Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Skolebollen

Skolebollen

Eggekremen er den beste delen av skolebollen.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
12.11.2006

I dag klarer jeg å se tilbake på det med et smil. Men den gangen var skuffelsen så stor at livet ikke var verdt å leve.

 

Jeg var akkurat fylt seks år. Mor og jeg skulle til byen for å kjøpe bursdagsgave til meg. Mor hadde nok bestemt seg for hva jeg ville ha, et nytt par med gummistøvler eller en ny vanntett regnjakke. Jeg var ikke særlig spent på selve bursdagsgaven. Alt jeg klarte å tenke på var den deilige skolebollen som hadde ventet på meg i alt for lang tid.

 

Det var mange som påstod at jeg hadde et ganske sykt forhold til skoleboller den gangen. Alle så på meg som en rolig gutt, men kjente jeg den deilige duften av skolebolle, kom villdyret fram i meg! Jeg var i stand til å gjøre hva som helst for å få en bit av den vidunderlige bollen. Jeg var definitivt en gutt som elsket skolebolle!

 

Etter mange knallharde timer med prøving av klær, var dagens høydepunkt rett rundt hjørnet. Mor sa til meg med ei hyggelig stemme, ”hva har du lyst å spise til lunsj i dag da gutten min?” Jeg svarte momentant, skolebolle! Da var det gjort, skolebollen var i sikte! Jeg sprang febrilsk å lette etter nærmeste konditori. Mor klarte så vidt å holde følge med meg. Etter vi hadde sprunge ned noen gamle damer å veltet noen reklameskilt, var målet endelig nådd! Jeg kjente duften av deilig bakst, et stort konditori lå rett foran oss.

 

Mor var blitt litt sur etter utbruddet jeg fikk. Hun ga meg grei beskjed, ” viss ikke du klarer å roe deg, kan du glemme skolebolle i dag!” Mor var heldig. Det var uten tvil di ordene som skulle til for å roe meg. Jeg torde ikke åpne munnen min etter mor var komt med den skrekkfulle setningen. Ingenting skulle få spolere noe jeg hadde drømt om i ukevis!

 

Vi satte oss ned, det kom en hyggelig dame bort å spurte hva vi ville ha. Mor bestilte en kaffe og en lefse. Jeg svarte damen optimistisk, ”fjorten skoleboller til meg, takk.” Mor grep fort inn, ”du får klare deg med en bolle til å begynne, Stian.” Damen som serverte spurte hva jeg ville ha å drikke. Jeg satt bare å stirret mot hyllen der skolebollene lå, jeg sa stilt for meg selv, ”bolle, bolle, bolle!” Damen skjønte fort at det beste var å finne en bolle til meg med en gang!

 

Da bollen var kommet på bordet var jeg helt i min egen verden. Min egen lille bolleverden! Jeg så munnen til mor bevege seg, men jeg hørte ingenting. Det er sånn det er å komme til himmelen, tenkte jeg.

 

Forsiktig begynte jeg å spise på bollen. Jeg hadde en fast rutine når det gjaldt skoleboller, jeg sparte alltid den deilige gule eggekremen til slutt. Naturligvis hadde jeg gjort det i dag og. Den skinte mot meg som en nydelig sol på blå himmel, den vakre lysegule fargen hadde aldri før sett så fantastisk ut! Sakte men sikkert førte eg den opp mot munnen min, akkurat da eg åpnet munnen for å spise den, kjente jeg noen som dultet bort i meg. Bollen datt med et forferdelig splæsj rett ned i gulvet. Er det mulig!? Jeg lå meg ned på gulvet, tårene trillet, jeg hadde aldri vært så rasende og lei meg i hele mitt liv. Mor bare satt der, hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Da jeg lå på gulvet, så jeg mannen som muligens hadde ødelagt livet mitt. Det var ikke vanskelig å se at han hadde dårlig samvittighet. Allikevel, jeg klarte ikke tenke på noen andre enn meg selv, og den deilige eggekremen som brutalt ble revet utav hendene mine.

 

Det gikk mange dager før jeg klarte å komme over det som var skjedd. Det var bare en liten bit av en bolle som datt på gulvet, ikke verdens største krise. Men den grusomme følelsen da jeg så eggekremen min meningsløst glapp utav hånden min, er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil