Søk i stiler
 

Hovednæringene


De tre hovednæringene, og masse fakta om dem. Hentet fra "Underveis geografi 9".
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:05.12.2006
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Arbeid
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Arbeidslivet

 

1 Primærnæringene

Primernæringene utnytter jordas, havets og skogens ressurser. Primærnæringene er den mest grunnleggende og eldste hovedgruppen av næringer.

 

1.1 Internasjonal jordbruk

Omtrent 40 % av jordas befolkning er knyttet til jordbruksproduksjon. Ca 10 % av jordas overflate er dyrket opp. Vi mener at vi ikke kan utvide bruksarealet særlig mye mer, fordi det vil kunne skade miljøet. Jordbruket er veldig avhengig av værforhold, temperatur, klima, og lignende.

 

1.1.1 Selvforsynings jordbruk

Selvforsyningsjordbruk går ut på at fattige landsbyer produserer kun til sitt eget forbruk. De høster med egne redskaper istedenfor massehøstningsmaskiner. Og de dyrker ikke mer enn det de i landsbyen spiser. De eksporterer ikke mat, og selger ikke mat til andre land. Denne jordbruksformen blir mindre og mindre brukt. Dette kommer av at industrialiseringen øker stadig vekk.

 

1.1.2 Handelsjordbruk

Handelsjordbruk går ut på at bøndene vil selge mesteparten av det de selger. Inntektene går til familien og å forbedre jordbruket. Familiene sparer bare litt av det de dyrker til seg selv. Her er det som oftest masse produksjon det er snakk om. Mais- og hvetejordbruk er det som er vanligst i handelsjordbruk. Det er også noen av de viktigste kornslagene.

 

1.2 Norsk jordbruk

Ca. halvparten av det norske areal er dannet av fjell og myr. Og på fjell og myr er det selvfølgelig ikke mulig og drive jordbruk. Faktisk er det bare 3 % av Norges areal som er dyrket jord.

 

1.2.1 Flatbygdene

Det som er av jordbruksproduksjon i Norge ligger for det meste i Trøndelag, på Østlandet og på Jæren i Rogaland. Her ligger det såkalte flatbygder. I disse jordbruksområdene er det ganske lite av husdyrhold.

 

1.2.2 Skog-, dal-, fjell- og kystbygdene

Vel, hvor vi finner disse områdene sier vel seg selv. Her er det mest av husdyrhold, og gressdyrking. Når det er husdyrhold, får de jo inn masse av det dyrene produserer. Dvs.: ull, kjøtt, melk, ost, og lignende. Noen steder er det veldig viktig med fruktplantasjer. I Nord-Norge er husdyrhold og gressdyrking nesten det eneste som blir gjort av jordbruk.

 

1.3 Skogbruk

Skogen er viktig for oss. Den er en av de viktige tingene som holder fotosyntesen gående. Men dessverre er det veldig mye av skogen som blir høgd. Over halvparten av dette blir gjort til brensel, og resten blir brukt til forskjellige ting som for eksempel papir, kunstfiber, kjemiske råvarer, også blir det jo byggematerialer av det også.

 

1.3.1 Internasjonal skogbruk

Skogområde dekker ca. en tredjedel av jordas landoverflate.  20 % av skogarealet er tropisk regnskog. Men denne regnskogen blir mindre og mindre pga rovhogst. Vi har to typer til med skog. Det nordlige barskogbeltet, og varmekjær løvskog. Det nordlige barskogbeltet er av gran og furu, og er størst etter tropisk regnskog. Så kommer varmekjær løvskog, som er full av løvtrær, som bl.a. eik, bøk, Alm, lønn, lind, og ask.

 

Men alle skogene blir mindre og mindre. På mesteparten av jorda som dyrkes opp i dag, var tidligere skog. Enorme deler av skogen blir også brukt til brensel. Og jo flere folk, jo mer ved trenger vi.

 

1.3.2 Norsk skogbruk

I dag er det bare ca 6000 som er heltidsansatt i norsk skogbruk. Skogbruk er viktig i Norge, i og med at vi har noen viktige varer som må bli lagd. Som for eksempel papir, tremasse og møbler. I Norge er det både løvskog og barskog, men mest av barskog. Et viktig fylke for skogbruken i Norge er Hedmark. Etter andre verdenskrig har skogbruket gått igjennom store forandringer. Det er snakk om mekanisering både når det gjelder hogst og transport.

 

1.4 Fiske

Fisk betyr ganske lite for verdens matforsyning. Men allikevel er det viktig i vår kost. Dette er pga alle proteinene som er i fisk. De havene man fisker mest på kommer an på produksjonen av planteplankton. Der som det mest planteplankton er det mest fisk. akkurat som skogbruket har også fiskefangsten gått igjennom mange forandringer, og økt betydningsfullt. Dette er også pga nye tekniske apparater og hjelpemidler. Forskere mener at vi snart når grensen for hvor mye fisk vi kan fiske uten at det blir kluss i systemet. For Nord-Norge er det veldig viktig med fiske. Norge er blant de store fiskerinasjonene i verden.

 

2 Sekundærnæringene

Sekundærnæringene bearbeider eller foredler produktene fra bl.a. primærnæringene. Når vi snakker om sekundærnæringene, er industri helt klart hovedordet. Sekundærnæringene sysselsetter ca 300 000 personer.

 

2.1 Industri generelt

Nesten alt i dag er innom en fabrikk etter primærnæringsprosessen. Den første fabrikken produserte tekstiler, og kom under den industrielle revolusjonen.

 

2.1 Industrigrener

Industrigrener er en måte å sortere industrien på. Vi sorterer inn i grupper ettersom hvilke råvarer som blir brukt, eller hvilke produkter som blir produsert. Eksempler på industrigrener kan være bilindustri, tekstilindustri, fiskeforedlingsindustri og verkstedindustri.

 

2.1.1 Verkstedsindustrien

Verkstedsindustrien leverer produkter som for eksempel skip, biler og sykler.

 

2.1.2 Treforedlingsindustrien

Treforedlingsindustrien produserer råvarer som for eksempel tremasse og cellulose, og ferdigvarer som for eksempel papp og papir. Alt dette blir laget av tømmer og trær fra primærnæringene.

 

2.1.3 Fiskeforedlingsindustrien

Fiskeforedlingsindustrien gjør om fisken fra primærnæringene til fiskeprodukter. Som for eksempel fiskeboller og fiskepinner.

 

2.1.4 Kjemisk industri

Denne industrigrenen produserer for eksempel kunstgjødsel, plast, og ammoniakk, fyrstikker og lignende. De bruker ikke råvarer, men produkter som har gått igjennom en kjemisk prosess.

 

2.1.5 Bilindustri

Bilindustrien produserer biler og lager bilprodukter. Norge har aldri vært kjent for bilindustri. Bilindustrien kom i mellomkrigstiden, og er en av de viktigste industrigrenene.

 

2.1.6 Tekstilindustri

Tekstilindustrien lager om produkter som for eksempel ull og silke, til tekstiler ved hjelp av veving, toving, tvinning og liknende. Tekstilindustrien var en av de første industrigrenene. Dette er en utbredt industrigren.

 

2.2 Industriplassering

Industrigrenene trenger varer fra primærnæringene, og derfor blir industriene og fabrikkene plassert i nærheten av kilden. Dette er slik at fraktutgiftene blir så små som mulig. Nedenfor ser du eksempler på dette.

 

2.2.1 Råvarer

Når en industri trenger råvarer i store mengder, blir bedriften plassert i nærheten av kilden. Dette er for å få minst mulig transportavgifter.

 

2.2.2 Marked

En råvarefabrikk må lokalisere seg i nærheten av markedet. Dette er for at ikke varene blir for gamle før de kommer ut i butikkene. Eksempler på dette kan være bakerier og meierier.

 

2.2.3 Arbeidskraft

Fabrikker som trenger stor arbeidskraft blir ofte lagt i u-land, på grunn av at menneskene arbeider for lavere lønn. Og da får de mye arbeidskrefter for lite penger.

 

2.2.4 Energi

Mange industrier er avhengig av masse energi. Disse må ha en plassering som gjør at de kan få mye elektrisk energi. Før i tiden ble disse fabrikkene plassert i nærheten av energiverket.

 

2.2.5 Initiativ

Noen fabrikker har også blitt plassert i eller i nærheten av fabrikkens grunnlegger sitt bosted.

 

2.2.6 Offentlig styring og støtte

Politiske beslutninger har også en finger med i spillet når det gjelder lokalisering av industrier. De ønsker at bosetningen skal opprettholdes, og da bør industriene bli bygd i utkantstrøket. Myndighetene kan friste med penger og støtte til etablering og drift. Et eksempel på dette kan være byggingen av jernverket i Mo i Rana ca 1960.

 

2.3 Industri i verden

De viktigste industriområdene ligger i områder hvor de fleste land er i-land. I-landene står for 70 % av verdens industriproduksjon. Områdene hvor det er mest industri er Nord-Amerika, Vest-Europa og Japan. 20 % av industriproduksjonen er i land som har eller har hatt tilknytning til sosialismen. I-land står for industriland, og brukes på land hvor de har utviklet industri. U-land står for utviklingsland og brukes om landene som ikke har fullt så utviklet industri. I i-landene er det 15 % - 30 % som er sysselsatte i industrien. I u-landene er det ofte mindre enn 10 %.

 

Mange industrier som er avhengig av arbeidskraft blir flyttet til u-land. Dette kommer antageligvis av at menneskene i u-landene er villige til å jobbe billigere. Denne flyttingen gjelder særlig tekstil-, konfeksjons- og deler av elektroniskindustri.

 

”De nyindustrialiserte landene” kalles de landene som har bygd opp industrier som konkurrerer på verdensmarkedet. Eller så kan de kalles ”NIC-landene” som stammer fra forkortningen av ”Newly Industrialized Countries”. NIC-landene får så mye arbeidskraft til så lite penger. Det er derfor de er så konkurransedyktige. I-landene investerer store summer i NIC-landene.

 

2.4 Industri i Norge

I Norge kom det industrielle gjennombruddet på begynnelsen av 1900-tallet når energikrevende industri vokste frem. Typiske andre industrigrener kom fram i mellomkrigstiden som var i år 1918 til år 1940. de fleste andre kom innen 1970.

 

2.4.1 Historie

Tekstilindustri og mekanisk industri var de første industriene som kom i Norge. Dampmaskiner drevet med kull var den viktigste energikilden. Dette skjedde på midten av 1800-tallet.

 

Kjemisk industri og treforedlingsindustri kom i 1870 – 1880 årene. Innen kjemisk industri skjedde det at sement og fyrstikker var blant annet noe av det som gjorde at denne industrigrenen vokste fram. Nå produserer også denne industrigrenen for eksempel kunstgjødsel, plast, og ammoniakk. Innen treforedlingsindustrien kom en ny måte å behandle råvarene på. Så treforedlingsindustrien vokste og ble raskt en av våre viktigste og største industrigrener.

 

Da energikrevende industri sprang frem, var det det virkelige industrielle gjennombruddet i Norge. Dette var på 1900-tallet. Da skjedde det at man begynte å produsere elektrisk energi fra vannkraft. Det kom nye industristeder og fabrikker, spesielt på Vestlandet. Det kom energikrevende industri, og det kom smelteverk for metaller, blant annet aluminium. Siden disse industriene krever mye energi, kaller vi det energikrevende industri.

 

Mellomkrigstiden varte fra 1918-1940, og vi fikk en ny industrigren; elektroteknisk industri som produserte forbruksvarer, som for eksempel lyspærer, komfyrer og radioer. Utenlands vokste bilindustrien, men ikke i Norge.

 

Etter andre verdenskrig fortsatte utviklingen av elektroteknisk industri. Den energikrevende industrien utviklet seg også, og vi fikk nye aluminiumsfabrikker. verkstedsindustrien hadde gode år når det gjaldt skipsbygging imellom 1955 og 1970. På grunn av det økende forbruket av olje trengte man store skrip til å frakte oljen fra kilden i Midt-Østen.

 

Arabiske stater stanset oljeleveransene i 1973, for å få høyere inntekter. Prisen på råolje firedoblet. Dette gjentok seg på slutten av 1970-årene, og etter dette sank etterspørselen etter olje, og flere tankskip måtte gå i opplag. For verkstedsindustrien var dette en nedtur, fordi de tapte så mye innen skipsbyggingen.

 

2.4.2 I dag

I dag i Norge er industrien under vekst. Vi er et i-land, og det vi selger er mest råvarer som for eksempel olje, malm, fisk, skogprodukter og metaller. Norges befolkning har ikke så store deler som er sysselsatt innen industri som før. De fleste som arbeider for norske industrier er fra utlandet. En småindustri er en industri med mindre enn 50 ansatte. Stor del av Norges industri er småindustrier.

 

2.4.3 Industrigrenene i Norge

De industrigrenene som er mest utbredt i Norge er som følger:

 

2.4.3.1 Metallindustrien

Metallproduksjon har holdt på lenge i Norge. Faktisk helt ifra 1550-tallet. I forskjellige deler i landet er det forskjellige ”metallindustriantikviteter” som ikke er i bruk, men tilhører historien. I Norge er det aluminium det produseres mest av.

 

2.4.3.2 Skogindustrien

Skogindustrien sysselsetter 11 % av sysselsatte i industrien. Skogsindustrien er delt i to hoveddeler; treforedlingsindustrien, og trevareindustrien.

 

Treforedlingsindustrien produserer råvarer som tremasse og cellulose, og ferdigvarer som papir og papp. Den er lokalisert på Østlandet hvor vassdragene løper ut, Halden, Sarpsborg, Moss, skien, Vennesla og Skogn.

 

Trevareindustrien lager hus, møbler, parkett, innredning og liknende. Her går tømmeret og trærne blant annet igjennom sagbruk, høvlerier og fabrikker. Trevareindustrien er plassert litt rundt hele landet. De små bedriftene selger lokalt. I Møre og Romsdal finner vi unntak. Her er ca 40 % av arbeidsplassene innen møbelindustriene. Møbelindustrien er et unntak siden det ikke er lite og lokalt, men masse plassert på ett sted.

 

2.4.3.3 Kjemisk industri

7 % av industrisysselsatte er innen kjemisk industri. Det er en omfattende industrigren, og produserer alt som ikke er råvareprodusering, men som har vært igjennom en kjemisk prosess. I starten var det ammoniakk og kunstgjødsel som ble produsert. Nå er det masse, bl.a. plast, medisiner, fyrstikker og liknende.

 

Men oppover i tiden har vi endt opp med å bli storprodusenter av gass og olje. Dermed har petrokjemisk industri fått større betydning.

 

2.4.3.4 Verkstedsindustrien

Ca 33.3 % av de menneskene som jobber innen industrien jobber med verkstedsindustrien. Det er den industrigrenen som sysselsetter flest folk. Industriene ligger fra østlandsområdet og langs kysten til Trondheim. Skipsbyggingsindustrien har vært størst innen verkstedsindustrien. Men det har trukket seg litt tilbake. Skipsbyggingsindustrien er langt ifra den eneste innen verkstedsindustrien. Det er kjempemange. Her kan jeg blant annet nevne noen. De produserer maskiner, jernvarer, metallvarer, elektronisk utstyr, elektroteknisk utstyr, boreplattformer og produksjonsplattformer til olje- og gassproduksjon og mye mer.

 

3 Tertiærnæringene

Ca 72 % av Norges yrkesaktive befolkning er innen tertiærnæringene. Denne gruppen vokser fremdeles. I løpet av 1900-tallet har Norge gått fra å være jodbrukssamfunn til å bli et servicesamfunn. Vi må huske å gjøre forskjell på offentlige tjenester og private tjenester. Offentlige tjenester, som for eksempel skole, bibliotek, helsevesen og utdanning, betaler vi skatt for, men utnytter gratis. Private tjenester som for eksempel post, parkering og reise. Private tjenester kjøper vi på samme måte som en vare.   

 

3.1 Historisk utvikling

I det siste har sekundærnæringene gått nedover. Primærnæringene har gått nedover over lang tid, mens tertiærnæringene går stadig oppover.

 

3.2 Lokalisering

De tjenesteytende næringene lokaliserer seg nær markedet, der hvor etterspørselen er størst. Det er derfor de fleste servicebedriftene er lokalisert i byer og tettsteder. Økonomisk lønnsomhet er ikke det som teller mest for de offentlige tjenestene. Det er derfor det ikke pleier å være mangel på dem, selv i små steder. I det nyere har lokalisering av tertiærnæringene endret seg litt. De store kjøpesentrene legger seg utenfor de store byene, for å få parkeringsplasser blant annet. Mange handler også over internett.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Adolf
27.05.2014 16:12

Bra!
13
anbefalinger
Det var masse bortkastet tid å lese dette, jeg vet alt
fra før skjønner du

CMM
23.10.2008 22:02

Bra!
3
anbefalinger
Heisann Smile :-\) Jeg syntes dette var en strålende, fant masse god informasjon her ! Smile :-\)

CCE
23.10.2008 22:17

Bra!
3
anbefalinger
heilt enig, med deg CMM fant masse god informasjon til prøven her! glad du rådet meg til å bruke denne diden  Wink ;-\) Very Happy :-D

CCE
23.10.2008 22:18

Bra!
3
anbefalinger
Eeeeeh, jeg mener SIDEN ! Heheh

sara
20.01.2010 09:25

Bra!
2
anbefalinger
heisann folkens


EEEEE
14.05.2010 12:55

Bra!
2
anbefalinger
kjempe bra

idy
17.10.2010 17:48

Bra!
2
anbefalinger
Det var mye bra informasjon  Very Happy :-D
Men om dere vet hvor eg kan finne mer informasjon om industri i verden  Very Happy :-D

frys
02.03.2011 18:43

Bra!
2
anbefalinger
noen som vet hvor i norge det er mest jordbruk, fiskebruk og skogbruk? Very Happy :-D

Lalalalalala
25.09.2013 18:42

Bra!
0
anbefalinger
Dette var veldig bra skrevet! mye informasjon og lett og finne frem i teksten  Very Happy :-D

Lalalalalala
25.09.2013 18:42

Bra!
0
anbefalinger
Dette var veldig bra skrevet! mye informasjon og lett og finne frem i teksten  Very Happy :-D

sia kia lia
26.03.2019 20:38

Bra!
0
anbefalinger
Takk, dette var til all nytte!
Kommer tilbake  Smile :-\)


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.016 sec - 1 pageviews