Søk i stiler
 

Da tida stoppa


Om en jente som blir mishandlet av sin fosteronkel.
Sjanger:NovelleLastet opp:04.04.2006
Språkform:NynorskForfatter:
Tema:Voldtekt og incest
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Ho orker ikkje meir. Ein tid må det stoppe, og tida er nå. Ho tenkar tilbake på dei nettane han kom snikande inn. Ho høyrer han kneppe opp knappane på buksa si. Korleis skulle ho kunne fortsette?

 

Lola hadde alltid vært ein roleg jente. Mange vennar og med eit vakkert ansikt. Ho elska det lange mørke håret, og dei brune auga sine. Ho fikk alltid kommentarar på at ho såg ut som om ho var frå karibbein ein stad. Det elska ho. Utsida var det ho var nøgd med. På innsida var det verre. Og det var hans feil. Derfor måtte ho fikse han. Han skulle aldri få sjå henne igjen. Aldri utan kler eller under ein dyne. Han skulle bort, han skulle få sin straff.

 

Det var to dage sidan. Kristoffer, kjærasten hennar hadde fått vite kva som hadde hend. Han hadde høyrt det på skulen. Eit rykte som gjekk. Han kom bort til Lola, spurde ho rett ut: ” Eg høyrer du har hatt et forhold til foster onkelen din?” Lola hadde ikkje vist korleis ho skulle reagere. ”Henriette sa det. Ho sa han hadde sagt det til ho”. Ho stod der. Sjokkert. ” Dei har visst noko på gong. Kvifor har du ikkje sagt det?” Ho stod der. ” Du har vore saman med meg heile tida du har budd der. Du har vore utru!” Lola brast ut i gråt, løp bort over skole gangen og inn på toalettet. Korleis kunne folk vite kva som hadde skjedd? Korleis skal ho kunne melde ham til politiet nå? Dei kom til å tru at ho var ein sjalu eks – kjæraste, ikkje ein som var blitt mishandla av ein foster unge. Politiet ville aldrig tru det, familien Andersen var jo den finaste familien i bygda .

 

Ho hadde flytta inn hos dei for eit og eit halvt år sida. Etter at mor hennes blei lagt inn. Det var den beste familien eit barn kunne få hadde dei sagt. Og det var sant. Ho fekk det betre enn ho noen gong hadde hatt det. Huset var gigantisk, ho hadde eiget rom og hennes nye ” foreldre” var kjempe hyggeleg. Men familien hadde eit sort får. Ragnar. 24 år gamal, og den yngre broren til Kristin, foster moren. Lola hadde merka at han så på henne frå dag ein. Han var ikkje direkte stygg, men han hadde ein ekkel undertone, og han likte tydeleg yngre jenter. Lola var bare 16år. Første gang.

 

Det var ikkje nokon i familien ho kunne si det til. Ho ville ikkje si det i frykt for at dei skulle kaste ho ut. Ho hadde aldri hatt eit betre liv, med unntak av Ragnar. Ho fekk kjøpe alt ho kunne ønske seg av kler, sko, hobbyar etc. Kven kunne seie nei til det. Ho meinte at det med Ragnar var ein liten pris å betale. Så lengje ingen viste om det. Men nå visste folk det, og da var det på tide å få ein avslutning på heile saka. Og viss han prøvde seg igjen, skulle han få smake ein medisin han ikkje ville like. Og den medisinen var kniven hennar.

 

Smaken av sommar blåste gjennom den opne ruta. Klokka var kvart over fire på natta, og Lola låg våken og stira opp i taket. Ho hadde lyst til å male rommet og sette inn eit nytt skap. Så høyra ho steg. Sakte lette steg, som ein mus som skulle inn i spiskammerset. Og som ho venta. Hennes søte hemn skulle endelig på komme ut av sinnet. Ho tok kniven ut av skrivebordsskuffen og sat seg opp på senga. Tok av seg nattkjolen så ho kunne lure ham frem før ho sat kniven i ham. Så det varme blodet kunne renne ned på golv teppe.

 

Han kom gjennom døra. Lukka døra sakte igjen. Han så på Lola mens ho satt der i mørket. Han lente seg ned mot henne og kviskra i øyre hennar: ” Har du savne meg?” Lola så han dypt inn i auga, så kom det klare svaret: ”Nei.” Lola køyrde kniven inn i sia til Ragnar. Augo hans opna seg akkurat slik som ein antilope som blir overasket av ein svolten løve. ”Kvifor gjorde du dette mot meg? Kvifor?” Ho skreik no, brydde seg ikkje om nokon høyrde ho. Lola så speil bildet sitt i dei ville, grøne augo hans. Ho kjende ingen anger, men ho det i Ragnar.” For din skyld håpar eg at Gud verklegen tilgir alle menneskjer. viss ikkje kommer du til å brenne i Helvete!” Ragnar stønna frem ein lita setning. ”Det er du som kjem til å lide av dette”. Lola hadde dratt ut kniven igjen.

 

Fengsle straff var det siste ho tenkte på. Ho var framleis mindreårig, dessutan hadde ho ikkje noko val. Samfunnet hadde ikkje plass til slike som mishandlar barn det er meininga du skal passe. Ho hadde mista kjærasten på grunn av han, og no hadde han tatt sjela hennar. Men det var greitt, no var ho fri. No hadde tida verklegen stoppa. Får ho og han. Det var det siste ho tenkte før ho tok kniven og skjerde over handledda sine. Da stoppa tida.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Gunnar
20.09.2006 20:00

Bra!
1
anbefalinger
Det er kanskje på tide at dere går over stilene med rødblyant før dere trykker dem! Sjekk andre setning: ...ein tid (hankjøn) .....tida (hokjøn), og slik fortsetter det. Hmm..Fint om du/dere også kunne være noe kritiske! Skjerpings!!

Kari
30.10.2007 21:37

Bra!
1
anbefalinger
Synes denne var bra jeg..
Likte den Smile :-\)

Christina
17.03.2009 21:13

Bra!
1
anbefalinger
Utrolig bra!

Elev
04.12.2013 12:49

Bra!
0
anbefalinger
Grei tekst, syntes den er betraktelig bedre enn andre Smile :-\)


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.011 sec - 1 pageviews