Kap 2: Indre prosesser og de store landformene på jorda

 

Jordas oppbygning

• Jordskorpa

Platedrift:En teori om dannelsen av de store landformene

• Platedriftteorien

Teorien om kontinentaldrift

Teorien om havbunnsspredning

Teorien om platedrift

• Litosfæren
• Astenosfæren

Hva er årsaken til platebevedelsene?

• Konveksjonsstrømmer

Der platene glir fra hverandre

• Midthavsryggene
• Rift Valley

Der havbunnsplate kolliderer

• Dyphavsgrop
• Vulkansk øybue

Der havbunnsplate møter kontinentplate

Der kontinentplate møter kontinentplate

• Kalledonske fjellkjeden

Der plater forskyves parallelt med hverandre

• Forkastninger

Hvordan vet vi at plater beveger seg?

• Laserlys fra satellitter

Hot spots-Island og Hawaii

• Søylestrøm

Jordskjelv

• Vibrasjoner i jordoverflata når energi plutselig frigjøres
• Forkastning
• Hyposentrum/episentrum
• Tsunami

Jordskjelv i Norge

Vulkaner

• Magma
• Lava
• Skjoldvulkan
• Kjeglevulkan
• Blandingsvulkan

 

Berggrunnen – det faste fjell

 

Berggrunnen som ressurs

Bergartenes oppbygning og typeinndeling

• Mineraler
• Kvarts
• Granitt

Størkningsbergarter

• Dypbergart
• Gangbergart
• Dagbergart

Avsetningsbergarter

• Leirskifer
• Kalkstein

Omdannede bergarter

• Marmor
• Gneis
• Kvartsitt

 

Kap 3: Ytre prosesser og landformer

 

Forvitring og erosjon

• Mekanisk forvitring
• Kjemisk forvitring
• Transport

Mekanisk forvitring

Frostforvitring

Solsprenging

• Avskalling

Rotsprenging

Trykkavlastning

Kjemisk forvitring

• Svak syre
• Kalksteinhuler

Erosjon:berggrunnen tæres ned

• Avgnagning

Gamle og unge landformer

• Før tertiær
• Under tertiær og etter istidene i kvartær
• Paleiske landformer

Noen paleiske landformtyper

Viddelandskapet

• Skogvidder og fjellvidder

Sørlandsheiene og skjærgården

• Heilandskap
• Skjærgården

Strandflata-møtet mellom landet og storhavet i vest

Unge landformer

Landformer dannet av elver

Elvenes arbeid

Elveerosjon

Elvenes transportmåter

• Slamtransport
• Bunntransport

Elveavsetninger

Erosjonsformer: V-dal og canyon

·      V-formet tverrprofil

·      Elvegjel / canyon

·      Jettegryter

Mindre avsetningsformer:elvevifte, meander og elveslette

• Elvevifte
• Meanderløp
• Elveslynge
• Elveslette
• Kroksjø

Store avsetningsformer:delta

Landformer dannet av isbreer

• Erosjonsformer i fast fjell
• Løsmasseformer

Istider

• Flyttblokker

Hvordan breer blir til

• Massebalanse
• Næringsområde
• Tæringsområde
• Likevektslinje
• Breport

Noen viktige bretyper

• Botnbre
• Platåbre
• dalbre
• innlandsis

Erosjon:breen skurer,polerer og plukker

• rundsva

Alpine landformer

• botn
• egg
• tind

Udaler, fjorder og fjordsjøer

• hengende daler

Vestlandet og Nord-Norge – lange fjorder og korte daler

• hengende fjorder
• breelvdelta
• fjordsjø
• dalende

Østlandet-fjordsjøer og lange daler

• dalklyper

Løsmasseformer fra isavsmeltningen

• Morenejord-den mest utbredte jordarten i Norge
• Bunnmorene
• Isransavsetninger
• Endemorene
• Hovedtrinnet
• Leirsletteområder
• Marin leire og ravineterreng
• Strandlinjer
• Marin grense
• Marin leire
• ravine
• leirskred
• kvikkleire

De yngste landformene i Norge

 

Kap 4: Vær og klima

 

Betydningen av vær og klima

Forskjellen mellom vær og klima

Atmosfæren

• troposfæren

Oppvarming av atmosfæren

• drivhusgasser

Vind

• Den globale sirkulasjonen
• Bevegelse fra H til L

Pålandsvind og fralandsvind

• Coraliseffekten

Monsun

Passatene

Vestavinder

Polare vinder

Jetstrømmen

Grunnprinsipper i meteorologi

• Varm luft er lettere enn kald luft og vil stige til værs
• I en stigende luftmasse vil fordampning avta og kondensasjon øke. Dette gir synlige dråper i form av skyer og nedbør
• Varm luft som stiger, danner lavtrykk
• Luft som synker, danner høytrykk
• Det blåser fra H til L, men jordrotasjonen bøyer retingen på vinden

Skyer og nedbør

• Fordampning
• Kondensasjon

Nedbørdannelse

Konvektiv nedbør

• Konveksjon

Frontnedbør

• Front
• Varmfront
• Kaldfront
• Polarfronten
• Bølger
• Okkulasjon

Orografisk nedbør

• Fønvind

Vær og klima i Norge

Viktige faktorer for vær og klima i Norge er:

• Vestavindsbeltet
• Beliggenheten i polarfronten
• Den nordatlantiske strømmen (Golfstrømmen)
• Kystlinjen mot Atlanterhavet
• Langfjellene(fjellene fra Setersdalsheiene til Dovrefjell)
• Regnskyggen øst for fjellene

Temperatur

• Maritimt klima
• Kontinentalt klima

Vind

Skyer og nedbør

• Adveksjonståke
• Strålingståke

Lokalklima

• Midtlibebyggelse

Værvarsling

Variasjoner i vær og klima

• Den lille istiden
• Golfstrømmen

Kap 5: Ressurser, næringsliv og bosetning

Ressursbegrepet

• Naturressurser
• Materialressurser
• Energiressurser
• Kulturressurser

Ressurser og teknologi

• Teknologier

Naturressurser

• Aktuelle ressurser
• Kretsløpsressurser
• Betinget fornybare ressurser
• Potensielle ressurser
• Gjenvinnbare ressurser
• Ikke gjenvinnbare ressurser

Fornybare ressurser

·      Innstrømningsressurser

·      Kretsløpsressurser

·      Betinget fornybare ressurser:grønne ressurser

Lagerressurser

• Gjenvinnbare
• Ikke gjenvinnbare (og alternativ energi)
• Alternative energikilder
• Hydrogen og bioenergi

Forvaltning av naturressurser-internasjonalt samarbeid

• Bare en jord
• Verdenskommisjonen for miljø og utvikling
• Vår felles framtid

Bærekraftig utvikling

Agenda 21

·      LA21; tenke globalt og handle lokalt

Ressurser og næringsstruktur

·      Naturhusholdning

·      Pengehusholdning

·      Spesialisering og arbeidsdeling

·      Primærnæringene

·      Råstoffer

·      Sekundærnæringer

·      Bearbeider råstoffer

·      Tertiærnæringer

Endringer i ressursbruk og næringsstruktur

·      Den industrielle revolusjonen

Norge-fra bondesamfunn til industrisamfunn

·      Endring i sysselsettingen

På vei mot det postindustrielle samfunnet

·      Kvartærnæringer

·      Internasjonal arbeidesdeling

·      Multinasjonale selskaper

·      Nyindustrialiserte land

Ressursbruk gir grunnlag for bosetning

·      Landbruk

·      Bygdenæringer

·      Bynæringer

Naturen gir rammer

Primærnæringene:Grunnlaget for spredt bosetning

De gamle gårdene

• Ødegårdene

Plassene

• Heigårder
• Hellegårder

Jordbrukspolitikken har betydning for bosetningen

• Bureisningsbruk

Fiskeriene gir grunnlag for både spredt og tett bosetning

• Fiskeværene

Sekundærningene gir grunnlag for tett bosetning

Vannkraft og ensidige industristeder

• Kraftkrevende industrien
• Ensidige industristeder
• Hjørnesteinsbedrift

Tertiærnæringene:tjenester i sentrum

Sentralstedshierarkiet

• Sentrale funksjoner
• Sentralitet

Urbaniseringsprosessen

• Regional konsentrasjon
• Lokal konsentrasjon

Samferdselen er viktig for bosetningen både i byer og bygder

• Pendle
• Distriktspolitikk

Reiseliv

• Yrkesbetinget
• Fritidsbetinget

Reiselivet skaper arbeidsplasser og gir ringvirninger

• Reiselivsnæringen

Reiseliv før og nå

Velstandsvekst og masseturisme

Hva kan tilby på reiselivsmarkedet?

Kap 6: Grønne ressurser:utnyttelse av jord,skog og fisk

Jordbruket i Norge

• Selvforsyningsgraden

Viktige målsettinger for norsk jordbrukspolitikk

Naturgrunnlaget for jordbruket

• Vekstsesongen

Jordbruksregioner i Norge

• Jæren
• Flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag
• Kambrosilurbygder
• Leirjordsbygdene
• Regional spesialisering
• Dal-,fjell- og fjordbygder
• Midtlibebyggelsen

Mekanisering og spesialisering i jordbruket

• Nisjeprodukter

Næringsvirksomhet knyttet til landbruket

• Ringvirkninger

Økt konkurranse i matvarehandelen

• Q-meieriene

Jordbruk og miljøproblemer

Hvilke løsninger finnes?

Trenger vi jordbruk i Norge i vår tid?

• Importvern
• Grensehandelen

Skogbruket i Norge

Skogen i eldre tider

Skog i Norge

• 60% produktiv skog
• Gårdskog

Bonitet,skogbalanse og avvirknin

• Tilvekst
• Avvirkning

Utnyttelse av skogressursene

• Plukkhogst
• Flatehogst
• Trevareindustri
• Trefordelingsindustri

Skogbruk og miljø

Miljøvennlig skogbruk, og bruk av skogen for alle

·      Skogloven

·      Flerbruk

·      ”levende skog”

Skogvern sikrer det biologiske mangfoldet

• Urskog

Fiskenæringen i Norge

Norge-en stor fiskerinasjon

• Hvbruksnæringen

Grunnlaget for fiskeriene

• Kontinentalsokkelen
• Oppvelling

Viktige ressurser i havet

• Rekefiske
• Makrell
• Sild
• Lodde

Utnyttelse av ressursene i havet

• Allmenning
• Havfiskeflåten
• Kystflåten

Fiskeripolitikk og sysselsetting

Fiskeripolitikk og bærekraftig utvikling

• Konsesjoner

Kongekrabben-en ressurs eller en miljøbombe?

• Konvensjonen om biologisk mangfold

Introduserte arter fra ballastvann

Fiskeoppdrett-grunnlaget for havbruksnæringen

• Merdene

Kap 7:Energiressurser:Utnyttelse av vannkraft og petroleum

 

Vannkraft og kraftkrevende industri

Fra vannstrøm til elektrisk strøm

• Vannkraftverk

Samkjøringen og et fritt energimarked

• Samkjøringen
• Statnett

Kraftkrevende industri

Kjennetegn og produkter

• Kraftkrevende industri
• Metallurgisk og elektronisk energi
• Aluminium
• Bauxitt

Bearbeiding og salg av metallprodukter

• Mellomprodukter

Vannkraft og miljø

• Samla plan for vassdrag

Olje- og gassvirksomheten

Olje og gass er laget solenergi

• Fossile brennstoffer

På leting etter olje og gass

• Midtlinjeprinsippet
• Seismiske undersøkelser
• Prøveboring
• Kildebergart
• Takbergart

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen

• Blokker

Nordsjøen

Norskehavet

Barentshavet

• Bunninstallasjon

Hva skjer med oljen og gassen etter ilandføring?

• Petrokjemiske industrien
• Oljeraffinerier

Troll-avtalen-verdens mest omfattende handelskontrakt

Arbeidsplasser og ringvirkninger

• Leverandørindustrien

Petroleumsvirksomheten og miljøet

• Forurensing av havet
• Skadevirkninger
• Fredede områder
• Konsekvensutredninger

Klimagasser

Økonomi og framtidsutsikter

Er det snart tomt?

Skattekisten på havbunnen

• Statens petroleumsfond

Kap 8: Befolkning og befolkningsutvikling

Befolkning og bosetning

Langsom vekst i tusener av år

Rask vekst i nyere tid

Teori om befolkningsvekst

• Thomas Robert Malthus
• Naturlige hindringer
• Forebyggende hindringer
• Nymalthusianere

Begreper i befolkningslære

Demografi: befolkningslære

Fødselsrate

Dødsrate

Naturlig tilvekst

Befolkningsvekst

Fruktbarhet

Samlet fruktbarhetstall

Reproduksjonsnivået

Spedbarnsdødlighet

Kjønnsproporsjonen

Forventet levealder

Reproduktiv helse

Den demografiske overgangen

• Faseteorier og faser

Fasene i den demografiske overgangen

• Fase 1: Det førindustrielle samfunnet
• Fase 2: Dødligheten avtar
• Fase 3: Fruktbarheten avtar
• Fase 4: Befolkningsveksten stagnerer

Kritikk av modellen

Befolkningspolitikk

• Antinatalistisk politikk
• Pronatalistisk politikk

Grenser for vekst?

Begrensende faktorer

• Irrigasjon

Befolkningsvekst og miljø

Befolkningsveksten truer matproduksjonen, artsmangfoldet og livskvaliteten

Befolkningsstruktur

• Eldrebølger

Befolkningsstruktur og planlegging

• Uttynningssamfunn

Flytting og flyktninger

Skyvefaktoren

Drafaktoren

Flyttemotiver

Urbanisering i den tredje verden

Bombay

Internasjonal migrasjon

• Migrasjon
• Arbeidsmigrasjon
• Fremmedarbeidere (gjestearbeidere)

Ulovlig migrasjon

Flyktninger og internt fordrevne

• Internt fordrevet

Miljøflyktninger

Wetbacks i Rio Grande

Kap 9: Kulturlandskapet

• Kultur
• Jordbrukslandskapet

Menneskene setter spor i landskapet

• Industrilandskaper
• Fritidslandskaper
• Kystens kulturlandskap

Ulike grader av menneskers påvirkning av landskapet

• Natulandskap
• Kulturlandskap
• Naturnære landskaper
• Kulturbetingete naturtyper
• Ruralt landskap
• Urbant landskap
• Konurbasjoner

Kultur- og samfunnsprosesser omformer landskapet

To viktige kulturrevolusjoner

• Jordbruksrevolusjonen
• Industrielle revolusjonen

Jordbrukets kulturlandskap – det rurale kulturlandskapet

Jordbruksrevolusjonen-fra veidekultur til jordbrukssamfunn

• Kulturmarkstyper

Den historiske gården

Tunformer

• Langhuset
• Rekketun
• Firkanttun

Det tradisjonelle jordbruket-et høstingsbruk

• Styving

Mangfold i det tradisjonelle jordbrukslandskapet

Jordskiftereformer endrer kulturlandskapet

• Klyngetun
• Teigblanding
• Jordskriftereformene på 1800-tallet

Det gamle skogbrukslandskapet

Fra høstingsbruk til dyrkingsbruk

• Dyrkingsbruk
• Jordbruksbefolkningen og jordbruksbebyggelsen

Mindre mangfold i det moderne jord- og skogbrukslandskapet

• Bestandsskogbruket

Byenes og tettstedenes kulturlandskaper

De første bysamfunn i Norge

Middelalderbyen-handelsby og maktsentrum

Middelalderbyene Trondheim, Oslo og Bergen

Nye byplanidealer

Renessansebyer i Norge

• Kvadratur

Barokkbyen

Den industrielle revolusjonen og urbaniseringsprosessen

Oslo-fra småby til storbylandskap

Byvekst og ny bystruktur

Byfornyelse og gamle bymiljøer

Bilen og landskapet

• Byregion
• Bygdebyer
• Pendling
• Byspredning

Noen kulturlandskaper fra fjell til fjord

Høyfjellet-naturlandskap med spor etter mennesker

Skog- og fjellvidder-naturnære kulturlandskaper

Reindriftssamenes kulturlandskap

Seterlandskapet i forandring

Kulturlandskapet på kysten

Et rikt hav, men knappe ressurser på land

• Lyngheiene

Rorbuer og fiskevær-gamle miljøer og nye funksjoner

Nye elementer i kystens kulturlandskap

Dramatikk i fjordlandskapet

Forvaltning av kulturlandskapet

Ulike oppfatninger om verdier i kulturlandskapet

• Produksjonslandskap
• Rekreasjonslandskap

Truede verdier i kulturlandskapet

• Landskapsvernområde

Fysisk planlegging

Stedsanalyse

Landskapsanalyse

Pent eller stygt?

• Helhet
• Mangfold
• Inntrykksstyrke
• Representativitet
• Sjeldenhet
• Bruksverdi
• Kommunedelplaner

Lover og avtaler i forvaltningen av kulturlandskaper

• Stortinget:Lovgivende og bevilgende myndighet

Noen viktige lover

• Plan- og bygningsloven
• Kommuneplan,kommunedeplaner og bebyggelsesplaner
• Områdeplan og detaljplan
• Kulturminneloven
• Kulturmiljøer
• Friluftsloven
• Allemannsretten
• Naturvernloven
• Naturreservat, nasjonalpark og landskapsvern
• Regjeringen: utøvende myndighet
• Miljødirekriver

Jordbruksavtalen-et virkemiddel i forvaltningen av kulturlandskap

• Areal- og kulturlandskapstillegg
• Spesielle miljøtiltak i landbruket(SMIL)

Skjøtsel og rekonstruksjon av gamle kulturmarkstyper

Inernasjonale forpliktelser

• Konvensjonen om biologisk mangfold
• Den europeiske landskapskonvensjonen
• UNESCOs konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv