Søk i stiler
 

Frostens dronning


Et dikt om død, ensomhet og det å miste seg selv.
Sjanger:DiktLastet opp:07.10.2006
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Død


jeg kan se henne ligge naken på den frosne innsjøen

alene ute i det vinterkledde landskapet

usikkert trekkes jeg mot skapningen av frost og kulde

lengtende som ett tørstende dyr

 

kan se sorgen ligge som ett lag av rim på hennes kropp

øyne iset ned av kalde tårer

stirrer blindt av skrekk mot meg

forsiktig strekker jeg ut en hånd mot frostens dronning             

 

rykker den fort til meg skremt av blodet som farger den rød

en rose av blod sprer seg utover fra hennes mage

fortærer henne sakte så groteskt vakkert

månen lyser opp ett herjet legeme

 

jeg lar hånden min gli fjærlett over huden hennes

den er så fryktelig kald mot min varme hånd

sakte stryker jeg håret bort fra hennes ansikt

så hjerteskjærende vakker dekket av frostrosen

 

trykker mine lepper mot en kald munn som for å blåse liv i

lager en sti av snø nedover hennes hals med tungen min

jeg legger hånden over magen hennes for å varme

kjenner med ett et liv sparke innunder buken

 

forferdet trykker jeg hånden lett ned igjen

hvisker beroligende ord i øret på vintergudinnen

blodet fosser ut fra magen hennes som en fontene

hvor jeg kan kjenne det spirende livet under hånden ebbe ut

 

presser leppene mine mot kinnet hennes

dekker kroppen hennes med min for å gi varme

synger en sang stille inn mot dronningen

jeg føler hennes sorg som min

hun smiler såvidt mot meg som for å takke

da jeg ser en tåre trille stille

den stivner på hennes kinn som en perle av is

hun er borte

skogens skapninger skriker ut sin smerte over tapet

hjertet mitt fryser til idet jeg forstår

det var jeg som lå dær...



Teksten er hentet fra Daria.no, www.daria.no