Søk i stiler
 

Belastningslidelser


Generelt om belastningslidelser.
Sjanger:TemaoppgaveLastet opp:01.02.2007
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Kroppen
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Ergonomi er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi. Belastning er sunt og bevegelse er nødvendig. Det er feilbelastninger og stadig gjentatte bevegelser vi har som mål å redusere. Tungt og ensformig arbeid, uheldige arbeidsstillinger og tidspress er spesielt uheldig. Dårlige ergonomiske forhold er en av arbeidslivets største sykdoms- og fraværsprodusenter.

 

Helseskader kan oppstå når kroppens toleransegrenser overskrides. Dette er en normal reaksjon på for høy belastning. Årsaken kan være at arbeidet er for tungt, for ensformig, foregår i uheldige arbeidsstillinger eller varer for lenge. Flere enkeltoperasjoner som hver for seg ikke betraktes som tunge, kan til sammen og over tid forårsake for høy totalbelastning. Fordi årsakene til belastningslidelser er så sammensatte, er det nødvendig med samspill mellom individ, miljø og samfunn for å nå fram med forebyggende arbeid. Det skilles gjerne mellom fysiske belastninger, dvs. ytre og indre krefter som påvirker menneskekroppen, og psykososiale belastninger, dvs. ulike samfunnsmessige og mellommenneskelige forhold som påvirker individet.

 

Både fysiske og psykososiale belastninger kan inndeles i gode belastninger og uheldige belastninger. Gode belastninger og opplevelser er nødvendige for å bygge opp og styrke oss som individer. Fysisk trening er et godt eksempel på en slik belastning, under forutsetning av allsidighet og fornuftig progresjon. Uheldige belastninger kan inndeles i overbelastninger og underbelastninger. Med uheldige belastninger menes belastninger og opplevelser som virker nedbrytende på menneskets helse. Når summen av ytre påvirkninger eller belastninger er i balanse med det individet mestrer, kan belastningene en utsettes for ses på som en utvikling og læringsprosess eller som utfordringer som den enkelte blir sterkere av og vokser på. Når det blir ubalanse, vil individet få helseproblemer, ofte med smerter i ledd og muskler.

 

Hvis alle individer var nøyaktig like, ville det kanskje være mulig å sette en norm for hva mennesket kunne tåle av ulike belastninger og si noe om hvilke følger avvik fra normen ville få. Men slik er det jo ikke. Genetisk er individer ulike, og dessuten vil ulikhet i personlighet, kunnskaper, motgang og medgang i livet m.m. bestemme den enkeltes forutsetninger for å tåle påkjenninger. Denne belastningsterskelen varierer sterkt individer imellom, men den varierer også for hvert enkelt individ fra periode til periode gjennom livet på grunn av alder, livsstil, fysisk form osv. Nyere undersøkelser viser at disse forskjellene er større enn tidligere antatt, og de er økende i befolkningen.

 

Både for mye, for lite og for ensidige belastninger kan føre til plager. Ved tunge løft kan det oppstå en akutt skade i ryggsøylen, senene eller i musklene. Denne skaden kan i sin tur føre til muskelsmerte. Vedvarende lettere muskelbelastninger vil kunne gi økt følsomhet i smertetrådene og dermed mer opplevd muskelsmerte. Slike lettere belastninger kan også føre til mindre skader i muskelfibrene.

 

Det er en tilstand i muskel-/skjelettsystemet. De vanligste er smerte, for eksempel i form av nakke- og skuldersmerte eller «tennisalbue». Med dette menes smerter fra albuen og nedover i underarmen. Disse smertene behøver ikke være permanente, men oppstår når du bruker hånden på spesielle måter. Du kan også få stivhet i muskulaturen med stive, ømme muskler, eventuelt med en knugende smerte i selve nakken eller hele nakkeområdet. Denne smerten kan ha utstråling mot armene og føre til nedsatt bevegelighet både i nakken og skuldrene. Også korsryggsmerte viser seg mange ganger å være relatert til forhold i arbeidslivet.

 

Så altså, de belastningslidelsene jeg kan få, kommer over muskler som er spent over lang tid, og vil da stenge for sin egen blodforsyning. Det resulterer til at musklene får for lite oksygen og dermed blir sur. Oftes er det i skulder og nakke vi merker dette, noen ganger kan vi også få spenningshodepine. Vi må passe på, og være obs på hva vi gjør, vi omsorgsarbeidere, så vi ikke utvikler belastningsskader.

 

Det er noen ting vi selv kan gjøre for å forebygge belastningslidelser.

1. Fjern årsaken til muskel- og skjelettlidelsen

- Unngå tungt arbeid, ensformig gjentakelsesarbeid og uheldige arbeidsstillinger

2. Finn eventuelt en erstatning:
- Bruk hjelpemidler til tunge løft
- Bytt ut tunge objekter med lettere
- Få hjelp av andre
- Variér arbeidet, unngå ensformig arbeid og tidspress.

3. Beskytt deg mot faren for belastningslidelser:
- Arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette arbeidet slik at du får minst mulig gjentakelsesarbeid, og for at du får opplæring i forflytning/riktige løft.
- Arbeidstaker bør være med og peke på nødvendige endringer for å bedre forholdene, og må også selv gi beskjed når kroppens grenser er nådd

 

En god måte å unngå belastningslidelser på, er å legge til rette for samarbeid, varierte arbeidsoppgaver og frihet. Ved å rotere mellom ulike arbeidsoppgaver (jobbrotasjon) og ved å utvide med nye arbeidsoppgaver (jobbutvidelse), får arbeidstaker større arbeidsmessige utfordringer og variert bruk av muskler og ledd. Ved belastende arbeid der variasjon ikke er mulig, må det være tid til nødvendig hvile og restitusjon. Små og ensformige bevegelser, fastlåste arbeidsstillinger og presisjonsarbeid over tid, øker risikoen for muskel- og skjelettlidelser. Tidspress kan også føre til muskelspenninger, noe som igjen kan gi økt risiko for helseskade. Vi skal ha opplæring av bruk av hjelpemidler, arbeidsteknikker på pasienter og lignende. Det er viktig at vi vet det. Arbeidsplassen skal tilpasses slik at hver enkelt arbeidstaker skal kunne ha naturlige og hensiktsmessige arbeidsstillinger og -bevegelser.

 

Risikoen for å utvikle belastningslidelser har sammenheng med hvor lenge belastningen varer, hvor ofte den gjentas, hvor stor belastningen er og hvordan man belaster. Alle mennesker er forskjellige, og det er viktig å lytte til kroppens signaler og ta hensyn til disse. Utstyr skal kunne reguleres slik at det kan tilpasses den enkelte. F. Eks seng, i riktig høyde. Hensiktsmessige hjelpemidler skal være tilgjengelige ved behov, det skal være rutiner for at hjelpemidler skal brukes, og det skal være plass til å bruke dem effektivt.

 

Som omsorgsarbeider har vi mye tungt arbeid. Tungt arbeid defineres som en eller flere arbeidsoperasjoner som enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet og gi helseskade hos arbeidstaker.

 

Eksempler på tungt arbeid:

  • skyving og/eller trekking
  • forflytning
  • tunge løft
  • bæring
  • arbeid over skulderhøyde eller under knehøyde
Tungt arbeid kan medføre:
  • muskel- og skjelettlidelser både i rygg, hofter, knær, nakke, skuldre, armer osv.
  • leddslitasje i rygg, hofter, knær, skuldre osv.
  • uspesifikke ryggplager, f.eks. lumbago/andre bløtdelsskader
  • prolaps
  • økt belastning på hjertet

Stående/gående arbeid gir stor belastning på blodomløpet og leddene i bena. Belastningen på ryggen er mindre enn i sittende arbeid. Eksempel på forebyggende tiltak er bl.a. å bruke tre, vinylfilt og linoleum framfor harde betong- eller stengulv. Bruk av gode sko med støtdempende såler, eventuelt støtdempende matter, reduserer også belastningen.

 

Ved forflytning prøver man å unngå løft og ta utgangspunkt i de fysiske lovene, som f.eks. tyngdeloven, balansen og vårt naturlige bevegelsesmønster. Man skal i hovedpunk bruke forflytning, og ikke løfte. Forflytning skal i prinsippet ikke være tungt når det gjøres riktig. Ved forflytning av pasienter bør dette gjøres i forhold til pasientens eget bevegelsesmønster.

 

Har pasienten nedsatt allmenntilstand bør det være to personer ved forflytning. Eksempler på hjelpemidler: glidematte, stikklaken, dreieplater, forflytningsbrett osv. Ved siden av jobben, bør jeg trene opp musklene mine i kroppen. Gjerne på et treningssenter. Man skal hele tiden løfte med de store muskelgruppene i beina, da blir belastningen på ryggsøylen mindre.

 

Når det gjelder løfting er dette viktig, for å unngå feilbelastning er dette viktig:

  • å ha gjenstanden rett foran og nær kroppen
  • stabil løftestilling, bredbent, en fot foran den andre
  • lett bøyde knær - kraften er størst ved bøyde knær inntil 90° vinkel
  • rett rygg (unngå bøyde og vridde stillinger)
  • solid grep om gjenstanden
  • når gjenstanden settes ned igjen, hold ryggen rett og ha gjenstanden nær kroppen.

Det er viktig og ha riktig arbeidsstilling. Senger og lignende skal være regulerbare, slik at de skal stilles til meg når jeg er ved en pasient, jeg skal ikke måtte bøye meg for mye. Er vi to, skal den stilles etter den korteste. Det er verre å stå å strekke seg. Må man heve skuldrer og armer vil det over lengre tid føre til spenning i skuldermuskulaturen, og er den for lav som tvinger oss til å stå framoverbøyd, gjør oss trøtte og gir etter hvert smerter i ryggen og nakken. En riktig arbeidshøyde er omkring i albuehøyden. Når vi står, må vi også passe på at vekten er fordelt på begge beina og stå i balanse på et stabilt underlag. Blir vi ståendes lenge, må vi passe på vi får noen pauser inne i mellom.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Peter
20.03.2007 19:53

Bra!
2
anbefalinger
Det var jo mye det samme som stod på arbeidstilsynet.no... Faktisk så likt at jeg vil si dette er et plagiat!


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.036 sec - 1 pageviews