Søk i stiler
 

Stikkord til geografieksamen


Stikkord du må kunne til geografieksamen.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:16.08.2006
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Fag i skolen
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Kap 2: Indre prosesser og de store landformene på jorda

 

Jordas oppbygning

  • Jordskorpa

Platedrift:En teori om dannelsen av de store landformene

  • Platedriftteorien

Teorien om kontinentaldrift

Teorien om havbunnsspredning

Teorien om platedrift

  • Litosfæren
  • Astenosfæren

Hva er årsaken til platebevedelsene?

  • Konveksjonsstrømmer

Der platene glir fra hverandre

  • Midthavsryggene
  • Rift Valley

Der havbunnsplate kolliderer

  • Dyphavsgrop
  • Vulkansk øybue

Der havbunnsplate møter kontinentplate

Der kontinentplate møter kontinentplate

  • Kalledonske fjellkjeden

Der plater forskyves parallelt med hverandre

  • Forkastninger

Hvordan vet vi at plater beveger seg?

  • Laserlys fra satellitter

Hot spots-Island og Hawaii

  • Søylestrøm

Jordskjelv

  • Vibrasjoner i jordoverflata når energi plutselig frigjøres
  • Forkastning
  • Hyposentrum/episentrum
  • Tsunami

Jordskjelv i Norge

Vulkaner

  • Magma
  • Lava
  • Skjoldvulkan
  • Kjeglevulkan
  • Blandingsvulkan

 

Berggrunnen – det faste fjell

 

Berggrunnen som ressurs

Bergartenes oppbygning og typeinndeling

  • Mineraler
  • Kvarts
  • Granitt

Størkningsbergarter

  • Dypbergart
  • Gangbergart
  • Dagbergart

Avsetningsbergarter

  • Leirskifer
  • Kalkstein

Omdannede bergarter

  • Marmor
  • Gneis
  • Kvartsitt

 

Kap 3: Ytre prosesser og landformer

 

Forvitring og erosjon

  • Mekanisk forvitring
  • Kjemisk forvitring
  • Transport

Mekanisk forvitring

Frostforvitring

Solsprenging

  • Avskalling

Rotsprenging

Trykkavlastning

Kjemisk forvitring

  • Svak syre
  • Kalksteinhuler

Erosjon:berggrunnen tæres ned

  • Avgnagning

Gamle og unge landformer

  • Før tertiær
  • Under tertiær og etter istidene i kvartær
  • Paleiske landformer

Noen paleiske landformtyper

Viddelandskapet

  • Skogvidder og fjellvidder

Sørlandsheiene og skjærgården

  • Heilandskap
  • Skjærgården

Strandflata-møtet mellom landet og storhavet i vest

Unge landformer

Landformer dannet av elver

Elvenes arbeid

Elveerosjon

Elvenes transportmåter

  • Slamtransport
  • Bunntransport

Elveavsetninger

Erosjonsformer: V-dal og canyon

·      V-formet tverrprofil

·      Elvegjel / canyon

·      Jettegryter

Mindre avsetningsformer:elvevifte, meander og elveslette

  • Elvevifte
  • Meanderløp
  • Elveslynge
  • Elveslette
  • Kroksjø

Store avsetningsformer:delta

Landformer dannet av isbreer

  • Erosjonsformer i fast fjell
  • Løsmasseformer

Istider

  • Flyttblokker

Hvordan breer blir til

  • Massebalanse
  • Næringsområde
  • Tæringsområde
  • Likevektslinje
  • Breport

Noen viktige bretyper

  • Botnbre
  • Platåbre
  • dalbre
  • innlandsis

Erosjon:breen skurer,polerer og plukker

  • rundsva

Alpine landformer

  • botn
  • egg
  • tind

Udaler, fjorder og fjordsjøer

  • hengende daler

Vestlandet og Nord-Norge – lange fjorder og korte daler

  • hengende fjorder
  • breelvdelta
  • fjordsjø
  • dalende

Østlandet-fjordsjøer og lange daler

  • dalklyper

Løsmasseformer fra isavsmeltningen

  • Morenejord-den mest utbredte jordarten i Norge
  • Bunnmorene
  • Isransavsetninger
  • Endemorene
  • Hovedtrinnet
  • Leirsletteområder
  • Marin leire og ravineterreng
  • Strandlinjer
  • Marin grense
  • Marin leire
  • ravine
  • leirskred
  • kvikkleire

De yngste landformene i Norge

 

Kap 4: Vær og klima

 

Betydningen av vær og klima

Forskjellen mellom vær og klima

Atmosfæren

  • troposfæren

Oppvarming av atmosfæren

  • drivhusgasser

Vind

  • Den globale sirkulasjonen
  • Bevegelse fra H til L

Pålandsvind og fralandsvind

  • Coraliseffekten

Monsun

Passatene

Vestavinder

Polare vinder

Jetstrømmen

Grunnprinsipper i meteorologi

  • Varm luft er lettere enn kald luft og vil stige til værs
  • I en stigende luftmasse vil fordampning avta og kondensasjon øke. Dette gir synlige dråper i form av skyer og nedbør
  • Varm luft som stiger, danner lavtrykk
  • Luft som synker, danner høytrykk
  • Det blåser fra H til L, men jordrotasjonen bøyer retingen på vinden

Skyer og nedbør

  • Fordampning
  • Kondensasjon

Nedbørdannelse

Konvektiv nedbør

  • Konveksjon

Frontnedbør

  • Front
  • Varmfront
  • Kaldfront
  • Polarfronten
  • Bølger
  • Okkulasjon

Orografisk nedbør

  • Fønvind

Vær og klima i Norge

Viktige faktorer for vær og klima i Norge er:

  • Vestavindsbeltet
  • Beliggenheten i polarfronten
  • Den nordatlantiske strømmen (Golfstrømmen)
  • Kystlinjen mot Atlanterhavet
  • Langfjellene(fjellene fra Setersdalsheiene til Dovrefjell)
  • Regnskyggen øst for fjellene

Temperatur

  • Maritimt klima
  • Kontinentalt klima

Vind

Skyer og nedbør

  • Adveksjonståke
  • Strålingståke

Lokalklima

  • Midtlibebyggelse

Værvarsling

Variasjoner i vær og klima

  • Den lille istiden
  • Golfstrømmen

Kap 5: Ressurser, næringsliv og bosetning

Ressursbegrepet

  • Naturressurser
  • Materialressurser
  • Energiressurser
  • Kulturressurser

Ressurser og teknologi

  • Teknologier

Naturressurser

  • Aktuelle ressurser
  • Kretsløpsressurser
  • Betinget fornybare ressurser
  • Potensielle ressurser
  • Gjenvinnbare ressurser
  • Ikke gjenvinnbare ressurser

Fornybare ressurser

·      Innstrømningsressurser

·      Kretsløpsressurser

·      Betinget fornybare ressurser:grønne ressurser

Lagerressurser

  • Gjenvinnbare
  • Ikke gjenvinnbare (og alternativ energi)
  • Alternative energikilder
  • Hydrogen og bioenergi

Forvaltning av naturressurser-internasjonalt samarbeid

  • Bare en jord
  • Verdenskommisjonen for miljø og utvikling
  • Vår felles framtid

Bærekraftig utvikling

Agenda 21

·      LA21; tenke globalt og handle lokalt

Ressurser og næringsstruktur

·      Naturhusholdning

·      Pengehusholdning

·      Spesialisering og arbeidsdeling

·      Primærnæringene

·      Råstoffer

·      Sekundærnæringer

·      Bearbeider råstoffer

·      Tertiærnæringer

Endringer i ressursbruk og næringsstruktur

·      Den industrielle revolusjonen

Norge-fra bondesamfunn til industrisamfunn

·      Endring i sysselsettingen

På vei mot det postindustrielle samfunnet

·      Kvartærnæringer

·      Internasjonal arbeidesdeling

·      Multinasjonale selskaper

·      Nyindustrialiserte land

Ressursbruk gir grunnlag for bosetning

·      Landbruk

·      Bygdenæringer

·      Bynæringer

Naturen gir rammer

Primærnæringene:Grunnlaget for spredt bosetning

De gamle gårdene

  • Ødegårdene

Plassene

  • Heigårder
  • Hellegårder

Jordbrukspolitikken har betydning for bosetningen

  • Bureisningsbruk

Fiskeriene gir grunnlag for både spredt og tett bosetning

  • Fiskeværene

Sekundærningene gir grunnlag for tett bosetning

Vannkraft og ensidige industristeder

  • Kraftkrevende industrien
  • Ensidige industristeder
  • Hjørnesteinsbedrift

Tertiærnæringene:tjenester i sentrum

Sentralstedshierarkiet

  • Sentrale funksjoner
  • Sentralitet

Urbaniseringsprosessen

  • Regional konsentrasjon
  • Lokal konsentrasjon

Samferdselen er viktig for bosetningen både i byer og bygder

  • Pendle
  • Distriktspolitikk

Reiseliv

  • Yrkesbetinget
  • Fritidsbetinget

Reiselivet skaper arbeidsplasser og gir ringvirninger

  • Reiselivsnæringen

Reiseliv før og nå

Velstandsvekst og masseturisme

Hva kan tilby på reiselivsmarkedet?

Kap 6: Grønne ressurser:utnyttelse av jord,skog og fisk

Jordbruket i Norge

  • Selvforsyningsgraden

Viktige målsettinger for norsk jordbrukspolitikk

Naturgrunnlaget for jordbruket

  • Vekstsesongen

Jordbruksregioner i Norge

  • Jæren
  • Flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag
  • Kambrosilurbygder
  • Leirjordsbygdene
  • Regional spesialisering
  • Dal-,fjell- og fjordbygder
  • Midtlibebyggelsen

Mekanisering og spesialisering i jordbruket

  • Nisjeprodukter

Næringsvirksomhet knyttet til landbruket

  • Ringvirkninger

Økt konkurranse i matvarehandelen

  • Q-meieriene

Jordbruk og miljøproblemer

Hvilke løsninger finnes?

Trenger vi jordbruk i Norge i vår tid?

  • Importvern
  • Grensehandelen

Skogbruket i Norge

Skogen i eldre tider

Skog i Norge

  • 60% produktiv skog
  • Gårdskog

Bonitet,skogbalanse og avvirknin

  • Tilvekst
  • Avvirkning

Utnyttelse av skogressursene

  • Plukkhogst
  • Flatehogst
  • Trevareindustri
  • Trefordelingsindustri

Skogbruk og miljø

Miljøvennlig skogbruk, og bruk av skogen for alle

·      Skogloven

·      Flerbruk

·      ”levende skog”

Skogvern sikrer det biologiske mangfoldet

  • Urskog

Fiskenæringen i Norge

Norge-en stor fiskerinasjon

  • Hvbruksnæringen

Grunnlaget for fiskeriene

  • Kontinentalsokkelen
  • Oppvelling

Viktige ressurser i havet

  • Rekefiske
  • Makrell
  • Sild
  • Lodde

Utnyttelse av ressursene i havet

  • Allmenning
  • Havfiskeflåten
  • Kystflåten

Fiskeripolitikk og sysselsetting

Fiskeripolitikk og bærekraftig utvikling

  • Konsesjoner

Kongekrabben-en ressurs eller en miljøbombe?

  • Konvensjonen om biologisk mangfold

Introduserte arter fra ballastvann

Fiskeoppdrett-grunnlaget for havbruksnæringen

  • Merdene

Kap 7:Energiressurser:Utnyttelse av vannkraft og petroleum

 

Vannkraft og kraftkrevende industri

Fra vannstrøm til elektrisk strøm

  • Vannkraftverk

Samkjøringen og et fritt energimarked

  • Samkjøringen
  • Statnett

Kraftkrevende industri

Kjennetegn og produkter

  • Kraftkrevende industri
  • Metallurgisk og elektronisk energi
  • Aluminium
  • Bauxitt

Bearbeiding og salg av metallprodukter

  • Mellomprodukter

Vannkraft og miljø

  • Samla plan for vassdrag

Olje- og gassvirksomheten

Olje og gass er laget solenergi

  • Fossile brennstoffer

På leting etter olje og gass

  • Midtlinjeprinsippet
  • Seismiske undersøkelser
  • Prøveboring
  • Kildebergart
  • Takbergart

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen

  • Blokker

Nordsjøen

Norskehavet

Barentshavet

  • Bunninstallasjon

Hva skjer med oljen og gassen etter ilandføring?

  • Petrokjemiske industrien
  • Oljeraffinerier

Troll-avtalen-verdens mest omfattende handelskontrakt

Arbeidsplasser og ringvirkninger

  • Leverandørindustrien

Petroleumsvirksomheten og miljøet

  • Forurensing av havet
  • Skadevirkninger
  • Fredede områder
  • Konsekvensutredninger

Klimagasser

Økonomi og framtidsutsikter

Er det snart tomt?

Skattekisten på havbunnen

  • Statens petroleumsfond

Kap 8: Befolkning og befolkningsutvikling

Befolkning og bosetning

Langsom vekst i tusener av år

Rask vekst i nyere tid

Teori om befolkningsvekst

  • Thomas Robert Malthus
  • Naturlige hindringer
  • Forebyggende hindringer
  • Nymalthusianere

Begreper i befolkningslære

Demografi: befolkningslære

Fødselsrate

Dødsrate

Naturlig tilvekst

Befolkningsvekst

Fruktbarhet

Samlet fruktbarhetstall

Reproduksjonsnivået

Spedbarnsdødlighet

Kjønnsproporsjonen

Forventet levealder

Reproduktiv helse

Den demografiske overgangen

  • Faseteorier og faser

Fasene i den demografiske overgangen

  • Fase 1: Det førindustrielle samfunnet
  • Fase 2: Dødligheten avtar
  • Fase 3: Fruktbarheten avtar
  • Fase 4: Befolkningsveksten stagnerer

Kritikk av modellen

Befolkningspolitikk

  • Antinatalistisk politikk
  • Pronatalistisk politikk

Grenser for vekst?

Begrensende faktorer

  • Irrigasjon

Befolkningsvekst og miljø

Befolkningsveksten truer matproduksjonen, artsmangfoldet og livskvaliteten

Befolkningsstruktur

  • Eldrebølger

Befolkningsstruktur og planlegging

  • Uttynningssamfunn

Flytting og flyktninger

Skyvefaktoren

Drafaktoren

Flyttemotiver

Urbanisering i den tredje verden

Bombay

Internasjonal migrasjon

  • Migrasjon
  • Arbeidsmigrasjon
  • Fremmedarbeidere (gjestearbeidere)

Ulovlig migrasjon

Flyktninger og internt fordrevne

  • Internt fordrevet

Miljøflyktninger

Wetbacks i Rio Grande

Kap 9: Kulturlandskapet

  • Kultur
  • Jordbrukslandskapet

Menneskene setter spor i landskapet

  • Industrilandskaper
  • Fritidslandskaper
  • Kystens kulturlandskap

Ulike grader av menneskers påvirkning av landskapet

  • Natulandskap
  • Kulturlandskap
  • Naturnære landskaper
  • Kulturbetingete naturtyper
  • Ruralt landskap
  • Urbant landskap
  • Konurbasjoner

Kultur- og samfunnsprosesser omformer landskapet

To viktige kulturrevolusjoner

  • Jordbruksrevolusjonen
  • Industrielle revolusjonen

Jordbrukets kulturlandskap – det rurale kulturlandskapet

Jordbruksrevolusjonen-fra veidekultur til jordbrukssamfunn

  • Kulturmarkstyper

Den historiske gården

Tunformer

  • Langhuset
  • Rekketun
  • Firkanttun

Det tradisjonelle jordbruket-et høstingsbruk

  • Styving

Mangfold i det tradisjonelle jordbrukslandskapet

Jordskiftereformer endrer kulturlandskapet

  • Klyngetun
  • Teigblanding
  • Jordskriftereformene på 1800-tallet

Det gamle skogbrukslandskapet

Fra høstingsbruk til dyrkingsbruk

  • Dyrkingsbruk
  • Jordbruksbefolkningen og jordbruksbebyggelsen

Mindre mangfold i det moderne jord- og skogbrukslandskapet

  • Bestandsskogbruket

Byenes og tettstedenes kulturlandskaper

De første bysamfunn i Norge

Middelalderbyen-handelsby og maktsentrum

Middelalderbyene Trondheim, Oslo og Bergen

Nye byplanidealer

Renessansebyer i Norge

  • Kvadratur

Barokkbyen

Den industrielle revolusjonen og urbaniseringsprosessen

Oslo-fra småby til storbylandskap

Byvekst og ny bystruktur

Byfornyelse og gamle bymiljøer

Bilen og landskapet

  • Byregion
  • Bygdebyer
  • Pendling
  • Byspredning

Noen kulturlandskaper fra fjell til fjord

Høyfjellet-naturlandskap med spor etter mennesker

Skog- og fjellvidder-naturnære kulturlandskaper

Reindriftssamenes kulturlandskap

Seterlandskapet i forandring

Kulturlandskapet på kysten

Et rikt hav, men knappe ressurser på land

  • Lyngheiene

Rorbuer og fiskevær-gamle miljøer og nye funksjoner

Nye elementer i kystens kulturlandskap

Dramatikk i fjordlandskapet

Forvaltning av kulturlandskapet

Ulike oppfatninger om verdier i kulturlandskapet

  • Produksjonslandskap
  • Rekreasjonslandskap

Truede verdier i kulturlandskapet

  • Landskapsvernområde

Fysisk planlegging

Stedsanalyse

Landskapsanalyse

Pent eller stygt?

  • Helhet
  • Mangfold
  • Inntrykksstyrke
  • Representativitet
  • Sjeldenhet
  • Bruksverdi
  • Kommunedelplaner

Lover og avtaler i forvaltningen av kulturlandskaper

  • Stortinget:Lovgivende og bevilgende myndighet

Noen viktige lover

  • Plan- og bygningsloven
  • Kommuneplan,kommunedeplaner og bebyggelsesplaner
  • Områdeplan og detaljplan
  • Kulturminneloven
  • Kulturmiljøer
  • Friluftsloven
  • Allemannsretten
  • Naturvernloven
  • Naturreservat, nasjonalpark og landskapsvern
  • Regjeringen: utøvende myndighet
  • Miljødirekriver

Jordbruksavtalen-et virkemiddel i forvaltningen av kulturlandskap

  • Areal- og kulturlandskapstillegg
  • Spesielle miljøtiltak i landbruket(SMIL)

Skjøtsel og rekonstruksjon av gamle kulturmarkstyper

Inernasjonale forpliktelser

  • Konvensjonen om biologisk mangfold
  • Den europeiske landskapskonvensjonen
  • UNESCOs konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv

Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

jens
14.05.2008 15:28

Bra!
6
anbefalinger
bra! takk for gode stikkord

Hannah
27.09.2008 19:37

Bra!
5
anbefalinger
Bare hyggelig Smile :-\) Noen må jo gjøre dritten*ler*

elev
03.12.2008 19:57

Bra!
3
anbefalinger
Genialt  Wink ;-\) Takk skal du ha

Anonym
13.11.2010 10:15

Bra!
0
anbefalinger
Tusen takk for stikkordene! De var kjempenyttige - spesielt til eksamen  Smile :-\)

XPERIA
07.12.2010 21:39

Bra!
0
anbefalinger
Veldig veldig veldig veldig bra! Sparte meg for mye tid! Takktakktakk ^(;. Wink ;-\)^


04.11.2011 09:16

Bra!
0
anbefalinger
Bra jobba og det sier jeg ikke til hvem som helst. går på PHD


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.015 sec - 1 pageviews