Søk i stiler
 

Kromatografering av fargestoffer, 3BI


Sjanger:RapportLastet opp:13.06.2000
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Naturfagsrapporter
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook


Øvelsen:
Kromatografering av fargestoffer

 

Tid: 1 ½ time.
Papirkromatografi er en måte å skille stoffer med forskjellige fysiske og kjemiske egenskaper på. På et kromatograferingspapir drypper man en dråpe som inneholder 4 ulike stoffer. En setter den ene siden av papiret i en beholder med organisk løsningsmiddel, løpevæske, en blanding av petroleum og aceton. Løsningsmidlet trekker oppover i papiret ved hjelp av kapilærkrefter og passer flekken med stoffblandingen. De kjemiske stoffene i blandingen, blir i forskjellig grad holdt fast av papiret (cellulosen). Løpevæsken løser opp stoffene i forskjellig grad og transporterer dem med seg. Det fører til at stoffene blir skilt. Jo mer løselig stoffene er i løpevæsken, desto høyere stiger de.

 

Utstyr:
Blad fra paraplyplante og bjørkefiken
Aceton
2 måleglass 100 ml
2 keramikkbeger
morter
løpevæske (4 ml aceton + 36 ml heksan)
kromatograferingspapir
hårtørrer
aluminiumsfolie
blyant
pipette

 

Fremgangsmåte:
1. Vi knuser et blad av paraplyplanten og blander det med aceton i morteren til løsningene ble kraftig grønnfarget. Vi lot løsningen stå, til bunnfallet var sunket. Vi gjorde det samme med bjørkefikenbladet.
2. Vi blandet 5 ml løsningsvæske i hvert av måleglassene og satt aluminiumsfolie på toppen for å unngå fordampning.
3. Vi satt en blyantstrek 2 cm fra bunnen av kromatograferingspapiret.
4. Vi legger en dråpe på hver av de to papirene ved blyantstreken. Vi gjentar dette 10 ganger inntil flekkene er ganske mørke. Vi fønet flekken mellom hver gang vi avsatt en dråpe.
5. Vi setter papiret ned i løsningsvæsken (aceton/heksan) med aluminiumsfolie over. Flekken er over væskenivået.
6. Vi tok opp papiret når det var trekt om lag 10 cm opp på papiret. Vi tørket papiret.

 

Resultat og konklusjon:
Vi kunne se klorofyll a og b og karotenoider etter 30 minutts tørketid (fig 2). Klorofyll er hovedpigment i kloroplastene. Det har en lang hydrokarbon kjede med et magnesiumatom i midten. I tillegg finner vi hjelpepigmenter som i høyere planter kalles karotenoider. Disse er bygd sammen med thylakoidmembranen sammen med klorofyllet. I et absorbsjonsspekter for karotenoider, vil en se at de absorberer for det meste lys i det blågrønne spekteret men ikke i området fra gult til rødt. Dette gjør at energien i lyset kan utnyttes bedre, siden disse stoffene absorberer andre bølgelengder enn klorofyll. Pigmentene beskytter også planten mot skader. Deler av overskuddsenergien overføres da til karotenoidene fra klorofyllet.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

heidi
04.11.2004 20:45

Bra!
0
anbefalinger
bra!!!!

Meg
25.03.2006 20:39

Bra!
0
anbefalinger
hadde vært veldig fint om du hadde lagt ved kilder.


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.019 sec - 1 pageviews