Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Øyets optikk

Øyets optikk

En rapport fra et forsøk om øyets optikk.

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
16.05.2006

Innledning:

Vi hadde som alle andre i klassen om øyets optikk. I dette eksperimentet skulle vi finne ut hvordan øyner med linsefeil reager på forskjellige typer linser slik at synet blir som normalt.

 

Hypotese:

Vi tror at konvekse linser samler lysstrålene, og at konkave linser sprer dem. Vi tror at vi må bruke den konvekse linsen for langsynte, og den konkave for nærsynte.

 

Fremgangsmåte:
Espen fant frem utstyret som vi skulle bruke til eksperimentet. Deretter forklarte han hva de forskjellige var og hvilken betydning de har. Det første han gjorde var å sette opp magnettavlen med et bilde av øyet, på tavlen. Så koblet han strøm til laserboksen og plasserte den slik at den midterste laserstrålen kom nøyaktig på linseaksen. Deretter tok han frem tre forskjellige linser som demonstrerer synet. Den første (merket 1) var en linse for et vanlig øye. Den viste oss hvordan lyset bryter i øyet, og samles i brennpunktet (den blinde flekken). Den andre (2) var en linse som skulle vise synet til en person med linsefeil, denne gangen en nærsynt person. Da treffes lyset (i dette tilfellet laserstrålene) før brennpunktet. Dette gjør at det skarpe bildet faller foran netthinna. Etter denne linsa viste Espen oss en konkav linse (5) som han la foran linse nr. 2. Konkave linser er tynnest på midten og de er sprederlinser. Det vil si at linsen sprer lyset slik at strålene treffes i brennpunktet. Da vil synet bli som normal, altså som linse nr. 1. Deretter skulle vi se på en linse (3) som gav synet til en langsynt person. Den linsen gjorde slik at lyset traff i et punkt bak brennpunktet. For å få et normalt syn må vi da sette foran en konveks linse (4). En konveks linse er en samlelinse. Det vil si at den samler strålene slik at den treffer i brennpunkt.

 

Utstyr:

Magnettavle

Laserboks som gir fire parallelle lysstråler (røde)

Vanlig linse av pleksiglass

Nærsynt linse av pleksiglass

Langsynt linse av pleksiglass

Konveks linse av pleksiglass

Konkav linse av pleksiglass

Papir med bilde av øye

 

Resultat:

For at linsen som har linsefeil og representerer nærsynt syn trengte den konkave linsen for å få normalt syn. Siden strålene traff linjeaksen foran brennpunktet faller de skarpe bildene foran netthinna. Den konkave linsen spredde laserstrålene slik at strålene møtes i brennpunkt. Da ble synet normalt. Linse nr.3 var en linse som viste linsefeilen langsynt. Når man er langsynt samles strålene i et punkt bak brennpunkt, da faller de skarpe bildene bak netthinna. For at det skal ordnes måtte vi legge på en konveks linse. Den konvekse linsen samler strålene slik at de møtes i brennpunktet. Da ble synet klart.

 

Konklusjon:

Hypotesen stemte. Konvekse linser samler strålene, og konkave linser sprer strålene. Dermed hadde vi rett når det gjaldt langsynt og nærsynt. Langsynt trenger konvekse linser mens nærsynt trenger konkave linser.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil