1. kapittel

Plutselig tok han hånda mi og holdt så godt fast på den at det var akkurat som om han var redd for å miste det han holdt på. Han så på meg med de nydeligste øynene jeg visste om og jeg følte at de holdt på å ta knekken på meg. Jeg følte meg helt lam i beina og jeg vedder på at det var like før jeg kom til å ramle i gulvet. Han kom nærmere og nærmere og plutselig kysset han meg.

 

Tine og Silje (altså venninnene mine) kom løpene mot meg når jeg kom på skolen. Hvordan gikk det i går a? Sa Mina, og så på meg med et stort smil. Ja, sa Silje, hvordan gikk det? Begge to så kjempe nysgjerrige  ut på meg og begge smilte fra øre til øre. Hva mener dere? Sa jeg og latet som om jeg ikke forstod hva de sa. Ikke si at du ikke skjønner hva vi mener? sa de nesten i kor. Det med Morten vel! sa Silje. Ble det noe wow i går ell? Sikker på at dere vil vite det? Sa jeg, med en litt ertende stemme. Kutt ut a, sa Tine. Seff vil vi det liksom. Vi kyssa, sa jeg med en stolt stemme. Nå tuller du vel? Sa silje, og så på meg. Nei, sa jeg. Det var bare drit kult og vi skal møtes igjen til fredag.Jeg vet ikke hva vi skal.Han sa at det skulle være hemmelig, men jeg gleder meg kjempe mye, sa jeg og fikk  nesten lyst til å løpe rundt i skolegården og bare hyle av glede. Du er kjempe heldig, sa Silje. Kunne ønske at  jeg var deg, sa Tine.etter at vi hadde pratet litt om meg og Morten ringte det plutselig inn og vi løp inn til første time.

 

Morten går i en klasse over meg. Han er 15 år og går i 10.kl og jeg er 14 og går i 9.kl. det er bare så dumt at han ikke går i samme klasse som meg, for da kunne jeg ha sittet og sett på han i hver time og bare drømt meg bort. men på den annen side er det vel litt bra også. For da hadde jeg sikkert ikke greid å konsentrere meg i en eneste time.

 

Etter skolen gjorde jeg de forferdelige matte leksene mine om brøk. Det var kjempe mange oppgaver og mamma kunne ikke hjelpe meg heller,hun var på jobb og jobbet overtid. Etter leksene slang jeg meg på senga og tenkte på Morten. Han er bare sååå skjønn tenkte jeg og så for meg han og jeg løpe glade hånd i hånd i en sommer eng full av nydelige mark blomster. Mitt i dagdrømmen min hørte jeg et *pang*  nede i gangen og noe sa meg at søsteren min Martine ( som er 11 år )  akkurat hadde kommet hjem fra skolen. Hvorfor må hun alltid slenge igjen den forbaskade døra  hver gang? sa jeg til meg selv med en sur stemme. Jeg hørte flere stemmer og det gikk opp for meg at hun hadde tatt med en hjem. Jeg krøp ut av senga og gikk ned for å se hvem det var.  Og til min store forbauselse var det Morten hun hadde tatt med seg. Jeg så på han med et skjeft smil. Herregud! tenkte jeg. Jeg ser vel helt forferdelig ut på håret! er det mulig? Vent litt, sa jeg. Bare gå opp på rommet mitt du. Jeg løp inn på badet og fikk tatt på meg ekstra makeup, jeg gredde håret og tok på meg en sånn passe stilig top. Så så jeg meg i speilet og øvet meg på å smile et sånt passe fint smil (bare typisk meg altså).

 

Etter en liten stund gikk jeg  inn på rommet mitt der Morten var. Han sto og så på cd'ne mine.Hei, sa han. Kule cd'er du har Mina. æh..sa jeg og så på den eldgamle cd'en til robbie wiliams som Morten holdte i handa si. ( ikke mye til kule cd'er jeg har akkurat ) Takk,  sa jeg med et skjeft smil. men hvorfor er du her egentlig? jeg følte meg ganske dum etter at jeg hadde sagt det. Det var jo åpenbart at han kom for å treffe meg.  så kom det svaret jeg hadde ventet meg han skulle si.Jeg er her for å treffe deg vel, sa han og la fra seg cd'en. Han gikk sakte mot meg og smilte så søtt at jeg helt sikkert begynnte å rødme over hele ansiktet. Du er så søt, sa han. Jeg liker deg kjempegodt. Jeg liker deg og, sa jeg med en svak stemme. Kunne jeg ikke bare oppføre meg som vanlig når jeg var sammen med søte gutter? Blir du med ut? Sa han og tok handa mi. Ok, sa jeg, men jeg må bare si det til Martine først.

 

Vi gikk ned til stua der Martine satt og så på tegne filmer på Disney-channel ( som vanlig ) Jeg går ut en liten stund, sa jeg til Martine. Hvor skal du? Spurte hun etter en liten stund ( hun var jo helt i sin egen verden ) Vi skal bare gå en liten tur i parken, eller? Sa Morten og så på meg med spørrende blikk. Ja, sa jeg. Blir ikke så lenge borte. Æsj, kom det fra sofan.Da tror jeg at jeg vil la dere være alene. sånne turtelduer som dere skal vel bare gå rundt å kysse hele tiden. blir her å ser på Tom og Jerri ( yndlingsserien hennes )Men husk at vi skal spise klokka fire da.Du kommer helt sikkert til å glemme det,sa hun igjen og snudde seg mot oss. jada, skal nok huske på det vettu, sa jeg. Vi gikk til gangen og tok på oss jakke og sko, også gikk vi til parken.

 

Skal vi sette oss her? Sa Morten. Ok, sa jeg og smilte. Vi satt oss ned på en benk og det gikk ikke lang tid før Morten reiste seg opp. Han satt seg ned på knerne foran meg og dro fram noe fra lomma. Så sa han med et lite flir: Vil du kjære Mina.. bli med på kino med meg? sa han fort. Jeg trodde nesten det hadde klikka for deg, sa jeg og holdt nesten på å le. Selfølgelig vil jeg være med deg på kino..! Var det det som var hemmeligheten? Sa jeg og smilte. jepp sa han og reiste seg opp og la biletten i handa mi. Så begynte vi å le begge to. Hvilken film skal vi gå på? sa jeg etter at vi hadde ledd oss ferdig. En romantisk film selvfølgelig! Sa han. Amerikan-pai. Den skal være veldig bra altså. Har hørt om den, det er mange som har sett den. Hvilken aldersgrense er det? Spurte jeg. Det står at det er 15 tror jeg, sa han og så på billetten.

 

Jeg så på han med litt triste øyne, Jeg tror ikke at jeg får lov. Men er du ikke 14 du da? Sa han. Jo da, men da kjenner ikke du foreldrene mine. De er ganske strenge når det gjelder sånne ting. Men du har vel en søster? Har du ikke? Sa han, og jeg forstod at han prøvde å gjøre alt for at jeg kunne bli med. Jo, sa jeg. Hun er 17 år også. Du mener ikke at du har tenkt til at hun skal bli med oss på kino? Nei, ikke på den måten, sa han med et lite smil. Tenkte bare at vi kanskje kunne ta henne med, også kunne hun se på en annen film eller noe. Okey, sa jeg. Det er vel vært et forsøk. Men først kan du vel spørre foreldrene dine? Sa han og så på meg igjen. Jada, sa jeg og tok en kikk på klokka. Den var 16 allerede og jeg kom på at vi skulle spise middag. Må stikke sa jeg og ga han  en en klem. Må spise, snakkes i morgen. Kan jeg ikke følge deg hjem? Sa han. Okey, sa jeg. Også gikk vi hand i hand hjem.

 

2. kapittel

Mamma, kan jeg ikke få lov? Du vet hva jeg synes om det.Ikke nok med at du skal se på en film som handler om sex og det ene og det andre, men du skal se på den sammen med en gutt som jeg knapt har møtt og som jeg ikke kjenner engang!

 

(Som du sikkert har forstått så krangler jeg og mamma om den filmen jeg ville se, hun skjønner bare ikke at jeg ikke er 10 år lenger.)

 

Men...begynte jeg. Ikke noe men, kom det fra mamma. Du forstår sikkert at mitt svar blir NEI. Kan jeg ikke bare forklare en ting uten at du avbryter meg? Nesten ropte jeg. Hva vil du si da? Sa mamma. Jeg er faktisk 14 år og det samme er aldersgrensen. Jeg kan med 100% sikkerhet si at Morten er både snill og grei, Og han at han ikke en voldsmann hvis du tror det. Sa jeg med en irritert stemme. Men kjære Mina'n min, sa hun med en svak stemme, jeg mente da ikke....Kan jeg fortsette? Sa jeg. Jaja, kom det fra henne igjen. Takk! Og hvis du absolutt ikke tåler at jeg skal gå på den filmen sammen med en du ikke kjenner, så kan jeg godt spørre Line (altså søstera mi) om hun vil bli med. Hvis hun sier nei så er det ikke min skyld.

 

Mamma så nesten forbauset ut etter å ha hørt på alt det jeg sa. Greit Mina, sa hun. Hvis du spør Line så sier jeg ja. Tusen takk, sa jeg. Nå gjør jeg leksene mine! Jeg gikk fort opp  trappa, opp på rommet mitt og lukket døra sakte igjen.

 

Jeg var jo litt glad over at jeg fikk lov, men var også veldig sur på mamma fordi hun tok det på den måten.

 

Jeg hadde fått lov av mamma, det var jo fint, men jeg hadde et problem igjen. Jeg hadde ikke spurt  Line om hun kunne enda. Før jeg begynte med leksene mine, la jeg meg ned på senga og tok frem en bok for at jeg skulle ha noe annet å tenke på. Det var ikke så lett, for jeg hadde så mange tanker i hodet, så jeg tok frem mp3-spilleren min og hørte litt på den en stund.

 

Neste dag spurte jeg om hun kunne bli med meg på kino. Når er det da? Spurte hun. Det er nå til fredag, sa jeg og så på henne med søte øyne. Please! Sa jeg, du er mitt eneste håp. Ok da, men bare den ene gangen her, sa hun. jada, sa jeg med glad stemme. Tusen takk.

 

Jeg fortet meg og ringe Morten for å si at vi kunne gå på kino. Det var torsdag så jeg måtte forte meg å si i fra om jeg kunne. Hei, sa jeg da Morten tok telefonen. Hei, sa han med glad stemme. Lene blir med på kino, så vi kan gå. Kjempe fint, sa han. Jeg var redd for at det ikke skulle bli noe. Jeg også, sa jeg. Da møtes vi utenfor kinoen i morgen kl.7 da. Ok, gleder meg og klem og nuss fra meg sa han. Klem fra meg sa jeg også la jeg på røret.

 

Da kl. var ca 18 dagen etter var jeg ferdig til å dra, men Line hadde jo selvsagt ikke begynt en gang. Hun kan bruke over en hel time  på badet. Jeg gikk inn på badet og spurte om hun snart var klar. Vi skal dra om en halv time sa jeg. Jaja, sa hun. Vi kommer tidsnok, jeg må jo ordne meg litt. Fort deg litt da, sa jeg oppgitt etter ca et kvarter. Kanskje vi kommer for sent. Etter en stund gikk hun på rommet ditt for å finne seg klær.

 

Den er fin og den er fin, sa jeg og tok opp et par plagg som lå slengt på gulvet sammen med masse annet. Den er for liten og den hadde jeg på meg i går, sa hun og pekte på det jeg holdt i handa. Da begynte jeg å bli sur på henne. Kunne hun ikke bare forte seg for en gang skyld? Det var jo meg det gikk ut over. Tenk om vi kom for sent og Morten ikke gadd å vente på meg? Etter ca 5 min hadde hun blitt ferdig og da var kl allerede 5 min over halv 7. Jeg løp ut i bilen mens jeg dro Line i armen. Slapp av, sa hun med sur stemme. Det er din skyld at vi kommer for sen, sa jeg og satt meg surt inn i bilen.

 

Da vi kom til kinoen bestemte vi at vi skulle møtes utenfor når filmen var ferdig. Jeg løp inn på kinoen og så meg rundt etter Morten. Plutselig la jeg merke til at han sto sammen med en annen jente. Og plutselig klemte de hverandre. Jeg ble helt paff og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg overdriver veldig ofte og siden jeg var veldig stressa fra før så ble dette for mye for meg. Tenk om han hadde en annen kjæreste. Og at han med et uhell møtte henne der? Jeg hadde mange tanker i hodet på en gang og løp etter Line.

 

Vi må hjem, sa jeg med stressa og forvirrende stemme. Hæ, sa hun og så forbløffet på meg. Det var du som dro meg med på denne kinoen. Jeg så Morten sammen med en annen jente, og de klemte hverandre. Tenk om han har en annen? Det er sikkert bare en gammel venn, sa hun. Tenk om ikke? Sa jeg igjen. Hvor er de? Sa hun og så på meg. Borte ved kassa, sa jeg. Hvordan det? Du har vel ikke tenk til å....Snakke med han jo, sa hun og smilte lurt. Nei det gjør du ikke sa jeg med bestemt stemme. Bli her du, sa hun og gikk bort til kassa. Jeg bare satt meg ned på en stol for jeg visste at jeg ikke kunne stoppe henne.

 

Da hun kom tilbake etter et par minutter hadde hun med seg Morten og den andre jenta. Hei, sa han. Sorry for at jeg gjorde sånn at du trodde jeg hadde en annen. Dette er bare søstra mi som har flyttet til byen skjønner du. Vi har ikke sett hverandre på mange uker. åå, sa jeg og følte meg bare så dum og flau at jeg så ned i bakken. Dette er Sandra, sa han og så på meg mens han smilte. Og dette er Mina, sa han til Sandra. Jeg skjerpet  meg og reiste meg opp og tok henne i handa. Morten har fortalt mye om deg på mobilen, sa hun og smilte til meg. Ok, sa jeg og var fortsatt litt flau. Sorry for at jeg trodde du hadde en annen, sa jeg. Og fikk en stor klem av Morten. Hvorfor skulle jeg gjøre noe sånt mot deg da Mina, sa han og smilte igjen. Line så på klokka og da var den kvart over 7 alt. Oi, sa hun. Filmen har allerede begynnt. Vi kan dra hjem til meg istede, sa Sandra. Så kan vi se en film og bli litt kjent, jeg bor rett rund hjørnet. Blir du med Mina, sa Morten. Ok, sa jeg. Søsteren din kan også bli med, sa Sandra og så på Line.

 

Så dro vi til Sandra. Vi så på film, ble kjent med Sandra og vi hadde det kjempegøy.

 

Etter dette lærte jeg meg at jeg skulle stole på Morten mer og ikke overdrive så mye. Line og Sandra ble venner, de var like gamle og passet godt sammen når det gjaldt interesser og sånt. Og nå har Morten og jeg vært sammen i snart en måned. Jippi.

 

SLUTT...!!