Søk i stiler
 

Debatten rundt samnorsk


Skal vi ha ett eller to skriftspråk i Norge?
Sjanger:ArtikkelLastet opp:29.05.2006
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Språkhistorie
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Det heter at vi nordmenn er sære og kranglete, og det forstår vi når vi snakker om debatten rundt skriftspråk. I snart 150 år har vi diskutert, diskutert, diskutert og diskutert.. Ja, nærmest i det uendelige om vi skal ha ett eller to språk. Og har egentlig de uttalige diskusjonene løst problemene rundt dette? Svaret er nei. Til og med Ivar Aasen som gikk i gang med arbeidet om å lage et nytt norsk skriftspråk på 1800-talet hadde nok ikke ventet seg at vi her, 150 år senere, fortsatt skulle sitte og diskutere de to skriftspråkene bokmål og nynorsk.

 

For å forstå utviklingen, må vi gå tilbake i litt tid, til den gangen da landsmål og riksmål ble kjent for folk flest. Derfor starter kje med å fortelle litt om hvordan det hele begynte slik at dere som lesere skal klare å forstå samnorsktanken.

 

De første problemene dukket umiddelbart opp etter løsrivelsen fra Danmark i 1814. Nå stod fornorskingstanken sentral. Norge som egen nasjon burde ha sitt eget språk og det måtte skillest fra dansk. I tillegg til dette, dukket det også opp filosofiske tankeganger. Ville to språk føre til to fraskilte litterære kulturer? Spørsmåla var mange, og svara uheldigvis få.

 

Perioden fra 1885 til 1910 blir i dag kalt for konkurranseperioden. I dette tidsrommet blusset stridighetene mellom bokmål, da kalt riksmål, og nynorsk, da kalt landsmål, kraftig opp. De utartet seg nærmest en krigføring mellom disse og begge konkurrerte om tilhengere. To sentrale personer i denne perioden må sies å være Ivar Aasen og Knut Knudsen. De var frontfigurene for de to ulike språkretningene i landet og hadde forskjellige metoder for hvordan en skulle komme fram til et eget norsk språk.

 

Ivar Aasen, som blir reknet som nynorskens far, ville gjenreise nasjonalspråket bygd på det talemålet som bøndene førte, nemlig dialektene. Siden han mente at bygdedialektene hadde røtter helt tilbake til gammelnorsken, var disse de eneste som kunne reise Norge som kulturnasjon.

 

Knut Knutsen hadde helt andre visjoner. Selv om han var enig med Aasen om at talemålet var det virkelige språket, hadde han andre meninger. Han ville reformere og tilpasse det danske i norsk retning. Knut ønsket at skriftspråket skulle avspeile talemålet, og at en ville skrive ordene slik de uttaltes. Begrepet kalles for ortofoni, der man har en bokstav for hver språklyd. Ikke nok med det. Han ville også bruke det dannede

 

Språksituasjonen i Norge var gjennom hele 1900-tallet preget av språkregulering og stavingsreformer. I løpet av ett hundreår fikk Norge fem reformer (og en sjette i emning ved hundreårets slutt), og dermed forstår vi at Norge står i en særstilling når det gjelder språkstyring. Den drivende kraften bak reformene har først og fremst vært ønsket om å forene de to skriftspråkene (til et ”samnorsk” språk), men pedagogisk hensyn og nordiske hensyn har også spilt en rolle.

 

Samnorsktanken var en stor og dristig idĕ, og den ble møtt med stor motstand. For bokmålet sin del betydde det overgang fra danske til norske former, og dette vakte motstand hos dem som så på riksmålet som bærer av den nasjonale litteraturen. Kort sagt kan en si at samnorsktanken baserer seg på at de to norske skriftspråkene skal bli til ett. Ordet ”samnorsk” brukte forfatteren Arne Garborg først i 1877, men vi knytter ordet først og fremst Jørgen Moes sønn, Moltke Moe.

 

På 1900-tallet dukket det opp en rekke språkreformer. Den første var 1907-reforma, som i stor grad ga riksmålet norsk form. Både grammatikken og rettskrivingen (ortografien) ble lagt nærmere den ”dannede tale” som Knud Knudsen sto for.  

 

Først i 1917-reformen får vi det store skrittet i retningen av samnorsk. Reformen blei kalt for ”samnorskreformen” og det forstår vi når vi får høyre at samnorsken tanken får mange tilhengerer. Reformen omfattet både riksmål og landsmål. De ble nedsatt en felles rettskrivningskomité for riksmål og landsmål, og mandatet for komitéarbeidet var ”en utvikling frem imot national samling paa grundlag av folkets virkelige talesprog.” Det ville i praksis si dialektene i bygd og by. Dette prinsippet førte til sterk motstand, og reformen i 1917 førte til at språkstriden blusset opp.


Den tredje reformen, som kom i 1938 var også et ledd i retning av tilnærmingslinja, men den utløste en språkstrid som kom på 1950-tallet. Dette hadde mye med at reformen skulle bygge på folkemålet, og ikke dannet daglig tale. Reformen ble møtt med kritikk og førte til sterk motstand hos riksmålsfolk. Likevel kom det noe godt ut av reformen. Nå fikk endelig nynorsken en langt mer sterkere posisjon i skolen.


Med tiden kom det også flere personer og forbund til som ville være med å motkjempe samnorsken. Blant disse finner vi Riksmålsforbundet – med frontfigurer som Arnulf Øverland og André Bjerke. Disse personene engasjerte igjen mange fremtredende forfattere, som blant annet Agnar Mykle. Også foreldre utvekslet sine meninger. De opprettet en aksjon mot 1938-reformen som ga problem for skolene. Foreldreaksjonen mot samnorsk fikk en voldsom oppslutning, og samnorskpolitikken ble en belastning for Arbeiderpartiet. Forfatterne ble splittet da spørsmålet om deltakelse i Norsk språknemnd kom opp, og riksmålsforfatterne dannet Forfatterforeningen av 1952. Diskusjonen hadde høy temperatur, og striden ble først dempet ned da statsråd Sivertsen nedsatte ”språkfredskomitéen”, Vogt-komitéen, i 1964.

I tiden etter er samnorsktanken steg for steg skrinlagt. Rettskrivningen av 1981 åpnet for svært mange riksmålsformer som til da hadde vært forbudt, og etter dette er gradvis flere riksmålsformer blitt tillatt i bokmålet, mens former som samsvarer med nynorsk, gradvis er blitt fjernet. Begrunnelsen har vært at de har vært i lite bruk.

Nå er samnorsktanken død og begravet. En rekke offentlige dokumenter, stortingsmeldinger og odelstingsproposisjon, stadfester dette. Det siste nye som stadfester dette, er opphevelsen av § 1 b i lov om Norsk språkråd som fant sted på Stortinget i 2002. Den lød: «Norsk språkråd skal følge utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk og på dette grunnlag fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av våre to målformer og støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen.»

 

Personlig syns jeg selv at samnorsktanken var noe unødvendig og for min del bortkastet tid. Jeg er av den oppfatning at vi som er et såpass lite land bør holde på det kjærlige norske – nemlig språket vårt, og det vil si både bokmål og nynorsk. Begge har en historisk bakgrunn bak seg, og vi kan ikke bare kaste bort den ene delen fordi vi finner det vanskelig å beherske begge. Det blir som å ta vekk et stykke av Norge, og da skjønner vi at litt av det som vi karakteriserer som særnorsk faller bort. Både Knudsen og Aasen kjempet for sine ideal og meninger ikring et norsk språk. Dette er jeg er jeg evig takknemlig for. Uten en folkekjær nynorsk far som Aasen hadde ikke bygdene fått det spesielle særpreget som de i dag har, nemlig dialektene. De hadde derimot blitt ett med byene og byspråket. Dermed hadde vi alle gått rundt og snakket det samme talemålet, noe jeg synes og høres kjedelig ut. For jeg er stolt over den bygden og dialekten jeg har, og det kan ingen ta fra meg. 

 

Hvis målet skal være å gjøre de to skriftspråkene mest mulig like, hva er da poenget med å ha to skriftspråk? Det forstår ikke jeg, og det tror jeg ikke Aasen hadde forstått heller. Skal vi ha to språk, må vi beholde de slik det er i dag og ikke tilnærme dem. Tilnærmer vi dem mister vi litt av det som særpreger hvert av oss mennesker i landet vårt.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Thorsen
18.03.2009 12:06

Bra!
20
anbefalinger
Jeg er dum

RE: 789
09.10.2008 23:13

Bra!
15
anbefalinger
Du er ikke så smart du, Poenget her er jo at det skulle bli ett skriftspråk, språktilnærmingspolitikken gikk ut på å gradvis gjøre språkene like å fjerne gramatiske regler litt etter litt...

Ida
02.02.2010 20:24

Bra!
15
anbefalinger
Jeg forstår ikke hvem som kan skrive slike vonde komentarer. Er det ikke meningen at man skal gi konstruktiv kritikk?? Er det ikke det man ønsker selv når man har lagt arbeid ned i noe. Du har fått med mange viktige fakta om norsk språkpolitikk. Slike usæriøse stygge komentarer må du se bort i fra. d e bare så fjortis...like so f**** cool man!!!

789
27.05.2007 15:35

Bra!
6
anbefalinger
"Hvis målet skal være å gjøre de to skriftspråkene mest mulig like, hva er da poenget med å ha to skriftspråk?"
er du dum? hadde det vært så lett som å si "alle skal skrive riksmål" så hadde jo aldri tilnærming vært på tale... jez...

123
30.10.2006 21:49

Bra!
2
anbefalinger
ehm.. søkte etter inspirasjon til artikkel om samnorsktanken. fekk opp to nesten identiske stiler.. her har ein eller annan etterlikna noko grusomt..



05.11.2006 15:27

Bra!
2
anbefalinger
hehe, eg for min del har tatt utgangspunkt i norskboken og litt tilleggsinformasjon. Vil ikke si desse to stilene er identiske, på langt nær. Så klart, det er visse ting en må ha med så kan oppfattes likt, men vi har skrevet stilen på hver sin personlige måte..

790
19.11.2008 08:27

Bra!
2
anbefalinger
Enig med 789 dette var dårlig

KPG
14.12.2013 15:10

Bra!
2
anbefalinger
Som innvandrer (47 år siden) fra et vesterlig land, må jeg si at det å lære *Norsk* eller holde seg til ETT *versjon* av de som nevnes i artikkelen, er VANSKELIG. Og det ser nesten ut at t.o.m. heller ikke forfatteren har 'landet' på en personlig *versjon* av Norsk enda; hun skriver til eks.: "På 1900-tallet dukket det opp en rekke språkreformer. Den første var 1907-reformA" ['a'-endelsen fremhevet av meg], for så å skrive 2 setninger etter dette: "Først i 1917-reformEN får vi det store skrittet i tretningen a samnorsk." [også her har jeg fremhevet 'EN' endelsen]!! Nordmenn er så forvirrede mennesker, men staheten lever lengst; ikke rart at innvandrene fomler i dette land da de har ingenting (egentlig) å holde seg til...Jeg flyttet fra en større by til bygd'E'norge /bygd'A'norge for 6 år siden og nå går alt i sur!! Jeg snakker hverken fygel-eller fiske-Norsk!  Wink ;-\)

Arne Giil
02.02.2018 12:31

Bra!
1
anbefalinger
Dette synes jeg rett og slett er helt uakseptabelt, at en slik pen vakker inspirerende provoserende (positivt men) eksploderene prostituerende konkurerende artikkel blir dratt gjennom gjørmen, det er tragisk.

Fisk 123
07.03.2018 12:42

Bra!
1
anbefalinger
Detter var helt utrolig bra ...... hmmmm






Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.020 sec - 1 pageviews