Søk i stiler
 

Kroppen vår (naturfag)


Sammendrag av pensum om kroppen vår i naturfag. Inneholder blodomløpet, næringsstoffer, fordøyelsen, hjerte, celleånding og ereksjon.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:02.03.2007
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Fag i skolen
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook
Bilder: Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Karbohydrater (Kroppens brennstoff, gir oss energi):

Karbohydrater er bygd opp av grunnstoffene karbon, oksygen og hydrogen. Vi finner karbohydrat i vanlig sukker og veden i et tre. Kroppen får energi og fiber fra dette næringsstoffet.

 

Oppbyggningen av karbohydrater kan sammenlignes med et halskjede, der mange ledd er lenket sammen. Èn karbohydratenhet består av et molekyl som har formelen C6H12O6.

 

Monosakkarider (Mono=Èn, Sakkarid=Sukker):

Hurtige karbohydrater, som vi finner i glukose(druesukker), fruktose(fruktsukker), bær, honning og frukt.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Disakkarider (Di=To):

Vi finner det i melk, ol, rørsukker(farin), sukkerrørplanter og maltsukker fra kornslaget bygg. Er sammensatt av to monosakkarid molekyler.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Polysakkarider (Poly=Mange):

Polysakkarider renser tarmen, og du finner denne sort karbohydrat i kornvarer, potet, kostfiber, stivelse og cellulose.

 

Hurtige karbohydrater:

Finner vi i vanlig sukker, som omdannes raskt i kroppen(hurtige karbohydrater). Disse karbohydratene blir kalt tom energi, fordi sukkeret ikke gir kroppen noen viktige stoffer.

 

Langsomme karbohydrater:

De verdifulle karbohydratene finner vi i matvarer som inneholder stivelse. Vi bør få karbohydrater herrifra.

 

Fett (Kroppens brennstoff, gir oss energi):

Vi skiller de ulike fetttypene i 3 forskjellige grupper. Fett inneholder mye energi og er først og fremst brennstoff i kroppen. Vi trenger fett, men kun i små mengder, og det bør være umettet.

 

Mettet fett (Fast i kjøleskapet, usunt):

Mettet fett får vi i mat fra dyreriket, feks smør, pølse, flesk og ost. Spiser vi mye mettet fett, øker kolestrolet i blodet, og kan føre til at blodårene tettes. Hvis dette skjer i blodårene i hjertet, kan du risikere å få hjerteinfarkt, hjertkramper, hjerneslag ol. I mettet fett er det bare enkeltbindinger i de fettsyrene som bygger opp fettmolekylet.

 

Enumettet fett (Mykt i kjøleskapet, sunne)

Dette fette finner vi olivenolje og rapsolje. Enumettet fett motvirker åreforkalkning. Dettet fettet har dobbeltbindinger.

 

Flerumettet fett (Flytende i kjøleskapet, litt sunt):

Dette fette finner vi soyaolje, tran, mykt margarin og fet fisk. Flerumettet fett har to eller flere dobbeltbindinger.

 

Protein (Viktigste byggestoffet i kroppen):

Proteiner finnes i hver eneste celle i kroppen, i muskler, sener, hud, negler og hår.

 

En egen type proteiner kalles enzymer. Uten enzymene ville alle de kjemiske reaksjonene i kroppen stoppe opp.

 

For at cellene i kroppen skal kunne lage proteiner, må vi spise proteinrik mat som f.eks; egg, kylling, fisk og kjøtt. Proteiner er bygd opp av så store molekyler at de ikke kan fraktes med blodet fra tarmen til cellene. Protein må brytes ned til aminosyrer(små molekyler), før de kan fraktes rundt i blodet. De er så små at de kan trenge seg gjennom cellemembranen. Inne i cellen blir aminosyrene bundet sammen til en lang kjede. Denne kjeden er et protein molekyl.

 

Vitaminer og Mineraler:

Vitaminer og mineraler er nødvendige for å unngå mangelsykdommer. Kroppen greier ikke å lage vitaminer selv, så det må du få i deg gjennom kosten.(A-E+K)

A = Grønnsaker, margarin, fiskeolje og melkeprodukter.

B= Brød og korn, melk, ost, lever, kjøtt, innmat, egg, fisk, belgfrukter og grønnsaker.

C= Frukt, bær, poteter, bladrike grønnsaker.

D= Margarin, fet fisk, tran, sollys, nøtter og eggeplomme.

E= Planteoljer, tran, grønne grønnsaker, grove brød – og kornvarer, nøtter.

 

Noen mineraler fungere som byggestoffer, mens andre er viktige for å regulere det som skjer i kroppen.

Natrium = ost, melk og grønnsaker.

Kalsium= Melk, ost, egg og korn.

Jern = Korn, poteter, nøtter, grønnsaker, brunost, kjøtt og innmat.

Jod = Saltvannsfisk, melk, ost og salt tilsatt jod.

 

Fordøyelsen:

Hva heter navnet på de ulike organene i fordøyelsen, hvilken funksjoner har de og hvordan frigjøres næringer? Hvordan ser tynntarmen ut innvendig og utvendig, og hvorfor er tarmen laget slik?

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Munnen:

Fordøyelsen starter i munnen og slutter i endetarmen. Tennene deler maten og maten blandes med spytt. Spyttet inneholder nesten bare vann, men det inneholder et anzym, amaylase, som begynner å bryte ned karbohydrater. Oppdeling av maten skjer altså på to måter; 1: Med enzym i spytt(kjemisk oppdeling) og 2:Med tygging(mekanisk oppdeling). Når maten er blitt fuktig og myk, dytter tunga matklumpen bakover til svelget. Det settes i gang en svelgereflesks, der hvor mange muskler samarbeider om å presse klumpen nedover. Åpningen opp til nesehulen blir stengt, og strupelokket legger seg over luftrøret. Da kan maten kun gå èn vei; nedover. Musklene rundt spiserøret snurprer seg rund klumpen og presser den nedover. Dette kalles peristaliske bevegelser.

 

Magesekken:

Når maten har kommen i magesekken, sender kjertlene ut sur magesaft(saltsyre) og enzymet pepsin. Muskelen trekker seg sammen og knar maten, så etter noen timer er maten godt blandet med magesaft og pepsin. Proteinenen i maten brytes ned pga av den sure magesaften og pepsin.

 

Tolvfingertarmen, bukspyttkjertelen og leveren:

Når maten er ferdig i magen, sendes den i små porsjoner videre til tovlfingertarmen. Dette er den første, korte delen av tarmen.(12 fingre=litt over 20cm) Ut i tolvfingertarmen munner det en viktig kanal. Den tømmer galle fra leveren og bukspytt fra bukspyttkjertelen ut i den maten som passerer forbi. Bukspyttet er basiks og nøytraliserer mageinnholdet for sur magesaft. Dette er nødvendig, for tynntarmen tåler ikke den sure vellingen fra magesekken. Gallen får fettet i maten til å dele seg opp i bitte små fettdråper. Fra disse dråpene kan fettmolekylene suges opp av tynntarmen.

 

Tynntarm-der det meste skjer:

Det tar omtrent 3-5 timer å passere tynntarmen. Her foregår mesteparten av nedbrytingen, og oppsuging av næring. Maten presses nedover i tarmen, på samme måte som i spiserøret. Tarmsaft med enzymer og bevegelsene av tarmen bryter ned resten av matklumpen. Enzymene deler næringsstoffene så godt at de kan gå igjennom tarmveggen og inn i blodet. Nå kan næringen fraktes til alle cellene i kroppen. Tynntarmen suger opp; vann, salter(bl.a jern, kalsium, klor og natrium), gallesalter, vitaminer, fettmolekyler, aminosyrer, monosakkarider.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Tynntarmen har en stor overflate, på størrelse med en tennisbane. Det er en masse foldninger og buktninger på innsiden. På tarmveggen er det tett i tett med tarmfingre(bittesmå «fingrer» som vifter på innsiden av tarmen og griper etter næringen). Det ytterste cellelaget på tarmtottene har en «rynket» cellemembrann som gir cellene stor overflate.

 

Tykktarmen-enden er nær:

I tynntarmen suges all næring opp, så den grøten som kommer til tykktarmen, begynner å bli avføring. Veggene i tykktarmen suger opp natriumioner, og da følger også vann med inn i tarmveggen og går over i blodet. Nå har tarminnholdet blir fastere. Kun den ufordøyelige delen er igjen, cellulose og andre fibrer. 1/3 av avføringen består av bakterier. Mange av bakteriene er nyttige og lager viktige vitaminer som tarmen tar opp. Når endetarmen er full, kjenner vi at vi må på do.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Blodomløpet:

 

Hva er blod?

Den røde væsken består av blodplasma og blodceller. Blodplasma er gulaktig, og er for det meste vann. I dette vannet løses det opp mange stoffer, feks nærings- og avfallstoffer, som fraktes med blodet. Det finnes mange forskjellige typer blodceller. De fleste er røde, men noen er hvite. Det er også mengder av små blodplater i blodet. Blodplatene hjelper til med å stoppe blødninger og lager en fin skorpe utenpå såret, slik at såret kan gro.

 

Blodets funksjon i kroppen:

Frakte næring og oksygen til cellene, og frakte bort avfallsstoffer og karbondioksid fra cellene.

 

Hvilke oppgaver har de ulike blodcellene?

Det er ca 1000 røde blodceller for hver hvite blodcelle. De hvite blodcellene er med å styrker imunforsvaret. De tar knekken på fremmede stoffer som trenger inn i kroppen. De røde blodcellene gir farge til blodet(stoffet som gir farge=hemoglobin, inneholder jern). Hemoglobin har svært lett for å ta opp og gi fra seg oksygen. De røde blodcellene tar seg av oksygentransporten i kroppen.

 

Forklar hjertets funksjon:

Hjertets oppgave er å drive blodet gjennom blodårene i kroppen.

 

Forklar det lille og det store blodkretsløpet:

- I det store blodkretsløpet går blodet fra venstre hjertekammer, ut til alle cellene i kroppen og tilbake til høyre hjertekammer. Blodet går ut gjennom hovedpulsåra Aorta.

- I det lille blodkretsløpet er blodets vei fra høyre hjertekammer, ut til hver lunge og tilbake til venstre forkammer. I lungen blir blodet oksygenrikt igjen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Forklar forskjellen på de tre hovedtypene blodårer:

Arterier er de blodårene som leder blodet ut i kroppen. Arteriene deler seg opp i stadig mindtre arterier ute i kroppen. Etterhvert som de blir flere, blir de tynnere og tynnere.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Kapillærer er de aller minste blodårene. De forbinder arteriene med venene. De snirkler seg rundt alle cellene i kroppen. Tilslutt samler de seg igjen, og blir til vener. Veggene i kapillærene er svært tynne(kun ett lag celler) så stoffer kan gå ut og inn gjennom åreveggene. Næringstoffene og oksygenet går ut av kapillærene over til cellen omkring blodårene. Cellene sender CO2 og avfallsstoffertil blodet.

 

Vener er de blodårene som frakter blodet tilbake til hjertet igjen. Tilslutt er det èn stor vene som leder alt blodet fra kroppen inn i hjertet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Kapillærer

 

Tegn hjertet og sett navn på de ulike kammerne:

Lunger: Her kvitter blodet seg med karbondioksid, som det har fraktet med seg fra alle de ulike cellene i kroppen, og tar opp oksygen, som det skal ta med seg ut til cellene på neste runde.

Aorta: Hovedpulsåre

Høyre forkammer og hjertekammer: Blodet, som allerede har vært gjennom kroppen, strømmer inn i forkammeret og videre inn til hjertekammeret. Når hjertekammeret er fylt med blod, lukkes klaffene. Når musklene i veggen på hjerekammeret trekker seg sammen åpnes klaffene igjen, og blodet fraktes til lungene, der de får oksygen.

Venste forkammer og hjertekammer: Disse kamrene har lik funksjon som de 2 høyre kamrene, men forskjellen er at inne i venstre ligger oksygenrikt blod som har vært gjennom lungene. Dette blodet blir fraktet ut til kroppen.

Store hulvene: Frakter oksygenfattig blod inn til lungene.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Celleånding – næring blir til energi:

 

Hva er celleånding?

For at vi mennesker skal fungere, trenger vi byggestoffer og brennstoffer. (Energi)

 

Noe av næringen vi får i oss, gir kroppen energi. Energien frigjøres inne i hver celle når næringsstoffene forbrenner. Dette kalles celleånding.

 

Vite hva som skal til for at forbrenning i det hele tatt skal skje:

For at celleånding skal skje, trenger cellene hele tiden å få tilført oksygen og brennstoffet druesukker. Begge stoffene fraktes til cellene gjennom kapillærene. Druesukker kommer fra tynntarmen, og oksygen kommer fra lungene. Forbrenningen skjer ved 37 grader. Det er enzymer i cellene som gjør at dette kan skje ved så lav temperatur.

 

Hvor i cellene skjer forbrenning?

Det er i mitokondriene celleånding foregår. Det som skjer er at druesukker og oksygen går til en type ørsmå «sekker» i cellene som kalles mitokondrier. De finnes i alle celler, men det er spesielt mange mitokondrier i muskelcellene, fordi disse cellene trenger mye energi.

 

Mitokondriene er «motoren» i cellen, det er her energi frigjøres. Reaksjonslikningen nedenfor viser hva som er utgagnsstoffene for celleåndin, og hvilke stoffer som blir resultatet:

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Hva består forbrenning av?

Forbrenningen består i å bryte ned et stort druesukkermolekyl til flere små molekyler.

 

Hva skjer med energien som frigjøres?

Noe av energien som kommer ut, blir til varme, mens resten lagres i små «energipakker». Disse kalles ATP- molekyler. ATP kan fraktes fra mitokondriene til de stedene i cellen der det trengs energi.

 

Hva trenger vi energi til?

Vi trenger energi til å:

- Bevege oss

- holde en jevn kroppstemeratur

- bygge nye celler

- frakte molekyler gjennom cellemembranen

- sende nervesignaler

 

Ereksjon (= å skille ut):

 

Hvilken funksjon har nyrene?

Nyrene er kroppens største renseanlegg. Cellene produserer andre avfallsstoffer enn vann og karbondioksid, som feks salter og forskjellige stoffer som inneholder nitrogen. Også disse stoffene går ut av cellene og inn i blodet. Gjennom hver nyre går det en tykk arterie. Inne i nyrene strømmer det blod hele tiden, og blodet får fjernet avfalllsstoffer og overskudd av vann. Det blir til urin. Vi kaller derfor nyrene ereksjonsorganer.

 

Hva slags betydning har leveren?

Leveren kan bryte ned stoffer som er giftige for kroppen, for eksempel alkohol. Leveren omdanner giftstoffene slik at kroppen senere kan kvitte seg med dem som avføring eller urin.

 

Navn og betydning av urinorganene:

Urinorganene våre er nyrer, urinlederne, urinblæra og urinrøret. Urinen som dannes i nyrene, ledes til urinrøretgjennom urinlederne. Urinlederne tømmer urinene ut i urinbæra, hvor den lagres. Ved hjelp av en muskel i den øvre delen av urinrøret kan vi holde oss når vi er tissetrengte. Vi slipper denne muskelen når vi tisser. Vi har lært å kontrollere denne muskelen tidlig i barndommen.

 

Betydningen av å drikke vann:

Det er veldig viktig å drikke vann. Noe finnes i blodet, men det mester finner vi i cellene. Vannet deltar i en rekke kjemiske reaksjoner i cellene, og vann trengs for å løse opp og frakte næring og avfall i kroppen.

 

Vi mister vann ved svetting, urin, avføring og når vi puster. Dette vannet er det veldig viktig å erstatte. Nyrene passer på at kroppen sparer på vannet. Når vi trener, og svetter, holder nyrer mer på vannet, slik at vi tisser mindre.

Mørkere gult urin=for lite vann

Utvannet, svak gulfarge=nok vann

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

dr. crow
18.04.2007 21:24

Bra!
24
anbefalinger
genialt bra! masse bra stoff

Eleven som skrev denne teksten.
09.05.2007 17:02

Bra!
15
anbefalinger
Heihei Dr. Cheese Smile :-\) Liten skrivefeil der du gitt Razz :-P hehe, sorry! Wink ;-\)

Tiiina
05.06.2007 14:23

Bra!
15
anbefalinger
dete var til stor hjelp


14.06.2007 12:39

Bra!
12
anbefalinger
drit bra shit.... fikk en 6er i n&m muntli og dette prøve stoffet var 70% av det Razz :-P den som skrev det skulle fått en klem Razz :-P HEHE

jenta
09.10.2007 20:23

Bra!
9
anbefalinger
denne teksten er rett skrevet fra 10 klasse boka altså (naturfag boka)=P

anonym
02.09.2007 15:03

Bra!
7
anbefalinger
me har enn åppgave der me ska teina blodkretsløpet i kroppen .. Har du bilde ? korr finne eg bilde av det ?


jenta
14.10.2007 22:12

Bra!
7
anbefalinger
hehe, kommenterte på feil tekst Confused :-\?

silje
07.12.2007 00:01

Bra!
6
anbefalinger
Kjempe braaa!!!!! Very Happy :-D Very Happy :-D takk du som skrev denne teksten, LOVE YOU!

:)
10.12.2007 16:30

Bra!
6
anbefalinger
Veldig bra! Dette var til stor hjelp, da jeg vil forstå hvordan kroppen fungerer!


28.11.2007 20:36

Bra!
5
anbefalinger
digg

:D
03.03.2008 16:09

Bra!
5
anbefalinger
Jeg går fortsatt på barneskolen (7) og fikk en bra tilbakemelding på dette stoffet... Flott  Smile :-\)

Kristine
03.03.2008 16:15

Bra!
3
anbefalinger
Hva slags karakter fikk du på denne?

anomfsd
14.12.2007 16:26

Bra!
2
anbefalinger
mye bra her,men mange skrivefeil!!!

:D
09.01.2008 03:12

Bra!
2
anbefalinger
Fantastisk ;D Denne teksten reddet meg fra en dårlig karakter! Sliter med å skille ut stoff, men denne artikkelen hjalp virkelig! Takk

Achmed
12.03.2008 12:44

Bra!
1
anbefalinger
DRIIIIIT BRA

fretti
03.04.2008 16:52

Bra!
1
anbefalinger
takker Smile :-\)

hehe
05.01.2009 18:19

Bra!
1
anbefalinger
bra tekst, men er jo tatt rett ut av boka vår... Tellus 10.... bra med den skrivefeilen.xD

stig
01.02.2009 15:47

Bra!
1
anbefalinger
Tusen takk  Very Happy :-D dette har hjulpet meg EXTREMT


16.02.2009 19:56

Bra!
1
anbefalinger
Hei ! Lurer på hvordan reguleres produksjon av magesaften? Dette har jeg så vanskelig for å forstå

anonym
03.03.2009 13:31

Bra!
1
anbefalinger
dette var ein dålig tekst =(

Sandra
16.06.2009 14:44

Bra!
1
anbefalinger
Bra tekst du Razz :-P!!


26.05.2011 20:33

Bra!
1
anbefalinger
bra stoff eg håper dette hjelper meg på naturfags prøven

Elev
20.07.2012 15:00

Bra!
1
anbefalinger
Det har vist seg at mettet fett IKKE er årsaken til økt kolesterol, hjerte og karsykdommer. Kroppen er bygd opp av mettet fett og det er ulogisk at vi ikke skal få i seg mettet fett. Hadde dette vært usunt ville vi ikke vært her i dag. Tror dere steinalderfolket skar av fettet på kjøttet sitt eller? Tror ikke det. De spiste de feteste stykkene først og ga kjøttet (filéene) til bikkjene. Det samme med eskimoene. De lever på fett og dør IKKE av hjertesykdom.
Diskusjonen er til å ta og føle på for tiden. Så sett dere litt inn i hvordan kroppen er bygd opp før dere tror at margarin er sunt og smør er usunt.

TinA
11.06.2013 10:50

Bra!
1
anbefalinger
Til elev.

kroppen er bygd opp av celler og ikke mettet fett.
grunnen til at mettet fett er usunt er at det skaper avleiringer i blodårene, som kort sagt tetter igjen blodårene og skaper høyt blod trykk og i verste fall hjerteinfarkt. Det er derfor mettet fett er usunt.

lola
07.12.2009 12:43

Bra!
0
anbefalinger
hehehhehehehehehe

...
08.03.2010 19:27

Bra!
0
anbefalinger
bra

Ingvild
15.06.2010 17:54

Bra!
0
anbefalinger
Kjempe bra forklart asså ! Dette ga stoor hjelp! Tusen takk til du som skrev detet!

Lankaen
07.03.2011 19:58

Bra!
0
anbefalinger
Lankaen er her alle dere er homser!!!!!!


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.028 sec - 1 pageviews