Søk i stiler
 

Målmerker


Målmerker til dialekter.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:28.05.2007
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Dialekter


TJUKK L

-         Østlandet, Trøndelag, deler av nordland

-         Ikke av –rd i isoglossene for tjukk l

-         Utviklet seg ulikt fra et felles opphav: gammelnorsk

 

JAMVEKT (KLØYVD INFINITIV)

-         Trykket på tostavingsord kunne være fordelt på to måte

o      Jamvektsord

Eks. Vera, fara, lesa

§        Holdt seg til -a

o      Overvektsord (1. Stavelse mest trykk)

Eks. Blása, leika, finna

§        Redusert til –e, eller apokope

Kløyvd infinitiv finner vi på Østlandet, der de systematisk bytter mellom a-endelse og e-endelse. I Trøndelag har de også kløyvd infinitiv, men med apokope.

Vest-Norsk og Nord Norsk:

a-mål: - her ender inf. på a

           - her ender svake hunkjønnsord på a

(Sør-Vestlandet)

e-mål: - inf. på e

           - svake hunkj.ord på e

(Nord-Vestlandet, Sørlandet)

e/a-mål: - inf. på e

           - svake hunkj.ord på a

(Troms og Finmark, + Lista)

 

JAMNING

-         Forekommer bare i jamvektsord

-         Stavingene påvirker hverandre slik at de nærmer seg hverandre

o      Utjamning

§        Vokalene i første og andre staving blir helt like

Eks. Kåmmå(koma), vukku(viku)

(Nord-Østerdal, Sør-øst-Trøndelag, Nord Gudbrandsdal og Aust-Telemark)

o      Tiljamning

§        Nærmer seg hverandre

Eks. Væra(vera)

 

TRYKKET I FREMMEDORD

Vest-norske dialekter plasserer trykket i siste stavelse

Østlandet og trøndske dialekter plasserer trykket i første stavelse

 

Alle disse fire skilles øst- og vestnorsk.

 

PALATALISERING

-         j-aktig uttale av ll, nn, dd, tt

(Nordre del av Vestlandet/Østlandet, Trøndelag, hele Nord-Norge)

 

RETROFLEKTERING

-         -rn, -rt, -rl, -rd, -rs, og tjukk l +t

-         Prikk under siste konsonanten

(Sør-Norge m/ tjukk l (Østlandet – Trøndelag) + hele Nord-Norge)

 

OVERGANG FRA P,T,K > B,D,A

-         Skjer etter lang vokal (gabe, fad, kage)

(Sørlandet og Sør-Vestlandet)

 

RULLE -R OG SKARRE –R

Skarre –r: litt nord for Bergen og sørover + Sørlandskysten

 

DIFTONGER OG MONOFTONGER

Diftonger: haust, røyk, stein

Monoftonger: høst, røk, sten (Østerdalen + sørlige og indre østfold)

 

INNSKUDDSVOKAL

-         En ekstra –e

Eks. Ein kalle kveld (kaldr – kalder – kalde)

Eg kjeme nå

Ligge du der?

For å lette trykket på uttalen falt r-en bort.

(Telemark, indre Agder, deler av Vestlandet)

 

BØYING AV SUBSTANTIV

Bestemt form entall av hunkjønnsord

a) Sterke hunnkjønnsord (ender på kons.)

Bygda : Østlandet, Sørlandet, Ytre Sogn, Møre og Romsdal, Nord-Norge

b) Svake hunkj.ord

Visa: Indre Østlandet, Tr.lag, Troms, Finmark

Konklusjon: Hele Østlandet har –a –a

Hele Vestlandet har varierende former

 

DATIV

Etterlevning av norrønt

-         Indirekte objekt: Hu ga gute sine ein klem

-         Etter visse preposisjoner: Han fraus oppunder kalde isa

Ofte har dativ hankjønn samme endelse som nom. Hunkjønn (og omvendt)

Dativ flertall: ender ofte på –om, -øm, -åm eller –o, -å

 

PERSONLIG PRONOMEN

1. pers. entall

Je, jæ, jei – Østlandet

I, ei, æi, ai – Romsdal, Indre Nord Trøndelag

E, eg, æ, æg – Vestlandet, Trøndelag, Nord-Norge

1. pers. flertall

Vi, ve – Østlandet, Ytre Sogn, Nordmøre, Nord-Trøndelag

Oss – Rundt Dovrefjell

Me, mi – Søre Sunnmøre, Romsdal, Ørsta/Volda, Sør-Vest Norge, Midt-Norge



Teksten er hentet fra Daria.no, www.daria.no