Søk i stiler
 

Geografispørsmål fra "Terra Nova"


Svar på alle spørsmålene i kap. 6, 7 og 8 fra geografiboka "Terra Nova" for 2. år allmenn.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:28.05.2007
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Fag i skolen


S. 82

1) Beskriv viddelandskapet. Hvor i landet finner vi viddelandskapet?

- Viddelandskapet består av store, flate vidder (there’s a shocker), grunne innsjøer og avrundede høydedrag. Det er store viddeområder både på Finnmarksvidda og Hardangervidda, men også mellom de store dalene i Sør-Norge.

 

2) Hvor gammel er vidda?

- Vidda er blitt dannet flere titalls millioner år siden i løpet av jordas mellomtid og nytid. Den er det eldste naturlandskapet vi har her i Norge.

 

3) Hva er kjemisk forvitring?

- Kjemisk forvitring finner sted når regnvannet løser opp mineralene i bergartene.

 

4) Hvordan er vidda dannet?

- I mellomtiden og nytiden trengte forvitringen dypt ned i berggrunnen over store områder og gav store mengder løsmasser. Løsmassene ble avsatt på kontinentalsokkelen og herdet til sedimentære bergarter. Landskapet ble slitt ned til et bølgende slettelandskap. Da kontinentet sprakk opp, ble den skandinaviske landblokken med slettelandskapet hevet og stilt på skrå. Slettelandskapet ble til et viddelandskap.

 

5) Hvordan så den norske landoverflaten ut ved begynnelsen av jordas nytid? Hva har skjedd med fjellkjeden fra oldtiden (den kaledonske fjellkjeden)?

- Ved inngangen til tertiær, for ca. 70 millioner år siden, var det meste av den skandinaviske landblokken slitt ned til et svakt bølgende slettelandskap i nivå med havet. Fjellkjeden (den kaledonske) som ble dannet da den nordamerikanske og den eurasiske platen kolliderte i midten av oldtiden var borte. Bare noen avrundede fjellformasjoner var tilbake, men de to platene lå fortsatt sammensveiset i ett kontinent.

 

6) Tidlig i nytiden ble den norske landblokken hevet og stilt på skrå. Hva skjedde?

- I begynnelsen av tertiærperioden, for 50-60 millioner ble det igjen uro i jordskorpa. Kontinentet sprakk opp, og den nordamerikanske og den eurasiske platen skilte lag igjen. I havet mellom de to platene utviklet det seg en aktiv midthavsrygg, og Nord-Atlanteren åpnet seg. Da kontinentet sprakk opp, ble den skandinaviske landblokken med slettelandskapet hevet og stilt på skrå. Slettelandskapet ble et viddelandskap. Høyderyggen i landskapet ble liggende langt mot vest, og landoverflaten falt bratt ned mot havet i vest. På østsiden av høyderyggen skrånet landoverflaten langsomt mot øst. Det er her de største områdene med viddelandskap er bevart. Finnmarksvidda og hardangervidda er eksempler på det.

 

7) Hva fikk skråstillingen av den norske landblokken å si for elvens erosjon? Forklar.

- Da landblokken ble hevet, fikk erosjonsprosessene fornyet kraft. Elvene fulgte helningen på landoverflaten. Elvene som rant mot vest eroderte sterkest, det var bratt ned til vestkysten og vannet fikk størst fart her. Løsmassene ble avsatt på kontinentalsokkelen. Der vitner tykke lag av sandstein og leirskifer om sterk erosjon på land igjennom hele tertiærperioden.

 

8) Hvilken sammenheng er det mellom nedtæringen av den norske landoverflaten i jordas mellom- og nytid, og olje- og gassressursene på kontinentalsokkelen?

- Løsmassene som var et resultat av forvitring, ble avsatt på kontinentalsokkelen og herdet til sedimentære bergarter. Det er blant annet fra disse bergartene vi i dag utvinner olje og gass.

 

9) Hva er frostforvitring, og hva kan den føre til?

- Frostforvitring finner sted når vann siger ned i sprekker i berggrunnen og fryser. Vannet utvider seg når det fryser, og isen som dannes, sprenger løs deler av fjellet. Frostforvitring utløser ofte både steinsprang og steinskred i dal- og fjellsider. Det skjer oftest på vårparten. Da er ismengden i fjellsprekkene på det største, samtidig som temperaturen veksler mellom pluss- og minus grader. Stadig mer vann fryser til is, sprekkene utvider seg og til slutt løsner fjellet.

 

S. 85

1) Hvilke spor er det etter mennesker på Finnmarksvidda?

- Man finner rester av gamle fangstgraver, hustufter og offerplasser for reinen. Enkelte av de gamle traktformede ledegjerdene langs trekkveiene til beiteområdene, er fortsatt godt synelige i landskapet.

 

2) Hva er en urbefolkning?

- En urbefolkning er en folkegruppe som har vært i et område før andre har bosatt seg der. De er som oftest en etnisk minoritet i sin staten de bor i.

 

3) Hvordan har forholdet mellom samer og resten av den norske befolkningen forandret seg?

- Samenes tilpasning til naturen, deres levesett, kultur og samfunnssystem kort sagt deres livsform – har tidligere blitt underkjent av storsamfunnet. De siste tiårene har imidlertid samene blitt anerkjent som en likeverdig del av den norske befolkningen.

 

4) Hvor mange samer bor i Norge?

- Ca. 30 000.

 

5) Hvor holder sørsamene til?

- Det samiske bosetningsområdet har aldri vært, og er heller ikke i dag, et fast avgrenset område. Særlig i sør er grensen noe flytende (flott). For tusen år siden var det samiske bosetninger fra Finnmark i nord og sørover til Trøndelag, samt sørsamiske områder i Østerdalen og ved Femunden.

 

6) Hvordan har tamreindriften forandret seg?

- Tamreindrift er fremdeles en viktig næringsvei for mange samer. Men de siste 50 årene har driftsformen forandret seg mye. Mekanisering, moderne slakterier og økt salg til det vanlige forbrukermarkedet har forandret driftsformene.

 

S. 87

1) Hvordan påvirker ferdselen vidda?

- Behovet for økte inntekter har blant annet ført til økt turisme, økt beskatning av fisk, og økt jakt på vilt. Det har ført med seg en motorisert ferdsel som går dårlig sammen med en sårbar arktisk natur.

Selv om snøscootertrafikken ikke setter varige spor i landskapet, så avgir den miljøskadelige gasser. Der det brukes motoriserte kjøretøy sommerstid, kan sporene i landskapet bli stående lenge. Naturen bruker lang tid på å lege sårene.

 

2) Hvor kommer den sure nedbøren fra?

- Den østlige delen av Finnmarksvidda er utsatt for sur nedbør fra øst. Industriutslipp i Russland forurenser nedbøren. Det har ført til skader på vegetasjonen på den østlige delen av vidda, og fiskebestandene er truet i dette området.

 

3) Hvor beiter reinen sommerstid - og vinterstid?

- Reinflokken trekker mellom vinterbeite på vidda og sommerbeite ved kysten. Rikelig med nedbør gir en frodig grasvekst og fine beiter på kysten - om sommeren. Dessuten gjør det kjølige kystklimaet at både dyr og mennesker slipper unna myggen som myldrer inne på vidda på denne årstiden. Vinterstid ødelegger is- og skaredannelsen beiteforholdene ved kysten. Dyra kommer ikke ned på beitemarkene.

Om vinteren beiter reinene derfor på laven inne på vidda. De kalde vintrene på vidda gjør at det er løst snø helt ned til bakken, og snødybden er ikke større enn at reinstyrene når ned til laven. Vidda ligger jo i reinskyggen.

 

4) Hvorfor har tamreinen blitt en trussel mot naturmiljøet?

- Det er for mye rein i forhold til beiteressursene på vidda. Hardt beitepress ødelegger vinterbeitene. Undersøkelser har vist at vinterbeitet er blitt redusert de siste tiårene, og at den negative utviklingen fortsetter.

Verken reindriftsnæringen eller naturen tåler at denne utviklingen fortsetter. Situasjonen har til tider vært så dramatisk at reinflokker har sultet i hjel. Slike dyretragedier kan også skyldes at beitene har vært så nediset at reinen ikke har kommet ned til lavet.

Grunnen til de nedslitte beitene er altså at reinflokkene er for store.

 

S. 93

1) Når er dagens norske breer dannet? Forklar.

- Mange tror at dagens isbreer er rester fra istiden. Det er galt. Like etter den siste istiden var det mye varmere i dag, all is smelter bort, og for ca. 8500 år siden var landet helt isfritt. De breene vi har i dag, vokste fram i bronsealderen for 3000-4000 år siden, da klimaet igjen ble kaldere.

 

2) Hva skiller de ulike bretypene fra hverandre?

- Det er vanlig å bruke breens form og størrelse for å skille mellom bretypene.

 

3) Hva er kalving?

- Når breisen møter havet, kan det løsne små og store isfjell. Vi sier at breen kalver.

 

4) På hvilke måter beveger breen seg?

- Tyngden av isen setter breen i bevegelse. Samtidig som det er en indre bevegelse i isen, glir breen over underlaget.

 

5) Hva er et brefall?

- Et brefall oppstår der underlaget blir brattere, og er på en måte som en ”frosset foss”.

 

6) Hvordan oppstår bresprekker?

- Bresprekker er vanlige i brefall, og oppstår når ishastigheten plutselig forandrer seg.

 

S. 95

1) På hvilke måter eroderer breen underlaget? Forklar.

- Breen eroderer underlaget med plukking og sliping.

Plukking er at små og store steiner som har blitt spreng løs av forvitring fryser fast på undersiden av breen og fraktes videre med isen.

 

2) Hvordan dannes skuringsstriper?

- Breen sliper fjellet, og steinene på undersiden av breen riper synlige skuringsstriper på fjelloverflaten.

 

3) Forklar hvordan de ulike morenetypene er dannet.

- Løsmassene som breen fører med seg, kaller vi morene. Når breen smelter tilbake, blir morenen under breen liggende igjen som et teppe oppå berggrunnen. Slik morene kalles bunnmorene. Der framrykkingen stopper, blir det dannet en endemorene. Langs kantene eroderer breen dalsidene og danner sidemorene. På steder der to brearmer møter hverandre, går sidemorenene sammen i en midtmorene.

 

4) Hva er en flyttblokk?

- Noen ganger plukker breen med seg store steinblokker. De kan bli liggende igjen på de mest uventede steder når breen smelter. Vi kaller slike steiner for flyttblokker.

 

5) Hva må til for at morenejorden skal bli god dyrkingsjord?

- Den usorterte morenejorda holder godt på fuktigheten, og særlig er morenejord fra leirskifre og kalksteiner god dyrkingsjord. Disse bergartene inneholder viktige plantenæringsstoffer, for eksempel kalk. Men først må bonden plukke stein.

 

6) Hvor dannes det isbreer?

- Botnbreer er den minste typen, og ligger i en forsenkning i fjellsidene som vi kaller en botn. Botnbreer ligger ofte på le- og skyggesiden av fjellene, for der samler snøen seg, og sola kommer ikke så lett til.

Dalbreene er større og fyller hele dalbunnen, og er ofte utløpere fra en platåbre, som dekker et helt fjellområde.

Innlandsisen er den største av breene, og dekker et helt kontinent.

 

7) Forklar hva vi mener med breens næringsområde og breens avsmeltingsområde.

- På den øverste delen av breoverflaten vil det meste av vintersnøen oversomre fra ett år til et annet og med tiden bli til is. Dette er breens næringsområde. Nederst på breen vil all snøen, og noe is, smelte hver sommer. Dette er breens avsmeltingsområde.

 

8) Hvordan reagerer en bre på klimaforandringer?

- Dersom klimaet blir varmere, kan næringsområdet bli mindre. Det betyr at det blir dannet mindre ny is. I løpet av noen år vil breen minke og brefronten smelte tilbake.

Dersom klimaet blir kaldere igjen, kan breen legge på seg, og brefronten rykker fram. En slik brefront er ofte bratt og rasfarlig.

 

9) Blir norske breer større - eller?

- De kystnære breene i Sør-Norge og breene i Svartisen-området har økt betydelig i størrelse i perioden 1963-1998. Brefrontene har rykket stadig lenger fram. Breene som ligger inne i landet, som i Jotunheim, minket fram til 1990. Gjennom 1990-årene har breene i denne delen av landet vært i balanse, og tilbakesmeltingen har stoppet opp.

 

S. 97

1) Hvilke landformer finner vi i alpinlandskapet?

- Det er botnbreer som danner det alpine landskapet. Botnbreene eroderer botner i fjellsidene. Når botnbreene graver seg inn i et fjellmassiv fra flere sider samtidig, blir det til slutt bare stående igjen isolerte tinder og smale egger.

 

2) Hvorfor kalles landskapet "alpint landskap"?

- I Alpene er dette et vanlig landskap, det har gitt navn til det alpine landskapet.

 

3) Hvor i landet finner vi alpint landskap?

- Her i landet er det alpint landskap i Jotunheimen, i Rondane og på Sunnmøre. (Sunnmørsalpene er et kjent begrep i turist-Norge. Det samme er Lyngsalpene i Troms. Dessuten er det mye alpint landskap i Nordland, Lofoten og på Spitsbergen)

 

4) Hvordan er det alpine landskapet dannet?

- Botnbreer graver seg inn i et fjellmassiv fra flere sider samtidig, og det blir til slutt bare stående igjen isolerte tinder og smale egger.

 

5) Hvorfor kan ikke det alpine landskapet være dannet etter siste istid?

- Det alpine landskapet må være eldre enn siste istid som sluttet for 10000 år siden. Tiden etter istiden har vært for kort til at botnbreene kan ha erodert så mye. Men det har eksistert botnbreer både i begynnelsen og på slutten av tidligere istider, og i kjølige perioder i mellomistidene. Mye av det alpine landskapet må derfor være dannet i disse periodene. Det betyr at de alpine landsformene må ha overlevd en eller flere istider.

 

6)Hvordan kan de spisse tindene og eggene i det alpine landskapet ha overlevd tidligere istider?

- Det alpine landskapet i innlandet, for eksempel Jotunheimen og i Rondane, har sannsynligvis vært dekket av innlandsisen under siste istid. De alpine landformene må derfor ha blitt bevart under ismassene. Kanskje var isen frosset fast til underlagte? I så fall var det bare en indre bevegelse i ismassene, og breene eroderte ikke underlaget.

Likevel: I noen av dalene på Vestlandet ser vi at isskuringen opphører øverst i dalsidene, samtidig som de høyeste fjellområdene er sterkt frostforvitret. Det kan tyde på at breen ikke fylte hele dalen under den siste istiden, og at toppene lå over isen. Utbredelsen av enkelte plantesamfunn i høyfjellet tyder også på at toppene har vært isfrie. Det kan hende at de høyeste toppene i det alpine landskapet på Sunnmøre, i Lofoten og i Lyngsalpene overlevde fordi de ikke har vært dekket av is.

 

S. 103

1) Hva menes med rekreasjonslandskap? Kunne det vært kalt noe annet?

- Fra første stund har turistene søkt til fjell-landskapet. Mange av dagens turister gjør også det. Vakre fjell selger. De siste tiårene har økt bruk av fjellet til rekreasjon, til fjellvandring og turisme, forandret fjellandskapet. Sporene etter mennesket er blitt tydeligere. Vi kan snakke om et kulturlandskap i fjellet, et rekreasjonslandskap.

(det sto ingenting i boken om hva annet det kunne ha vært kalt;O)

 

2) Hva slags turister kan turistnæringen tjene penger på?

- Turistnæringen kan tjene penger på de turistene som kommer hit for å få opplevelser i stedet for å oppleve selve naturen. Turister som kommer for å få litt fart og spenning. Der er nå et økende marked for andre former for friluftsopplevelser enn den tradisjonelle fjellvandringen. Folk har fått bedre råd, de har endret livsstil og har forventninger til opplevelser i ferien. (Krav til komfort, fart og spenning har ført til storsatsing på hotellanlegg, flotte hytter og en rekke aktivitetstilbud.)

 

3) Hva er forskjellen på fjellturisten i dag og fjellturisten for femti år siden?

- Fjellturisten for femti år siden dro på fjellet for å nyte nærheten til naturen, til landskapet, til stillheten og tilfredsstillelsen av å nå målet. I dag er vakker natur like viktig som før, men det er ikke lenger nok i seg selv. Dagens fjellturister kommer for opplevelser ikke for å oppleve selve naturen. Flere og flere ønsker friluftsopplevelser i stedet for den tradisjonelle fjellvandringen. Folk har fått bedre råd, de har endret livsstil og har forventninger til opplevelser i ferien. Krav til komfort, fart og spenning har ført til storsatsing på hotellanlegg, flotte hytter og en rekke aktivitetstilbud.

 

4) Hvilke spor setter turisten og turistbedriftene i fjellandskapet?

- Alpinanlegg med heiser, bakker og ulike løypetilbud er de nye trekkene i fjell-landskapet. Hotellene blir stadig større og hyttene flere. Med økende turisme er også veinettet blitt utvidet og forbedret. Grustak, fyllmasser og rasert vegetasjon kan følge med på kjøpet. Derfor er det grunn til å frykte at inntrykket av "urørt natur" kan bli svekket.

Når stadig flere turister søker til fjellheimen, blir det også mer tråkk av mennesker ute i naturen. (For eksempel går det hvert år 30 000 - 50 000 mennesker over Besseggen i Jotunheimen. Tråkket ødelegger vegetasjonen som beskytter jordlaget, og resultatet blir erosjon og sår i terrenget.

 

5) Hvilke konflikter kan oppstå mellom lokalsamfunn og storsamfunnet om bruken av fjell-landskapet?

- Økt turisme, etterspørsel av nye opplevelser og lokalsamfunnets behov for inntekter øker presset på naturen. På finnmarksvidda tilbys turistene allerede snøscootersafari. I Sogn og Fjordane er det planer om å fly cruise-passasjerer, uten fjellsko, med helikopter til toppen av Jostedalsbreene. Økt bruk av snøscooter, helikopter og fly bekymrer dem som vil verne om uberørt natur. De frykter at det uberørte landskapet, roen og stillheten i fjellet skal forsvinne. De mener at dette er verdier som er viktigere enn inntekter til det lokale næringslivet. Noen vil si at fjellheimen er en felles arv som ikke tilhører lokalsamfunnene alene.

Men de møter motstand fra lokale næringsinteresser og lokalpolitikere, som vil sikre kommunen inntekter og arbeidsplasser. Mange ser satsingen på turisme som den eneste redningen for bygda.

 

S. 112

1) Hva er typisk for kvartærperioden?

- I kvartærperioden (de siste 2-3mill år) har det vært flere istider. I istidene har breene erodert bort landoverflaten. Mellom istidene, i mellomistidene, har landet vært ofte helt isfritt. I dag lever vi i en mellomistid.

 

2) Hva er et isskille?

- Et isskille er den høyeste delen av en innlandsis.

 

3) Hvorfor ble iserosjonen sterkest i dalene?

- Isstrømmen følger breoverflatens retning ut fra isskillet. Under siste istid lå et isskille på jotunheimen, rett øst for vannskillet. Der hellningen var brattest var det var erosjonen sterkest. Dette førte til at for hver ny istid ble dalsidene brattere og dalene ble dypere og dypere, i forhold til fjellsidene omkring.

 

4) Hva kjennetegner iseroderte daler?

- Iseroderte daler gjenkjennes av U-daler med bratte dalsider og flat dalbunn. I et iserodert landskap munner ofte sidedaler ut oppe i dalsiden på hoveddalen. Sidedal og hoveddal møter ikke hverandre i samme høyde, slik elvedaler ofte gjør. Breerosjonen var størst i hoveddalen. Der var breen tykkest og hastigheten størst. I sidedalene har breen erodert mindre. Slike sidedaler kalles hengende daler. Isen gravde ikke dalen like bred hele veien. Der brestrømmene fra sidedalene kom inn i hoveddalen ble erosjonen sterk.

 

5) Hva slags innsjøer er såkalte fjordsjøer?

- Fjordsjøer er dype dalbekkener. Det er langsmale innsjøer som kalles fjordsjøer. Mange fjordsjøer er for lengst fylt igjen av løsmasser, men noen er det fortsatt igjen. F.eks. Mjøsa.

 

6) Forklar hva en hengende dal er, og hvordan den er dannet.

- I iseroderte var det mest erosjon i hoveddalen. Derfor fikk ikke sidedal og hoveddal samme høyde. Slik daler kalles ofte hengende daler.

 

7) Hvordan er fjordene våre dannet? Hvordan ser fjordbunnen ut?

- Fjordene er druknede U-daler. Da isen smeltet bort etter siste istid, trengte havet inn i de nederste delene av dalene. Mange av fjordene er hengende daler, og de fleste fjordene er dypere enn havet utenfor dem.

 

S. 114.

1) Når eroderer elva mest?

- Elva eroderer mest når det er flom. Da er vannføringen, vannhastigheten og materialtransporten størst.

 

2) Hvordan eroderer elva i fast fjell?

- Løsmassene som elva fører med seg sliter på bunnen og sidene i elveløpet. Slag og støt fra små og store steiner kan slå løs deler av elvebunnen, mens sand og leire i elvevannet sliper berggrunnen.

 

3) Hvilken form har en elveerodert dal?

- En elveerodert dal har form som en trang V-dal.

 

4) Hva er en canyon?

- En canyon, eller et elvegjel, kalles det når dalsidene i en V-dal blir stupbratte. Det er mange eksempler på canyoner i elveeroderte hengende sidedaler.

 

5) Hvordan dannes en jettegryte?

- Ujevnheter i elveløpet gjør at det oppstår strømvirvler i elvevannet. Stein og grus som følger med i vannet, kan grave seg ned i bergrunnen og danne jettegryter. En jettegryte er fra noen få cm, til flere titals meter i diameter.

 

6) På hvilke måter transporterer elvene løsmasser?

- Det er breelver og elver i leirområder som fører med seg mest løsmasser, her i landet.

Det groveste materialet, stein og grus, fører elva med seg langs bunnen av elva, som bunntransport. Vi ser det ligge elvebanker nedover elva. Først nå vannføringen øker og flomvannet dekker elvebankene, blir det bevegelse i materialet. Grus og stein transporteres vekk, mens det stadig kommer nytt til, slik blir elvebankene liggende, mens materialet stadig skiftes ut.

Den aller fineste delen av løsmassene, leire og finsand, holder seg på svevende i det virvlende elvevannet.

 

7)Hvordan kan vi se at elvene transporterer løsmasser?

- Slammet setter ofte farge på elvevannet. Brevannet kan være blågrønt eller grått som følge av slaminnholdet. Dersom elva blir tilført mer stein og grus enn den klarer å føre videre, blir noe liggende i elveløpet. Elvebunnen bygger seg opp, og elva deler seg opp, og elva deler seg etter hvert i flere løp. Det utvikler seg et forgrenet løpsmønster, som er typisk for elver med stor bunntransport.

 

S. 119

1) Beskriv to ulike løpsmønstre:

- Dersom elva blir tilført mer grus og stein enn den klarer å føre videre, blir noe liggende i elveløpet. Elvebunnen bygger seg opp, og elva deler seg etter hvert i flere løp. Det utvikler seg et forgrenet løpsmønster som er typisk for elver med stor bunntransport.

Der elva renner i sand kan den utvikle et meandermønster. I meanderløpet eroderer elva i yttersvingene og avsetter materiale i innersvingene. På den måten flytter elveløpet seg fra side til side i dalbunnen.

 

2) Hva er en kroksjø, og hvordan er den dannet?

- Elvesvinger som blir kuttet av fra meanderløp, blir liggende igjen som kroksjøer. Kroksjøene vil med tiden bli fylt igjen av flomavsetninger og gro til.

 

3) Forklar hvordan en elvevifte er dannet.

- Elvene avsetter løsmasser der vannhastigheten avtar, for eksempel der bratte sideelver kommer ned i den flate dalbunnen i hoveddalen. Stein og grus blir liggende igjen i elveløpet, og etter hvert deler elva seg i stadig nye løp. Avsetningene får en vifteform, og vi kaller grusvifta en elvevifte.

 

4) Hvordan er elvevoller og elvesletter dannet?

- Når flomstore elver går over sine bredder, avtar også vannhastigheten brått, og elva avsetter materiale. Sand og grus blir avsatt ved siden av elveløpet og bygger opp elvevoller. De største elvevollene kan ligge 1-2 meter over elvesletta. Leire og finsand blir ført lenger av sted med flomvannet og avsettes på elvesletta.

 

5) Hvor avsetter elvene deltaer?

- Der elva renner ut i en innsjø eller i havet danner den et delta.

 

S. 122

1) Hvorfor er landet vårt så rikt på vannkraft?

- De store høydeforskjellene i landskapet, rikelig med nedbør og mange innsjøer er grunnlaget for de norske vannkraftressursene.

 

2) Hva brukes vannmagasinene til?

- Vannmagasinene fylles opp gjennom sommer- og høstmånedene, og de tappes ned om vinteren når elektrisitetsbehovet er størst. Vannmagasinene gjør det mulig å lagre energien, enkelte av de største magasinene kan lagre vann fra et år til et annet og dermed sikre vann i nedbørfattige år.

 

3) Hvor mye energi er 1TWh?

- 1 TWh er nok energi til å dekke oppvarmingen til en by med 50.000 innbyggere i et år.

 

4) Hvor stor er produksjonen av vannkraft per år her i landet?

- I et gjennomsnittsår produserer norske vannkraftverk ca 115TWh.

 

5) Hvilke fylker har mest utbygd vannkraft?

- Nesten halvparten av den utbygde vannkraften her i landet finner vi i Telemark, Nordland, Sogn og Fjordane og Hordaland. Men det er også bygd ut mye vannkraft i fylker som Buskerud, Rogaland og Agderfylkene.

 

6) Hvor store er de nyttbare vannkraftressursene, hvor mye er vernet, og hvor mye er det igjen?

- Det er ca 65 TWh som lar seg bygge ut, men 35TWh er varig vernet, så bare 30TWh gjenstår.

 

S. 124

1) Hvorfor kan vi si at vannkraft er en ren energiform?

- Man kan si at vannkraft er en ren energiform fordi det ikke er noen forurensninger knyttet til selve produksjonen.

 

2) Hvilke naturinngrep følger med en vannkraftutbygging?

- Store demninger, steintipper, ledningsnett og veier som skjærer gjennom landskapet reduserer naturopplevelsen i en ellers urørt natur.

 

3) Hvordan kan vannmagasiner hindre skadeflom?

- Så lenge det er plass til vannet kan vannmagasinene dempe flommen slik at det blir mindre skade lengre nede i vassdraget.

 

S. 127

1) Hvor stor del av det norske energiforbruket blir dekket av vannkraft?

- Halvparten blir dekket av vannkraft i Norge.

 

2) Hvor stor var produksjonen av elektrisk kraft i 1990-årene i forhold til det innenlandske forbruket? Finn fram tallene for de aller siste årene!

- Ved årtusenskiftet produserte Norge ca. åtte ganger mer energi enn det vi selv bruker per år.

 

3) Hvilke nye energikilder utfordrer vannkraften - og elektrisiteten?

- Solceller, vindkraft, bølgekraft.

 

4) Hvordan forandrer det norske elektrisitetsforbruket seg?

- Vi bruker mer og mer energi. Vi har varmekabler på hytten fordi at økt velstand har økt til mer privatbruk. Tilslutt kan det hende vi er nødt til å få elektrisitet fra andre land i Europa.

 

5) Hva skjer på det nordiske - og det europeiske - kraftmarkedet?

- De nordiske landene har et felles kraftmarked. Om noen år stenger Sverige alle sine kjernekraftverk. Ved årtusenskiftet var energiforbruket på ca. 300 TWh. Norden klarte å dekke det behovet, men hva skjer når kjernekraftverkene i Sverige forsvinner?

    Landene i det østlige Europa har mer enn nok energi til å selge i årene framover. Derfor finnes det nå planer om å knytte det nordiske nettet til de andre landene rundt Østersjøen. Det gjør det mulig å importere kull- og kjernekraft slik at vi slipper å bygge flere vannkraftverk eller bygge gasskraftverk.

 

S. 129

1) Hva legger vi i begrepet kraftintensiv industri?

- Da mener vi industrigreiner som har et stort energibehov i forhold til andre innsatsfaktorer (f.eks. råvarer, arbeidskraft, kapital) i produksjonen.

 

2) Hva er grunnlaget for den kraftintensive industrien?

- Vannkraften la grunnlaget for den kraftintensive industrien.

 

3) Hva mener vi med at staten subsidierer produksjonen i den kraftintensive industrien?

- Den kraftintensive industrien bruke veldig mye strøm, men betaler mindre de enn andre. Da kan man si at staten støtter produksjoner ute i distriktene.

 

4) Hvor mye eksporterte den kraftintensive industrien i 1999?

- Eksportverdien var på over 25 millioner i 1999.

 

5) Hvilke lokaliseringsfaktorer har vært viktige for den kraftintensive industrien?

- Både vannkraft og transport er viktige lokaliseringsfaktorer, for kraftintensive industrien.

 

6) Hva mener vi med et ensidig industristed? Forklar.

- Den sterke veksten i den kraftintensive industrien i årene etter krigen førte til befolkningsvekst og ny optimisme i mange lokalsamfunn. Men de tidligste industrietableringene ble ofte liggende isolert og uten tilknyting til annet næringsliv. Slike ensidige industriområder finner vi i dag i Årdal, Sauda, Sunndalsøra, Svelgen, Odda og Høyanger. Glomfjord i Nordland er et annet eksempel. På disse stedene er smelteverkene hjørnesteinbedrifter i lokalsamfunnet.

 

7) Hva har ”geografisk treghet” med beliggenhet av den kraftintensive industrien å gjøre?

- Det som var viktige lokaliseringsfaktorer da smelteverkene ble bygd for snart 50 år siden, er ikke like avgjørende i dag. Derfor er dagens industrilokalisering ofte et uttrykk for en ”geografisk treghet”. Store investeringer i produksjonsutstyr og veletablerte bomiljøer gjør at det er vanskelig å flytte produksjonen.

 

8) Hvilke lokaliseringsfaktorer er viktige for nye smelteverk?

- Det finnes ikke så mange lokaliseringsfaktorer lengre for nå er det mulig å transportere elektrisitet over lengre avstander, og smelteverkene ligger ofte nærmere markedene og langt fra energikildene. Eksempler på slike smelteverk er aluminiumsmelteverkene på Lista og på Karmøy. Disse verkene er etablert i områder som her et mer sammensatt næringsliv, og lokalsamfunnet er ikke like avhengig av storbedriften.



Teksten er hentet fra Daria.no, www.daria.no