Søk i stiler
 

Endelig oppknytt


En stil om en gutt som ikke har det lett, og som noen ganger ikke er helt til stede.
Sjanger:FortellingLastet opp:04.03.2007
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Mobbing
Ensomhet
Selvmord
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Kjære Dagbok

Lurer på hva jeg skal skrive i deg, fylle denne første siden i deg med. Det er jo aldri noen ting å skrive om, bare ingenting. Tror kanskje jeg skal kalle deg for Fludur. Et bedritent navn for en bedriten tilværelse. Jeg liker ikke navnet mitt heller: Audun. Det er et dårlig navn, for det høres ut som man sier ”Au” når man presenterer seg. Eller hva Fludur?

 

Alle elsker noen, ingen elsker Audun.

 

Kjære Fludur

De tar snart livet av meg, spiser meg opp innenfra liksom. De sitter overalt, i hodet, i magen, overalt. Det føles som at dyr som sakte gnager på meg, litt og litt. Jeg hater dem, knutene. I dag var ikke noe annerledes enn i går eller alle andre dager heller. Jeg våknet opp med knutene, gikk på skolen med knutene, dro hjem med knutene. De var der da jeg snublet i dørkarmen og da de såkalte klassekameratene kastet snøballer på meg. Hvorfor kalles det for klassekamerater egentlig? De gjør jo aldri noe kameratslig. Tror jeg skal begynne å kalle dem for klassekatarrene i stedet. Det er et passende ord, fordi det minner meg om det å ha øyekatarr. Akkurat som knutene.

 

Alle elsker noen, ingen elsker Audun.

 

Kjære Fludur

Jeg gikk ikke på skolen i dag. Jeg så en film i stedet. Den handlet om en jente som hadde så store problemer at hun begynte å kutte seg selv. Jeg syntes det var idiotisk, men vet du hva? Under middagen hadde vi kokt torsk, poteter og gulrøtter. Som vanlig fikk jeg ikke lov til å spise med bare gaffelen, ha den i venstre hånd og både dele og holde med den. Nei, mamma sier jeg skal være sånn som alle andre, gaffelen i venstre og kniven i høyre, med mindre man er keivhendt da, men det er jeg ikke. Men jeg vil ikke være som alle andre, for de er slemme, det er ikke jeg. Eller kanskje jeg er det, for jeg tråkket på en maur i dag, men det var ikke med vilje, det var et uhell. Da er det vel greit? Dessuten så jeg ikke hvor jeg gikk for jeg hadde øynene lukket. Men det var heller ikke min feil, for magen gjorde så vondt at jeg begynte å gråte. Akkurat som knutene.

 

Alle elsker noen, ingen elsker Audun.

 

Kjære Fludur

Jeg tror jeg glemte hva jeg egentlig skulle fortelle deg i går. Jeg begynte å tenke på andre ting, men jeg skal fortelle det nå. For etter middagen så tok jeg med meg middagskniven, som jeg ikke hadde brukt, og gikk på rommet mitt. Jeg tenkte jeg skulle gjøre som jenta i filmen, kutte meg. Men det gjorde bare vondt, det hjalp ikke i det hele tatt. Og så begynte mamma å mase om hva som hadde skjedd, men jeg bare sa at jeg hadde falt. Hun trodde meg, for jeg er god til å lyve. Det er kanskje det eneste jeg god til, det og å lage knuter.

 

Alle elsker noen, ingen elsker Audun.

 

Kjære Fludur

I dag sa lærer Hansen at han måtte ha en samtale med foreldrene mine. Han mente at jeg hadde problemer med konsentrasjonen og at jeg gjorde det dårlig på skolen. Han sendte med meg et brev som jeg skulle levere hjemme, men jeg har det ikke lenger. Morten og Gunnar tok det fra meg og leste det høyt. De lo av meg og kastet brevet i søpla. Jeg forstår ikke hvorfor de gjør det, det er jo bare slemt. Og så gir de jo bare folk flere knuter i hodet og i magen. Dessuten så betyr det jo bare at ingen liker dem uansett, for man kan vel ikke like dem som er slemme. Eller hva Fludur?

 

Alle elsker noen, ingen elsker Audun.

 

Kjære Fludur

Hvorfor svarer du aldri på spørsmålene mine Fludur? Jeg prøver jo å fortelle deg om dem for å løse opp knutene mine, men det hjelper jo ikke når du ikke svarer. Men hvordan kunne du det? Du er jo bare en dum bok. Du kan vel ikke svare. Det er bare det at jeg noen ganger innbilder meg at du kan det. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror kanskje at jeg noen ganger har problemer med å forstå ting. Det virker som alle andre forstår alle ting alltid. Det gjør ikke jeg. Noen av de på skolen kaller meg bare for mongo, men det forstår jeg ikke. Jeg kommer ikke fra Mongolia, men når jeg spør hvorfor de kaller meg det, så bare ler de av meg. Det er ikke ordene deres som sårer meg, for betyr ingenting, men det at de bruker ordene. De gjør det bare for å knyte meg. Jeg skulle ønske at du kunne hjelpe meg med å knyte dem opp igjen Fludur…

 

Alle elsker noen, ingen elsker Audun, ikke en gang Fludur

 

Beklager at jeg ikke har skrevet til deg på en stund. Jeg var bare litt sur for at du ikke svarte meg sist. Og så har jeg vært litt opptatt. Jeg har vært borte hos Fru Figenfrøy. Visste du at hun hadde fått seg hund? Jeg fikk lov til å klappe den og leke med den. Men plutselig så beit den meg. Det gjorde vondt, men ikke sånn som med kniven. Det hjalp faktisk på knutene mine. Det var som om tennene den beit over knutene i meg. Da jeg kom hjem så fant jeg en tang og prøvde å klype meg i armen med den. Det hjalp faktisk det også. Jeg tror kanskje hunden og tangen kom fra noe som het ”Gud” for å hjelpe meg med å bite over knutene, Læreren snakket noe om Gud, men det forsto jeg ikke. Han sa at det var en mann som satt i noe som het Himmelen og bestemte alt og gjorde sånn at alle hadde det bra, men hvorfor kan han ikke fjerne knutene for alltid da Fludur?

 

Alle elsker noen, ingen elsker Audun.

 

Kjære Fludur

Vet du hva Fludur? I dag var det en av jentene som kom bort til meg og sa jeg var så pen. Alle begynte å le, jenta som sto foran meg også. Jeg forsto ikke hva de lo av, kanskje det var noen som hadde sagt noe morsomt. Jeg begynte å le også, selv om jeg ikke forsto hva de lo av, men jeg ville ikke være utenfor. En annen ting jeg ikke forsto var hvorfor de lo sånn som de gjorde. Det hørtes ikke ut som noe var fantastisk eller hyggelig. De lo på en annen måte, liksom mer ”voldsomt”, som om de prøvde å gjøre latteren viktig. Og så plutselig bare stoppet alle sammen og så på meg. Jeg stoppet jeg også og begynte å smile mens jeg ventet på hva som skulle skje. Så var det en som sa noe, og så begynte de å le igjen. Men denne gangen lo jeg ikke. Jeg vet ikke hvorfor, men det var som om latteren fikk knutene mine til å vokse. Men det forstår jeg ikke, for latter skal jo være noe fint, det skal jo knyte opp knuter og gjøre folk glade. Eller hva Fludur?

 

Alle elsker noen, ingen elsker Audun.

 

Kjære Fludur

Jeg gikk ikke på skolen i dag Fludur. Jeg hadde bare ikke lyst, så jeg sa til mamma at jeg var syk. Det pleier alltid å hjelpe. Hver gang knutene blir for mange og store, bare blir jeg hjemme, også prøver jeg å glemme knutene litt. Men i dag så gjorde jeg det bare for å kunne eksperimentere med tangen. Hver gang så klemmer jeg litt hardere, for ellers hjelper det ikke. Hvis jeg klemmer like hardt som sist, så skjer det ikke noe. Men når jeg tar i ordentlig, sånn at det gjør vondt, er det som om alt det onde bare forsvinner. Tangen kuttet båndene mellom knutene og de kan ikke plage meg lenger. På den måten har jeg kontroll, det er jeg som bestemmer hvor vondt det skal gjøre og hvor stramme knutene skal være. Jeg føler ingen smerte, ingen bekymringer, jeg er bare helt fri. Forstår du hva jeg mener Fludur?

 

Alle elsker noen, ingen elsker Audun.

 

Kjære Fludur

Beklager at jeg vekker deg så tidlig Fludur. Jeg tror ikke jeg skal dra på skolen i dag heller. Jeg skal dra bort på byggeplassen å prøve noe. De som jobber der har en maskin som de bruker til å klemme sammen ting. Jeg vet det for det var der jeg gjemte meg i går da Morten og Einar fulgte etter meg. Det var en stor maskin, og den knuste steinen som ingenting. Så nå drar jeg snart for å prøve den. Kanskje den kan fjerne knutene for alltid. Tror du det Fludur?

 

Alle elsker noen, ingen elsker Audun. Bortsett fra Fludur, hunden og Gud.

 

 

Lærer Hansen så utover klasserommet sitt. Her var det han som hersket, her var han sjefen. Alle elevene satte seg som vanlig lydig i det han kom inn. Han regnet med at de hadde gjort noe de ikke burde før han kom, men han brydde seg ikke om det. Det man ikke vet har man ikke vondt av, tenkte han. Han startet oppropet, men den eneste som ikke var der, var Audun. ”Er det noen som vet hvor Audun er?” spurte han undersåttene sine. Ingen svarte. Neivel, tenkte han, og krysset av for tolvte dag på rad i den lille boksen som gikk vannrett fra Audun Karlsen og loddrett fra ”fravær”.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.


08.04.2008 18:17

Bra!
0
anbefalinger
Dette var en utrolig god historie!;D hadde det ikke vært for et par skrivefeil burde den fått 6 Wink ;-\)


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.028 sec - 1 pageviews