Søk i stiler
 

"Renslighet er en dyd" av Kim Småge


Novelleanalyse av "Renslighet er en dyd" av Kim Småge.
Sjanger:Analyse/tolkningLastet opp:06.11.2006
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Renslighet er en dyd
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Novellen “Renslighet er en dyd” er fra novellesamlingen “Kvinnens lange arm” fra 1992. Den er skrevet av Kim Småge, eller Anne Karin Thorshus som hun egentlig heter. Hun blir omtalt som den første norske krimdronningen og debuterte som forfatter i 1983 med kriminalromanen “Nattdykk”. Siden den gang har hun fått utgitt 13 bøker, de fleste av dem kriminalromaner.

 

“Renslighet er en dyd” handler om en familiefar som er lidenskapelig opptatt av stuping. Så stor er hans lidenskap og selvopptatthet at han fullstendig ignorer familiens ønsker og følelser. Han har fått bygd et ti meter høyt stupetårn i hagen mot sin kones vilje og arrangerer stadig selskaper der han viser frem stupeferdighetene sine til vennene sine. En dag, på sommerens siste stupefest, sklir han på stupebrettet og knuses på bassengkanten.

 

Det er en konflikt mellom mannen og resten av familien. Han herskesyk og behandler familien respektløst. Familien frykter ham og lider av at han er så fullstendig oppslukt av sin perfekte drømmeverden hvor han er universets sentrum.

 

Novellen begynner med en skildring, en situasjonsskildring av mannen og hans stupemani. Videre er den bygd opp kronologisk, fra anskaffelsen av det første stupebrettet til mannens siste stup. Første linjen i novellen er et frampek: “Hver gang min mann stuper tenker jeg: Nå skjer det. Nå glir han. Nå knuses bakhodet hans mot de pastellfargede, harde flisene ti meter lenger nede.” Dette er nettopp det som skjer i slutten av novellen og tyder på at hovedpersonen lenge har tenkt på hans død.

 

Det er også tilbakepek: “Jeg vil leve. Leve utenfor hvite celler, remmer og sløvende medisiner. Jeg vil ikke tilbake dit. Han skal aldri få meg tilbake dit.”  Her blir det klart at kona har vært innlagt på mentalsykehus på grunn av mannen og er fast bestemt på å ikke dra tilbake.

 

Underveis er det flere gjentakelser som understreker viktigheten av det som blir gjentatt. Spyling blir for eksempel nevnt flere ganger i teksten: spyling av vinduer, spyling av fliser og sist men ikke minst, spyling av stupebrettet.

 

For å skildre mannens siste stup, blir det brukt en del sammenlikninger, metaforer og også besjeling. Oppe på stupebrettet blir han bl.a. beskrevet som “en klippe hugd i et vakkert materiale, en solid samfunnsstøtte,” som er en metafor. Da han satset på brettet, så “dirret (kroppen hans) som ei stålfjær.” Dette er en sammenlikning og “brettet sparket beina under ham,” er en besjeling.

 

Avslutningen er svært overraskende, og selv om noe grusomt nettopp har skjedd, har den en positiv tone. “Tilbake lå verden - renvasket og ny,” lyder den siste setningen. “Renvasket” og “ny” er ord som gir positive assosiasjoner og tyder på at hovedpersonen er lykkelig over mannens død. Dessuten regner det. Regnet vasker bort alle spor av det tidligere livet og gjør klar for et nytt og bedre liv.

 

Novellen er skrevet i første person og fortellermåten er personal. Det gjør at man identifiserer seg med hovedpersonen som i dette tilfellet er kona. Mannen og barna er sentrale bipersoner mens mannens venner, selskapsgjestene, bare danner en bakgrunn, de blir en del av miljøet. Det er ingen replikker i teksten.

 

Personene blir skildret ut i fra handlinger og andre ytre faktorer. De blir beskrevet både direkte og indirekte og framstilles som typer. Unntaket er hovedpersonen. Vi får et innblikk i hennes tanker og handlinger, men ikke i følelsene hennes. Hun er en kompleks person som virker som en pysete, lydig husmor på overflaten, men som innvendig bærer på mektige følelser.

 

Familien og omgangskretsen hører tydeligvis til overklassen og bor i et typisk overklassestrøk. Menneskene rundt dem, selskapsgjestene, er overfladiske og falske. De kommer ikke til festene fordi de liker mannen, de kommer fordi han er en som det er taktisk å bli kjent med, en som kan fikse dem penger og makt. Fortellerstemmen prater i konservativt bokmål, noe som understreker overklassepreget. Handlingen utspiller seg mest sannsynlig en gang på 80-tallet/tidlig på 90-tallet da novellen ble skrevet.

 

Setningene er veldig korte, språket er forholdsvis muntlig og fortelleren retter seg selv stadig vekk.

 

Kim Småge regnes som en av grunnleggerne for den feministiske krimbølgen i Norge. Novellens tema bygger mye på denne feminismen. Den handler om en kvinne som bryter seg løs fra mannen og tar saken i egne hender. Selv om hun virker svak og underlegen, bærer hun på et utrolig hat som gjør henne sterk og handlekraftig, en evne som alle kvinner har inne i seg.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

HJEEEEEEELP
29.03.2019 12:18

Bra!
45
anbefalinger
«Titanic» forlot Southampton kl. 12 den 10. april og satte kurs for Cherbourg i Frankrike og deretter Queenstown (nå Cobh) i Irland for å slippe av og på passasjerer. Deretter satte den over Atlanteren med kurs for New York – med 1 316 passasjerer (mange av dem verftsarbeidere og teknikere fra verftet) og et mannskap på 885. Planen var at «Titanic» skulle ankomme New York syv dager senere.

Kaptein på seilingen var den erfarne Edward J. Smith. Også ombord på seilingen var skipets konstruktør Thomas Andrews og direktør for White Star Line J. Bruce Ismay.

Ombord var også 31 norske statsborgere. 28 av disse var på tredjeklassedekket, Arne Fahlstrøm var passasjer på andreklasse og familien Østby på førsteklasse. I alt omkom 20 nordmenn under forliset.

«Titanic» fikk en rekke advarsler om isfjell og tok hensyn til dette ved å sette kursen om lag 20 km lenger sørover enn planlagt. Imidlertid ble ikke farten på skipet satt ned. Klokken 23.45 på posisjon 41°46′N 50°14′V den 14. april 1912 fikk utkikksmannen Frederick Fleet øye på et stort isfjell rett forut og advarte førstestyrmann William McMaster Murdoch på brua, som beordret skipet til å legge roret hardt mot styrbord, (Dette skulle svinge skipet mot babord - med datidens styresystem) og reversere propellene for å styre unna. Dette var ikke tilstrekkelig, og skipet traff isfjellet på styrbord side og rev opp en revne under vannlinjen som gikk langs fem av de vanntette rommene i skroget. Dette førte til at vann strømmet inn i fem av de vanntette avdelingene, ett rom mer enn det skipet kunne tåle for å holde seg flytende. Etter hvert som skipet sank flommet vann over de vanntette skottene og inn i neste kammer, fordi skottene ikke gikk helt opp til hoveddekket.

Resultatet ble at skipet sank til slutt. Det er lansert et vell av forskjellige teorier vedrørende flengen i skroget, noen hevder det kun finnes små rifter, andre mener det finnes større flenger. Det er bevist via sonarskanning av baugen at «Titanic» fikk en rekke små rifter hvor kjelerom nr 6 også ble åpnet opp.[trenger referanse] Årsaken til at flengene kunne oppstå er også omdiskutert: dårlig kvalitet på naglene har blitt lansert som en teori, for svakt stål er en annen; Det er imidlertid klart at skipet tok inn mer vann enn det kunne tåle.

Det ble tidlig klart at skadene var alvorlige nok til å senke skipet, og livbåtene ble gjort klare for evakuering av skipet. Siden reglementet omkring livbåtkapasitet på den tiden bare tok hensyn til skipets vekt og ikke antall personer ombord, hadde ikke «Titanic» nok livbåter til alle ombord, på tross av at Titanics livbåter oversteg det påkrevede antall. Ikke alle de livbåtene som var tilgjengelige ble fylt opp, for eksempel ble den første livbåten med plass til 65 personer satt på vannet med kun 28 personer ombord. En annen livbåt beregnet for 40 personer som ble sjøsatt med bare 12.

Låringen av livbåtene gikk med sneglefart. Folk vegret seg for å forlate det (for øyeblikket) trygge skipet – «Titanic» var markedsført som «skipet som praktisk talt ikke kan synke»[2], og folk på dekk merket lite til skadene den første tiden. Det gikk tre kvarter etter at skipet traff isfjellet før den første livbåten ble låret. Da mannskapet begynte å låre livbåtene helt akterut begynte folk å innse at skipet faktisk sank. Det ble mye oppstyr og bråk rundt livbåtene. Offiserene måtte avfyre skudd i luften for å holde menn unna[trenger referanse], frivillige passasjerer og mannskap hjalp til med å holde dem unna. Imens hadde musikerne fra «Titanic»s orkester (som hadde spilt i salongen litt tidligere) flyttet seg ut på dekk, der spilte de helt til båtdekket ble oversvømt.

Nødsignaler var blitt utsendt fra «Titanic» kort tid etter at det ble klart at skipet sank. Et skip ble visuelt observert i natten, men dette skipet oppfattet ikke nødsignalene, som ble gitt i form av nødraketter og CQD/SOS-morsekode. Klokken 01:45 ble den siste raketten avfyrt.

Omtrent kl. 02:10 brøt propellene vannflaten og andre skorstein falt av. Skipet reiste seg til en 23 graders vinkel, folk nærmest «akte» nedover skipsdørken. Kort tid etter brakk «Titanic» i to på grunn av spenningene i skroget – akterenden hang nå langt over vannflaten, mens forskipet var fylt av vann og lå under sjøen. «Titanic» brakk mellom tredje og fjerde skorstein. Akterenden som var igjen reiste seg loddrett opp. Det ble stående og «duppe» litt i vannet før den så begynte å gå ned – «som en heis», som overlevende sjefskokk Charles Joughin sa. Titanics akterende sank kl 02:23.

1 512 (noen kilder hevder 1 356) passasjerer og besetningsmedlemmer omkom, de fleste på grunn av det kalde vannet. 705 overlevde. Blant de overlevende var det dessuten to hunder. Både kapteinen og skipsbyggeren Andrews omkom, mens direktør Ismay ble reddet.

De overlevende ble plukket opp av Cunard-skipet «Carpathia», som hadde hørt nødsignalene over radio og gått mot havaristen straks meldingen ble mottatt. De overlevnde ble brakt til New York. 328 omkomne ble funnet, de fleste av dem ble begravd i Halifax på Nova Scotia.

rasmus
15.01.2007 12:15

Bra!
41
anbefalinger
driitbra!! skrev rett av og fikk 6!! YEAH. takk

Kukk Nilsen
29.03.2019 12:17

Bra!
19
anbefalinger
Star Wars (SW) omfatter, utover ni filmer (8 episoder + 2 spin off-er), også videospill, romaner, tegneserier, fanfiksjon, m.m. Selve Star Wars-sagaen og -miljøet er skapt av filmskaperen George Lucas, men mange fans og forfattere har på egen hånd utvidet disse i form av noveller, tegneserier m.m. Det er også opprettet en wiki, Wookieepedia, for å dekke alt dette stoffet.

martin
26.09.2008 12:31

Bra!
8
anbefalinger
Haha, skrev rett av!

martin
09.01.2014 16:42

Bra!
8
anbefalinger
Ville bare si at kvinnens lange arm er fra 1995 og ikke 1992.


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.019 sec - 1 pageviews