Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Veslemøy med fela

Veslemøy med fela

En nyskrivning av Veslefrikk med fela, skrevet og fremført sammen med Eivind, Silje, Veslemøy, og Ingrid fra klassen.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
04.07.2006
Tema
Eventyr


{alt innenfor denne type klemme skal ha musikk!}

 

Forteller:{nå kommer barnetimen...}Hei, og velkommen til eventyr stund, alle barn! I dag skal dere få høre ”Veslemøy med fela”.

 

Det var en gang en rikmann som hadde en eneste datter. Denne datteren var både bortskjemt, selvopptatt og lat, så det ble verken arbeid eller skole. Hun hette Møy, og siden hun inntil nylig hadde hun vært under 1.30 kalte de henne Veslemøy. Hjemme var det altfor mye både å bite å brekke, og nå var faren lei og ville få skikk på jenta og bestemte seg for å sende henne i militæret. I militæret var det både stort og smått og stri med, og det tok ikke lange tida før Veslemøy brøt sammen.

 

Veslemøy: (bryter sammen etter bare et par push ups)

 

Sjanten:    åh, ikke vær sånn en pyse!

 

Veslemøy: nei, nå har jeg gått både langt og lengre enn langt, og klærne mine er så av moten at det er til å gråte av!


 

Forteller:  etter 3 dager tjeneste brøt Veslemøy og mottok sine 3000kr – det er ikke rart forsvarsbudsjettet sprakk! Så la hun i vei mot Oslo for å shoppe. Hun hadde aldri sett papirpenger før, og kjente rett som det var etter om hun hadde dem alle 3. {etter å ha godt langt og lengre enn langt møtte hun på et moteoffer fra åttitallet. (demp musikken, men fortsett å spille)

 

80-tallet:   vær ikke redd du, jeg gjør deg ikke noe. Jeg ber bare om en 1000 lappa i Gucci’s navn.}

 

Veslemøy: LOL, mann! Jeg har bare 3000kr og de skal jeg til Oslo å kjøpe klær for.

 

80-tallet:   det er værre for meg enn for deg, klærne dine var i hvertfall på moten for ett år siden. Mine har ikke vært på moten på tjue år!

 

Veslemøy: ta den ene da, jeg har jo fortsatt to!

 

Forteller.  da Veslemøy igjen hadde gått en stund ble hun sliten og måtte hvile. {Hun hadde ikke før satt seg ned før det dukket opp et moteoffer fra 70-tallet.

 

Veslemøy: (skriker)}

 

70-tallet:    vær ikke redd du, jeg gjør det ikke noe. Jeg ber bare om en 1000 lapp i Gucci’s navn.

 

Veslemøy: ROFL, mann! Jeg har bare 2000 spenn, og de skal jeg til Oslo å kjøpe klær for!

 

70-tallet:    det er værre for meg enn for deg. Klærne dine var i hvertfall på moten for ett år siden, mine har ikke vært på moten på 30 år!

 

Veslemøy: da får du ta denne da! Jeg har jo fortsatt igjen én!

 

Forteller :  da Veslemøy igjen hadde gått en stund, møtte hun på det værst moteofferet hun noen gang hadde sett. {Det var nesten så det begynte å svi i øynene på henne, da offeret for 60-tallet kom.}

 

60-tallet:    ikke vær redd, jeg ber bare om en 1000 lapp i Gucci’s navn!

 

Veslemøy: GLHF, mann! Nå har jeg bare en igjen og den skal jeg til Oslo å kjøpe klær for.

 

60-tallet:    det er verre for meg enn for deg. Klærne dine var i hvertfall på moten for ett år siden. Mine har ikke vært på moten på 40 år!

 

 Veslemøy: dette er den siste jeg har, men du trenger den definitivt mer enn meg!

 

80,60,70:   siden du har vært så snill å gitt bort alt du hadde , så skal jeg gi deg et ønske for hver 1000 lapp.

 

Forteller:   det hadde vært det samme moteofferet hele tiden. Han hadde bare skapt seg om for hver gang sånn at jenta ikke skulle kjenne ham igjen.

 

Veslemøy:           jeg har alltid ønsket meg en boomblaster, en sånn som alle må danse etter.

 

80,70,60:   jeg har ingen boomblaster, men jeg har ei punkfele som gjør samma nytta. Selv om det var et skrøpelig ønske. Du får ønske bedre for det neste.

 

Veslemøy: jeg ble så hekta på våpen i militæret, så jeg vil ha et våpen som plaffer ned alt jeg sikter på.

 

80,70,60:   det skal du få, men det var et skrøpelig ønske! Du får ønske bedre for det siste!

 

Veslemøy: jeg har alltid likt å være sammen med folk som gir meg alt jeg peker på. Så jeg ønsker meg at alle jeg møter gir meg alt jeg ønsker meg!

 

80,70,60:   det var et litt stort ønske! Jeg kan ordne det sånn at du får det første du ber om. Legg deg nå til å sove, og i morgen tidlig vil alle ønskene dine være oppfylt.

 

Forteller:   (moteofferet forsvinner mens Veslemøy sover) da Veslemøy våknet og oppdaget gavene bestemte hun seg for å gå den siste strekkningen inn til Oslo City. Der skaffet hun seg klær fra Lacoste, Gucci, Dolce&Gabbana, Moods of Norway, JC og Miss Sixty. Så gikk hun til nærmeste bilforhandler.

 

Bilselger:   ............. (Eivind, finn på en replikk her er du snill!!!!!!!!!)

 

Veslemøy: jeg skal ha en bil, den skal være rød og den skal gå fort...

 

Forteller:   og aldri så lite dyr skulle den også være.

 

Bilselger:   ja vi har jo denne Ferrari 360 Modena’n da. Den møter alle kravene. Hvordan har du tenkt å betale, kort, kontant?

 

Veslemøy: kan ikke du gi den til meg a, lissom?

 

Bilselger:   nei er du gal.... eller forresten det kunne jeg jo gjøre! Her har du nøklene.

 

Forteller:   så dro Veslemøy rundt i Oslos gater og ba om litt keegt glam,glitter og glory. Og uansett hvor kive de var , var det ikke et eneste ”talk to the hand” å få, de måtte gi henne det første hun ba om. Til slutt cruiste hun gjennom byens gater i sin nye ferrari som en glam-modell i stor stil. Da hun hadde cruiset rundt en stund møtte hun plutselig på befalen hun hadde tjent under.

 

Veslemøy: yo sjanten! (sier hun mens hun stanser)

 

Sjanten:     halla – har jeg vært befalen din?

 

Veslemøy: ja, husker du ikke at jeg tjente under deg i 3 dager for 3000kr?

Sjanten:     du verden, som du har kommet deg i en hast da! Åssen har det gått til at du er blitt en slik glam-modell?

 

Veslemøy: å det var ikke no strez, lizm.

 

Sjanten:     er du så lystig at du farer med fele også?

 

Veslemøy: ja, du skjønner jeg vil så gjerne se folk danse, men de hadde ikke igjen noen boombalstere så da ble det denna (peker på fela). Men det feteste jeg har er denne ___________. For den plaffer ned alt som er! – Ser du den dua som sitter på løva på løvebakken der? Hva vedder du på at jeg ikke treffer den?

 

Forteller:   siden Veslemøy hadde vært så elendig til å skyte da hun var i militæret, tenkte befalen at her kunne han tjene gode penger på ingenting. Så han satte både bil og hus og kjerring og unger på at Veslemøy ikke skulle treffe. For han trodde aldri det var råd å rekke så langt med en ____________. Men med det samme det smalt, falt dua i hodet på løven. Og befalen strøk opp på løvebakken og opp på løva for å hente dua.{ Med det samme begynte Veslemøy å spille og befalen til å danse alt han kunne, og så gikk det som det måtte gå. Befalen datt på ræva ned fra løven. Og enda så stakkarslig dansen ble så sluttet ikke Veslemøy å spille på fela. Befalen gråt og bar for seg, for så vondt i rompa hadde han ikke hatt siden han stjal syltetøy fra kjøkkenet til mor i 3.klasse.(spill enten ”daytripper” eller ”like a virgin” her bare sånn at det går ann å danse)}


 

Veslemøy: nå tenker jeg du har like vondt i ræva og kroppen som jeg hadde da jeg tjente hos deg, så nå får du slippe med det.

 

Forteller:   men først måtte befalen gi fra seg det han hadde vedda på at hun ikke skulle treffe. Da Veslemøy kom til bake til by’n tok hun inn på Oslo Plaza. Og hun spilte på fela og de som kom dit danset, og hun levde både keegt og kult; og det fantes ingen sorger for henne. For ingen kunne la være å gi henne vilja si. {Men som de var best i leiken kom snuten og skulle ha a’med på stasjonen, for befalen hadde anmeldt henne for skyting mot stortinget. Og han hadde sagt at hun hadde overfalt og plyndra ham og nesten tatt livet av ham. Og nå skulle hun dømmes til 1000 timers samfunnstjeneste på et eldresenter for profesjonelle bingo- og sjakkspillere, det var ikke å be for. Men Veslemøy hadderåd for all uråd og det var fela. Hun tok til å spille og så måtte snuten danse til de lå der å gapte. Så sendte befalen hele kompaniet etter henne, men det gikk ikke bedre med dem enn med de andre. Til slutt så lurte de seg innpå henne og tok henne mens hun lå fyllesjuk på badet.} Og da de først hadde tatt henne, ble hun dømt med det samme.  (musikken her er den så kalte ”liste-musikken” som Åsa skal spille, men det er mulig at den blir flyttet til neste forteller-del)

 

Dommer:   (slår med hammer) jeg dømmer deg til 1000 timers samfunnstjeneste på Herlige Hersjøen Eldresenter.

 

Veslemøy: OH, MY FREAKING GOD! Kunne du ikke heller ha dømt meg til henging som I andre eventyr! Da skal jeg i vaffal ha et siste ønske lizm. Det har jeg rett til lizm!!

 

Dommer:   fear enough! Hva er ditt ønske?

 

Veslemøy: jeg vil spille en siste låt på punk-fela mi, jeg har alltid hatt slik sans for å få folk til å danse.

 

Dommer:           alright, bring henne fela. Azop pliz

 

Sjanten:     Itte, faen! Ska hu spelle ska jeg bindes fast!

 

Forteller:   så bandt de nå sjanten til en stol da. Veslemøy var ikke sen til å få fart på punk-fela, og alle til å danse som om en gammel Aqua-låt var på moten igjen. De danset og lo til de datt om hverandre og var døden nær. Galt gikk det med dem alle, men værst gikk det med sjanten som var bundet fast til stolen. Det var ingen som kunne gjøre noe med Veslemøy, så hun fikk gå med Punk-fela og _______ si som hun ville, og hun levde vel på Oslo-Plaza alle sine dager. For ingen kunne nekte henne det første hun ba om.

 

Forteller:   og moralen i i dette eventyret barn er...............

 

Alle:           ikke spis gul snø!!

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil