Galt å le? Hvorfor skal det være galt? Det er jo noe av det morsomste man kan gjøre, i allefall med venner. Å høre hverandre flire. Så kommer det en latter, en latter vi ikke klarer å motstå. Vi flirer enda mere, mere enn i sted. Peker på personen og ler. Den utvalgte ler ikke så mye nå, men vi fortsetter. Vi flirer ikke med personen, men av. Der sitter vi og storskratter, og ingen legger til merke at personen går.

Er det galt å le?
Går vi tilbake igjen til når det er "lov" å le, så kan vi finne mye. F.eks når vi kjører berg-og-dalbane, og bare venter på at vi skal nå toppen. Det er artig! Vi hyler og ler når vi kjører ned det bratte stupet. Opp med armene og hyl! Når turen er over og menneske går ut a v vognene, så er det en gutt som snubler i trappa. Mange står rundt og ler, den lille ungen legger til merke til det. Han begynner å gråte og springer vekk.

Er det galt å le?
Ja, noen ganger så er det det.