Søk i stiler
 

Geografi - Terra Nova


Alle kontrollspørsmål i Terra Nova. Gjort før muntlig eksamen.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:18.06.2007
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Fag i skolen
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook

Kapittel 1 – Litt om kart og statistikk

 

Side 13

1.     Hva kan satellittbilder av jordoverflaten brukes til?

l       Når store deler av jordoverflaten skal kartlegges

l       Observere store områder

l       Oppdage og overvåke forandringer på jordoverflaten

l       Oppdage forurensning og skader på vegetasjon og jordsmonn

l       Værvarsling

l       Kartlegging av ressurser og arealbruk

 

2.     Hva er forskjellen på skråbilder og vertikalbilder?

l       Skråbilder er flybilder hvor det er lett å kjenne igjen og tolke fjell, daler, veier, begyggelse ol.

l       Vertikalbilder er er flybilder som viser landoverflaten sett rett oven fra. Ikke like lett å tolke. Brukes til å tegne kart

 

3.     Hvorfor brukes vertikale flybilder, og ikke skråbilder, i karttegningen?

l       Det er fordi skråbilder har stor variasjon i målestokk, vertikalbilder har nokså lik.

 

4.     Hva menes med at kart tegnes på ulike geografiske nivåer?

l       Man snakker om hva kartet dekker. Lokalt, nasjonalt, globalt. Lokalt viser et lite område med mange detaljer. Globalt dekker hele jorden, men med få detaljer

 

5.     Hva er «Norge 1: 50 000»?

l       Det er den topografiske hovedkartserien i Norge. Dekker hele landet.

 

6.     Hva er forskjellen på et topografisk og et tematisk kart?

l       Topografiske kart viser landformene, daler, fjell, fjord ol. Viser bare det som er synlig i terrenget.

l       Tematiske kart viser kun et eller flere temaer i kartområdet. Geografisk informasjon som ikke synes i terrenget. Feks: Kart som viser dyrket mark, jorskjelvområder, forurensning ol.

 

7.     Hva er et Geografisk InformasjonsSystem?

l       GAB-registeret inneholder opplysninger (beliggenhet, størrelse) om landeiendommer her i landet.

l       GIS-teknologien har gjort det mulig å få fram mange geografiske sammenhenger som ellers ville vært skjult.

 

Side 15

1.     Hvilke måter kan statistikk presenteres på?

l       Tallene kan presenteres i tabeller, eller grafisk som søyle-, linje- eller sektordiagrammer

 

2.     Hva er et kartogram?

l       Når man setter sammen statistisk data og kart får man et kartogram. Man kan da stedfeste tallene

 

3.     Hvem lager statistikk for lokale, nasjonale og internasjonale forhold?

l       Lokal statistikk – Den lokale kommunen lager mesteparten selv. Også litt SSB

l       Nasjonal statistikk – Statistisk sentralbyrå (SSB)

l       Internasjonal statistikk – FN og verdensbanken

 

 

Kapittel 2 – Mineraler og bergarter

 

Side 18

1.     Hva menes med indre og ytre prosesser?

l       De prosessene i jordas indre som fører til vulkanutbrudd, jordskjelv og andre bevegelser i jordskorpen, kaller vi indre prosesser

l       De ytre prosessene, som elver og breer, virker på jordens overflate og fører til nedtæring, erosjon, av landfoverflaten

 

2.     Hva er et mineral?

l       Hvert minderal har hver sin kjemiske sammensetning, og består av ett eller flere grunnstoffer. Dersom et mineral får vokse fritt, utvikler det en krystall.

 

3.     Hva er en bergart?

l       En bergart er bygget opp av ett eller flere mineraler. I bergartene opptrer mineralene som små korn uten en bestemt form.

 

4.     Hvilke tre hovedgrupper deler vi bergartene inn i?

l       Eruptive bergarter

l       Sedimentære bergarter

l       Metamorfe bergarter

 

5.     Hvilken hovedgruppe av bergarter dannes gjennom ytre prosesser?

l       Sedimentære bergarter dannes av løsmasser som herder. Løsmassene kommer fra ytre prosesser.

 

Side 21

1.     Hvilke tre undergrupper deles eruptive bergarter inn i?

l       Dagbergarter

l       Gangbergarter

l       Dypbergarter

 

2.     Hva er lava?

l       Steinsmelte som strømmer ut på jordens overflate

 

3.     Hvilke løsmasser er de vanligste sedimentære bergartene dannet av?

l       Leirskifer – Leireavsetninger som herder

l       Sandstein – Sandavsetninger

l       Konglomerat – Forsteinet elvegrus

 

4.     Hva er typisk for sedimentære bergarter?

l       Tydelig lagdeling

l       Inneholder fossiler

 

5.     Hva er et fossil?

l       Forsteiniger av organismer som levde på den tiden løsmassene ble avsatt.

 

6.     Hvordan blir metamorfe bergarter dannet?

l       Eruptive eller sedimentære bergarter som er omdannet.

l       Bergarter blir omdannet ved høyt trykk, varme eller kjemisk påvirkning.

 

7.     Gi noen eksempler på metamorfe bergarter. Hvilke bergarter er det som er blitt omdannet?

l       Leirskifer blir fyllitt

l       sandstein blir kvartsitt

l       kalkstein blir marmor

l       gneis er så mye omdannet at man ikke kjenner opprinnrlsen.

 

Side 25

1.     Forklar begrepene: Byggeråstoffer, industrimineraler, naturstein og malm

l       Byggeråstoffer er sand, grus og pukk

l       Industrimineraler er mineraler som brukes i industrien

l       Naturstein er skifer og blokkstein, det er stein som kan sages, spaltes eller hogges i

l       Malm er bergarter som inneholder metaller som er lønnsomme å utvinne.

 

2.     I hvilke deler av bergindustrien er det vekst – og hvor er det tilbakegang?

l       De siste årene har produksjonen av industrimineraler, byggeråstoffer og naturstein økt, malmproduksjonen har gått sterkt tilbake.

 

3.     Hva er forskjellen på pukk og grus?

l       Pukk er knust stein, og brukes til de samme formål som grus og sand.

l       Grus er løsmasser som er avsatt av elver og breer.

 

4.     Hvor ligger markedene for pukk?

l       Markedene for pukk er både innlands og utlands. Innlands er det beste markedet for pukk ved kysten, for det er lite løsmasser i nærheten.

 

 

Kapittel 3 - Platedrift

 

Side 29

1.     Hvor tykk er jordskorpa – er den like tykk over alt?

l       Havbunnsskorpen er 5-8 km tykk

l       Kontinentalskorpen kan bli opp til 70 km tykk under de høyeste fjellkjedene.

 

2.     Hvilken forskjell er det på litosfæren og astenosfæren?

l       Den ytterste delen av mantelen består av bergarter med stor tetthet og utgjør sammen med de lettere bergartene i jordskorpen det vi kaller litosfæren. Litosfæren er «hard som stein» og går ned til ca 100 km under jordoverflaten.

l       Under litosfæren er temperaturen så høy at bergartene smelter og blir som en seig masse. Dette er astenosfæren, eller sfæren uten styrke. Ned til ca 350 km.

 

3.     Forklar hva manterlstrømmer er.

l       I atenosfæren går det langsomme strømninger i den seige massen, dette er mantelstrømninger.

 

4.     Hvordan oppstår mantelstrømmene?

l       Varmen fra jordens indre driver mantelstrømmene.

 

Side 31

1.     Hva bygde teorien om kontinentaldrift på?

l       Kontinentene passer sammen som et puslespill

l       Utbredelse av planter og dyr

 

2.     Hva var Pangaea?

l       Pangaea var et superkontinent. Alle dagens kontinenter var samlet.

 

3.     Hva er en midthavsrygg?

l       Undersjøiske vulkanske fjellkjeder

l       Består av lava og har en langsgående dyp revne.

 

4.     Hvordan forandrer alderen på havbunnen seg når vi fjerner oss fra midthavsryggene?

l       Den blir eldre

 

5.     Hva er havbunnsspreding?

l       Midthavsryggene er spredningsakser. Steinsmelte strømmer opp fra mantelen og lager ny havbunn. Nydannet havbunn beveger seg ut til sidene. Når havbunnen kommer til dyphavsgropene, dukker den ned i mantelen og smelter.

 

6.     Hvorfor er bergartene i havbunnen ofte yngre enn bergartene på kontinentene?

l       Det er på grunn av havbunnsspredingen.

 

7.     Hva er det som setter platene i bevegelse ifølge platedriftmodellene?

l       Mantelstrømmene i atenosfæren er årsaken til platedrift. Mantelstrømmene under den faste litosfæren drar litosfæreplatene med seg.

 

Side 38

1.     Hva er årsaken til jordskjelv?

l       Platene beveger seg ikke med jevn fart. Når mantelstrømmene presser platene mot, fra eller langsmed hverandre, bygger det seg opp spenning mellom platene. Når spenningen blir så stor at platene gir etter og beveger seg, oppstår det jordskjelv.

 

2.     Hvilken styrke på richterskalaen har de aller kraftigste jordskjelvene?

l       De kraftigste skjelvene er på over 8, og forekommer hvert 5 – 10 år.

 

3.     Hva er det som avgjør hvor stor skade et jordskjelv gjør?

l       Størrelsen på skjelvet.

l       Avstanden til sentrum

l       Hvor grunt skjelvet er.

l       Underlag. Fjell er bedre enn jord.

 

4.     Hva er etterskjelv?

l       Etterskjelv er mindre jordskjelv, spesiellt etter et stort jordskjelv. Det tar tid før jordskorpen faller til ro igjen.

 

5.     Hva er en tsunami, og hvordan oppstår den?

l       Når jordskjelv blir utløst under havbunnen, kan det oppstå flodbølger. Bølgehøyden er liten på åpent hav, men når sjøen blir grunnere, kan bølgehøyden bli opp til 20-30 meter.

 

6.     Hvordan forklarer vi utbredelsen av jorskjelv på jordoverflaten?

l       De forekommer der hvor kontinentalplatene møtes

 

7.     Hva skjer langs San Andreas-forkastningen i California?

l       California er i ferd med å forlate resten av kontinentet. Staten er en del av stillehavsplaten som beveveger seg bort fra den nordamerikanske platen.

 

8.     Hvor finner de fleste norske jordskjelvene sted?

l       De fleste norske jordskjelvene forekommer langs vestkysten av landet.

 

9.     Hvilken styrke på richterskalaen har de største norske jordskjelvene?

l       Rana i Nordland, 31. august 1819. Sannsynligvis 6,0.

 

Side 40

1.     Hvor og hvordan oppstår vulkaner?

l       De fleste vulkanene ligger på midthavsrygger og i dyphavsgroper

 

2.     Hvordan er Hawaii-øyene dannet?

l       Hawaii er dannet over et varmt område i Mantelen. Basaltisk smelte strømmer opp gjennom havbunnen. Når stillehavsbunnen flytter seg mot nordvest, dannes det stadig nye vulkanske øyer.

 

Side 44

1.     Hvilke landformer er de største på jorda?

l       Midthavsryggene

l       Dyphavsgropene

l       Fjellkjedene

 

2.     Hvilke landformer dannes ved spredningsaksene – der platene glir fra hverandre?

l       Midthavsrygger

 

3.     Hvordan er Oslofeltet blitt til?

l       Det ble dannet en graben, og jordoverflaten sank inn mellom nord-sørgående sprekker i jordskorpen.

 

4.     Hvor på jordoverflaten finner vi spredningsakser i dag?

l       Afrika, Island og andre steder kontinentalplatene drar fra hverandre.

 

5.     Forklar hvordan Island har blitt dannet.

l       Island ligger på toppen av en midthavsrygg. Midthavsryggen ble til slutt så høy at den kom opp av vannet.

 

Side 47

1.     Hvilke landformer dannes i kollisjonssonene?

l       Dyhavsgroper

l       Øybuer

l       Fjellkjeder

 

2.     Hvordan oppstår vulkanske øybuer?

l       I kollisjonssonen blir det dannet en dyphavsgrop. Plates som dukker ned i mantelen vil gradvis smelte. Noe av smelten vil stige opp gjennom sprekker i jordskorpen og danner vulkanske øybuer på overflaten.

 

3.     Hva oppstår ved en fjellkjedefolding?

l       Når en havbunnsplate kolliderer med en kontinentplate blir havbunnsplaten presset under og det dannes en dyphavsgrop. Så smelter havbunnsplaten og smelten siver opp gjennom sprekker og danner vulkaner et stykke inn på land

 

4.     Hva skjer med bergartene i en fjellkjedefolding?

l       Når to kontinentplater kolliderer vil den ene dukke under. Løsmasser, omdannede vulkanske bergarter, skyvedekker og foldede bergarter vil danne en fjellkjede.

 

5.     Hva er den kaledonske fjellkjeden?

l       I jordens oldtid, for ca 400 millioner år siden kolliderte den nordamerikanske platen med den eurasiske platen og det ble dannet en enorm fjellkjede. Denne er forlengst borte.

 

6.     Hvordan er Himalaya-fjellkjeden dannet?

l       En fjellkjedefolding foregår over 50-70millioner år. I vår tid foregår det en fjellkjedefoldning. Den indiske og den eurasiske platen kolliderer.

 

 

Kapittel 4 – Vær og klima

 

Side 54

1.     Hva er forskjellen på vær og klima?

l       Klima er gjennomsnittsværet til forskjellige årstider målt over en periode på 30 år.

l       Vær er det vi opplever her og nå.

 

2.     Hvordan oppstår lavtrykk og høytrykk?

l       Når luften varmes opp, blir lettere og stiger er det ikke lenger så mye lufttrykk på jordoverflaten. Dette er lavtrykk.

l       Når luften blir nedkjølt, trekker den seg sammen, blir tyngre og synker ned til jordoverflaten. Dette er høyrtykk.

 

3.     Hva er jetstrømmer?

l       Der kald polarluft møter varm tropeluft, på ca 600 bredde, blåser det kraftige vinder fra vest til øst. 10-12km over jordoverflaten. Dette er jetstrømmer.

 

4.     Hva er et vandrene lavtrykk?

l       Noen steder suger jetstrømmene luft fra jordoverflaten, slik at det utvikler seg lavtrykk. Lavtrykkene beveger seg østover med jetstrømmene og kalles derfor vandrende lavtrykk

 

5.     Hvilken virkning har jordrotasjonen på vindretningen?

l       Jordrotasjonen gjør at vindene blir bøyd av til høyre på den nordlige halvkulen. Vinden følger derfor spiralformet bane ut fra et høytrykk eller inn mot et lavtrykk.

 

6.     Hvordan oppstår nedbør?

l       Varm luft kan holde på mer vanndamp enn kald luft. Nedbør oppstår derfor når fuktige luftmasser blir avkjølt.

 

7.     Hvilke ulikenedbørtyper regner vi med?

l       Konvektiv nedbør

l       Orografisk nedbør

l       Frontnedbør

 

8.     Hva er regnskyggen?

l       Når skyer blir presset opp av fjell og det blir orografisk nedbør. På lesiden av fjellet, når luften synker og temperaturen stiger vil luften ha god evne til å holde på fuktigheten. Her er det lite nedbør.

 

Side 57

1.     Hva er det som setter i gang de store luftsirkulasjonene i atmosfæren?

l       Temperaturforskjeller i varme og kalde strøk.

 

2.     Hvilken type nedbør er vanligst i ekvatorsonen? Forklar hvorfor.

l       Konvektiv nedbør. Det varme klimaet fører til at fuktighet stiger. Fuktigheten faller som regn når den varme luften møter kaldere luft fra kaldere strøk

 

3.     Hva slags vegetasjon er det i ekvatorsonen?

l       Regnskog

 

4.     Hvordan oppstår det subtropiske høytrykket?

l       Ved ekvator stiger varm luft (lavtrykk) Denne luften går mot nord og sør og faller ned igjen på ca 30O og skaper høytrykk. Dette er det subtropiske høytrykket.

 

5.     Hvordan oppstår passatvindene?

l       På jordoverflaten vil noe av «overskuddsluften» blåse inn mot lavtrykkssonen ved ekvator.

 

6.     Hvordan forklarer du at noen av verdens største ørkner ligger i den subtropiske høytrykkssonen?

l       Det er fordi de ligger på vestsiden av kontinentet, der passatvindene er tørre fralandsvinder. På østkysten er passatvindene fuktig pålandsvind.

 

7.     Hvilken forskjell er det på nedbørmengde og kontinentenes øst- og vestside der det blåser passatvinder? Forklar

l       Vest – Tørr fralandsvind – Lite nedbør

l       Øst – Fuktig pålandsvind – Mye nedbør

 

8.     Hva er forskjellen på steppe og savanne

l       Steppe – Regner lite, Gress og busker

l       Savanne – Regner kun på sommeren, Tørke på vinteren, høytvoksende gress, noen trær og busker.

 

Side 59

1.     Hvilke klimasoner regner vi med?

l       Den polare klimasonen

l       Den tempererte klimasonen

l       Den subtropiske klimasonen

 

2.     Hvordan oppstår vestavindsbeltet?

l       Fra den subtropiske høytrykkssonen blåser noe av luften nordover motlavtrykkssonen langs polarfronten. Vindene blir bøyd av til høyre og danner det såkalte vestavindsbeltet.

 

3.     Hva er polarfronten?

l       Polarfronten er der tropeluften fra sør møter den kalde luften fra nord.

 

4.     Hva er et temperert klima?

l       Middels varmt

l       Kaldt

l       Tørt

 

5.     Hvilke nedbørstyper er vanligs langs polarfronten?

l       Frontnedbør

 

6.     Hva er den naturlige vegetasjonen i vestavindsbeltet?

l       Løvskog

 

7.     Hvorfor blir det høytrykk i polområdet?

l       Luft som kommer høyt over jordoverflaten mot polområdet blir avkjølt, og faller til bakken.

 

8.     Hvordan oppstår de østlige polarvindene?

l       Fra høytrykket på Nordpolen strømmer luften langs jordoverflaten tilbake mot lavtrykksonen langs polarfronten. Avbøyningen til høyre gjør at vi får en sone med østlige polarvinder.

 

9.     Hva er permafrost?

l       Det er når bakken er «evig frosset»

 

Side 63

1.     Hva er de typiske trekkene for et kystklima?

l       Fuktig vind

l       Mild vinter

l       Kald sommer

l       Mye nedbør

 

2.     Hvilke nedbørstyper er vanligst i kystklimaet?

l       Frontnedbør forsterket av ortografisk nedbør

 

3.     Hva er typiske trekk for et innlandsklima?

l       Varmere sommer

l       Kjøligere vinter

l       Mindre nedbør

 

4.     Hva betyr at et område ligger i regnskyggen?

l       Mindre nedbør. Mesteparten av fuktigheten falt som regn ved kysten.

 

5.     Hvilken type nedbør er vanligst i innlandsklimaet?

l       Konvektiv nedbør

 

6.     Hvorfor er lavtliggende områder i innlandet utsatt for luftforurensning?

l       Om vinteren kan kalde luftmasser bli liggende i daler og lavtliggende områder i svært lang tid. Dette hindrer luften fra å bli «skiftet ut». Vedfyring og eksos kan gjøre byen dårligere enn byluft.

 

Side 67

1.     Hva er forskjellen på unormalt vær og klimaforandring?

l       Unormalt vær kan være en varm vinter med regn eller en skikkelig kald sommer.

l       Klimaforandring er når værforandringerne går samme retning i flere tiår.

 

2.     Hva var «den lille istiden»?

l       På 1300-tallet ble klimaet kaldere, breene vokste og nådde sin største utberedelse rundt 1750. Klimaet var da merkbart kaldere enn i dag.

 

3.     Hvordan har den globale middeltemperaturen forandret seg de siste 100 årene?

l       Den har økt med ca 0,6 grader

 

4.     Hva er drivhuseffekten, og hva kan være årsaken til en økt drivhuseffekt?

l       Atmosfæren slipper gjennom kortbølget solstråling, men stenger for langbølget varmestråling fra jordoverflaten, akkurat som et drivhus.

l       Utslipp av drivhusgasser, feks karbondioksid, kan føre til økt drivhuseffekt og menneskeskapte klimaforandringer.

 

5.     Hvilke følger kan økt drivhuseffekt få?

l       Klimaet forandrer seg

l       Matproduksjon

l       Bosetting

l       Mer «ekstremvær»

l       Stigende havnivå

 

6.     Hva går «føre var»-prinsippet ut på?

l       At vi skal begrense utslipp av drivhusgassene, og unngå å sette igang kjedereaksjoner som vi ikke kjenner rekkevidden av.

 

 

Kapittel 5 – Landskapet – et speil på utviklingen

 

Side 69

1.     Hva mener vi med begrepene naturressurser, menneskelige ressurser og menneskeskapte ressureser?

l       Naturressurser – feks dyrket jord

l       Menneskelige ressurser – feks kunnskap

l       Menneskeskapte ressurser – feks skole- og helsevesen

 

2.     Hvilke tre hovedtyper deler vi naturressursene inn i?

l       Fornybare ressurser

l       Betinget fornybare ressureser

l       Ikke fornybare ressurser

 

3.     Hva er en lagerressurs?

l       Lagerressurser er et annet navn for ikke fornybare ressurser.

 

Side 71

1.     Hva er forskjellen på begrepene landskap, naturlandskap og kulturlandskap?

l       Landskap – Natur- og kulturlandskap

l       Naturlandskap – Det opprinnelige landskapet. Urørt av mennesker. Nesten ikke mer igjen.

l       Kulturlandskap – Gjennom bosetting og ressursbruk har naturlandskapet blitt kulturlandskap

 

2.     Hvordan får et landskap navn?

l       Det «dominerende» av de tre begrepende gir et landskap navn.

 

Side 73

1.     Hva menes med «naturslitasje»?

l       Turister etterlater seg tydelige spor i naturen. Tråkk og motorisert ferdsel ødelegger vegetasjonen og fører til erosjon og sår i terrenget.

 

2.     Hvilke verdier er knyttet til landskapet?

l       Spesiellt kulturminner: eks stavkirken i lom, og bryggene i bergen

 

Side 74

1.     Hvilke lover er viktigst for å verne om landskapet?

l       Kulturminneloven av 1978

l       Plan- og bygningsloven av 1985

 

2.     Hva er arealplanlegging?

l       En plan som viser hvordan kommunens arealer er disponert og planlagt brukt.

 

Side 77

1.     Hva menes med begrepet landskapsestetikk?

l       Læren om det vakre landskapet

 

2.     Hva er «det klassiske landskapsbildet»?

l       Vakker natur

l       Spor etter gammel og stedbundet bondekultur

l       Natur og kultur i et harmonisk samspill.

 

 

Kapittel 6 - Vidda

 

Side 82

1.     Beskriv viddelandskapet. Hvor i landet finner vi viddelandskap?

l       Store flate vidder

l       Grunne innsjøer

l       Avrundede høydedrag

l       Finnes på:

      Finnmarksvidda

      Hardangervidda

      Mellom de store dalene i Sør-Norge

 

2.     Hvor gammel er vidda?

l       Vidda er dannet i løpet av jordas mellomtid og nytid

 

3.     Hva er kjemisk forvitring?

l       Kjemisk forvitring er når regnvannet løser opp mineralene i bergartene.

 

4.     Hvordan er vidda dannet?

l       I mellomtiden og nytiden trengte forvitringen dypt ned i berggrunnen over store områder og gav store mengder løsmasser, som ble skylt bort med sporadiske regnskyll.

 

5.     Hvordan så den norske landoverflaten ut ved begynnelsen av jordas nytid? Hva hadde skjedd med fjellkjeden fra oltiden (den kaledonske fjellkjeden)?

l       Det var et svakt bølgete slettelandskap i nivå med havet. Fjellkjeden som ble dannet i midten av oldtiden var borte. Bare noen avrundede fjellformasjoner var tilbake.

 

6.     Tidlig i nytiden ble den norske landblokken hevet og stilt på skrå. Hva skjedde?

l       For 50-60 millioner år siden sprakk den nordamerikanske og den eurasiske platen skilte lag. Det ble utviklet en aktiv midthavsrygg. Den skandinaviske landblokken med slettelandskapet ble hevet og stilt på skrå. Slettelandskapet ble et viddelandskap.

 

7.     Hva fikk skråstillingen av den norske landblokken å si for elvenes erosjon? Forklar.

l       Da landblokken ble hevet, fikk erosjonsprosessene fornyet kraft. Elvene som rant mot vest eroderte sterkest. Det kom etterhvert daler der elvene gikk

 

8.     Hvilken sammenheng er det mellom nedtæringen av den norske landoverflaten i jordas mellom- og nytid, og olje- og gassressursene på kontinentalsokkelen?

l       Løsmassene som ble avsatt på kontinentalsokkelen og herdet til sedimentære bergarter. Det er blandt disse bergartene vi i dag utvinner olje og gass.

 

9.     Hva er frost forvitring, og hva kan den føre til?

l       Det er når vann siger ned i sprekker i berggrunnen og fryser. Vannet utvider seg når det fryser og sprenger løs biter av fjellet.

 

Side 85

1.     Hvilke spor etter mennesker er det på finnmarksvidda?

l       Reindrift, fiske og ferdsel har satt sine spor på finnmarksvidda

l       Samene

 

2.     Hva er en urbefolkning?

l       Etnisk minoritet

l       Tilpasning til naturen

l       Levesett

l       Kultur

l       Samfunnssystem

 

3.     Hvordan har forholdet mellom samer og resten av den norske befolkningen forandret seg?

l       Før ble samene underkjent av storsamfunnet

l       Nå er samene blitt anerkjent som en likeverdig del av den norske befolkningen

 

4.     Hvor mange samer bor i Norge?

l       Man regner med ca 60.000 samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Ca 30.000 i Norge

 

5.     Hvor holder sørsamene til?

l       I Østerdalen og ved Femunden

 

6.     Hvordan har tamreindriften forandret seg?

l       Fortsatt viktig næringsvei

l       Mekanisering

l       Moderne slakterier

l       Økt salg til det vanlige forbrukermarkedet

 

Side 87

1.     Hvordan påvirker ferdselen vidda?

l       Ferdselen med snøscooter setter ikke varige spor i landskapet, men det avgir miljøskadelige gasser. Der det brukes motoriserte kjøretøyer på sommeren kan sporene i landskapet bli stående lenge. Naturen bruker lang tid på å lege sårene.

 

2.     Hvor kommer den sure nedbøren fra?

l       Den sure nedbøren kommer fra øst. Industriutslipp i Russland.

 

3.     Hvor beiter reinen sommerstid – og vinterstid?

l       Vinterbeitet – Vidda

l       Sommerbeitet – Kysten

 

4.     Hvorfor er tamreinen blitt en trussel mot naturmiljøet?

l       Det er for mye rein i forhold til beiteressurser på Vidda. Beitingen truer balansen i naturen.

 

Kapittel 7 - Fjellet

 

Side 93

1.     Når er dagens norske breer dannet? Forklar.

l       3-4000 år gamle

l       Bronsealderen, ikke istiden(!)

l       Klimaet ble kaldere

 

2.     Hva skiller de ulike bretypene fra hverandre?

l       Botnbreen

      Minste typen

      Ligger i en forsenkning i fjellsiden som vi kaller en botn

      Ligger på le- og skyggesiden av fjellet

l       Dalbreen

      Større

      Fyller hele dalbunnen

      Ofte utløper fra en platåbre

l       Platåbre

      Dekker et helt fjellområde

      Flere hundre meter tykke i Norge

l       Innlandsis

      Største

      Dekker et kontinent

      Grønland og Antarktis

      Opp til 4700 meter tykk

      Breen kalver

 

3.     Hva er kalving?

l       Når breisen møter havet, kan det løsne små og store isfjell. Breen kalver.

 

4.     På hvilke måter beveger breen seg?

l       Tyngden av isen setter breen i bevegelse. Samtidig som det er en indre bevegelse i isen, glir breen over underlaget. En vanlig hastighet på norske breer er 10-20 cm pr døgn. Dette kan variere mye på en og samme bre.

 

5.     Hva er et brefall?

l       Et brefall oppstår der underlaget blir brattere. Et brefall er på en måte som en «frosset foss»

 

6.     Hvordan oppstår bresprekker?

l       Sprekkene oppstår når ishastigheten plutselig forandrer seg.

l       30-40 meter dype.

 

Side 95

1.     På hvilke måter eroderer breen underlaget? Forklar

l       Plukking

      Frostforvitring under breen.

      Sprenges løs små og store steinbiter

      Fryser fast under breen.

      Danner en såle av sand og stein under breen

l       Sliping

      Sålen med sand og stein fungerer som et sandpapir på underlaget.

      Det blir skuringsstriper på fjelloverflaten

 

2.     Hvordan dannes skuringsstriper?

l       Skuringsstriper dannes når det fryser fast steiner under isbreen, og steinene blir dratt nedover med breen og lager skuringsstriper i underlaget.

 

3.     Forklar hvordan de ulike morenetypene er dannet.

l       Bunnmorene

      Når breen smelter tilbake, blir morenen under breen liggende som et teppe oppå berggrunnen.

l       Endemorene

      Dersom breen begynner å vokse igjen, skyver brefronten bunnmorenen foran seg. Der breen stopper blir det dannet en endemorene.

l       Sidemorene

      Langs kantene eroderer breen dalsidene og danner sidemorener

l       Midtmorene

      På steder der to brearmer møter hverandre, går sidemorenene sammen i en midtmorene

 

4.     Hva er en flyttblokk?

l       Noen ganger plukker breen med seg store steinblokker. De kan bli liggende igjen på de mest uventede steder når breen smelter. De finnes overalt i fjellet.

 

5.     Hva må til for at morenejorden skal bli god dyrkingsjord?

l       Særlig morenejord fra leirskifre og kalksteiner

l       Bonden må plukke mye stein, som har kommet med isbreen

 

6.     Hvordan dannes det isbreer?

l       Det blir dannet isbreer når det gjennom lengre tid faller mer snø om vinteren enn det smelter om sommeren.

 

7.     Forklar hva vi mener med breens næringsområde og breens avsmeltingsområde.

l       Næringsområde

      På den høyeste delen av breoverflaten vil det meste av vintersnøen oversomre fra ett år til et annet og med tiden bli til is. Dette er breens næringsområde.

l       Avsmeltingsområde

      Nederst på breen vil all snøen, og noe is, smelte hver sommer. Dette er breens avsmeltingsområde.

 

8.     Hvordan reagerer en bre på klimaforandringer?

l       Dersom klimaet blir varmere:

      Mindre næringsområde

      Mindre ny is

      Smelte mer

      Mindre bre

l       Dersom klimaet blir kaldere:

      Breen legger på seg

      Brefronten rykker frem

 

9.     Blir norske breer større – eller?

l       Breene i Sør-Norge og breene i Svartisenområdet har økt betydelig i størrelse i perioden 1963-1998

l       Breene som ligger inne i landet, som i Jotunheimen, minket fram til 1990. Gjennom 1990-årene har breene i denne delen av landet vært i balanse, og tilbakesmeltingen har stoppet opp.

 

 

Side 97

1.     Hvilke landformer finner vi i det alpine landskapet?

l       Isolerte tinder

l       Smale egger

 

2.     Hvorfor kalles landskapet «alpint landskap»?

l       Det er fordi et slikt landskap er vanlig i Alpene, derfor har det blitt kalt alpint landskap.

 

3.     Hvor i landet finner vi alpint landskap?

l       Jotunheimen

l       Rondane

l       Sunnmøre

 

4.     Hvordan er det alpine landskapet dannet?

l       Botnbreer har erodert fjellsidene, slik at det til slutt har blitt stående spisse topper her og der.

 

5.     Hvorfor kan ikke det alpine landskaper være dannet etter siste istid?

l       Siste istid sluttet for 10 000 år siden, og den tiden er for kort for at botnbreene kan ha erodert så mye.

 

6.     Hvordan kan de spisse tindene og eggene i den alpine landskapet ha overlevd tidligere istider?

l       De var antageligvis ikke dekket av is, noe som førte til at de ikke ble «slipt» ned av breen.

 

Side 103

1.     Hva menes med rekreasjonslandskap? Kunne det vært kalt noe annet?

l       De siste tiårene har økt bruk av fjellet til rekreasjon, til fjellvandring og turisme, forandret fjellandskapet. Sporene etter mennesker er blitt tydeligere. Vi kan snakke om et kulturlandskap i fjellet, et rekreasjonslandskap.

 

2.     Hva slags turister kan turistnæringen tjene penger på?

l       Turistene som søker komfort, fart og spenning.

 

3.     Hva er forskjell på fjellturisten i dag og fjellturisten for 50 år siden?

l       50 år siden

      Nyter naturen, stillheten og tilfredsstillelsen av å nå målet

      Ikke luksus

      Legger igjen lite penger

l       Nå

      Komfort

■         Store hytter

■         Bra hoteller

      Fart

      Spenning

      Bruker mye penger

 

4.     Hvilke spor setter turisten og turistbedriftene i fjellandskapet?

l       Tråkk ødelegger vegetasjonen som beskytter jordlaget. Dette fører til erosjon og sår i terrenget.

 

5.     Hvilke konflikter kan oppstå mellom lokalsamfunn og storsamfunnet om bruken av fjellandskapet?

l       Storsamfunnet vil verne om naturen.

l       Lokalsamfunn vil tjene penger med hjelp av naturen.

 

Kapittel 8 – Dalene og fjordene

 

Side 112

1.     Hva er typisk for kvartiærperioden?

l       De siste 2-3 millioner år

l       Istider

l       Isbreer har erodert landskapet

 

2.     Hva er et isskille?

l       Isskille er at innlandsisen går hver sin vei fra en «linje» dette er isskillet.

 

3.     Hvorfor ble iserosjonen sterkest i dalene?

l       Ishastigheten og istykkelsen var størst i dalene, derfor ble erosjonen størst der.

 

4.     Hva kjennetegner iseroderte daler?

l       U-daler, med bratte dalsider og flat dalbunn.

 

5.     Hva slags innsjøer er såkalte fjordsjøer?

l       I de dypeste dalbekkene finner vi mange steder langsmale innsjøer, som vi kaller fjordsjøer.

 

6.     Forklar hva en hengende dal er, og hvordan den er dannet.

l       Når en sidedal møter en hoveddal, og hoveddalen er dypere grunnet sterkere erosjon, møtes de ikke i samme høyde. Sidedalen blir da kalt en hengende dal.

 

7.     Hvordan er fjordene våre dannet? Hvordan ser fjordbunnen ut?

l       Fjordene er druknede U-daler.

l       Da isen smeltet bort etter siste istid, trengte havet inn i de nederste delene av dalene.

l       Mange av fjordarmene er hengende fjorder.

l       De fleste fjordene er gravd mye dypere enn havbunnen utenfor fjordmunningen.

 

Side 115

1.     Når eroderer elva mest?

l       Elven eroderer mest når det er flom.

l       Da er vannføringen, vannhastigheten og materialtransporten størst.

 

2.     Hvordan eroderer elva i fast fjell?

l       Løsmassene som elven fører med seg sliter på bunnen og sidene i elveløpet. Slag og støt fra små og store steiner kan slå løs deler av elvebunnen, mens sand og leire i elvevannet sliper berggrunnen.

 

3.     Hvilken form har en elveerodert dal?

l       Elveeroderte daler blir trange V-daler.

 

4.     Hva er en canyon?

l       Når dalsidene i en V-dal blir stupbratte, kaller vi elvedalen et elvegjel eller en canyon.

 

5.     Hvordan dannes jettegryter?

l       Ujevnheter i elveløpet gjør at det oppstår strømvirvler i elvevannet. Stein og grus som følger med vannet, kan grave seg ned i berggrunnen og danne jettegryter. Jettegrytene er fra noen centimeter til flere titalls meter i diameter.

 

6.     På hvilke måter transporterer elvene løsmasser?

l       De groveste materialene som grus og stein blir transportert i bunnen av elven, dette er bunntransport.

l       Den fineste delen av løsmassene, leire og finsand, holder seg svevende i det virvlende elvevannet.

 

7.     Hvordan kan vi se at elvene transporterer løsmasser?

l       Vi kan se stein og grus som elvebanker når det er lavvann.

l       Leire og finsand setter en blågrønn eller grå farge på elvevannet.

 

Side 119

1.     Beskriv to ulike løpsmønstre.

l       Meandermønster

      Elven eroderer i yttersvingene

      Avsetter materiale i innersvingene.

l       Forgrenet løpsmønster

      Det blir tilført mer sand og grus enn det elven klarer å føre videre

      Noe blir liggende i elveløpet

      Elvebunnen bygger seg opp

      Elven deler seg i flere løp

 

2.     Hva er en kroksjø, og hvordan er den dannet?

l       Når en sving i et meanderløp til slutt blir «kuttet av» blir svingen liggende igjen som en kroksjø.

l       Kroksjøene vil med tiden bli fylt igjen av flomavsetninger og gro til

 

3.     Forklar hvordan en elvevifte er dannet.

l       Stein og grus blir liggende igjen i elveløpet når elven flater ut i dalbunnen i hoveddalen.

l       Elven deler seg etterhvert opp i flere løp.

l       De nye løpene danner en vifteform.

 

4.     Hvordan er elvevoller og elvesletter dannet?

l       Når flomstore elver går over sine bredder, avtar også vannhastigheten brått, og elva avsetter materiale. Sand og grus blir avsatt ved siden av elveløpet og bygger opp elvevoller. De kan ligge opp til 1-2 meter høyere enn elvesletten.

l       Leire og finsand blir ført lenger av sted med flomvannet og avsatt på elvesletten.

 

5.     Hvor avsetter elvene deltaer?

l       Der elven renner ut i en innsjø eller i havet.

 

Side 122

1.     Hvorfor er landet vårt så rikt på vannkraft?

l       Store høydeforskjeller

l       Mye nedbør

l       Mange innsjøer

 

2.     Hva brukes vannmagasinene til?

l       Vannmagasinene gjør det mulig å lagre energien.

 

3.     Hvor mye energi er 1 TWh?

l       En milliard kWh

l       En TWh tilsvarer energien en by med 50.000 innbyggere bruker i løpet av et år.

 

4.     Hvor stor er produksjonen av vannkraft per år her i landet?

l       I gjennomsnitt 115 TWh per år. Kan være mer, kan være mindre.

 

5.     Hvilke fylker har mest utbygd vannkraft?

l       Telemark

l       Nordland

l       Sogn og Fjordane

l       Hordaland

l       (Agder)

l       (Rogaland)

l       (Hordaland)

 

6.     Hvor store er de nyttbare vannkraftressursene, hvor mye er vernet, og hvor mye er det igjen?

l       Nyttbare: 180 TWh

l       Vernet: 35 TWh

l       Igjen: 65 TWh

 

Side 124

1.     Hvorfor kan vi si at vannkraften er en ren energiform?

l       Det er ingen forurensning knyttet til selve kraftproduksjonen.

 

2.     Hvilke naturinngrep følger med en vannkraftutbygging?

l       Høye demninger

l       Vannstanden kan reguleres opp og ned med flere timeter

l       Neddemning av områder når magasinene fylles

l       Ødelagt økosystem i strandsonene når vannet synker

l       Vannføringen i elven under blir uregelmessig

 

3.     Hvordan kan vannmagasiner hindre skadeflom? Bruk figur 8.16a til å forklare.

l       Når flomvannet kommer er magasinene nesten tomme. Det betyr at man kan bruke magasinene som vannlagre, for å hindre flommen, og for å bruke flomvannet i elektrisitetsproduksjon senere.

 

Side 127

1.     Hvor stor del av det norske energiforbruket blir dekket av vannkraft?

l       I 2000 bla ca 65% av elekrisitetproduksjonen dekket av vannkraft

l       Ca 33% når det gjelder totalt energiforbruk

 

2.     Hvor stor var produksjonen av elektrisk kraft i 1990-årene i forhold til det innenlandske forbruket? Finn fram tallene for de aller siste årene!

l       I 2000 produserte vi ca 8 ganger mer elektrisitet enn det vi bruker per år.

 

3.     Hvilke nye energikilder utfordrer vannkraften – og elektrisiteten?

l       Vindkraft

l       Hydrogen

l       Vannbåren varme

l       Gasskraftverk

 

4.     Hvordan forandrer det norske elektrisitetforbruket seg?

l       Det norske elektrisitetsbehovet øker mer enn veksten i vår egen elektrisitetsproduksjon

 

5.     Hva skjer på det nordiske – og europeiske – kraftmarkedet?

l       De nordiske landene er knyttet sammen i noe som heter «nordisk kraftmarked»

l       Elektrisk energi sendes over landegrensene

l       Det blir kanskje ikke nok energi i fremtiden

l       Kanskje ta med andre europeiske land rundt Østersjøen

 

Side 129

1.     Hva legger vi i begrepet krafintensiv industri?

l       Med kraftintensiv industri mener vi industrigrener som har et stort energibehov i forhold til andre innsatsfaktorer.

 

2.     Hva er grunnlaget for den kraftintensive industrien?

l       Viktige produkter var stål, aliminum, nikkel, kunstgjødsel, papir og cellulose

 

3.     Hva mener vi med at staten subsidierer produksjonen i den kraftintensive industrien?

l       Den kraftintensive industrien bruker mye elektrisitet og betaler mindre for den enn andre brukere. På den måten støtter staten industrien og dermed også bosettingen i distriktene

 

4.     Hvor mye eksporterte den kraftintensive industrien for i 1999?

l       Over 25 milliarder kroner

 

5.     Hvilke lokaliseringsfaktorer har vært viktige for en kraftintensive industruen?

l       Transport

l       Vannkraft

 

6.     Hva mener vi med ensidig industristed? Forklar.

l       Kraftintensiv industri har ligget isolert, og folk har derfor flyttet for å komme nærmere. Det har oppstått små industribyer. Dette er ensidige industristeder

 

7.     Hva har «geografisk treghet» med beliggenheten til den kraftintensive industrien å gjøre?

l       Lokaliseringsfaktorene som før hadde svært mye å si er ikke lenger like viktige. Men selv om man ville spare penger på å flytte industrien til et annet sted, er store investeringer i produksjonsutstyr og veletablerte bomiljøer noe som gjør det vanskelig å flytte. Dette er geografisk treghet.

 

8.     Hvilke lokaliseringsfaktorer er viktige for nye smelteverk?

l       Nærme markedene

 

 

Kapittel 9 - Flatbygdene

 

Side 137

1.     Hva menes med «flatbygdene»?

l       Jord- og skogbruksbygdene på Østlandet og i Trøndelag

 

2.     Når var innlandsisen på sitt største under siste istid?

l       For ca 20.000 år siden

 

3.     Når og hvordan ble Raet dannet?

l       Når innlandsisen rykket fram, ble det dannet en stor endemorene som vi i dag kan følge kysten rundt

l       Den ble dannet for ca 11.000 år siden

 

4.     Hva er et brefrontdelta? Hvordan er det dannet?

l       Smeltevannselvene førte med seg sand og grus som ble avsatt i store deltaer foran brefronten

 

5.     Hvordan forklarer du at mye av lavlandet langs kysten er gammel havbunn?

l       På slutten av avsmeltingstiden var landet ennå presset ned under tyngden av innlandsisen. Etter hvert som brefronten smeltet tilbake, fulgte derfor havet etter innover land. Deretter begynte landet å stige opp av havet. Jo tykkere isen hadde vært, jo mer steg landet.

 

6.     Hva er marin grense?

l       Den øvre grensen for der havet har vært er marin grense.

 

7.     Hvordan ser ravinelandskapet ut?

l       Straks leireavsetningene dukket opp av havet, ble de utsatt for erosjon av rennende vann. Elver og bekker gravde et nettverk av små og store V-daler i leiren. Et slik leirelandskap kaller vi ravinelandskap.

 

8.     Hva er tørrskorpe?

l       Leireavsetningene kan være flere hundre meter tykke. Øverst består leireavsetningene av en fast tørrskorpe som er 4-6 meter tykk.

 

9.     Hvorfor inneholder leira salt?

l       Fordi leiren er avsatt i havet

 

10. Hva er kvikkleire og hvordan oppstår den?

l       Vann «renser» salt ut av leiren. Når alt saltet er borte, blir leiren ustabil og sårbar for ytre påvirkninger. En slik leire kalles kvikkleire.

 

11. Hvilke ytre forhold kan utløse et kvikkleireskred?

l       Elveerosjon

l       Menneskelige aktiviteter

 

Side 140

1.     Hva er det som avgjør hva slags jordbruk bonden driver?

l       Naturgrunnlag

l       Myndighetenes politikk

 

2.     Hvilken forskjell er det på de to produksjonsformene åkerbruk og engbruk?

l       Engbruk

      Husdyr

      Fôrproduksjon

l       Åkerbruk

      Korn

      Poteter

      Grønnsaker

      Andre åkervekster

 

3.     Hvordan er naturgrunnlaget for jordbruket i Norge?

l       Vanskelige terrengforhold

l       Lite jord

l       Kaldt klima

l       Vanskelig

 

4.     Hva er jordbruksstøtten?

l       Produksjonsstøtte i jordbruket

l       Forskningsinstitutter, avlsstasjoner, og velferdsordinger for bøndene

 

5.     Nevn to viktige målsetninger i jordbrukspolitikken.

l       Bevare bosetningsmønsteret

l       Fordele engbruk og åkerbruk på riktige steder

 

6.     Hva menes med begrepene «kanaliseringspolitikk» og «regional spesialisering» i det norske jordbruket? Hvilken sammenheng er det?

l       Kanaliseringspolitikk

      Eng-/åkerbruk riktig sted

l       Regional spesialisering

      At bøndene er best på det de gjør der de gjør det

l       Sammenheng

      Ved en kanaliseringspolitikk vil man få regional spesialisering.

 

7.     I hvilken grad er Norge selvforsynt med matvarer?

l       70% selvforsynt

 

Side 144

1.     Hvor ligger kjerneområdene for norsk jordbruk?

l       Flatbygdene rundt Oslofjorden, Mjøsa og Trondheimsfjorden

l       Jæren

 

2.     Hva menes med slettebygder, kambrosilurbygder – og flatbygder?

l       Slettebygder

      Rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden

      30% av landets jordbruksareal

      Store og sammenhengende jordbruksarealer

      Under marin grense

      Kornproduksjon

l       Kambrosilurbygder

      Rundt Mjøsa og på østsiden av Randsfjorden

      Morenejord fra leirskifer og kalkstein

      8% av landets jordbruksareal

      Kornproduksjon

l       Flatbygder

      Jæren

      Fôrproduksjon og husdyrhold

      Morenejord

      Mye nedbør og kjølig klima

      4% av landets jordbruksareal

 

3.     Hvilken produksjonsform er vanligst i slette- og kambrosilurbygdene?

l       Kornproduksjon

 

4.     Hva slags jordbruk driver bøndene på Jæren?

l       Engbruk

 

5.     Hvorfor er det så mange småbruk i den norske jordbruket?

l       Bureisingspolitikken

 

6.     Hvordan har størrelsen på brukene forandret seg de siste 50 årene? Forklar!

l       Det totale jordbruksarealet er omtrent det samme

l       Mange bruk er lagt ned

l       Små bruk ble slått sammen til store

l       Produktiviteten eller avkastningen har økt

l       Større kornavlinger

l       For mye melk

l       Bedre kvalitet på kornet

 

7.     Hva har skjedd med avkastning og arealet av dyrket jord?

l       Avkastningen har økt

l       Arealet av dyrket jord er omtrent det samme

 

Side 145

1.     Hva skiller det moderne kombinasjonbruket fra det tradisjonelle kombinasjonsbruket?

l       De fleste tradisjonelle kombinasjonsbrukene var kombinert med fiske eller skogbruk

l       I moderne kombinasjonsbruk er jordbruksarbeidet kombinert med vanlig lønnsarbeid

 

2.     Hvorfor sammenlignes et moderne jordbruk ofte med en produksjonsbedrift?

l       Fordi bonden lager varer han skal selge, ikke for eget forbruk

 

3.     Her det riktig å si at folk på landsbygda lever av landbruk?

l       Nei. Bøndene selger det de lager, og svært mange bønder har annet arbeid ved siden av

 

4.     Hvor mange bønder er det i Norge? Hvordan er kjønnsfordelingen?

l       3% av norges befolkning

l       73.000 bruk

l       13% kvinner

 

5.     Hvilken plass har jordbruket i dag i det norske næringslivet?

l       Det skaper arbeidsplasser innen servicenæringer som selger tjenestene sine til jordbruket

 

6.     Hvordan påvirker jordbruket naturmiljøet?

l       Presser naturens bæreevne

l       Tunge maskiner presser jorden sammen

l       Kunstgjødsel forurenser elver og hav

l       Erosjon

 

Side 148

1.     Hva er åkerholmer og åkerreiner?

l       Åkerholmer

      Mindre områder

      Ofte fjell

      Lar seg ikke dyrke

l       Åkerreiner

      Smale grensesoner

      Følger ofte et bekkesystem

 

2.     Hva er det som gjør åkerholmer og åkerreiner så viktige i jordbrukslandskapet?

l       Vegetasjonen på åkerholmer og langs åkerreiner er viktig for dyre- og insektslivet. Små arealer med skog og beitemark er også med på å skape et variert jordbrukslandskap

 

3.     Hvordan blir jordbrukslandskapet påvirket av jordbrukspolitikken?

l       Spesialisert og ensidig landskap

l       Åkerholmer, åkerreiner, skog og beitemark er borte mange steder

l       Fattigere artsmangfold

 

4.     Hvordan setter fôrproduksjonen preg på jordbrukslandskapet?

l       I stedet for hesjer, trepinner med ståltråd i mellom for å tørke gress, rulles gresset sammen i baller og pakkes inn i hvit plast

 

5.     Hva er ofte årsaken til konflikter mellom jordbruksinteressene og by- og tettstedsveksten?

l       Mange av de største byene og det meste av bosetningen i Norge ligger i de beste jordbruksbygdene. Det har mange steder ført til arealkonflikter mellom byvekst, veibygging og jordvern.

 

Side 151

1.     Hvor mange er direkte sysselsatt i skogbruket?

l       Antall sysselsatte i skogbruket går ned

 

2.     Hva mener vi med gårdskog?

l       Fra gammelt av har det vært vanlig å drive mindre skogarealer, i tillegg til jordbruk, dette kalles gårdskog

 

3.     Hva menes med tilveksten i skogen?

l       Tilveksten er det trevolumet vokser til med per år

 

4.     Hvordan er forholdet mellom tilvekst og avvirkning i norske skoger?

l         Tilvekst: over 20 millioner m3

l         Avvirkning: under 8 millioner m3

l       Vi kan hogge mer enn det vi gjør i dag uten noe problem

 

 

Kapittel 10 - Tettstedene

 

Side 155

1.     Hva er et postindustrielt samfunn?

l       Et samfunn hvor industrialiseringen er over

 

2.     Hva er «det store hamskiftet»?

l       Samfunnsforandringer på 1800-tallet

      Færre drev jordbruk

      Flere innenfor bergverksdrift og industri

      Folk flyttet til byene

 

3.     Når kom industrisamfunnet?

l       Rundt 1950

 

4.     Hvordan har tallet på arbeidsplasser i industrien forandret seg?

l       Fram til 1960 var det vekst i arbeidsplasser

l       Etter 1960 har antallet arbeidsplasser gått ned

 

5.     Hvorfor kan vi nesten kalle industri en bygdenæring?

l       I dag foregår mye av industrien i Distrikts-Norge

 

6.     Hva er servicesamfunnet? Beskriv dagens næringsstruktur

l       Hovedsaklig tertiærnæringer

l       Privat tjenesteyting

 

Side 157

1.     Hva betyr det at det har skjedd en regional utjevning i næringsstrukturen?

l       Mindre næringsmessige forskjeller mellom ulike deler av landet nå enn for 50 år siden.

 

2.     Hva slags tjenester er det vi etterspør?

l       Frisør

l       Reisebyrå

l       Restaurant

l       Kafé

 

3.     Hva menes med «velferdsstaten»?

l       Stadig utbygging av ulike ordninger

      Folketrygden

      Barnetrygden

      Helsetjenester

      Offentlig stønad ved sykdom, ulykker og arbeidsledighet

l       Sikre et visst velferdsnivå

 

4.     Hva er «den norske kvinnerevolusjonen»?

l       1970-årene ble kvinnelig arbeidskraft etterspurt. Kvinnenes inntog på arbeidsmarkedet kalles den norske kvinnerevolusonen

 

5.     Hva har veksten i offetlig sektor hatt å si for kvinners deltaking i arbeidslivet? Forklar.

l       Uten de nye arbeidsplassene som ble skapt i kommunene hadde ikke kvinnene kunnet gå ut i lønnet arbeid i et så stort omfang. De kommunale serviceyterne var – og fremdeles er – kvinner

 

Side 162

1.     Hvor bor folk flest i Norge?

l       3 av 4 bor langs kysten

l       Mange bor i flatbygdene Østlandet

l       I de største dalene

 

2.     Hvor stor del av befolkningen bor i tettsteder?

l       74% av befolkningen bor i tettbygde strøk

 

3.     Hva betyr det at befolkningen sentraliseres?

l       Folk flytter fra landet og til byene. Befolkningen sentraliseres rundt og i byene

 

4.     Beskriv flyttemønsteret i 1950- og 1960-årene. Hvorfor flyttet folk på den tiden?

l       Urbanisering

l       Skole

l       Legesenter

l       Trygdekontor

l       ol.

 

5.     Hvilken del av befolkningen er i flertall blant dem som flytter?

l       Det var ofte unge mennesker som flyttet til byen

 

6.     Hvilken betydning har pendling for flyttemønsteret?

l       Flyttestrømmene ville ha vært enda større, om det ikke hadde vært for pendlingen

 

7.     Hvilke følger fikk flyttingen fra landsbygda i 1950- og 1960- årene?

l       Uttynning

l       Skoler og andre kommunale tjenester er borte

 

8.     Hvorfor førte ikke flyttingen uten videre til nedgang i folketallet i fraflyttingskommunene?

l       Grunnen til det var at fødselstallene var så høye

 

Side 164

1.     Hvorfor snudde flyttestrømmene i 1970-årene?

l       Oljeinntekter

l       Vekst i offentlig sektor som gav arbeidsplasser i distriktsnorge

 

2.     Hva er en bygdeby, og hva var grunnlaget for bygdebyene?

l       Det er bygder med bypreg, de fikk skole, industri og mange nye hus

 

3.     Hvordan har flyttestrømmene vært i 1980- og 1990-årene?

l       Flytting fra distriktene og inn til sentrale strøk tok seg opp igjen

 

4.     Hvorfor fikk fraflytningen mer å si for befolkningsutviklingen i distriktene i 1980- og 1990-årene enn noen tiår tidligere?

l       Fødselsoverskuddet var mye mindre enn før, noe som førte til uttynning av befolkningen i utkantkommunene

 

5.     Hva er det som i dag avgjør hvor folk velger å bo? Har det alltid vært slik?

l       Arbeidsplasser

l       Det har ikke alltid vært slik, før bodde folk der det fantes naturressurser

 

Side 167

1.     Hvor lå de første byene, og hvorfor lå de akkurat der?

l       Kysten

l       Utløpet til elver

l       Så skip kunne komme til byene

l       Vannkraft

 

2.     Hvorfor ble det et sosialt skille mellom «østkanten» og «vestkanten» i de største byene?

l       Det hadde med hvor fabrikkrøyken blåste

l       Arbeiderboliger ble bygget nær fabrikkene

l       Borgerskapet bosatte seg på vestkanten

 

3.     Hvordan har bebyggelsen i bykjernen forandret seg?

l       Fabrikkbygninger har fått nye funksjoner

 

4.     Hva er det som har lokket både folk og butikker ut av bykjernen?

l       Større bytrafikk og dårlig plass i bykjernen

 

5.     Hva er sentralstedsfunksjoner?

l       En rekke servicetilbud som bare finnes i de største byene gjør dem til sentralstedsfunksjoner

l       Store sykehus

l       Universitet

l       Enkelte kulturtilbud

 

6.     Hva er en drabantby?

l       Små tettsteder i utkanten av de store byene

 

Side 170

1.     Hvem flytter inn og hvem flytter ut fra bykjernen i dag?

l       Handel flytter ut

l       Folk flytter inn

 

2.     Hvem bor på østkanten i Oslo?

l       Innvandrere

l       Nordmenn har flyttet dit de siste årene

 

3.     Hvilke forskjeller er det mellom øst og vest i hovedstaden?

l       Store forskjeller på levekår

 

4.     Hvordan er nabokommunene knyttet til Oslo?

l       Oslo vokser sammen med nabokommunene

l       Felles arbeidsmarked

l       Felles servicetilbud

 

5.     Hvilken forskjell er det på kommunene nærmest Oslo, og dem litt lenger unna?

l       Kommunene nærmest Oslo har stor oppgang

l       De litt lenger unna opplever tilbakegang og stagnasjon

 

Side 172

1.     Hvorfor er bylandskapet ofte sammensatt?

l       Forskjellige «landskapstyper»

      Mest kulturlandskap

      Noe naturlandskap

l       Ruiner og kulturminner

 

2.     Hva menes med «monumentale» bygg – og hvilken betydning har de?

l       Bygninger som har «mye å si» i en by

l       Feks

      Slottet

      Nidarosdomen

      Akershus festning

 

3.     Hvilket landskapstrekk er det mest typiske i bylandskapet?

l       Kulturlandskap

 

4.     Hvilke severidgheter og kulturminner er blant de mest besøkte turistmålene i Norge?

l       Vigelandsparken

l       Holmenkollen

l       Røros

l       Bryggen i Bergen

 

5.     På hvilke måter viskes skillet mellom by og land ut?

l       Det er ikke bare storslått natur eller vakre jordbrukslandskap som trekker turister. Også bylandskapet.

 

 

Kapittel 11 - Kysten

 

Side 178

1.     Hvilke forhold har hatt betydning for dannelsen av det kystlandskapet vi finner langs norskekysten?

l       Da landet ble hevet i tærtiærperioden, ble høyderyggen langs vestkysten liggende litt inne i landet. Langs kysten dannet den gamle landoverflaten en kystslette av varierende bredde med små høyder og forsenkninger

 

2.     Beskriv og forklar hvordan de ulike kysttypene er dannet.

l       Strandflaten

      Grunne havområder, skjær, øyer og annet lavtliggende land som ender i bratte fjellskråninger på innsiden

      Isbreer, forvitring og bølger har utformet dette landskapet

l       Skjærgårdskysten

      Småkupert viddelandskap

      Øyer, holmer og skjær

      Smale sund og grunne «fjorder»

      Det er et «oversmømmet» viddelandskap

l       Fjordkysten

      Fjordene er druknede daler

      Noen fortsetter ut på kontinentalsokkelen

l       Næringskyst

      Vidde, med en bratt skråning ned mot havet

      Havbølgene har gravd seg inn i landmassen

l       Løsmassekyst

      Rullesteinsstrender

      Strandvoller og sanddyner

      Bølgene har erodert moreneavsetningene og laget rullesteinsstrender, sanden er tatt av strømmer og avsatt i voller og dyner

 

3.     Hvor på kysten finner vi de ulike kysttypene?

l       Strandflaten

      Fra Rogaland til Finnmark

l       Skjærgårdskysten

      Sørlandet og ytre Oslofjord

l       Fjordkysten

      I strandflaten

l       Næringskyst

      Finnmark

l       Løsmassekyst

      Jæren og Lista

 

Side 181

1.     Hva betyr det at fisk er en betinget fornybar ressurs?

l       For hardt fiske kan utrydde fiskebestander

 

2.     Hvorfor er havområdene utenfor Norge så fiskerike?

l       Når det varme og salte atlanterhavsvannet i Golfstrømmen blander seg med kaldere vann på bankene utenfor norskekysten

 

3.     Hvilke fiskeslag er viktigst for norske fiskere?

l       Torsk

l       Makrell

l       Sild

l       Lodde

 

4.     Hva er skreifisket?

l       Skreifisket, eller lofotfisket fåregår i Lofoten i mars-april

 

5.     Hva har skjedd med sildefisket siden 1950?

l       Det var sammenbrudd i sildebestanden i slutten av 1960-årene, grunnet overfiske

l       Det ble innført strenge reguleringer

l       Sildefisket er på vei opp igjen nå

 

6.     Hvordan har tallet på fiskere forandret seg? Hva med fangstene?

l       I 1950 var det 98.000 fiskere

l       Nå er det 21.000

l       Fangstene har økt

 

Side 182

1.     Hvilke forskjeller er det på det fisket kystflåten driver og måten havflåten fisker på?

l       Kystflåten

      Mindre fiskebåter

      Fisk som vandrer inn mot kysten

      Sesongfiske

      Bærekraftig ressursutnyttelse

l       Havflåten

      Store havtrålere

      Følger fisken langt til havs

      Effektivt fiske, noen ganger for effektivt

 

2.     Hva er årsaken til at størrelsen på fiskebestandene varierer?

l       Naturlige årsaker

l       For hardt fiske

 

3.     Hva er kvoteordninger, og hva er hensikten med dem?

l       Kvoteordningene sier hvor mye hver båt har lov til å fange

l       De skal regulere fangstmengden etter fiskebestandens størrelse og gyteevne

 

4.     Hvilke følger får små fiskekvoter for kystbefolkningen?

l       Mindre inntekter til fiskere, produsenter og eksportører – til hele kystbefolkningen.

 

5.     Hvilke interessemotsetninger er det mellom kystflåten og havflåten?

l       De store havtrålerne tar de største fangstene og gjør småbåtfisket mindre lønnsomt

 

Side 186

1.     Hva er «økonomisk sone»?

l       Innenfor den økonomiske sonen, 200 nautiske mil utenfor kyststatene, har kyststaten myndighet til å forvalte naturressursene – enten det er olje, gass eller fisk

 

2.     Hva er «internasjonale havområder»?

l       Utenfor de økonomiske sonene

 

3.     Hvilken oppdrettsfisk gir størs inntekter?

l       Laks

 

4.     Hvor havner det meste av oppdrettslaksen?

l       EU-landene

l       Japan

l       USA

 

5.     Hvorfor ligger forholdene godt til rette for fiskeoppdrett på norskekysten?

l       Rent vann

l       Gunstige vanntemperatur

 

6.     Hvilke miljøproblemer skaper oppdrettsnæringen?

l       Fôring av fisken har ført til forurensning rundt anleggene

l       Fisk som rømmer fra oppdrettsanlegg truer stammene av villaks

 

7.     Hvor store inntekter får Norge fra eksport av sjømat?

l       Ca 30 mrd i 1999

 

8.     Er det havfiske eller fiskeoppdrett som er vekstnæring i dag?

l       Fiskeoppdrett

 

Side 189

1.     Hva slags landskap er kystlyngheiene? Hvor gror de igjen i dag?

l       Eviggrønn røsslyng ved kysten

l       Fra Lofoten til Spania

l       I dag gror områdene igjen med skog på Vestlandet

 

2.     Hva er et fiskevær, og hva har skjedd med dem?

l       Små tettsteder på strandflaten

 

3.     Hva er et naust?

l       Båthus

 

4.     Hva ble rorbuene opprinnelig brukt til, og hva brukes de til i dag?

l       Utleie til fiskere som trengte et sted å sove når de kom for å fiske

l       I dag bor turister i rorbuene

 

5.     Hvordan påvirker olje- og gassvirksomheten kystlandskapet?

l       Mottaksanleggende for olje- og gassvirksomheten tar mye plass, og byggingen har gjort store inngrep i landskapet

 

Kapittel 12 - Havområdene

 

Side 194

1.     Hva het det første større feltet som ble oppdaget på norsk sokkel?

l       Ekofiskfeltet i desember 1969.

 

2.     Hva er offshorelandskapet?

l       Plattformer

l       Lastebøyer

l       Oljetankere

l       Helikoptere

l       Forsyningsbåter

l       Rørledninger på bunn

 

3.     Hvilke farer truer olje- og gassproduksjonen fra naturens side?

l       Jordskjelv

l       Undersjøiske ras

l       Værforhold

 

4.     Hva er kontinentalsokkelen?

l       Fortsettelsen av kontinentet

l       Under vann

 

5.     Hva slags bergarter finner vi på kontinentalsokkelen?

l       Leirskifer

l       Kalkstein

l       Sandstein

 

6.     Hva er olje og gass dannet av?

l       Dødt organinsk materiale, særlig planteplankton

 

7.     Forklar begrepene kildebergart, takbergart og reservoarbergart.

l       Kildebergart

      Der det dannes olje og gass

l       Takbergart

      En tett bergart som kan «holde» på olje og gass

l       Reservoarbergart

      En takbergart som holder på olje og gass

 

8.     Hva er en oljefelle? Forklar og gi et eksempel.

l       Når en takbergart er brettet eller foldet, danner det en ojefelle.

 

9.     Hvordan letes det etter olje- og gassfeller?

l       Man bruker luftkanoner som sender kraftige lydbølger ned i havbunnen.

l       Lydbølgene blir reflektert tilbake fra ulike lag i bergartene, og skaper et «bilde» av bergartene.

 

10. Hva skjer med plattformene når feltet er tømt?

l       Flere forslag:

      Senke dem

      Resirkulering

 

Side 198

1.     Hvilke tre områder på den norske kontinentalsokkelen foregår petroleumsvirksomhet? På hvilke av dem er det produksjon av olke og gass?

l       Nordsjøen

l       Norskehavet

l       Barentshavet

 

2.     Forklar hva vi mener med 1 standard kubikkmeter o.e.

l       Størrelsen på olje- og gassressursene oppgis i såkalte standard kubikkmeter oljeekvivalent (Sm3 o.e.)

l       1 Sm3 olje = 1 Sm3 o.e.

l       1000 Sm3 gass = 1 Sm3 o.e.

l       1 Sm3 olje = 6,29 fat olje

l       1 fat olje = 159 liter

 

3.     Når antas oljeproduksjonen på sokkelen å være på sitt største? Hvilke felter produserer mest?

l       Noen få år etter 2000

l       Statfjord, Ekofisk, Gullfaks og Oseberg produserer 40% av oljen

 

4.     Hvilke felter er de viktigste gassfeltene?

l       Troll øst

l       Ekofisk

l       Troll vest

l       Statfjord

 

5.     Hvor stor er den norske olje- og gasseksporten sammenlignet med andre land?

l       Verdens nest største eksportør av olje, med bare 4% av produksjonen.

 

6.     Hva brukes naturgassen til på kontinentet?

l       Matlaging

l       Oppvarming

 

7.     Hva heter de store rørledningssystemene som fører gassen til Europa?

l       Europipe I / II

l       Norpipe

l       Franpipe

l       Zeepipe I

 

8.     Hvor på norskekysten er det mottak for olje og gass?

l       Tjeldbergodden

l       Mongstad

l       Sture

l       Kollsnes

l       Kårstø

 

Side 201

1.     Hvor stor del av statens inntekter kommer fra olje og gass?

l       Litt under 10% av statens samlede inntekter

 

2.     Hva er OPEC, og hva arbeider organisasjonen for?

l       OPEC = Organisasjonen av oljeeksporterende land

l       Norge er ikke medlem

l       Forsøker å føre en felles oljepolitikk så prisen holdes på et gunstig nivå

 

3.     Hva er oljefondet?

l       Staten sparer det meste av oljeinntektene i oljefondet

l       Investeres i aksjer i utlandet

l       Oljefondet og avkastningen fra det skal være en slags forsikring når olje- og gassinntektene tar slutt

l       I 2000 var det 300 mrd, og det vokser fort.

 

4.     Hva ønsker staten å bruke pengene i oljefondet til?

l       Oljefondet og avkastningen fra det skal være en slags forsikring når olje- og gassinntektene tar slutt

 

5.     På hvilke måter er staten «med» på sokkelen?

l       Gjennom Nærings- og energidepartementet

l       Staten bestemmer når, hvor og hvem som for lete

 

6.     Hva betyr det at Statoil er et flernasjonalt selskap?

l       Deltar i olje- og gassleting mange steder i verden

 

7.     Hvor mange arbeidsplasser er knyttet til olje- og gassvirksomheten?

l       Ca 3% av alle arbeidsplassene i landet, ca 70.000

 

8.     Finn noen grunner til at oljeprisen svinger som den gjør.

l       Krig

l       Revolusjon

l       Energisparing

 

9.     Hva betyr det at et selskap er operatør på sokkelen?

l       De får lov til å lete og bore etter olje av staten

 

10. Hvilke norske selskap er operatører på sokkelen?

l       Statoil

l       Norsk hydro

 

Side 202

1.     Kan vi vente nye store olje- og gassfunn?

l       Ja, det er bare tatt opp ca 1/3 av ressursene.

 

2.     Hvor stor del av de oppdagede norske petroleumsressursene er brukt opp?

l       Ca 1/3

 

3.     Hva er det mest av på norsk sokkel – gass eller olje?

l       Det er mest gass på norsk sokkel

 

4.     Hva er forskjellen på ressurser og reserver?

l       Ressurser

      Det av olje og gass som er mulig å ta opp

l       Reserver

      Det som er besluttet bygd ut

 

5.     Hvor lenge vil de norske gass- og oljereservene vare med dagens produksjon?

l       Oljereserver – ca 12 år

l       Gassreserver – ca 25 år

 

6.     Hvor stor del av verdens petroleumsreserver er norske?

l       1-2%

 

Side 204

1.     Hva er petrokjemisk industri?

l       Utvinning av råolje til finere produkter

 

2.     Hva er råstoffet for den petrokjemiske industrien?

l       Råolje

 

3.     Hvilke tre oljeraffinerier har vi her i landet? Hvem er eierne?

l       Mongstad (Statoil)

l       To på Sola (Shell)

l       Slagentangen ved Horten (Esso)

 

4.     Hvor ligger den norske petrokjemiske industrien?

l       Bamble i nedre Telemark

 

Side 206

1.     Hva er fossile brensler, og hvor stor del av verdens energiforbruk dekker de i dag?

l       Olje

l       Kull

l       Gass

l       Dekker 80% av verdens energiproduksjon

 

2.     Hvilke miljøproblemer er knyttet til produksjon og transport av olje og gass?

l       Vann- og oljesøl

l       Utblåsninger

l       Skipsforlis

l       Brudd på rørledninger

 

3.     Hvilke problemer er knyttet til bruken av fossile energikilder?

l       Utslipp av gasser

      CO2 – øker drivhuseffekten

      Svoveldioksid og Nitrogenoksider fører til sur nedbør

 

4.     Hva er egentlig gasskraft?

l       Gass brukes til å produsere elektrisitet

l       Forurenser mindre

 

5.     Hvorfor er det så stor motstand mot å bygge gasskraftverk i Norge?

l         Det slipper ut CO2

 

6.     Hva handler Kyoto-avtalen om?

l       Redusering av utslipp av klimagasser

 

7.     Hva er kvotehandel med gassutslipp?

l       Land med store utslipp av klimagasser, kan kjøpe kvoter av land som ikke slipper ut så mye

 

8.     Hvem må redusere sine utslipp i følge Kyoto-avtalen?

l       I-landene

 

 

Kapittel 13 – Verdens befolkning

 

Side 212

1.     Hvor lang tid har verdens befolkning brukt på å øke med den siste milliarden, altså fra fem til seks milliarder?

l       12 år

 

2.     Vil det gå kortere eller lengre tid å øke verdens befolkning fra seks til sju milliarder?

l       Lengre tid (14 år)

 

3.     Hva er demografi?

l       Befolkningslære

l       Hvordan befolkningen forandrer seg

 

4.     Forklar begrepene fødselsrate, dødsrate, naturlig tilvekst og fruktbarhet.

l       Fødselsrate

      Antall fødte per 1000 innbyggere i løpet av et år

l       Dødsrate

      Antall døde per 1000 innbyggere i løpet av et år

l       Naturlig tilvekst

      Fødselsoverskuddet

      Antall fødte minus antall døde i løpet av et år

l       Fruktbarhet

      Gjennomsnittlig antal levendefødte barn hver kvinne føder

 

5.     Hva forteller en befolkningspyramide

l       Viser befolkningens fordeling etter alder og kjønn

l       Befolkningens sammensetning

 

6.     Hva er den demografiske overgangen, og hvilke faser kan den deles inn i?

l       Det er en modell av fødselsrate dødsrate og vekstrate

l       Den kan deles inn i:

      Fase 1

■         Høy fødselsrate

■         Høy dødsrate

■         Liten eller ingen befolkningsvekst

      Fase 2

■         Høy fødselsrate

■         Lavere dødsrate

■         Stor befolkningsvekst

      Fase 3

■         Lavere fødselsrate

■         Dødsraten flater ut

■         Mindre befolkningsvekst

      Fase 4

■         Lav fødselsrate

■         Lav dødsrate

■         Liten befolkningsvekst

      Fase 5

■         Dødsraten blir høyere enn fødselsraten

■         Negativ befolkningsvekst

 

Side 217

1.     Hvordan har vekstraten for verdens befolkning forandret seg de tre-fire siste hundreårene?

l       Den har steget fra ca 0,8% til ca 2%. Deretter har den falt til 1,3%

 

2.     Hva menes med befolkningens fordoblingstid? Hvor lang var den da veksten i verdensbefolkningen var størst?

l       Hvor lang tid det tar før befolkningen dobler seg

l       Da veksten var størs var fordoblingstiden på 35 år

 

3.     Hva er årsaken til at vekstraten i verdens befolkning har blitt mindre de siste tiårene?

l       Vekstraten har blitt mindre, siden fruktbarheten har falt

 

4.     Hva vil skje med gjennomsnittsalderen i verdensbefolkningen fram mot 2050?

l       Den vil stige

 

5.     Hvor skjer det meste av befolkningsveksten i dag?

l       97% av befolkningsveksten skjer i Sør.

 

6.     Hva betyr det at verdensbefolkningens tyngdepunkt flytter seg?

l       I 1960 var Europas befolkning tre ganger så stor som Afrikas befolkning. I 2000 var befolkningene like store, og beregninger sier at Afrikas befolkning vil være tre ganger så stor som Europas befolkning i 2050. Der det er flest mennesker «flytter seg», og det er verdensbefolkningens tyngdepunkt.

 

7.     Hva er det største problemet – den sterke befolkningsveksten i afrikanske land eller størrelsen på befolkningen?

l       Veksten er større enn det de afrikanske landene kan håndtere. Det er altså befolkningsveksten og ikke antall mennesker som er det største problemet

 

Side 223

1.     Hvordan forandrer fruktbarheten seg i landene i Sør?

l       Fruktbarheten synker

 

2.     Hva var årsakene til nedgangen i dødsraten i Europa på 1800- og 1900-tallet, og hva var det som gjorde at dødsraten sank i Sør på slutten av 1900-tallet?

l       Nord

      Endringer i samfunnet og bedre levekår

l       Sør

      Vaksinasjonsprogrammer

 

3.     Hvordan påvirker aids befolkningsveksten i Afrika?

l       Dødsraten har økt

l       Levealderen har sunket

l       Lavere befolkningsvekst

 

4.     Hvorfor førte ikke kampanjer med familieplanlegging og prevensjonsveiledning til lavere fruktbarhet i Sør?

l       Fattigdom må bekjempes først

 

5.     Hva må til for at fruktbarheten i Sør skal bli lavere?

l       Kvinnenes situasjon må bedres

      Utdanning, helse og arbeidmuligheter for kvinner gjør at fruktbarheten synker

 

6.     Hvorfor er kvinnenes situasjon så viktig for å begrense fødselstallet?

l       Det er bevist at når kvinner tjener egne penger synker fruktbarheten

 

Side 225

1.     Hvor høyt er det samlede fruktbarhetstallet i Kina, for eksempel sammenlignet med Norge?

l       Kina: 1,9

l       Norge: 1,85

l       (På slutten av 1990-tallet)

 

2.     Hva går ettbarnspolitikken i Kina ut på?

l       Belønner ettbarnsfamiliene

l       Bortfall av rettigheter for de som får flere barn

 

3.     Har Kinas befolkningspolitikk vært vellykket – for alle?

l       For Kina har det vært vellykket

l       Andre land har ikke fått gode resultater.

 

Side 227

1.     Hva har skjedd med matproduksjonen per person i verden fra 1950 til 2000?

l       Matproduksjonen har økt med 24% siden 1950

 

2.     Hvordan kan vi legge om kostholdet slik at maten rekker til flere mennesker?

l       Hvis man spiser mer korn og grønnsaker i stedet for kjøtt vil man få mer mat

l       Man trenger ti kilo korn for å produsere en kilo kjøtt

 

3.     Hva er det som gjør det vanskelig for bøndene i fattige land å produsere mat til befolkningen?

l       Gjeldsbyrden

l       Den beste jorden blir brukt til å dyrke kaffe, te og andre varer for eksportering

 

4.     Hva er dumping, hvorfor skjer det og hvilken innvirkning har det?

l       Når landene i Nord overproduserer mat, blir matoverskuddet eksportert og solgt billig for å opprettholde prisene på hjemmemarkedet. Den billige maten utkonkurrerer prisene i Sør, og skaper problemer for den lokale matproduksjonen

 

5.     Hvordan påvirker gjeldsbyrden jordbruket i landene i Sør?

l       Den beste jorden blir brukt til å produsere varer til eksport, slik at landene i Sør kan betale gjeld til landene i Nord

 

Side 228

1.     Hvilke forhold har ført til økt produktivitet i jordbruket?

l       Kunstig vanning

l       Kunstgjødsel

l       Sprøytemidler

l       Bioteknologi

l        

2.     Hva er forskjellen på krysning og genteknologi?

l       Krysning

      Man «smelter» sammen celler uten å hete genene ut fra cellene.

      Man får fram bestemte egenskaper

l       Genteknologi

      Mulig å flytte gener mellom celler

      Gir bestemte egenskaper

      Lage nye planter og dyr

 

3.     Hvorfor er mange skeptiske til genteknologi?

l       Det er ikke bra å tukle med naturen

l       Kan det «smitte» til andre ville arter?

 

Side 233

1.     Hva var avgjørende for den første bosetningen?

l       Nærhet til naturressurser

 

2.     Hva er det som avgjør levekårene og bosetningen i dag?

l       Samfunnsforhold

      Historiske forhold

      Landets infrastruktur

      Maktforhold

 

3.     Hva menes med urbanisering?

l       Når byveksten skjer som en følge av forandringer i næringsstrukturen, kaller vi det urbanisering

 

4.     Hva er årsaken til at så mange flytter til byene i Sør?

l       Fattigdom på landsbygda

      Gjeldsproblemer

      Dårlige avlinger

      Arbeidsledighet

      Skjev eiendomsfordeling

 

5.     Hvordan er dagens byvekst i Sør forskjellig fra byveksten i Nord for 200 år siden?

l       Sør

      Byene vokser med rekordfart

      Tilflytting og befolkningsvekst

      Høy fruktbarhet

l       Europa for 200 år siden

      Byveksten førte til lavere fruktbarhet

 

6.     Hvilken sammenheng er det mellom byvekst og befolkningsvekst i Sør?

l       Mesteparten av befolkningsveksten skjer i byene

l       Omtrent halvparten av verdens befolkning bor i byer

 

7.     Hvor stor er urbaniseringsgraden i Nord og i Sør?

l       Nord: 75%

l       Sør: 45%

l       Urbaniseringsgrad er hvor stor prosentandel av befolkningen som bor i byene

 

Side 235

1.     Hva slags naturkatastrofer tar flest liv?

l       Oversvømmelser og flom

 

2.     Hvilken del av verden opplever flest naturkatastrofer?

l       U-land

 

3.     Hvordan kan vi mennesker selv være årsak til naturkatastrofer?

l       Omfattende avskoging

      Vannet renner mye fortere ut i elvene uten trær

 

4.     Hva menes med økologiske flyktninger?

l       Mennesker på flukt fra:

      Flom

      Tørke

      Vulkaner

      Ødelagt naturmiljø

■         Avskoging

■         Erosjon

■         Forurensning av jordsmonnet

■         Forurensning av elver og ferskvann

 

Side 237

1.     Hva er det som får mennesker til å flytte?

l       Arbeidsvandring

l       Flukt

 

2.     Hvorfor har flyttestrømmene økt?

l       Verden er blitt «mindre»

l       Avstander er ikke noe problem

l       Verden er knyttet sammen i en økonomi

 

3.     Hva er globalisering?

l       Verden er blitt «mindre»

l       Avstander er ikke noe problem

l       Verden er knyttet sammen i en økonomi

 

4.     Hva er arbeidsvandring?

l       Folk som flytter for å finne arbeid

 

Side 241

1.     Hva er en flyktning?

l       Mennesker som er tvunget til å flykte fordi de ikke er trygge der de bor

 

2.     Gi eksempler på noen flyktningstrømmer.

l       Konflikten i Rwanda i 1994

l       Balkan på slutten av 1990-årene

l       Bosnia-Hercegovina i 1997/98

l       Kosovo i 1999

 

3.     Hva er internt fordrevne flyktninger?

l       Flyktninger i eget land

 

4.     Hva er en politisk flyktning?

l       Flyktninger kan søke politisk asyl i et annet land. Det kan være vanskelig å skille mellom politiske og økonomiske motiver.

 

 

Kapittel 14 – Norge – befolkning i endring

 

Side 245

1.     Når var første fase i den demografiske overgangen slutt i Norge?

l       I ca 1815

 

2.     Hvorfor ble ikke «befolkningseksplosjonen» så veldig stor her i landet?

l       Svart mange nordmenn utvandret til Amerika i denne perioden. Dette lettet på befolkningstrykket hjemme i Norge.

 

3.     Hva var typisk for 1930-årene – hvilken fase var befolkningsutviklingen i da?

l       I den tredje fasen

 

4.     Når var Norge kommet gjennom den demografiske overgangen?

l       Mange demografer mener at Norge var gjennom den demografiske overgangen i 1950

 

Side 249

1.     Hvordan forklarer du de høye fødselstallene like etter krigen?

l       Lys fremtid

l       Et stort antall ekteskap som var blitt utsatt på grunn av krigen ble inngått

 

2.     Hva menes med «husmorperioden»? Når var den?

l       Tiden frem til 1970 blir omtalt som «husmorperioden»

l       Klare kjønnsroller

      Far var yrkesaktiv

      Mor passet hus og barn

 

3.     Hva er fruktbarhetsfallet, og når skjedde det?

l       I 1970-årene sank fødselstallet med nesten 10.000 fødsler per år, til litt over 60.000 fødsler hvert år

 

4.     Hvordan forklarer du fruktbarhetsfallet?

l       Endringer i kvinnerollen

      Økt utdanning blant kvinner

 

5.     Hvordan forandret kvinnenes situasjon seg i 1980- og 1990-årene?

l       Stadig flere kvinner fikk fulltidsjobb

l       Mange kvinner i fruktbar alder

l       Bedre familiepolitikk

l       Større variasjon i familiestrukturen

 

Side 250

1.     Hva handler familiepolitikk om?

l       Likestilling

l       Oppvekstvilkår

l       Lønnet svangerskapspermisjon

 

2.     På hvilken måte blir fruktbarheten påvirket av familiepolitikk og økonomiske forhold?

l       Det er en sammenheng mellom økonomi og fruktbarhet

l       Økonomisk vekst gir høyere fødselstall – i allefall i de rike landene

 

Side 251

1.     Hva menes med netto innvandring?

l       Innvandring minus utvandring

 

2.     Hvilke konflikter er det som har ført flyktninger til Norge i 1990-årene?

l       Konfliktene på Balkan

l       Bosnia-Hercegovina

l       Rest-Jugoslavia

l       Krigen i Kosovo

l       Somalia

l       Irak

 

3.     Hvordan påvirker innvandringen befolkningsutviklingen i Norge?

l       Befolkningsvekst

l       Stabiliserer

 

4.     Hvor kommer de fleste innvandrerne fra?

l       Naboland

l       Europeiske land

 

5.     Hvilken aldersgruppe tilhører de fleste som flytter til landet?

l       De fleste innvandrerne er i aldersgruppen 20-44 år

 

Side 255

1.     Hva har den femte fasen i den demografiske overgangen med Norge å gjøre?

l       Ikke noe enda, vi har fremdeles fødselsoverskudd. Og folketallet vil fortsette å vokse frem til 2025

 

2.     Hva vil skje med folketallet i Norge i årene som kommer?

l       Det vil øke frem til 2025, og vil da være på mellom 4,6 til 5,4 millioner

 

3.     Hva er egentlig eldrebølgen, og når kommer den?

l       Eldrebølgen vil føre til at det kommer fler eldre, og det blir mange pensjonister.

l       Eldrebølgen vil komme i 2010

 

4.     Hvilken innvirkning vil eldrebølgen ha på samfunnet?

l       Utgiftene til pensjoner vil eksplodere

l       Mangel på arbeidskraft

l       Avhengige av økt innvandring

 

5.     Hvor høy er fruktbarheten i Norge smmenlignet med andre europeiske land?

l       Den er høyere enn noen land og samme eller lavere enn andre land i Europa

 

6.     Hvilke problemer kan lav fruktbarhet føre til?

l       For lite arbeidskraft

l       Eldrebølge

l       At man må øke innvandring

 

 

Kapittel 15 – Ressursbruk og bærekraftig utvikling

 

Side 259

1.     Hva menes med naturens bæreevne?

l       Hvor mye naturen tåler

 

2.     Hva menes med en bærekraftig ressursbruk?

l       Et ressursbruk som tar hensyn til naturens bæreevne

 

3.     Gi eksempler på ressursbruk som ikke er bærekraftig.

l       Overdreven

      Fiske

      Forurensning

      Brennved

      Skoghogst

      Hogst av regnskog

      Dyrking av jord

 

Side 262

1.     Hva er en bærekraftig utvikling?

l       En utvikling som oppfyller våre behov i dag uten av vi ødelegger mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov

 

2.     Hvordan kan vi sikre ressursgrunnlaget for framtiden samtidig som vi forbruker naturressurser?

l       Unngå å ødelegge fornybare ressurser

l       Spare ikke-fornybare ressurser

l       Forskning på bedre energiteknologi


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Marie
19.10.2008 19:05

Bra!
17
anbefalinger
mange spørsmål som er ganske kortfattige der du kunne ha skrevet en god del mer, da det ikke blir helt korrekt når det bare står ei setning når svaret egentlig består av flere setninger  Wink ;-\)

Behsat
27.10.2008 20:17

Bra!
16
anbefalinger
Dette hjalp veldig mye, tusen takk

elin
13.01.2008 21:52

Bra!
12
anbefalinger
jeg finner ikke noe om kap. 6- landskap
spørsmålene på side 118????

K
08.12.2008 20:39

Bra!
10
anbefalinger
På mange svar har du skrevet av setningen som omhandler dette fra boken. Mye av teksten er ren kopi. formulere selv?

Guro
14.11.2010 15:59

Bra!
7
anbefalinger
"hola": hold inne ctrl & f, og dermed kommer det opp et søkefelt øverst til venstre. søk på ordet, og den vil finne det fram for det  Smile :-\)
-------------
tusen takk for hjelpen med spørsmålene!

Anonym666666
04.09.2007 16:10

Bra!
6
anbefalinger
Hey, noen som har noe om Temperert Lauvskog?

anonym
14.06.2008 03:21

Bra!
6
anbefalinger
mange av svarene er feil ... men takk for spørsmålene, bra repetisjon.

marthe :)
08.01.2009 20:37

Bra!
6
anbefalinger
hvor er kontrollspørsmålene for side 60? kapittel 4 - landformene

:):)
05.05.2009 12:57

Bra!
6
anbefalinger
dere har hoppet over kapitlet med 4.landeformene.
håper dere legger ut det også  Smile :-\)

hola
13.11.2010 18:36

Bra!
6
anbefalinger
jeg synnes det er litt for vanskelig å finne det man letter etter vis man må rure nedd og opp..
det kunne ha hvart bedre vis det var sån at man kan søk, dem man letter at etter på den side..  Smile :-\)

kjell
07.12.2009 18:48

Bra!
5
anbefalinger
kap. 4 henn

Hallo
13.02.2010 18:39

Bra!
5
anbefalinger
Kan du forklare meg litt mer om når norske isbreer ble dannet? takk for hjelpen  Smile :-\)

Anonym, 6.klass Smile :-\)

KJETIL
23.10.2013 11:05

Bra!
5
anbefalinger
dere er alle noen S, T.YGGE TAPERE: HOREUNGER!!!!!!

Caroline
16.04.2012 12:07

Bra!
4
anbefalinger
Dette var perfekt for meg! Savnet en fasit i Terra Nova, nå som jeg leser meg til privatisteksamen i geografi. Takk!

Cath
05.09.2011 21:57

Bra!
3
anbefalinger
Er dette for vgs 2 eller vgs3, går selv i 1! Nyttig info som sto her!  Smile :-\)

hey
18.10.2010 15:44

Bra!
2
anbefalinger
tuuuusen takk! Du aner ikke hvor mye dette hjalp meg!

kano
26.05.2011 22:27

Bra!
2
anbefalinger
sykt bra selvom jeg trengte ikke det

Ingvild
02.03.2014 14:03

Bra!
2
anbefalinger
7) Hvorfor blir det høytrykk i polområdet?
Luft som kommer høyt over jordoverflaten mot polområdet blir avkjølt, og faller til bakken.

Dette er vel feil. Det er lavtrykk ved polene... Det du beskriver er konvektiv nedbør.

hanna
13.10.2011 08:11

Bra!
1
anbefalinger
Oi, det her var utrolig nyttig! Tusen takk!


17.09.2012 18:44

Bra!
1
anbefalinger
Det er dritt bra takk takk  Very Happy :-D

Erik
12.10.2013 12:54

Bra!
0
anbefalinger
Kjempe bra info her! UTROLIG NYTTIG

06.07.2014 18:02
06.07.2014 17:58

Bra!
0
anbefalinger
||NICE 1||
(Y)  Very Happy :-D


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.028 sec - 1 pageviews