsaker til arbeidsledighet

- Etterspørselen etter varer og tjenester kan minke

- Hard konkurranse fra utlandet

- Treghet i systemet

- Folk har ikke de rette kvalifikasjonene til de ledige jobbene

- Produksjonskostnadene blir for høye

 

Tiltak mot arbeidsledighet

- Norges Bank setter ned renten

- Utbygging og forbedring av velferdsgoder (Barnehager, folk til å bygge, foreldre i arbeid)

- Vi må produsere gode varer, minste like gode som andre lands varer

- Viktig at det finnes et godt nettverk av arbeidskontorer, lett å finne ledige jobber

- Solid grunnutdannelse, gode etterutdannings muligheter

Friksjonsledighet: Arbeidsledighet som skyldes treghet i arbeidsmarkedet. Det tar tid før arbeidsledige finner og blir ansatt i ledige jobber.

Etterspørselsbestemt ledighet: Arbeidsledighet som oppstår fordi den totale etterspørselen er for lav.

Kostnadsbestemt ledighet: Arbeidsledighet som oppstår når produksjonskostnadene blir for høye.

Strukturledighet: Arbeidsledighet som oppstår når de arbeidsledige ikke har de rette kvalifikasjonene i forhold til de jobbene som er ledige.

 

Hva bestemmer lønna?

 

Gangen i lønnsoppgjøret

- I april og mai møtes LO (Lands organisasjon) og NHO (Næringslivets hovedorganisasjon) til lønnsforhandlinger à Starten på det vi kaller tariffoppgjør

- Arbeidstakerorganisasjonene legger frem lønnskrav

- Arbeidsgiverorganisasjonene kommer med et tilbud

- Forhandlinger i ca 2-3 uker

- Ikke til enighet = brudd i forhandlingene, da blir riksmeklingsmannen koblet inn. Han leder nye forhandlinger

- Hvis de da ikke blir enige, blir det streik

- Regjeringen kommer med en lønnsnemnd som kommer med en forslag til forhandlingene som begge parter må godta

 

Årsaker til lønnsforskjeller

- Utdanning

- Alder, hvor lenge du har jobbet

- Arbeidstider

- Tjener bedriften mye, vil lønnen øke

- Stats- og kommuneansatte tjener mindre enn privatansatte

 

Hva gjør myndighetene for å redusere inntekstforskjeller?

- Overfører midler i form av (barne-)trygd, bostøtte og sosialhjelp

- De som tjener mest, skal betale mest skatt

- Få innvandrere ut i arbeid ved å styrke norskopplæringen og arbeidsmarkedtiltak

 

Etablering av bedrift

 

Hva inneholder en forretningsplan?

- Informasjon om forretningsideen

- Vurdering av alle forhold rundt en bedriftsetablering

- Hvilke kunder vil bedriften ha?

- Hvilket særpreg har bedriften?

- Hvilke behov skal bedriften dekke?

- Markedsvurdering, får vi solgt produktet?
Skal gi svar på om det er grunnlag for bedriftsetablering
Hvem er konkurrentene, hva har de å tilby?
Hennig Olsen, for eksempel Diplom Is

- Mulige leverandører (Isfabrikk trenger melkeprodukter)

 

Hva må du planlegge nøye før etablering av bedrift?

- Hvordan en skal finansiere virksomheten – hva vil det koste, hvor skal en få pengene fra?

- Finne ut hvor mye en må selge for å gå med overskudd

Hvilke virkemidler har en bedrift i markedsføringen?

De fire P’ene:

- Pris (Høy pris = Tjene mye per solgte, men kanskje ikke selge like mange)

- Plass

- Produktet (Må være et bra produkt for at folk skal ønske å kjøpe det)

- Påvirkning (Kunden må være klar over at produktet finnes)
PR = TV, avis, blad, radio
DM = Direkte markedsføring, reklame ute på gaten, smakstest, plakater

 

Selskapsform og registrering

Når du er klar til å starte, må du ta stilling til hva slags selskapsform du vil velge. For mindre bedrifter kan du velge mellom:

- Enkeltmannsforetak hvor ett menneske er ansvarlig for hele virksomheten, også eventuell gjeld. Du kan da risikere å miste hus og hytte om det går galt.
- Ansvarlig selskap (ANS) heter det når to eller flere driver selskapet. Her er vanligvis alle ansvarlig for hele gjelden. Noen ganger kan de avtale ansvar bare for sin egen eierandel. Det kalles et selskap med delt ansvar.
- Aksjeselskap (AS) kan bestå av én eller flere personer. Dersom selskapet går konkurs, vil eierne, aksjonærene, bare være ansvarlig for det beløp de har betalt inn i aksjekapital.

- Bedriften må registreres i Foretaksregisteret

- Hvis de ansetter noen, må NAV trygd i kommunen få beskjed, og også melde fra til Arbeidstilsynet

- Selskapet må betale arbeidsgiveravgift til folketrygden, og de må trekke forskuddskatt

- Bedriften må føre regnskap


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

trenger samfunnsfag
13.04.2010 16:01

Bra!
2
anbefalinger
hei veldig bra sammendrag, men er det aktuelt for vgs1? har eksamen trenger et sammendrag

christine
14.12.2010 19:49

Bra!
2
anbefalinger
veldig bra Smile :-\) lerte masse til prøven


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.018 sec - 1 pageviews