Søk i stiler
 

Stikkord til geografieksamen


Stikkord du må kunne til geografieksamen.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:16.08.2006
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Fag i skolen
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Kap 2: Indre prosesser og de store landformene på jorda

 

Jordas oppbygning

  • Jordskorpa

Platedrift:En teori om dannelsen av de store landformene

  • Platedriftteorien

Teorien om kontinentaldrift

Teorien om havbunnsspredning

Teorien om platedrift

  • Litosfæren
  • Astenosfæren

Hva er årsaken til platebevedelsene?

  • Konveksjonsstrømmer

Der platene glir fra hverandre

  • Midthavsryggene
  • Rift Valley

Der havbunnsplate kolliderer

  • Dyphavsgrop
  • Vulkansk øybue

Der havbunnsplate møter kontinentplate

Der kontinentplate møter kontinentplate

  • Kalledonske fjellkjeden

Der plater forskyves parallelt med hverandre

  • Forkastninger

Hvordan vet vi at plater beveger seg?

  • Laserlys fra satellitter

Hot spots-Island og Hawaii

  • Søylestrøm

Jordskjelv

  • Vibrasjoner i jordoverflata når energi plutselig frigjøres
  • Forkastning
  • Hyposentrum/episentrum
  • Tsunami

Jordskjelv i Norge

Vulkaner

  • Magma
  • Lava
  • Skjoldvulkan
  • Kjeglevulkan
  • Blandingsvulkan

 

Berggrunnen – det faste fjell

 

Berggrunnen som ressurs

Bergartenes oppbygning og typeinndeling

  • Mineraler
  • Kvarts
  • Granitt

Størkningsbergarter

  • Dypbergart
  • Gangbergart
  • Dagbergart

Avsetningsbergarter

  • Leirskifer
  • Kalkstein

Omdannede bergarter

  • Marmor
  • Gneis
  • Kvartsitt

 

Kap 3: Ytre prosesser og landformer

 

Forvitring og erosjon

  • Mekanisk forvitring
  • Kjemisk forvitring
  • Transport

Mekanisk forvitring

Frostforvitring

Solsprenging

  • Avskalling

Rotsprenging

Trykkavlastning

Kjemisk forvitring

  • Svak syre
  • Kalksteinhuler

Erosjon:berggrunnen tæres ned

  • Avgnagning

Gamle og unge landformer

  • Før tertiær
  • Under tertiær og etter istidene i kvartær
  • Paleiske landformer

Noen paleiske landformtyper

Viddelandskapet

  • Skogvidder og fjellvidder

Sørlandsheiene og skjærgården

  • Heilandskap
  • Skjærgården

Strandflata-møtet mellom landet og storhavet i vest

Unge landformer

Landformer dannet av elver

Elvenes arbeid

Elveerosjon

Elvenes transportmåter

  • Slamtransport
  • Bunntransport

Elveavsetninger

Erosjonsformer: V-dal og canyon

·      V-formet tverrprofil

·      Elvegjel / canyon

·      Jettegryter

Mindre avsetningsformer:elvevifte, meander og elveslette

  • Elvevifte
  • Meanderløp
  • Elveslynge
  • Elveslette
  • Kroksjø

Store avsetningsformer:delta

Landformer dannet av isbreer

  • Erosjonsformer i fast fjell
  • Løsmasseformer

Istider

  • Flyttblokker

Hvordan breer blir til

  • Massebalanse
  • Næringsområde
  • Tæringsområde
  • Likevektslinje
  • Breport

Noen viktige bretyper

  • Botnbre
  • Platåbre
  • dalbre
  • innlandsis

Erosjon:breen skurer,polerer og plukker

  • rundsva

Alpine landformer

  • botn
  • egg
  • tind

Udaler, fjorder og fjordsjøer

  • hengende daler

Vestlandet og Nord-Norge – lange fjorder og korte daler

  • hengende fjorder
  • breelvdelta
  • fjordsjø
  • dalende

Østlandet-fjordsjøer og lange daler

  • dalklyper

Løsmasseformer fra isavsmeltningen

  • Morenejord-den mest utbredte jordarten i Norge
  • Bunnmorene
  • Isransavsetninger
  • Endemorene
  • Hovedtrinnet
  • Leirsletteområder
  • Marin leire og ravineterreng
  • Strandlinjer
  • Marin grense
  • Marin leire
  • ravine
  • leirskred
  • kvikkleire

De yngste landformene i Norge

 

Kap 4: Vær og klima

 

Betydningen av vær og klima

Forskjellen mellom vær og klima

Atmosfæren

  • troposfæren

Oppvarming av atmosfæren

  • drivhusgasser

Vind

  • Den globale sirkulasjonen
  • Bevegelse fra H til L

Pålandsvind og fralandsvind

  • Coraliseffekten

Monsun

Passatene

Vestavinder

Polare vinder

Jetstrømmen

Grunnprinsipper i meteorologi

  • Varm luft er lettere enn kald luft og vil stige til værs
  • I en stigende luftmasse vil fordampning avta og kondensasjon øke. Dette gir synlige dråper i form av skyer og nedbør
  • Varm luft som stiger, danner lavtrykk
  • Luft som synker, danner høytrykk
  • Det blåser fra H til L, men jordrotasjonen bøyer retingen på vinden

Skyer og nedbør

  • Fordampning
  • Kondensasjon

Nedbørdannelse

Konvektiv nedbør

  • Konveksjon

Frontnedbør

  • Front
  • Varmfront
  • Kaldfront
  • Polarfronten
  • Bølger
  • Okkulasjon

Orografisk nedbør

  • Fønvind

Vær og klima i Norge

Viktige faktorer for vær og klima i Norge er:

  • Vestavindsbeltet
  • Beliggenheten i polarfronten
  • Den nordatlantiske strømmen (Golfstrømmen)
  • Kystlinjen mot Atlanterhavet
  • Langfjellene(fjellene fra Setersdalsheiene til Dovrefjell)
  • Regnskyggen øst for fjellene

Temperatur

  • Maritimt klima
  • Kontinentalt klima

Vind

Skyer og nedbør

  • Adveksjonståke
  • Strålingståke

Lokalklima

  • Midtlibebyggelse

Værvarsling

Variasjoner i vær og klima

  • Den lille istiden
  • Golfstrømmen

Kap 5: Ressurser, næringsliv og bosetning

Ressursbegrepet

  • Naturressurser
  • Materialressurser
  • Energiressurser
  • Kulturressurser

Ressurser og teknologi

  • Teknologier

Naturressurser

  • Aktuelle ressurser
  • Kretsløpsressurser
  • Betinget fornybare ressurser
  • Potensielle ressurser
  • Gjenvinnbare ressurser
  • Ikke gjenvinnbare ressurser

Fornybare ressurser

·      Innstrømningsressurser

·      Kretsløpsressurser

·      Betinget fornybare ressurser:grønne ressurser

Lagerressurser

  • Gjenvinnbare
  • Ikke gjenvinnbare (og alternativ energi)
  • Alternative energikilder
  • Hydrogen og bioenergi

Forvaltning av naturressurser-internasjonalt samarbeid

  • Bare en jord
  • Verdenskommisjonen for miljø og utvikling
  • Vår felles framtid

Bærekraftig utvikling

Agenda 21

·      LA21; tenke globalt og handle lokalt

Ressurser og næringsstruktur

·      Naturhusholdning

·      Pengehusholdning

·      Spesialisering og arbeidsdeling

·      Primærnæringene

·      Råstoffer

·      Sekundærnæringer

·      Bearbeider råstoffer

·      Tertiærnæringer

Endringer i ressursbruk og næringsstruktur

·      Den industrielle revolusjonen

Norge-fra bondesamfunn til industrisamfunn

·      Endring i sysselsettingen

På vei mot det postindustrielle samfunnet

·      Kvartærnæringer

·      Internasjonal arbeidesdeling

·      Multinasjonale selskaper

·      Nyindustrialiserte land

Ressursbruk gir grunnlag for bosetning

·      Landbruk

·      Bygdenæringer

·      Bynæringer

Naturen gir rammer

Primærnæringene:Grunnlaget for spredt bosetning

De gamle gårdene

  • Ødegårdene

Plassene

  • Heigårder
  • Hellegårder

Jordbrukspolitikken har betydning for bosetningen

  • Bureisningsbruk

Fiskeriene gir grunnlag for både spredt og tett bosetning

  • Fiskeværene

Sekundærningene gir grunnlag for tett bosetning

Vannkraft og ensidige industristeder

  • Kraftkrevende industrien
  • Ensidige industristeder
  • Hjørnesteinsbedrift

Tertiærnæringene:tjenester i sentrum

Sentralstedshierarkiet

  • Sentrale funksjoner
  • Sentralitet

Urbaniseringsprosessen

  • Regional konsentrasjon
  • Lokal konsentrasjon

Samferdselen er viktig for bosetningen både i byer og bygder

  • Pendle
  • Distriktspolitikk

Reiseliv

  • Yrkesbetinget
  • Fritidsbetinget

Reiselivet skaper arbeidsplasser og gir ringvirninger

  • Reiselivsnæringen

Reiseliv før og nå

Velstandsvekst og masseturisme

Hva kan tilby på reiselivsmarkedet?

Kap 6: Grønne ressurser:utnyttelse av jord,skog og fisk

Jordbruket i Norge

  • Selvforsyningsgraden

Viktige målsettinger for norsk jordbrukspolitikk

Naturgrunnlaget for jordbruket

  • Vekstsesongen

Jordbruksregioner i Norge

  • Jæren
  • Flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag
  • Kambrosilurbygder
  • Leirjordsbygdene
  • Regional spesialisering
  • Dal-,fjell- og fjordbygder
  • Midtlibebyggelsen

Mekanisering og spesialisering i jordbruket

  • Nisjeprodukter

Næringsvirksomhet knyttet til landbruket

  • Ringvirkninger

Økt konkurranse i matvarehandelen

  • Q-meieriene

Jordbruk og miljøproblemer

Hvilke løsninger finnes?

Trenger vi jordbruk i Norge i vår tid?

  • Importvern
  • Grensehandelen

Skogbruket i Norge

Skogen i eldre tider

Skog i Norge

  • 60% produktiv skog
  • Gårdskog

Bonitet,skogbalanse og avvirknin

  • Tilvekst
  • Avvirkning

Utnyttelse av skogressursene

  • Plukkhogst
  • Flatehogst
  • Trevareindustri
  • Trefordelingsindustri

Skogbruk og miljø

Miljøvennlig skogbruk, og bruk av skogen for alle

·      Skogloven

·      Flerbruk

·      ”levende skog”

Skogvern sikrer det biologiske mangfoldet

  • Urskog

Fiskenæringen i Norge

Norge-en stor fiskerinasjon

  • Hvbruksnæringen

Grunnlaget for fiskeriene

  • Kontinentalsokkelen
  • Oppvelling

Viktige ressurser i havet

  • Rekefiske
  • Makrell
  • Sild
  • Lodde

Utnyttelse av ressursene i havet

  • Allmenning
  • Havfiskeflåten
  • Kystflåten

Fiskeripolitikk og sysselsetting

Fiskeripolitikk og bærekraftig utvikling

  • Konsesjoner

Kongekrabben-en ressurs eller en miljøbombe?

  • Konvensjonen om biologisk mangfold

Introduserte arter fra ballastvann

Fiskeoppdrett-grunnlaget for havbruksnæringen

  • Merdene

Kap 7:Energiressurser:Utnyttelse av vannkraft og petroleum

 

Vannkraft og kraftkrevende industri

Fra vannstrøm til elektrisk strøm

  • Vannkraftverk

Samkjøringen og et fritt energimarked

  • Samkjøringen
  • Statnett

Kraftkrevende industri

Kjennetegn og produkter

  • Kraftkrevende industri
  • Metallurgisk og elektronisk energi
  • Aluminium
  • Bauxitt

Bearbeiding og salg av metallprodukter

  • Mellomprodukter

Vannkraft og miljø

  • Samla plan for vassdrag

Olje- og gassvirksomheten

Olje og gass er laget solenergi

  • Fossile brennstoffer

På leting etter olje og gass

  • Midtlinjeprinsippet
  • Seismiske undersøkelser
  • Prøveboring
  • Kildebergart
  • Takbergart

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen

  • Blokker

Nordsjøen

Norskehavet

Barentshavet

  • Bunninstallasjon

Hva skjer med oljen og gassen etter ilandføring?

  • Petrokjemiske industrien
  • Oljeraffinerier

Troll-avtalen-verdens mest omfattende handelskontrakt

Arbeidsplasser og ringvirkninger

  • Leverandørindustrien

Petroleumsvirksomheten og miljøet

  • Forurensing av havet
  • Skadevirkninger
  • Fredede områder
  • Konsekvensutredninger

Klimagasser

Økonomi og framtidsutsikter

Er det snart tomt?

Skattekisten på havbunnen

  • Statens petroleumsfond

Kap 8: Befolkning og befolkningsutvikling

Befolkning og bosetning

Langsom vekst i tusener av år

Rask vekst i nyere tid

Teori om befolkningsvekst

  • Thomas Robert Malthus
  • Naturlige hindringer
  • Forebyggende hindringer
  • Nymalthusianere

Begreper i befolkningslære

Demografi: befolkningslære

Fødselsrate

Dødsrate

Naturlig tilvekst

Befolkningsvekst

Fruktbarhet

Samlet fruktbarhetstall

Reproduksjonsnivået

Spedbarnsdødlighet

Kjønnsproporsjonen

Forventet levealder

Reproduktiv helse

Den demografiske overgangen

  • Faseteorier og faser

Fasene i den demografiske overgangen

  • Fase 1: Det førindustrielle samfunnet
  • Fase 2: Dødligheten avtar
  • Fase 3: Fruktbarheten avtar
  • Fase 4: Befolkningsveksten stagnerer

Kritikk av modellen

Befolkningspolitikk

  • Antinatalistisk politikk
  • Pronatalistisk politikk

Grenser for vekst?

Begrensende faktorer

  • Irrigasjon

Befolkningsvekst og miljø

Befolkningsveksten truer matproduksjonen, artsmangfoldet og livskvaliteten

Befolkningsstruktur

  • Eldrebølger

Befolkningsstruktur og planlegging

  • Uttynningssamfunn

Flytting og flyktninger

Skyvefaktoren

Drafaktoren

Flyttemotiver

Urbanisering i den tredje verden

Bombay

Internasjonal migrasjon

  • Migrasjon
  • Arbeidsmigrasjon
  • Fremmedarbeidere (gjestearbeidere)

Ulovlig migrasjon

Flyktninger og internt fordrevne

  • Internt fordrevet

Miljøflyktninger

Wetbacks i Rio Grande

Kap 9: Kulturlandskapet

  • Kultur
  • Jordbrukslandskapet

Menneskene setter spor i landskapet

  • Industrilandskaper
  • Fritidslandskaper
  • Kystens kulturlandskap

Ulike grader av menneskers påvirkning av landskapet

  • Natulandskap
  • Kulturlandskap
  • Naturnære landskaper
  • Kulturbetingete naturtyper
  • Ruralt landskap
  • Urbant landskap
  • Konurbasjoner

Kultur- og samfunnsprosesser omformer landskapet

To viktige kulturrevolusjoner

  • Jordbruksrevolusjonen
  • Industrielle revolusjonen

Jordbrukets kulturlandskap – det rurale kulturlandskapet

Jordbruksrevolusjonen-fra veidekultur til jordbrukssamfunn

  • Kulturmarkstyper

Den historiske gården

Tunformer

  • Langhuset
  • Rekketun
  • Firkanttun

Det tradisjonelle jordbruket-et høstingsbruk

  • Styving

Mangfold i det tradisjonelle jordbrukslandskapet

Jordskiftereformer endrer kulturlandskapet

  • Klyngetun
  • Teigblanding
  • Jordskriftereformene på 1800-tallet

Det gamle skogbrukslandskapet

Fra høstingsbruk til dyrkingsbruk

  • Dyrkingsbruk
  • Jordbruksbefolkningen og jordbruksbebyggelsen

Mindre mangfold i det moderne jord- og skogbrukslandskapet

  • Bestandsskogbruket

Byenes og tettstedenes kulturlandskaper

De første bysamfunn i Norge

Middelalderbyen-handelsby og maktsentrum

Middelalderbyene Trondheim, Oslo og Bergen

Nye byplanidealer

Renessansebyer i Norge

  • Kvadratur

Barokkbyen

Den industrielle revolusjonen og urbaniseringsprosessen

Oslo-fra småby til storbylandskap

Byvekst og ny bystruktur

Byfornyelse og gamle bymiljøer

Bilen og landskapet

  • Byregion
  • Bygdebyer
  • Pendling
  • Byspredning

Noen kulturlandskaper fra fjell til fjord

Høyfjellet-naturlandskap med spor etter mennesker

Skog- og fjellvidder-naturnære kulturlandskaper

Reindriftssamenes kulturlandskap

Seterlandskapet i forandring

Kulturlandskapet på kysten

Et rikt hav, men knappe ressurser på land

  • Lyngheiene

Rorbuer og fiskevær-gamle miljøer og nye funksjoner

Nye elementer i kystens kulturlandskap

Dramatikk i fjordlandskapet

Forvaltning av kulturlandskapet

Ulike oppfatninger om verdier i kulturlandskapet

  • Produksjonslandskap
  • Rekreasjonslandskap

Truede verdier i kulturlandskapet

  • Landskapsvernområde

Fysisk planlegging

Stedsanalyse

Landskapsanalyse

Pent eller stygt?

  • Helhet
  • Mangfold
  • Inntrykksstyrke
  • Representativitet
  • Sjeldenhet
  • Bruksverdi
  • Kommunedelplaner

Lover og avtaler i forvaltningen av kulturlandskaper

  • Stortinget:Lovgivende og bevilgende myndighet

Noen viktige lover

  • Plan- og bygningsloven
  • Kommuneplan,kommunedeplaner og bebyggelsesplaner
  • Områdeplan og detaljplan
  • Kulturminneloven
  • Kulturmiljøer
  • Friluftsloven
  • Allemannsretten
  • Naturvernloven
  • Naturreservat, nasjonalpark og landskapsvern
  • Regjeringen: utøvende myndighet
  • Miljødirekriver

Jordbruksavtalen-et virkemiddel i forvaltningen av kulturlandskap

  • Areal- og kulturlandskapstillegg
  • Spesielle miljøtiltak i landbruket(SMIL)

Skjøtsel og rekonstruksjon av gamle kulturmarkstyper

Inernasjonale forpliktelser

  • Konvensjonen om biologisk mangfold
  • Den europeiske landskapskonvensjonen
  • UNESCOs konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv

Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Hannah
27.09.2008 19:37

Bra!
7
anbefalinger
Bare hyggelig Smile :-\) Noen må jo gjøre dritten*ler*

jens
14.05.2008 15:28

Bra!
6
anbefalinger
bra! takk for gode stikkord

elev
03.12.2008 19:57

Bra!
3
anbefalinger
Genialt  Wink ;-\) Takk skal du ha


04.11.2011 09:16

Bra!
1
anbefalinger
Bra jobba og det sier jeg ikke til hvem som helst. går på PHD

Anonym
13.11.2010 10:15

Bra!
0
anbefalinger
Tusen takk for stikkordene! De var kjempenyttige - spesielt til eksamen  Smile :-\)

XPERIA
07.12.2010 21:39

Bra!
0
anbefalinger
Veldig veldig veldig veldig bra! Sparte meg for mye tid! Takktakktakk ^(;. Wink ;-\)^


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)


 
Req.time: 0.013 sec - 1 pageviews