Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Ringnes-eventyret

Ringnes-eventyret

Oppgave om Jokke som skal vinne Turid Laila og halve Ringnes-riket.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
09.05.2006
Tema
Tegneserie


Det var en gang tre trygdsnyltende brødre som het Sneipen, Pondus og Jokke, som bodde hos sin mor og far i en liten sosialbolig på Grünerløkka i Oslo. Det var en trist og fordrukket familie, som knapt hadde nok mynt til øl for å tilfredstille sine daglige tørste behov. Sneipen var den høyeste og hadde den største magen av brødrene, og han kunne drikke øl i mengder fra soloppgang til sol nedgang i måneder og år. Pondus var den nest høyeste og hadde mindre mage enn den største, men kunne også drikke som en kar når flaska kom på bordet. Jokke, som var den minste av de tre brødrene, var en radmager liten spjæling med en vom som en hamster, og utlagt tarm- som han hadde fått operert inn som et resultat av brødrenes julemorsomheter da de helte saltsyre i juleølen hans.

 

Syv kvartaler og tre lyskryss nord for Grünerløkka lå Ringnes bryggeri, hvor landets fineste maltøl var stablet i store tretønner på rad og rekke så langt  øyet kunne se. Ringnes bryggeri var det største ølbryggeri mellom land og strand. Det var bygget på stødig jord og strekte seg hele tre etasjer mot himmelen, og helt der oppe i tredje etasje levde eieren med sin kone- og datteren, den frodige Turid-Laila. Eieren var en en artig liten dverg med et stort hjerte for sitt øl og sine kjære, men tung sorg fortærte hans sinn i disse dager. Hans frodige Turid-Laila hadde vondt i sitt hjerte fordi alle hennes ølvenner enten hadde strøket med eller lå på rikshospitalet med voldsomme nyre- og leverskader. Ingen kunne lenger holde tempo med Turid Laila og hun var blitt ensom. Dette kunne ikke direktøren finne seg i, og lovet bort både halve Ringnes-riket og sin datters hånd til den som kunne drikke Turid-Laila under bordet og få henne tilbake til den gode gamle fulle jenta han kjente.

 

Da Sneipen og Pondus fikk høre dette, sjanglet de hjem til sin far i leiligheten og fortalte at de ville ta trikken til Ringnes bryggeri, vinne hjertet til Turid-Laila og halve Ringnes-riket. Faren hikket og sjanglet av glede, før han sank ned i stresslessen og ønsket dem lykke til. Jokke hadde også hørt om direktørens lovord, han vinglet seg opp fra sofaen og tryglet om å få være med. Men brødrene lo og sa at en spjæling som ham kom ikke til å kunne drikke et eggeglass av direktørens brune godsaker før han måtte til do-draugen for å tømme posen. Men med fikk han være, og en pose med tre øl fikk de hver som niste til den lange trikketuren.

 

De tre brødrene satte kursen mot trikkeholdeplassen, men var ikke kommet lengre enn et steinkast fra hjemmet da den eldste stoppet, og sa: ”Nå har vi gått langt og lenge så det er på høy tid å fylle opp med flytende energi!” Dette var de to andre brødrene enig i, så de satte seg ned på gresset og åpnet Rema-posen med niste i. Da de satt der på plenen kom det en en skrøpelig variant av en kar forbi. Han stoppet og spurte de tre brødrene om det ikke var mulighet for å smake litt; han hadde ikke smakt slike edle dråper siden Brå brakk staven.

”Nei, nå har du gått fra vettet, din gamle dinosaur”, svarte den største av de tre brødrene.

”Tror du at slikt jodlevann vokser på trær?”, svarte den nest største av brødrene.

Men Jokke, like øltørst som de andre brødrene, visste hvordan det var å ville ha men ikke og få, og fikk vondt av den skrøpelige varianten av en kar- og sa at han mer en gjerne kunne få noen slurker av hans øl, bare han ikke slevet på flasketuten når han drakk.

 

Jo, karen lovet å drikke som en voksen, og tok noen gode slurker. Han tørket seg om munnen, og takket Jokke så meget for å ha reddet dagen hans. Han hadde ikke så mye å gi i gjengjeld, men ga Jokke et brett med antabus- det kunne alltids komme godt med en dag om han skulle vurdere å slutte og drikke. Jokke hadde ingen planer om det, men takket for tablettene og sjanglet videre mot trikkeplassen med brødrene.

 

De gikk videre, men kom ikke lengre en to steinkast fra første nistepausen før den nest største av brødrene stoppet: ”Nei, nå har vi gått og gått så lenge jeg kan huske og synes det er på tide med en påfylling av litt brun energi!” Dette var de to brødrene veldig enig i, og de satte seg ned på en benk og åpnet Rema-posen med niste i. Det var skikkelig kvalitet mor hadde fylt posen med, og Jokke hadde vann i munnen når han skrudde av korken- men å nyte nisten i ro og mak fikk han ikke. For rett ved benken hvor de satt, drev en rørlegger og jobbet, og han okket og stønnet så det ikke var fred å få.

”Skulle mannen trenge noe hjelp?” spurte Jokke. Rørleggeren skvatt til, tittet på Jokke og svarte: ”Vel, om du kunne gitt meg en skvett av den gudommelige tørsteslukkeren som du holder der, så kunne jeg kanskje klart å holde hånden min stødig mens jeg prøver å skru på røret her- det ville vært den beste hjelp jeg har fått på lenge”, svarte rørleggeren.

 

Jokke hadde selv vært ustø på hånden, og visste at å fomle med små saker, som fjernkontrollen til fjernsynet, når kroppen trengte ro fra flaska- det var ikke noe tur i parken, Så han ville mer en gjerne spandere noen slurker på en ustø hånd som arbeidet for folket, men han fikk ikke sleve på flasketuten.

 

Jo, rørleggeren lovet å drikke som en voksen og tok noen gode slurker, så tørket han seg om munnen, og satte i gang å skru på plass røret med stødig hånd. Rørleggeren takket Jokke så meget for å ha reddet dagen og jobben hans, men hadde ikke noe annet å gi til gjengjeld enn et 2-tommers plas rør. Men Jokke takket for den lille rullen med plastrør, selv om han ikke hadde noen planer om å bli rørlegger (eller å overhodet jobbe en eneste dag i hele sitt liv), og så sjanglet de tre brødrene videre mot trikkeplassen.

 

De ravet seg noen steinkast videre, og denne gangen gikk de i hele tre minutter før det ble stopp igjen. Denne gang var det Jokke som hadde størst problemer med energi-nivået, ”Nå har vi gått og gått, lengre enn jeg kan huske- og om det ikke blir påfylling nå så blir jeg edru!” Sneipen og Pondus viste vanligvis aldri noen som helst sympati for den minste broren, men da de hørte ordet edru ble de begge grepet av panikk, og stupte ned i Rema-posen med niste i. Jokke skrudde av korken på sin siste niste-beholdning, og skulle akkurat til å sette truten på tuten da han festet blikket på en gammel uteligger som lå på en benk og vridde og vendte på seg.

”Er alt bra med mannen?” spurte Jokke.

Uteliggeren reiste seg opp i sittende stilling, gnidde seg i øynene og tittet på Jokke:

”Om du kunne gitt meg en slurk av den hellige flaska som du holder i hånden der, så hadde ting vært mye bedre- og kanskje jeg hadde klart å få meg noen timer på øyet”, svarte uteliggeren.

Jokke kunne ikke huske sist han hadde prøvd å sove i nykter tilstand, og fikk gåsehud over hele seg ved den skumle tanken. Det ble da klart at uteliggeren skulle få seg noen slurker, så han kunne få seg noen timer søvn- men han måtte love å ikke sleve på flasketuten.

 

Joda, uteliggeren lovet å drikke som en mann og klunket ned noen skikkelige slurker. Han tørket seg om munnen og takket og bukket ærbødig for de edle dråpene, og ga Jokke en av putene sine som takk. Jokke skulle nå ikke sove med det første, men takket for puten og gikk videre med brødrene.

 

De tre brødrene kom omsider fram til trikken, som kjørte dem helt til porten utenfor Ringnes bryggeri. Da døren til trikken ble åpnet, ble de tre brødrene møtt av et dusin med ambulanser som var fulle av nakne, drita fulle mannfolk med ræven full i glasskår.

 

Direktøren hadde bestemt at alle som skulle prøve å vinne Turid-Laila og halve Ringnes- riket, måtte kle seg naken og sitte på en stol med knuste ølflasker mens drikkeduellen pågikk. De to eldste av brødrene brydde seg ikke noe om utfordringen, siden de var begge litt bedugget. Jokke derimot, syntes ikke noe særlig om være naken foran en jente, men hadde nå aldri sittet på knust glass før- og syntes at det kunne nå være en ny erfaring å ta med seg.

 

Først skulle Sneipen prøve seg, siden han var den største av de tre, men etter en tønne med brunt så segnet han om- og ambulansepersonellet måtte komme inn og bære ham ut, med ræven full av glassbiter.

Etterpå var det Pondus sin tur, men det gikk ikke noe bedre for ham- en halv tønne brunt, og inn kom ambulansepersonellet for å bære ham ut med ræven full av glass.

 

Til slutt var det Jokke sin tur. Han satte seg ned på stolen, og fant fort ut at det var en smertefull erfaring å sitte på knust glass.


”Ja, da var det vel bare å hugge innpå”, sa Jokke og fylte opp glasset.

Turid Laila hadde drukket med stødig hånd i mange timer, men var forsatt like stødig- og unna gikk det med ølet. Etter en halv tønne øl, begynte Jokke å bli skikkelig dritings, og skjønte at nå var det ikke lenge før han gikk på trynet i gulvet. Da tok Jokke fram antabusen og knipset i seg en- og det gikk ikke mange sekundene før han spydde som en gris. ”Ja, nå er det ikke bestemt noen regel som sier at det ikke er lov å kaste opp, så lenge man holder Turid-Laila sitt tempo”, sa direktøren, og lot Jokke forsette å drikke.

Nok en halv tønne gikk unna og Jokke så at partyblæren begynte å bli svært så full. Han spurte direktøren om det var mulighet for en liten pause så han kunne tømme den- men svaret var nei. Om han ikke kunne holde tempoet oppe, så var han verken Turid-Laila eller Ringnes-riket verdig. Da tok Jokke fram det 2-tommers plastrøret, koblet det på den utlagte tarmen sin og førte det ned i en sluk ved stolbeinet. ”Ja, nå var det nå ikke bestemt noen regel for den slags heller”, sa direktøren og lot Jokke forsette å drikke.

 

Flere tønner gikk unna, og plutselig begynte Turid-Laila å tippe framover, og segnet stille og rolig om på gulvet. Da tok Jokke frem hodeputen og la den under hodet hennes- og Turid-Laila sluknet med et smil om munnen. Direktøren jublet av glede, for nå var hans datter drukket under bordet med et smil om munnen- og det kunne bare bety at hun var lykkelig.

 

Ikke lenge etterpå ble det holdt bryllup for Jokke og Turid-Laila, med rikelige mengder øl må vite- og ligger de ikke på sykehuset med nyre- og leversvikt, så drikker de garantert ennå!!   

 

Og snipp snapp snute så var eventyret ute.......

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil