Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Norsk litteraturhistorie - Tidsperioder og forfattere

Norsk litteraturhistorie - Tidsperioder og forfattere

Sammendrag på stikkordsform av norsk litteraturhistorie. Forberedelse til norsk muntlig eksamen.

Sjanger
Sammendrag av pensum
Språkform
Bokmål
Lastet opp
04.06.2007


Nyromantikken (1890 - 1900)
Vil skildre de indre og skjulte krefter i mennesket.

Knut Hamsun (1859 – 1952) VICTORIA
- Gudbrandsdalen, Nordland.
- Prøvde seg i mange yrker.
- Nobelpris for Markens Grøde 1920.
Victoria (1898) Bruker lyriske virkemiddler som gjentakelser, klang og rytme.
Vicoria er en roman, den strekker seg over et langt tidsrom, der det går flere å i mellom.

Hans E. Knick (1865 – 1926) DEN NYE KAPELLANEN
- Finnmark, Setesdal, Hardanger.
- Beskriver innstengte krefter i mennesket, ensomhet og lengsel etter felleskap.

Den nye kappelanen. Fattig familie, ser en fremmedkar gå forbi, nysgjerrigheten tar

kontrol og det ender med at faren til Vetle-Ola dør da han detter ned i en skråning.

Sigbjørn Obstfelder (1866 – 1900) JEG SER

- Stavanger, strengt religiøst hjem, mistet moren da han var 14 år.
- Blir kalt Norges første modernist. Fornyet lyrikken. Skildret ensomhet, døde av turberkolose 34 år.
Jeg ser. Ensomhet, fremmedfølelse, angst og uro preger stemningen i diktet. Jeg-personen står utenfor virkeligheten og betrakter verden på avstand. Han føler seg fremmed, angst, uhyggelig stemning.

Moderne tider (1900 – 1940)
- 7. juni 1905 godtar Stortinget at unionen med Sverige er oppløst.
- Håkon den syvende bli konge i Norge.
- Industrien vokser, nye tekniske oppfinnelser som elektrisk bil og elektrisk gatelys.


NYREALISMEN – forfattere vil skildre enkeltmenneskets forhold til hverandre.
- Diskusjonen om moral og verider blir viktig.

Olav Duun
(1876 – 1939) MEDMENNESKE

- Namdalen i Nord-Trøndelag, arbeidet som lærer, ble forfatter på heltid.
- Skrev om hjemlige miljø. Skildret kampen mellom det gode og onde i mennesket.

 Medmenneske. Skildrer kampen mot det onde i menneskelivet.
- Ragnhild og Håkon. Faren Didrik blir drept av Ragnhild siden Dridrik driver begge til vanvidd.

Oskar Braaten (1881 – 1939) EN HJEMKOMST

- Kristiania. Boode med moren som var enslig oh jobbet på fabrikk.
- Begynte som nynorsk dikter, skrev senere på bokmål.

- Skildret arbeidernes liv i bygårdene og fabrikkene rundt Akerselva.
En hjemkomst. Handler om en gutt som heter Håkon. Moren jobber på fabrikk, faren dro før han ble født. Men nå skal faren endelig komme hjem fra Amerika. Men faren viser seg og være en ordentlig drittsekk og det ender med at Håkon ligger og gråter stille i sin seng mend moren og faren ligger sammen i stua.

Herman Wildenvey
(1886 – 1959) FURUEN OG NYPEKJERRET
- Drammen, het egentlig Herman Portaas.
- Var Norges mest populære lyriker i begynnelsen av 1900- tallet.
- Gav ut diktsamlingen Nyinger i 1907 som ble en stor suksess.
- Diktene var enkle, rytmiske og velklingende.
Furuen og nypekjerret. Selv om man er stor, kan man ikke alltid tro man er bedre enn andre som er mindre enn seg selv og kanskje ikke like god til alt.

Arnulf Øverland (1889 – 1968) DU MÅ IKKE SOVE
- Advarte mot nazismen. Gav ut  Den røde front i 1937 som inneholdt diktet <>
- Ble arrestert at Tyskerne og sendt i konsentrasjonsleir. Ble hyllet som en stor dikter da han kom tilbake til Norge. Flyttet med familien til statens æresbolig Grotten.
Du må ikke sove. Første storfe og de tre siste
strofene er jeg-personen en annen person enn i resten av diktet.

Krig og etterkrigstid (1940 – 1965)
- Tyskerne okkuperer Norge 9. april 1940:
- Illegal krigslyrikk med fast rim og rytme holder motet oppe hos folk under andre verdenskrig.
- Leselysten er stor i etterkrigstida. Mange forfattere skriver om krigen.
- Mye handler om og velge side under krigen, hvem er helter og hvem er sviktere for landet.

Johan Borgen
(1902 – 1979) AV EN FØDT FORBRYTERS DAGBOK
- Kristiania. Var journalist og skrev små kåserier i Dagbladet.
- Ble arrestert under andre verdenskrig av Tyskerne og sendt til fangeleir.
Av en født forbryters dagbok. En gutt blir født som om han skulle vært en forbryter. Han har en lillesøster, en mor en far og en bestefar. Han gjør masse galt og bestefaren dør, og gutten tror døden er noe bra. Han tenner på doen sammen med nabogutten som han pleier og være sammen med. Han drikker alkohol sammen med lillesøteren og de dør nesten, men det tror han bare er fint.

Torborg Nederaas (1906 – 1967) KRUTTRØYK
- Bergen. Skrev både noveller og romaner.
Kruttrøyk. Det er krig. Bor i 4. etasje. Tryge, Torluf. Kruttrøyk

Jens Bjørneboe (1920 – 1976) JONAS
- Skipsrederfamilie i Kristiansand.
- Skrev romanen Jonas som kritiserer skolevesenet.
Jonas. Birger glevset på Finns øre fordi han trodde det var Marispan. Jonas. Høy og slank, mørkeblondt kortklippet hår. Han var netopp blitt tatt i juks å fusk. Han hadde narret frøken med å fått henne til og tro at han kunne lese, mens han i virkeligheten bare kunne ramse opp teksten utenat som en regle.



Realismen


Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910) FADEREN
- Kvikne i Østerdalen.
- Presenteres ofte som forteller og dramatiker og lyrikker.
- Skrev fedrelandssangen til Norge, <>
- 1903 mottok Bjørnson Nobelprisen i litteratur.
Faderen. Tord Øverås. Sønn som heter Finn. Når Finn er voksen drukner han.

Alexander Kielland (1849 – 1906) KAREN
- Stavanger. Var voksen da han begynte og skrive.
- Fikk sitt gjennombrudd i 1879 med samlingen Novelletter.
- I 1891 ble Kielland borgermester i Stavanger, fra 1902 var han amtmann i Romsdal.

Amalie Skram
(1846 – 1905) KARENS JUL
- Født i Bergen. Giftet seg bare 18 år.
- Bøkene hennes fikk en blandet mottakelse.
- Amalie Skram tok ofte opp temaer som utroskap,
ekteskapsproblemer og alminnelig undertrykkelse av kvinnen.

Rolf Jacobsen (1907 – 1994) LANDSKAP MED GRAVEMASKINER
- Tok i bruk uvante bilder hentet fra det morderne bysamfunnet og morderne teknologi.
- Han åpnet veien for modernismens gjennombrudd.
- Han var skeptisk til hvordan den moderne sivilasjonen og
teknologien tok overhånd på menneskets og miljøets bekostning.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil