Søk i stiler
 

Samfunnslære - Lov og rett


Sammendrag av kapitelet om lov og rett i samfunnslæreboke Agenda.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:01.12.2006
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Jus
Fag i skolen
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Lovene

- De formelle reglene eller rettsreglene er lover, forskrifter og vedtekter.

- Stortinget har den lovgivende makten

- Ingen kan straffes uten grunn lag i loven. Det kalles rettssikkerhet.

Rettsprinsippene:

- Domstolen er uavhengig av andre statsmakter

-  Lovene kan ikke gis tilbakevirkende kraft

- Ingen kan fengsles uten lov og dom

- Den tiltalte er skyldig inntil det motsatte er bevist

Lovene forts.

- Grovt sett kan rettsreglene deles inn i to – offentlig rett og privat rett.

- Offentlig rett regulerer rettsforhold mellom de uulike myndighetene og privatfolk.

- Strafferetten er en viktig del av offentlig rett. Strafferetten har regler for hva som er ulovlige handlinger og hva som kan medføre straff.

- Hvis du blir utsatt for tyveri eller vold er det bare det offentlige som har lov til å straffe lovbryteren.

- Privatrett handler om rettigheter og plikter som privatpersoner har i forhold til hverandre.

- Arverett, kjøpsrett og familierett er eksempler på privatrett

- Hevd og sedvane kan også gi opphav til rett

- Dersom for eksempel en familie har benyttet en vei over naboens eiendom i lang tid, kan de kreve hevd på å bruke den fortsatt.

- I en slik sak kan tidligere domsavsigelser danne grunnlag for seinere dommere

- Avgjørelser i høyesterett avgjør hvordan lavere domstoler skal dømme tilsvarende saker. Dette kalles prejudikat.

 

 

Kriminalitet

- Kriminalitet innebærer at en straffebestemmelse blir overtrådt. For at noe skal være kriminelt må det stå skrevet i loven at det er straffbart.

- Det er først og fremst i straffeloven vi finner hva som er straffbart.

- Uttrykket kriminalitet brukes ikke i lovverket, der brukes uttrykk som forbrytelser eller forseelser.

- Lovbrudd som har en strafferamme over 3 måneder kalles forbrytelser, mens lovbrudd som har en strafferamme under 3 måneder kalles forseelser.

- De fleste forseelser straffes med bøter.

Kriminalitetens omfang

- Kriminalitet som ikke blir anmeldt kalles for skjult kriminalitet

- Tyveri, skadeverk og vold betegnes som tradisjonell kriminalitet, siden det er den vanligste kriminaliteten. Utgjør ca. 70% av alle kriminalitet.

- Moderne kriminalitet er økonomisk kriminalitet, datakriminalitet og miljøkriminalitet

Hvem er lovbryterne?

- Over 40% av dem som straffes for forbrytelser, er ungdom mellom15 og 25 år.

- De typiske ungdomsforbrytelsene er tyveri, skadeverk og innbrudd.

- Ungdom begår ofte kriminalitet sammen med andre mens voksne oftest opptrer alene.

- Andel kvinner som blir dømt for lovbrudd er økende. Antar at det er ca. 20% i dag.

- Mindre kriminalitet i fylker uten storbyer.

- 4,1% av mannlige innvandrer var lovbrytere i 1998

- 3,2% av alle norske menn var lovbrytere i 1998

 

Årsaker til kriminalitet

- Årsakene til kriminalitet er ofte mange og sammensatte

- To hovedmåter å forklare kriminalitet på: individmodellen og samfunnsmodellen

- Individmodellen tar utgangspunkt i personen. Med det utgangspunktet er det to mulige forklaringer.

- En forklaring legger vekt på individets frie vilje. Lovbryteren gjør et valg mellom rett og galt og må stå til ansvar for sine handlinger. Gjennom straffen soner lovbryteren, angrer sine handlinger og gjør opp for seg.

- En annen forklaring bygger på at lovbryteren er syk eller sosialt funksjonshemmet. Lovbryteren har at vanskelig familiebakgrunn og oppvekst, han kan ha mangelfull utdanningsbakgrunn og ha for svake ressurser til å klare seg i samfunnet. Slike omstendigheter blir tatt hensyn til i straffeutmålingen.

- Den andre modellen, samfunnsmodellen, legger vekt på samfunnet rundt lovbryteren. Det er forhold i samfunnet som fremmer kriminalitet. For eksempel kan forholdet mellom kriminalitet i byene og på landsbygda forklares med at byene er store og anonyme og den sosiale kontrollen er liten. Derfor er det letter å gjøre et lovbrudd. På landsbygda hadde du blitt stemplet hvis du hadde gjort det der siden den sosialkontrollen er så stor. En forklaring kan også være kjøpe press og materialisme. En annen samfunnsmessig forklaring kan være arbeidsløshet og problemene det medfører. Mangel på fritidstilbud for barn og unge.

- Årsaken til økonomisk kriminalitet er helt andre. Motivet er gjerne rein grådighet.

 

Rettsapparatet

- Domstolen er bygget opp som en pyramide.

- Det nederst trinnet tingretten og ca 90 finnes spredt over hele landet. Behandlingen av straffesaker starter vanligvis der, men kan avgjøres i forhørsretten hvis tiltalte aksepterer det.

- Det neste trinnet er lagmannsretten. Landet har seks regionale lagmannsretter. Her avgjør de anken fra tingretten. En ankeinstans.

- Både tiltalte og påtalemyndighet kan anke her hvis de mener at skyldspørsmålet eller straffeutmålingen er feil.

- På toppen av domstolpyramiden finner vi Høyesterett. Er en ankeinstans for dommer fra lagmannsretten. Avgjørelsen her er endelig. Det er ikke alle saker som blir anket i lagmannsretten som kommer opp i Høyesterett. Det er bare saker som Høyesteretts kjæremålsutvalget finner prinsipielle nok. Høyesterett har 18 faste dommer og en formann. Ved hver enkelt sak er det bare 5 av dommerne som møter opp. Høyesterett kan bare ta stilling til om saksgangen i lagmannsretten har vært korrekt, og om loven er tolket på riktig måte. Den kan også vurdere straffeutmålingen.

- Hvis skyldspørsmålet skal vurderes på nytt må det skje ved en ny behandling i lagmannsretten.

- Det er dommerne som avgjør skyldspørsmålet og målet ut straffen både i tingretten og lagmannsretten. I begge rettsinnstanser er det både fagdommere meddommer og lekdommere.

- Fagdommeren er en jurist, og meddommerne er vanlige folk, offentlig oppnevnt.

- Aktor er påtalemyndighet, og påtalte har rett il å ha en forsvarer. Begge to har rett til å føre vitner.

Sivile saker

- Tvister mellom enkelte mennesker kalles sivile saker.

- Kan for eksempel oppstå i forbindelse med en skillsmisse. Hvem skal ha huset, barna?

- Kan også være tvister mellom privatpersoner og offentlig etater. En person kan for eksempel mene at kommunen har ilagt han for mye skatt.

- Slike saker kan løses gjennom behandling i kommunal likningsnemd, men kan til slutt ende i en rettssak. I sivile saker er det to parter og en domstol som skal avgjøre hvem som har retten på sin side.

- Taper man saken må man rette seg etter vinnerens krav og det er mulig at man må betale saksomkostningen til den vinnende parten.

 

 

Straffesaker

- I en straffesak er det myndighetene som fører rettssak mot personer de mistenker for å ha begått lovbrudd.

- Når et lovbrudd oppdages av eller anmeldes til politiet, starter de en etterforskning av saken.

- Politiet klarer bare å oppklare rundt 30% av alle saker. Dette pga bla. manglende bevismateriale, andre blir henlagt fordi politiet har for mye å gjøre. Selv om politiet oppklarer saken og finner den skyldige kan det hende at han ikke kan stilles for retten siden han er under 15 år eller han kan av andre grunner ikke stilles til ansvar for sine handlinger.

- Men i vanlige saker når politiet finner den siktede og saken har en så alvorlig karakter at det kan gi en fengselsdom over 6 måneder går politiet til pågripelse og begjærer varetekt.

- Politiet er den del av det som kalles påtalemakten, som ledes av en riksadvokat og flere statsadvokater. Politimestrene i de forskjellige politidistrikt representerer påtalemakten lokalt. Det er politi som påtalemakt som avgjør om lovbryteren som skal tiltales og stilles for en domstol.

Konfliktråd

- Konfliktråd er en alternativ måte å løse rettskonflikter på.

- Konfliktrådet har til oppgave å mekle i tvister som oppstår mellom mennesker.

- Dette gjelder både i sivile saker og straffesaker. Alle kommuner skal ha egne konfliktråd. Og det er gratis.

- Metoden er at partene møter sammen med en upartisk mekler for å forsøke å komme fram til en løsning begge parter aksepterer. Mekleren kan ikke pålegge noen en løsning.

- Politiet kan overføre saker til konfliktrådet hvis straffeskyld er bevist, at saken ikke har en så alvorlig karakter at det kan føre til ubetinget fengsel og partene må samtykke til mekling.

- Skolemekling drives i regi av konfliktrådet. Skolemekling har samme formål som konfliktrådet. Formålet med skolemeklingen er å bevisstgjøre barn og unge på holdninger til mobbing og vold. Bidra til konstruktiv konfliktløsning og ansvarliggjøre elevene. Forebygge at mindre knflikter utvikler seg til større problemer.

 

Straff

Straffereaksjoner

- Straffeloven inneholder bestemmelser om de ulike straffemåtene. Straffen som lovovertreder blir idømt skal stå i forhold til lovbruddet som er begått. Det er derfor vi har et vidt spekter av straffereaksjoner.

- Påtaleunnlatelse er den mildeste reaksjonsmåten. Lovbryteren slipper med en advarsel, men kommer i politiets strafferegister.

- Forelegg er et tilbud fra lovbryteren om å godta en bot uten noen rettssak. Dette gjelder bare for mindre forseelser, som brudd på trafikkreglene.

- Bot vil si at lovbryteren blir dømt til å betale pengesum til statskassa. Størrelsen varierer i forhold til hvor alvorlig lovbruddet har vært og betalingsevne. Hvis botn nektes betalt, blir det gjerne fengselstraff i stede.

- Betinget fengsel vil si at lovbryteren på visse betingelser slipper å sone dommen i fengsel. Hvis man da begår nye lovbrudd innen prøvetiden må man sone den betingede dommen.

- Ubetinget fengsel vil si at den domfelte må sitte i fengsel. Man prøveløslates vanligvis etter at 2/3 av loven er sonet.

- Sikring er en reaksjon som anvendes mot visse lovbrytere for å verne samfunnet mot at de begår nye lovbrudd. Vilkåret for å anvende sikring er at en ellers straffbar handling er begått i bevistløshet eller sinnssykdom eller av en person med mangelfullt utviklede eller varig sjelsevner og det er for at gjerningsmannen vil begå et nytt lovbrudd

- Samfunnstjeneste er et alternativ til fengselsstraff for dommer på inntil ett års ubetinget fengsel. En måneds fengselsstraff omgjøres til rundt 30 timers samfunnstjeneste. Den domfelte blir pålagt å gjøre samfunnsnyttig arbeid i fritiden eller i helgene. Fordelen er at det sparer staten for utgifter for fengselsopphold, og den domfelte slipper belastningen ved å sitte i fengsel.

Hensikten med straff

- En vanlig begrunnelse for straff er at det skal virke avskrekkende og dermed hindre at folk begår lovbrudd. Tanken er at jo strengere straffen er jo større er denne avskrekningseffekten.

- Dette kalles straffens allmenpreventive virkning.

- Den andre begrunnelsen er at straffen skal virke på den som har begått lovbrudd. Han eller hun må sone en dom, gjøre opp for seg og kommer på bedre tanker.

- Dette kalles straffens individualpreventive virkning.

- I offentlig debatt begrunnes ofte straff med at lovbryterne må fjernes fra samfunnet. Det kalles straffens renovasjonsvirkining

- Et viktig spørsmål blir da om disse begrunnelsene for straff er holdbare, og om straff, og spesielt den strengeste straffereaksjonen, ubetinget fengsel, har ønsket virkning

- Virker straffen allmennpreventiv. Det er jo opplagt at straffen har en viss avskrekkende effekt, men hvor stor er sjansen det er for å bli tatt, kan ha større betydning. Promillekjøreren tenker helst på hvor stor sannsynlighet det er for å bli stoppet i kontroll av politiet. Norge har relativt milde straffereaksjoner. USA har for eksempel mye strengere straffer men den prosentvis kriminaliteten er mye høyere.

- Hvordan er så den individualpreventive virkningen? Det ser ikke ut som de som har vært i fengsel har lært så mye, når over halvparten begår nye lovbrudd etter de kommer ut. Men dette kommer kanskje av at det er vanskelig å få seg jobb etter fengselsopphold, vanskelig å få nye sosialkontakter. Og derfor går de kanskje tilbake til sitt gamle kriminelle miljø.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

sjur
22.03.2007 23:36

Bra!
10
anbefalinger
sykt bra, evig takknemlig

Mari
15.04.2007 16:23

Bra!
9
anbefalinger
Kan hende du bare har skrevet feil, men man er IKKE skyldig inntil motsatte er bevist, man er Uskyldig. Henviser til Verdenserklæringen om menneskerettighetene artikkel 11.

ok
19.10.2012 10:56

Bra!
4
anbefalinger
Veldig bra Mari. Dyktig og flink!


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.018 sec - 1 pageviews