Søk i stiler
 

Matvaner og livsstilssykdommer


Stilen handler om livsstilssykdommer, frukt og grønnsaker, og generelt om sunne matvaner.
Sjanger:TemaoppgaveLastet opp:16.03.2007
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Matkultur
Næringsstoffer
Sykdommer
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Livsstilssykdommer

Feil kosthold, fysisk inaktivitet, røyking, for mye alkohol og stress utsetter kroppen for påkjenninger, og kan derfor medvirke til at livsstilssykdommer utvikler seg. Eksempler er hjerteinfarkt, hjerneslag, type 2-diabetes og lungesykdommen kols.

 

Hvis alle røykte og spiste usunn mat, ville mange bli syke, men ikke alle. Noen kan for eksempel røyke i mange år uten at de merker det på helsen. Andre får kreft eller hjerteinfarkt selv om de verken har røykt, spist usunt eller mosjonert lite.

 

Både livsstil og arvelig disposisjon har betydning for hvilke sykdommer vi får. I dag øker antallet som får type 2-diabetes, fedme og lungesykdommen kols. Det innebærer at mange ikke tåler de levevanene de har hatt – med røyking, usunt kosthold, lite mosjon og stress. Hvis er samfunn og den enkelte kan gjøre noe med slike levevaner, vil færre bli syke.

 

Fem om dagen:

Husker du Fem om dagen så er du allerede langt på vei til et sunnere kosthold. Men for å nå dit må barn og unge i Norge spise dobbelt så mye frukt og grønt!

 

Fem om dagen kan for eksempel være 1 glass juice til frokost, 1 frukt sammen med lunsjen, poteter + grønnsaker til middag og en grønnsak som snacks.

Prøv å gjøre frukt og grønnsaker til en naturlig del av alle måltider. Uansett hvor mye frukt og grønt du spiser i dag, er det bra om du spiser mer.

 

God og delikat mat, som varierer fra gang til gang, er viktig for å spise mer frukt og grønt. Husk at barn og unge også spiser mer frukt og grønt dersom det er lett tilgjengelig, for eksempel om et lite fat med frukter hele tiden står framme på kjøkkenbenken. Oppdelte frukter og grønnsaker servert som snakcs er et annet godt tips. Barn og unge spiser mer frukt og grønnsaker når de serveres oppkuttet.

 

Frukt og grønnsaker er en sentral del av Sosial- og helsedirektoratets anbefalte skolemåltid. Vaner dannes tidlig – og i dag vet vi mye om helsefordelene ved å spise frukt og grønt, ikke minst om hvordan disse matvarene kan bidra til å redusere risikoen for sykdommer senere i livet.

 

Et eksempel på «Fem om dagen» er:

Frokost: ett glass appelsin juice
Lunsj: et eple eller en gulrot
Middag alternativ 1: to middelstore poteter og 150g. grønnsaker
Middag alternativ 2: en porsjonsbolle med salat
Aftens: en pære eller en banan

 

Her er det bare å bruke fantasien. Ta en titt innom nærmeste grønnsakshandler og hent inspirasjon. Hvis du har noen innvandrerbutikker i nærheten er det vel verd et besøk. Her kan du ganske sikkert finne noen eksotiske frukter eller grønnsaker å eksperimentere med.

 

Kosthold kan påvirke vår psykiske helse

Også vår psykiske helse påvirkes av måten vi lever på. Både kosthold, fysisk aktivitet, søvn, stress og livsstilen for øvrig har betydning for vårt velvære og dermed for vår psykiske helse.

 

Psykisk helse har med følelser og gjøre. Når vi har det godt med oss selv og kjenner indre ro og velvære, er den psykiske helsen god.

 

Kosthold og psykisk sykdom

Kostholdet kan også være med på å forebygge psykisk sykdom over tid. Hvis vi får mangel på vitamib B12, kan det øke risikoen for depresjon. Omega 3-fettsyrer har trolig også betydning. Danske forskere har funnet at i land der folk spiser mye fisk og annen sjømat, er ikke depresjon like vanlig som i land der en spiser lite fisk. I membranen som ligger rundt nervecellene i hjernen, er det mye omega-3-fettsyrer. Siden disse fettsyrene skriftes ut hele tiden, trenger vi omega-3-fettsyrer i kostholdet for å holde hjernecellene friske.

 

Overvekt og fedme

Det blir bare fler og fler av dem som går opp i vekt, og mindre og mindre av dem som går ned i vekt. Overvekt er ingen sykdom, men en risikofaktor som gir økt risiko for type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Fedme er kraftig overvekt, og kan innebære særlig høy risiko for helseplager og sykdom.

 

Hvis lividden er større enn hoftevidden hos menn, er dette forbundet med økt risiko for type 2-diabetes. For kvinner bør også livvidden være mindre enn hoftevidden. Det er gunstig om kvinner får et lavere tall enn 0.85 når de deler livvidden på hoftevidden.

 

Overvekt og fedme er også forbundet med andre helseplager, blant annet slitasjegikt, høyt blodtrykk, gallestein og noen former for kreft – som kreft i bryst, prostata og tykktarm. Hos kvinner kan overvekt være forbyndet med sykdom i eggstokkene og problemer med å bli gravid.

 

Forskjellen på overvekt og fedme

En enkel måte for å bedømme hvor mye fett som er lagret i kroppen, er å regne ut kropppsmasseindeksen (KMI) ved bruk av vekt (i kilo) og høyde (i meter) i en formel.

 

Det som er litt rart med dette er at en godt trent, muskuløs person kan ha KMI mellom 25 og 30 uten å ha for store fettlagre på kroppen. Og – omvendt – at en person med lite muskler og lett beinbyggning kan ha for store fettlagre og likevell ha KMI under 25.

 

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer overvekt og fedme ut fra følgende grenser:
Overvekt: KMI er mellom 25 og 30 kg/m2
Fedme: KMI er 30 kg/m2

 

Hjerteinfarkt og hjerneslag

For hjerteinfarkt og hjerneslag har det vært en positiv og god utvikling. I 1970 og 1980 årene døde et stort antall norske menn før de nådde pensjonsalderen. Men i løpet av 1990-årene endret det seg. Nå er det først og fremst de aller gamleste som dør av hjerteinfarkt og hjerneslag. Forskerne tror at både bedre kosthold og lavere kolesterol, mindre røyking – særlig blant menn – og bedre medisinsk behandling forklarer nedgangen.

 

I 1970 og 1980 årene brukte vi i Norge fett med mettede fettsyrer og transfettsyrer. Dette økte koleserolnivået i blodet. Trolig var det høye innholdet av transfett i margarinen særlig skadelig for blodårene over tid. I dag bruker vi sunnere fetttyper. I tilleg spiller det en rolle at færre røyker. Den medisinske behandlingen er også bedre i dag enn tidligere.

 

Livsstilsfaktorene som er viktige for å forebygge hjerte- og karsykdom:
- Kosthold med sunner fetttyper og fet fisk
- Kosthold med mye kostfibre, frukt og grønnsaker
- At en er forsiktig med salt i maten
- Vektkontroll
- Daglig fysisk aktivitet
- Ikke-røking

 

Diabetes

I Norge er det i dag om lag 200 000 mennesker med diabetes. Sykdommen øker i alle verdensdeler og er blitt en viktig livsstilssykdom. Verdens helseorganisasjon tror at antallet personer med diabetes vil være dobbelt så høyt om 25 år. Trolig er årsaken at mange får for lite mosjon og går opp i vekt.

 

Diabetes ble tidliger kalt sukkersyke. Det er to typer diabetes: type 1 og type 2.

 

Diabetes skyldes feil med hormonet insulin. Dette er et livsviktig hormon som regulerer blodsukkeret. Det er en slags døråpner som sørger for at blodsukkeret kommer inn i cellene våre. Vi får diabetes dersom det dannes for lite insulin eller dersom insulin ikke virker som normalt i kroppen.

 

Nærmere ni av ti personer som har diabetes har type 2.

 

Forskjellen er: Type 1-diabetes skyldes at kroppen slutter å danne insulin. De som har type 1-diabetes, må ta insulin med sprøyter eller insulinpumpe hver eneste dag. Sykdommen starter ofte i barne- og ungdomsårene. Type 1 diabetes har ikke sammenheng med overvekt og fedme.

 

Type 2-diabetes: skyldes at cellene ikke reagerer på insulinet slik de skal. Cellene trenger unormalt mye insulin for å åpne seg og ta opp glukose fra blodet (blodsukker). Behandlingen er kostomlegging, mosjon og eventuelt tabletter. Noen må etterhvert begynne med insulinsprøyter i tilegg. De aller fleste som får sykdommen, er voksne og eldre personer. Overvekt og fedme gir økt risiko.

 

Det anbefalte kostholdet for å holde blodsukkeret i sjakk og å unngå overvekt og fedme er etter rådene fra Sosial- og helsedirektoratet:

 

07.00 frokost:
Grovt brød med pålegg eller helkornblanding med lettmelk

Drikke: Et glass juice eller et glass lettmelk. Te eller kaffe

 

10.30 Mellommåltid:

Et eple eller noen nøtter

 

12.00 Lunsj:

En stor bolle pastasalat med grønnsaker eller suppe og brød eller brød med pålegg pluss gulrot/ frukt te eller kaffe. Vann 

 

16.00 Mellommåltid:

Hvis du spiser middag om kvelden: Brød eller knekkebrød med pålegg eller en frukt eller noen nøtter eller en yoghurt. Vann

 

19.00 Middag

Kjøtt, fisk eller vegetarrett med bønner eller linser. Rikelig med rå eller kokte grønnsaker. Ris, poteter eller pasta. Rapsolje i tilberedningen. Frukt til dessert 

 

22.00 Kvelds

Hvis du er fysisk aktiv, eller spiser middag om ettermiddagen, trenger du et kveldsmåltid. Det kan f.eks være brød, knekkebrød eller kornblanding


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Professoren i ernæring
16.05.2015 11:42

Bra!
39
anbefalinger
Dette var en veldig fin stil som er veldig selvforklarende. Jeg er sikker på at i perioden du skrev denne teksten lærte du mye om hvordan du bør endre kostholdet ditt. Jeg finner noen feil, men det er bare småtterier  Smile :-\) Kjempe bra.

Nerd B)
16.04.2015 16:10

Bra!
28
anbefalinger
Kjempe bra oppgave  Smile :-\) Var veldig lærerik. Skal skrive en stor oppgave om livsstilssykdommer, denne oppgaven har vært til stor hjelp. Tusen takk  Smile :-\)

nerden
15.01.2008 13:57

Bra!
14
anbefalinger
hei! dette var en kjempebra oppg. hjalp meg mye. har naturfag muntlig i morgen.

Bæsj
01.06.2017 13:59

Bra!
8
anbefalinger
Bæææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææ- æææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææ- æææææææææææææææææsj

Chali
21.04.2009 19:22

Bra!
7
anbefalinger
Hei!

Ganske bra oppgave, men noe av det du skriver ikke stemmer helt. Men det er sikkert bare dårlig formulering. Jeg skriver selv avsluttende oppgave om kroppen. Diabetes delen stemmer ikke helt, du må ikke alltid tro på det du leser. Sjekk ut denne forum samtalen så skjønner du sikkert mer, les hele så skjønner du hva jeg mener Wink ;-\)

Mvh C

Karen
11.02.2010 19:01

Bra!
6
anbefalinger
Takk for at du skrev denne stilen. Har en laaaang oppgave jeg må levere snart, så takk for faktaen! Ønsk meg lykke til!

tæææækerrr
11.04.2012 19:05

Bra!
6
anbefalinger
yeah thanx for doing this job.
thank you, for tomorrow I have to deliver food and health the health directory!

sara
20.04.2010 06:56

Bra!
5
anbefalinger
tusen takk hjalp meg virkelig, har en stor teori oppgave i dag

Oddemann
10.01.2012 09:44

Bra!
4
anbefalinger
Takk

camilla
11.03.2012 14:29

Bra!
4
anbefalinger
potet gjelder ikke i fem om dagen


10.10.2012 20:14

Bra!
4
anbefalinger
Hjalp meg utrolig mye! Har naturfag fremføring om livsstilssykdommer imorgen og det du skrev var lærerikt! Smile :-\)


01.04.2014 13:11

Bra!
4
anbefalinger
yoooo

Eksamen
01.06.2017 13:57

Bra!
3
anbefalinger
Denne var veldig fin for eksamens stilen min i naturfag

Fuck my life/Mika
21.03.2017 21:31

Bra!
2
anbefalinger
YoYo men. you are toooo cool for me. saik,

anonym
04.02.2018 18:08

Bra!
1
anbefalinger
denne hjalp meg veldig mye takk


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.018 sec - 1 pageviews