Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Vampyrenes hotell

Vampyrenes hotell

Eventyr.

Sjanger
Annet
Språkform
Nynorsk
Tema



- Kan du slutte med det der eller? sa eg
- Lett for deg å si, sa Kristian tilbake
- Ikkje sjå på meg når du snakkar!!! Gjør noko med den anden din, det stinker verre enn feitas! Snu deg andre vegen, skreik eg til Kristian.
- Gjør den? Spør Kristian og pustar inn og ut for å prøve å lukte sin egen ande. Kristian følte seg kvalm igjen, han tok opp den samme gjennomsiktige, halvfulle posen og spydde meir i den. Bare det blir ein leding plass i bussen, tenkte eg. ”Pling” sa det her oppe! Om alle går ut og eg kjapper meg inn igjen og finnar ein ledig plass!
- Lærar! Vi må stoppe, eg må pisse!!! Skreik eg med ein truverdig stemme Læreren sa: ”Vi kan ikkje stoppe her, ta det ut av vindauget!” - Igjen?! Men… men…du sa at vi kunne istad. Læreren sa: Nei, du må vente til vi kjem fram.
- Javel, eg tar det ut av vindauget, men det er siste gong! Læreren ba alle jentene å lukke øyene. Eg opne vindauget, opne glidelåsen og av det gikk. Vi kjørte ganske fort og strålen ble bare slått tilbake…så heldig dei som hadde vinduene sine lukka.

 

Etter timar med buss kom vi endeleg fram! Det var vedunderleg å puste inn frisk luft, ikkje sånn spy og urin lukt i bussen. Etter at alle hadde fått tak i sine baggar og koffertar var det allereie mørkt. Det hadde ikkje vært så mørkt om ikkje feita hadde sat seg fast i bagasjerommet, vi måtte vente i fleire timar før hun ble litegrann tynnere. Etter at vi fikk tak i bagasjen vår skulle vi inn og helse på hotell personellet. Med ein gong eg trådde foten inn i dette hotellet lukta eg ein rar lukt…magen min lagde lydar. Nei eg var ikkje sultan, hadde ikkje vondt i magen heller. Det var lukta av vondskap! Av rein vondskap! Eg blei skremt, men ikkje redd for å utforske ut dette i natt!

 

Vi hadde middag, mens hotell personellet presenterte seg sjølv, eller det var bare to personer, ein eigar og ein kokk. Eigaren het Max og kokken het Xam. De hadde svære trøtte øyer og posar under dei, det var også noe rart med den måten de så oss…
- Kristian, ser du det? De er rare de to, hvisket eg til Kristian
- Kva? Det er ikkje noko galt med de to, seier Kristian høgt nok at de hører det. Max så enda meir rart på meg og eg så rart tilbake og lata som eg ikkje var skremt. Seinare på kvelden etter at vi spillte poker mot jentene gikk eg og Kristian for å legge oss. ZzzZZzzz…snork….host…host...snork….pip pip…pip pip…Det var klokka mi som pep, eg våknet og slo straks av alarmen. Eg vekte Kristian også
-Klokken er null
-hunre, soldat, blir du med? Sa eg
-Huh? Faen du skremte meg! Sa Kristian
-Blir du med å…em..eh…tja..eh…leke gøymeleik?
-Jaaa…ok…da, sa Kristian uvillig. Kristian skiftet underbukse, han pisset på seg da eg vekka han frå eit mareritt. Han prøver å få på seg klede og håret så ut som en busk. Imens han tok på seg klede gjorde eg meg klar for kamp, eg tok med ein ryggsekk, i den hadde eg nugatti
-sjokolade pålegg og ein loff, ein hammar, ein stor vannpistol og ein krusifiks. Og i hånden hadde eg ein liten vannpistol og ein lommelykt. Vi snek oss ut i gangen, plan A gjennomført.
-Plan A ferdig, let’s go! Move out! sa eg
-Huh? Ok, sa Kristian og skjønte ingenting. Vi gikk....”psst Kristian, denne vegen!” hvisket eg til ham. ”Åååja” sa han med augna igjen og følgje etter meg ned den tusen mil lange trappa. Vi gikk heilt ned til kjellaren, det var mørkt fordi lommelykta virket ikkje lengre, eg så ingenting, men eg følgje etter noen hissige snorking. Vi gikk enda lengre og lengre ned og snorke lydane ble bare høgare og høgare, det høgde som ein skotten okse. Vi kom frå til ein der det hang eit stopp skilt, eg opne sjølvsagd døren og der var det ein kiste. Da vi så det ble vi skremt.
-Eg stikker, hada, sa Kristian og var borte før eg rakk å overtala han til å bli Eg opne kista forsiktig og var klar med hammaren, og i kista låg Max og holdt rundt ein Ole
-Brumm bamse....og ved sidan låg Xam!...æsj sa eg inni meg og fikk frysningar over hele kroppen, begge hadde to svære spisse tenner. De er vampyrer! Ha! De er vampyrer som er homse!!!

 

Eg blei kvalm av tanken og tok opp krusifikset tenkte meg å slå det gjennom hjertet på Max, akkurat som eg hadde sett i ein Dracula film. I det eg skulle slå det gjennom hjerta på Max begynte han å hoste eit par gonger, så pellte han seg i nesa og drog ut ein stor buse. Eg blei redd for at han skulle vakne...Plutseleg åpner Max auga...han stirte på meg. ”Dette er bare ein draum” repetere eg for vampyren med ein mystisk stemme. Max så rart meg med det eine auget større enn det andre, han trur ikkje på meg. Nå vakne Xam også.


-Neimen synes du ikkje at han er søt Max? spurte Xam
-Jo, kjempe vedunderleg svarte Max
-Ja, dum og deilig som kjem hit, sa Xam og la til med ein fæl latter Dei strekker seg etter meg! Eg er i sjokk! Eg lukkar igjen øyene og skriker etter hjelp! Ahhhh!! ah!! ahhh!! Au!! Hjelp meg!!! Vær så snill!!! Kristian!!! ”Au” skriker eg fordi eg får et slag på trynet og eg opnar øyene og der ser eg Kristian.
-Har du hatt mareritt, Simba? spurte Kristian meg
-Ja, heldigvis, svarte eg avslappande og glad.
-Øy Simba, fant du ut kva som var i kista i natt eller?

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil