Søk i stiler
 

Litteratur etter 1940


Sammendrag på stikkordsform av norsk litteratur etter 1940.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:28.05.2007
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Litteraturhistorie
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



TO HOVEDRETNINGER:

- Fortsettelse av tradisjonen fra før krigen

- Fornyelse og eksperiment med formelle virkemidler

 

PERIODEN FRA 1940 TIL 1950

Annen verdenskrig satte varige spor på mennesker, samfunn og kultur. Okkupasjonen av Norge innebar kontroll og sensur av ytringer. Mange av forfatterne gikk under jorda, ble tatt til fange eller måtte flykte til utlandet. Det fri kulturlivet forsvant.

Temaer etter 1945: bøker fra under krigen, krigsopplevelser, nazismen, ansvar og skyld. (Nye temaer, men tradisjonell skrivemåte)

 

TRADISJONEN FORTSETTER

Temaer: skyldsspørsmål og svik, kjærlighet og ensomhet med bakgrunn i krigsopplevelser.

I prosa forsetter den psykologisk-realistiske romanformen fra 1930-åerne. I lyrikken uttrykker kampdiktene fra krigen og sentrallyriske temaer i etterkrigsårene uten formeksperimenter og fornyelse av sjangeren.

 

SVIK OG KJÆRLIGHET: SIGURD HOEL OG AKSEL SANDEMOSE

- forsøker å se sammenhengen mellom barneår og voksenliv

- psykologisk

o Enkeltindividet står i sentrum for oppmerksomheten. Deres liv, deres følelser og tanker blir beskrevet i detalj. Tilbakeblikk på barndom og oppvekst er ofte viktigere enn den ytre handlingen.

 

SIGURD HOEL

- Møte ved milepelen (1947)

o Jeg-personen ser tilbake på sin egen oppvekst for å finne svar på hvorfor noen ble nazister og andre ikke.

o En streng oppdragelse gir svake personer, som lett blir et bytte for nazistene

o Konklusjon: Den som sviktet under krigen, er selv en gang blitt sviktet. Dette gir hovedpersonen noe på samvittigheten. Da han senere blir tatt av nazistene legger vi mer vekt på menneskelige tragedier hos dem som angav ham. Skillet mellom helt og sviker, motstandsmann og nazist, blir mindre fordi vi som lesere forsåt sviket psykologisk.

 

AKSEL SANDEMOSE

- Skeptisk til å bruke psykologien som eneste forklaring på menneskeskjebner

o Skyldte også på samfunnet (En flyktning krysser sine spor: Janteloven)

- Jantesamfunnet = strengt hierarkisk og mannsdominert samfunn, slik som nazismen

o Det svundne er en drøm (1946) og Varulven (1958)

- Nazismen som et psykologisk fenomen

- Sjalusi, svik og et rått oppvekstmiljø gjør hovedpersonene syke mennesker i psykologisk forstand

- Menneske har ingen fri vilje: omgivelsene bestemmer

 

SENRTALLYRIKK: INGER HAGERUP OG ANDRÈ BJERKE

- Tradisjonell lyrikk (både faste og frie vers)

- Sentrallyriske temaer (kjærlighet, naturopplevelse, lidelse og død)

 

INGER HAGERUP

- Kjærlighet

o Jeg gikk meg vill i skogene (1939)

§   Flere aspekter ved kjærligheten: lengsel, lykke, ensomhet og sorg

- Kjærligheten = ensomheten

- Fra 1964 med Hjerters krater ble diktene mer tilbakeskuende. Det er aldrende kvinner som ser tilbake på barndommen når døden nærmer seg

o Detalj fra usynlig novemberlandskap, Mot sterke smerter

- Glede og humor når hun skriver for barn

 

ANDRÈ BJERKE

- Variasjon i motivvalg og diktform

o De første diktene preges av en undrende tone, men de er glade og ofte muntre

o Høytidelig språk

o Fast form og frie vers

o Determinisme og fornuftsdyrkning. Hyller kjærligheten, ånd og natur.

§   Regnbuen(1946) og Eskapader (1948) er det mindre humor, og formen er strammere.

§   Sonett(klassisk diktform) : Ariadne

o Slutter seg til Rudolf Steiners filosofi og antroposofien

§   Makt og ideologier kan frata mennesket verdighet og frihet i seg selv. Uten dette mister man også muligheten til å finne harmoni og helhet i tilværelsen

§   Denne harmonien søker Bjerke gjennom ens stadig fastere form i diktene

§   ”Den lekende Bjerke var en umåtelig flittig alvorsmann”

 

EKSPERIMENT OG FORNYELSE

Først rundt 1950 kom gjennombruddet for modernismen. Tarjei Vesaas, Gunnar Reiss-Andersen og Paal Brekke stod for den største nyskapningen i slutten av 1940-årene.

 

MODERINSIMENS FORMIDLER: PAAL BREKKE

- Modernismens banebryter i Norge

o Diktsyklusen Skyggefektning (1949) og romanen Aldrende Orfeus (1951) bryter tydelig med tradisjonelle skrivemåter for sjangrene

§   Opprevet strofeform, ulogisk syntaks, absurde bilder og merkelige ord gir leseren en kaotisk og forvrengt gjengivelse av virkeligheten.

·   God beskrivelse av den kalde og fremmedgjørende verden rundt oss?

- Mye allusjoner og referanser

o Diktsamlingen Løft min krone, vind fra intet (1957)

§   Kald og meningssløs tilværelse

§   Klassisk strofeform

o Roerne fra Attika (1960) er en moderne variant av Odysseen

§   Dysterhet og optimisme

§   Kjærlighet og det vakre kan innebære en redning

- Dro til India og så mye fattigdom og nød. Senere samlinger inneholdt derfor mye samfunnskritikk, særlig av den vestlige verden.

 

PERIODEN FRA 1950 TIL 1965

Tida var usikker og skremmende og det gav seg klare utslag i litteraturen. Modernismen fanget opp mange av de følelser og stemninger den kalde krigen utløste. Kulturdebatten var hektisk i 1950-årene. Tungetaledebatten, samnorskdebatten og sedelighetsdebatten er tre sentrale stikkord her.

 

TRADISJONEN FORTSETTER

- Forfattere setter spørsmålstegn ved tingliggjøring og statusjag.

- Skriver om individuelle psykologiske problemer

- I 1950-årene blir det forfattet viktige romaner om manns- og kvinneroller i en psykologisk-realistisk fortelletradisjon

 

INDENTITET OG ROLLE: AGNAR MYKLE OG JOHAN BORGEN

AGNAR MYKLE

- Beskriver sjelden mannen i et likeverdig samspill med kvinnen

- Debutterte i 1948 med novellesamlingen Taustigen

o Mannen som opplever verden og de andre rundt seg som truende

- Lasso rundt fru Luna (1954) og Sangen om den røde rubin (1956)

o Fortellinger om Ask Burlefot, som har en enorm appetitt på kvinner, men som egentlig søker den ene og rene kjærligheten. Vanskelig fordi Ask ikke vet hva kjærlighet er, etter en kald og puritansk oppvekst. Ask finner til slutt Embla. (norrøn mytologi)

o En sammensatt mannsperson. På den ene siden er Ask hensynsløs og umoralsk. På den andre siden er han sårbar og søker ømhet og ekte kjærlighet.

o Kritikere reagerte på Sangen om den røde rubin fordi det var detaljerte samleiescener og misbruk av kvinner ble forsvart både av forfatter og forlag. Høyesterett vedtok full frifinnelse.

- Romanen Rubicon (1965) og de o sore novellene i boka Largo (1967) handler begge om unge menn. Så var det slutt.

 

JOHAN BORGEN

- Etter krigen slo han igjennom som novellist med samlingene Hvetebrødsdager (1948), Noveller om kjærlighet (1952) og Natt og dag (1954)

- Mangfoldig forfatter

- Romantriologien om Lillelord (psykologisk-realistisk)

o Lillelord (1955)

§   Her vokser den farløse og overbeskyttede Wilfred Sagan, alias Lillelord, opp og lærer seg å tilpasse seg finkulturens krav. Men Lillelord utvikler også evnen til å svindle og vike unna vanskelige situasjoner.

o De mørke kilder (1956)

§   Han prøver å finne fram til seg selv gjennom kunsten. Men det blir halvhjertet og overfladisk.

o Vi har ham nå (1957)

§   Han blir nazist, men ikke hundre prosent. Selv om han er grensevakt hjelper han flyktninger over til Sverige. Ved fredsslutningen tar han imot hjelp fra en jødepike som har vært hans store kjærlighet. Men hjemmefrontens menn fanger ham til slutt. Endelig får Wilfred fred etter sin livslange jakt på egen identitet.

·   Allegori om forfallet og oppløsningstendensene i den borgerlige kulturen?

·   En person som aldri makter å finne sin identitet og bli et helt menneske?

 

IDENTITET: TORBORG NEDREAAS

- Lillelords parallell i Herdis. Hun vokser opp i et småborgerlig miljø i Bergen rundt første verdenskrig.

o Herdis er en figur i novellesamlingen Trylleglasset og noen av novellene i Stoppested (1953)

o I ensomme stunder søker hun trøst i en farget glassbit som gjør verden vakrere for henne. Trylleglasset stimulerer hennes fantasi og spirende kunstnersinn. Denne evnen utvikler hun videre i romanen Musikk fra en blå brønn (1969)

§   Hun lærer at hun ikke må drømme seg vekk fra verden rundt seg. For samfunnet trer stadig tydeligere fram med arbeidsløshet og spekulasjon, krig og revolusjon i Russland.

o I Ved neste nymåne (1971) er samtidsbildet enda mer framtredende

- Tidsstudie over sosiale forskjeller, fattigdom, spekulasjon og maktsyke

- Katastrofebrannen i Bergen, sosiale konflikter og revolusjonen speiler motsetninger og store forandringer i Herdis selv.

- Utviklingshistorie om et barne- og ungdomssinn.

 

SOSIALLYRIKK: ALF PRØYSEN

Sosiallyrikk: motiver fra hverdagsliv og samfunn. Men sosiallyrikken blir aldri politisk agiterende, selv om den ofte kan være ironisk.

- Fikk inspirasjon fra skillingsviser han samlet og skrev ned fra muntlige fortelletradisjoner på Hedemarken

- Ironi og humor

- De første visene ble skrevet på bokmål, men han gikk snart over til hedemarksdialekt.

- Debuterte i 1948 med egne viser i Drenstuviser

o Motiv: hverdagsliv slit på bygdene

o Det er særlig kvinnene han har sympati for

- Han var en klassiker i sin samtid

 

EKSPERIMENT OG FORNYELSE

Eksperimentene i etterkrigstida skilte seg ut. De ble mange, de ble debattert, de dannet nye tradisjoner, og de omfattet alle sjangrene.


Kommentarer fra brukere


Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.013 sec - 1 pageviews