Søk i stiler
 

Henrik Ibsen (1828-1906) - det moderne dramaets far


Biografi, tolkninger osv. Alt du trenger til en oppgave om Ibsen og hans diktning.

Sjanger:SæroppgaveLastet opp:14.03.2006
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Henrik Ibsen
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



I år er det Ibsen år. Det er hundre år siden Henrik Ibsen, Norges mest berømte forfatter, døde. Dette skal feires, grotesk nok. Jeg håper ikke at jeg blir feiret når jeg er død. Uansett, i denne lille oppgaven om Ibsen, vil jeg se nærmere på hans diktning og hvorfor den ble så populær som den ble. I tilleg skal jeg også se på hvor stor betydning han har for dagens samfunn, og hvordan han påvirket samfunnet den gang.

 

Kort biografi:

20. mars kom den lille Henrik til verden. Han ble født på Stockmannsgården i Skien. Foreldrene var begge fra gode kår, kanskje særlig Henriks far, Knud Ibsen. Han var kjøpmann og kom fra en av de beste familiene i Skien. Da Henrik var åtte år (i 1836) gikk familien konkurs. Dette preget nok Ibsens senere diktning. Han hadde en tøff barndom som kan minne om flere av hans dramaer,  kanskje særlig Vildanden. Henrik var som sagt bare åtte år da han opplevde familiens sosiale fall. Opplevelsen gjorde han litt innesluttet. Han mistet kontakten med andre barn og han begynte å lese bøker. Han ble en sky og ensom gutt med få venner og liten tilknyttning til familien.  Det sosiale fallet til familien førte til at de flyttet fra Stockmannsgården til en mye mindere gård på Gjerpen. Her bodde Ibsen til han blir femten år og bestemte seg for å forlate hjemmet og flytte til Grimstad (1843). I Grimstad jobbet han som apoteklærling hos Jens Aarup Reinmann. Også her var det fattige kår for Ibsen. Han var også her skjenert og tilbakeholden.

 

Men med jenter var det litt anderledes. Han er nemlig kjent for å forstå kvinner velig godt, noe de fleste menn ikke gjør. Da han ble atten år fikk han et barn med en av tjenestepikene til Reinmann, Else Sophie Jensdatter (Hans Jacob Henriksen). De giftet seg aldri og han så heller aldri noe til barnet, men han betalte sine barnebidrag, til tross for at dette var en vanskelig økonomisk tid for han. Å få barn utenom ekteskapet var en stor synd den gangen. Hans koservative familie snakket ikke med han før 25 år senere. Denne opplevelsen kommer også frem i hans senere diktning, da han i en av sine bøker setter opp nettopp barn utenom ekteskap til debatt.

 

I 1847 ble Lars Nilsen ny eier av apoteket og Ibsen fikk høyere lønn. Med høyere fulgte høyere selvtillit og dermed flere venner. Dette gjorde at han fikk høyere sosial status og innpass i diverse miljøer han ikke vanket i før. Først nå begynte Ibsen å intressere seg for samfunnssaker og han fikk en skikkerlig start på sin forfatterkariere. I 1849 skrev han skuespillet Catilina, men dette ble ikke satt opp før noen år senere. Dette var Ibsens første drama. Før det hadde han skrevet noen dikt. Hans første dikt var ”Resignation” som aldri slo gjennom. Det gjorde derimot ”I vaaren” som ble hans litterære gjennombrudd da det ble trykket på forsiden av Christiania-posten. Nå hadde Ibsen fått smak på forfatterliveet og flytter i 1850 til Cristiania.

 

Jeg tror barndommen gjorde mye for Ibsens senere kariere. Han var i ung alder en kreativ og talentfull gutt. Han var flink til å male og tegne i tilleg til skrivingen. Han laget dukketeater for sine små søsken og laget små teaterstykker allerede som ni-åring. Her ble nok Henriks interesse for både skriving, tegning, maling og, ikke minst, teater som han er mest kjent for.

 

Ole Bull

I Cristiania møtte Ibsen Ole Bull, som er villig til å spille fiolin til Ibsens dikt. Ole Bull tok med seg Ibsen til Bergen der Ibsen blir assisterende dramatisk forfatter i Det Norske Teater i Bergen som Ole Bull tidligere hadde startet. Dette var et stort steg i riktig rettning for Ibsen.

 

Det startet ikke så bra for Ibsen. Hans første oppsetning Catilina ble møtt med piping. Dette ble også sjebnen til hans to neste verk: Sancthansnatten (1853) og Kæmpehøjen (1854). Men Ibsen gir seg ikke og ”Gildet paa Solhaug” ble en stor opptur for Ibsen og det ble møtt med gode kritikker. Det resulterte også i en invitasjon til te hos en av byens mer velstående kvinner, Magdalene Thoresen. Det var her Ibsen møtte sitt livs kjærlighet. Her møtte han Magdalenes datter Suzannah Thoresen. Det oppstod fort gnister mellom dem og det hele endte med forlovelse

 

Tilbake til hovedstaden

Etter den ene oppturen i Bergen fikk Ibsen tilbud om jobb som artistisk direktør ved det norske teater i Christiania. Dette tilbudet benyttet han seg av, og han og Suzannah og lille Sigurd som da bare var et foster i Suzannahs mage flyttet tilbake til hovedstaden. Her skriver han bl. a. ”Kjærlighetens Komedie” som provoserte mange. I dette stykket var det mange temaer som han satte i et utradisjonelt lys og det skapte dårlig mottagelse blant folket. Hans neste stykke ”Kongsemne” fikk en helt annen motagelse. Dette var Ibsens største suksess sålangt og dette førte til at han ble bedre kjent med den da største forfatteren i Norge, Bjørnstjerne Bjørnson.

 

Teateret går dårlig

Teateret i Norge måtte ganske snart etter Ibsens jubelstykke ”Kongsemne” legges ned. Dette førte til at Ibsen tok fatt i hans andre talent, nemlig maling. Hans kone mente at maling ikke var et yrke det gikk an å leve av og hun fikk han til å satse på diktning istedet. Hans dikt ble fort populære og dette brakte han enda nærmere Bjørnstjerne Bjørnson som klarte å skaffe han et stipend. Dette brukte Ibsen til å reise rundt i verden med. Han var i Tyskland, Italia og han var ikke fast bosatt i Norge før 27 år etter. Denne rundturen fikk Ibsen til å bli mer kritisk til det Norske samfunnet og hans syn på verden ble enda mer liberalt. Hans kritikk mot det konservative Norge blomstret opp, noe man kan merke godt i Peer Gynt. Han begynte også å bli opptatt av spørsmål som: ”lever du ditt liv slik du vil?” og han begynnte å undre på hva frihet egentlig betyr og om det er et skille mellom fornuft og furnuftighet. Er det fornuften eller fonuftigheten som sier at du ikke kan gifte deg med en som er 40 år eldre/yngre en deg? Dette preget omtrent alle hans senere verk.

 

Ibsens interresser og meninger

Ibsen mente at man skulle fremme sine egene meninger og interresser. Han mente det å være fornuftig var en objektiv oppfatning som folket har på deg eller andre mens det å bruke fornuften er å fremme egne meninger og tolkninger. Han mente at man skulle gå sine egne veier ved å velge med fornuft og etter egne interresser samtidig som man ser virkeligheten rundt seg. Da mente Ibsen at man var et opplyst eller sterkt menneske. Dette er ikke det mest fredsskapende som er blitt ment. Hvis man skal fremme egne interresser hele tiden vil disse til slutt kollidere med dine egne på ett eller annet punkt. Altså må en eller annen slakke litt på tøylene hvis vi skal klare å leve sammen her på jorden.

 

Ibsens ideologi var ikke så utbredt på den tiden. De fleste levde for gruppa, altså samfunnet,  i den tro at mennesket var til for samfunnet og ikke motsatt. Ibsen ble derfor sett på som en liten revolusjonær. Men dette var også nødvendig for det norske folk. Dette kan beskrives på mange måter men jeg velger å bruke et kjent og kjært utrykk: ”kun død fisk følger strømmen”. Og folk var lei av å være død fisk som gjorde som alle forventet av en, eller som alle andre gjorde. Men til tross for at folk var lei var det ingen som gjorde noe med det. Men det gjorde Ibsen og derfor ble han en liten revolusjonær. Jeg bruker ordet liten, men det er i forhold til Lenin og andre store revolusjonærer.

 

Da han kom hjem fra Italia kom først ”Brandt” og så ”Peer Gynt”. Disse ga han et enormt løft og store inntekter. Disse stykkene var kritiske til nordmenn og deres holdninger. Han sammelignet Ola Nordman med en løk; ”mange skall, men ingen kjerne”. Dette brakte Ibsen ut på markedet i utlandet.

 

Georg Brandes

Georg Brandes er kjent for å ha brakt realismen til Norden. Han var en mektig mann og litteraturkritikker. Han var overveldet over Ibsen og mente at han skrev fantastiske dramaer som brakte viktige ting under debatt. Brandes mening om litteratur var nemlig: ”det som viser i våre dager at dikting er levende, er at de setter problemer under debatt”. Han var en mektig mann fordi hans meninger om hva som var bra eller dårlig fungerte nesten som en lov. Alle mente mer eller mindre det samme om hva som var bra litteratur som han. Man kan sammenligne Brandes med store plateselskaper eller MTV som styrer markedet gjennom sin tillit til folket. Det som gjør Brandes spesiell er at han var kritisk til den vanlige mannen i gata. Han mente samfunnet hadde store rom for forbedringer og at all virkelig god litteratur burde bygge rundt nye ideer for samfunnet. De som støttet hans syn var Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Alle de tre er sammen med Aleksander Kjelland hver sin fjerdedel av de fire store.

 

Pikenes Ibsen

Ibsen var opptatt av kvinner, som de fleste andre menn, men på en litt annen måte. Han var opptatt av likestilling. Han og Camilla Collett sto i spissen for å få mer eller mindre likestilling mellom kvinner og menn. Norge er i dag selvutnevnt likestillingsnasjon og mye av det kan vi takke Ibsen for. Det er ikke for ingenting han er kjent som en stor kvinnerkjenner. Til denne sak har Ibsen skrevet en del verker. Det mest kjente er:”Et dukkehjem”. Der er kvinnen fremstillt som en dukke i sitt eget hjem, altså et dukkehjem. Nora er kvinneskikkelsen. Hun gjør det som mannen hennes mener er best for henne eller det han vil hun skal gjøre for han. Da Nora forlater han for å starte på nytt og for å få det livet hun vil ha, slår hun et slag for kvinnekampen. Derfor heter feminisme i Kina fortsatt Noraisme. Da stykket skulle settes opp i Tysklad måtte Ibsen skrive en ny slutt fordi det var så stor motstand i folket. Dette angret han på senere fordi da mistet stykke sitt opprinnelige poeng.

 

Jeg tror grunnen til at ”Et Dukkehjem” møtte mye motstand i starten var fordi det var mennene som uttalte seg på den tiden, og menneskey er skapt og påvirket slik at det søker makt og alt som truer en i å skape seg makt er ikke bra. Altså, menn var redde for at kvinner skulle bruke sin egen fornuft til å bryte med fornuftigheten.

 

Flere tak for kvinner

Ibsen var ikke fornøyd med folks uttalelser om ”Et dukkehjem” han mente folk ikke forstod boken, derfor skrev han ”Gjengangeren”. I denne boken stiller han spørsmål rundt mannens umoral når det gjelder kvinner. Han stilte spørsmål som. Er kona mennenes eie? Har han rett til å kommandere henne rundt? Osv. Osv.

 

Motgangen i starten blir litteratur

Etter ”Gjengangeren” skrev Ibsen ”En folkefiende” der han refererer til seg selv og hans motgang da han startet sin kariere i Bergen. Her skriver han om å bli utstøtt fordi man tror og forteller sannheten. Her prøver Ibsen å fortelle hvordan folk stenger ting de ikke vil høre ute. Fordi de er redde for sannheten trykker de han som forteller den ned og sier at han kommer med nonsens.

 

Vildanden

”Vildanden” er Ibsens mest kjente bok. Her bruker han retrospektiv, det vil si fortiden avdekkes litt etter litt slik at den danner et helhetlig bilde tilslutt. Her bruker han også masse symboler som for eks. ”Vildanden” som er et symbol på et skadeskutt menneske. Her kommer spørsmål som: skal en leve på løgner? Skal en blande inn andre? Hvor lang tid tar det før det til slutt rakner når en bygger et liv på løgner? Bokens budskap er: uten fornuft eller sannhet kan en ikke løsrive seg fra massen. Hvordan dette beskrives i boken kan du lese lengre nede i oppgaven.

 

Ibsens fire epoker

Ibsens første dramaer går under det vi kaller nasjonalromantikken eller historiske dramaer. Mange vil også kalle disse sagaskuespill. Handlingen foregår i fortid og skal vekke nasjonalfølelsen til nordmenn. Et eksempel er ”Gildet paa solhaug”. Her er alt bra og overdådig, men her er det også ting som Ibsen prøver å sette opp til debatt. Dette var nok ikke hans beste periode, men det var også hans første.

 

Senere så Ibsen nye ting, han opplevde mer og skrev en del idédramaer, bl.a. Peer Gynt. Her viste han sin skuffelse over Norge, og det var selvfølgelig ikke så populært, men denne perioden var en bra periode og Ibsen hentet mye annerkjennelse i denne perioden. Her hadde han bodd i Roma i fire år. Han hadde dermed sett endel mer enn den vanlige mannen i gata og hadde et større syn på verden. Det samme er det med Peer Gynt som han skriver i denne perioden: Han kommer hjem fra Amerika og kan fortelle masse men ingen tror han. Peer har også en god fortellerevne og en evne til å smøre på sannheten. Dette er et av Ibsens idé- dramaer og bygger rundt ideer til samfunnet. Peer prøver å bli sammen med en nyinnflyttet i bygda. Sammtidig stikker han av med en ekskjæreste på bryllupsdagen hennes. Her prøver Ibsen å kritisere kvinnenes rolle i samfunnet. Han viser til hvordan kvinner blir brukt og herset med uten at de kan komme med en egen mening. Jeg tror også at Peer Gynt strevde litt med å finne seg selv og finne tilbake til det samfunnet han kom fra.

 

Senere skrev Ibsen mer realistiske dramaer, eller sammtidsdramaer, som f. eks. ”Et dukkehjem”. Det viser også til kvinnediskriminering. I realistiske dramaer fåregår handlingen i nåtid. De viser til sannhet og hverdagen til vanlige mennesker. Nora er en ganske umoden kvinne som plutselig innser den livsløgnen som livet hennes er bygd på. Hun slutter å være et gjennomsnittsmenneske og slutter å handle sånn som foreldrene hennes og alle rundt henne forventer. Hun oppdager at hun nesten ikke kjenner sin mann som hun er gift og har barn med. Hennes mann behandler henne som om hun var en av hans eiendeler og dette sier han flere ganger i stykket. Hun slutter å være et flokkdyr og begynner å handle som et individ når hun rømmer fra sitt hjem for å starte et nytt liv. Ibsen kommenterer situasjonen slik: ”i den stund hun går bort fra sit hjem er det egentlig at hendes liv skal begynde”. ”..der er i stykket et stort voksent barn, Nora, som må ud i livet for at opdage sig selv..” ”Et dukkehjem” er blitt veldig poppulært rundt om i verden og i Kina heter fortsatt feminisme Noraisme etter Nora i et dukkehjem. Nora gjør alt det Ibsen mener er rett, hennes fornuft driver henne til å gjøre det fremskrittet (å rømme) som fører til at hun får frigjort individet sitt og slutter å leve som et flokkdyr (et menneske som følger andre og gjør som det forventes av en og ikke som en selv finner fornuftig).

 

Den siste epoken til Ibsen er kanskje den beste. Her skriver han symbolske dramaer. Han bruker mange symboler i stedet for å fortelle ting direkte. Det kan dermed være veldig frustrerende å lese fordi man ikke oppfatter en helhetlig handling før en stund etter at man er ferdig med boken. I ”Vildanden”, som er et av Ibsens symbolske dramaer, blir en villand brukt som symbol for en familie som lever på løgner og som blir skadet og dukker ned til dypet og gjemmer seg, slik som villender gjør når de blir skadet. Dette er en bok om løgner og om hva livsløgner gjør med folk. Hjalmar og Gina bygger hele sitt forhold på løgner. Et eksempel er at Hjalmar ikke er far til Hedvig, slik han tror. Her viser Ibsen til at man skal leve i sannhet, for løgn avler løgn og når det tilslutt rakner så kan fallet bli stort. For denne familien blir fallet enormt. Det ender med at Hjalmar først ikke vil ha noe med Gina og Hedvig å gjøre mer, men da han kommer tilbake for å hente tingene sine tar Hedvig sitt eget liv og han innser at han må leve med Gina. Her er moralen at man skal leve uten løgner selv om det bringer frem endel smerte. I denne perioden er han veldig opptatt av enkeltmennesket og hvordan man handler. Han er opptatt av at man skal bruke fornuften og ikke gjøre som andre vil at man skal gjøre. I et av hans siste dramaer stiller han såørsmål som: ”har jeg sløst bort livet mitt?” Eller ”har jeg fått gjort de rette tingene?” Her stiller han også slike spørsmål om sitt eget liv. En av disse er for eks. ”Bygmester Solnes”.

 

Felles moral

Alt Henrik Ibsen gjorde, opplevet og så, utviklet forfatterskapet hans. Man kan allikevel se en fellesnevner på alle stykkene hans. Han prøvde nok å få frem et felles budskap eller moral. Han prøver å fremme individet og få folk til å tenke og handle selv, ikke slik som samfunnet ville at de skulle tenke eller handle. Andre nøkkelord for Ibsens meninger er frihet, selvstendighet, rett og plikt.

 

Catilina

Man kan si at nesten alle Ibsens dramaer prøver å fremme de ovennevnte synspunktene. Bare ett er anneledes, hans debutstykke Catilina. Catilina har det ikke vondt, han er ikke undertrykket, han har kone, penger, gods, elskerinne og han er adelsmann. Men Catilina er på en måte fanget allikevel, han er fanget mellom trangen til å være en rebell, en villman og viljen til å få et liv i harmoni og ro og orden. Man kan si Catilina lever på tre plan. Han har et moralsk plan der han helst skal oppføre seg slik som konen hans vil og forventer av han. På det personlige planet vil han helst slå seg løs og leve det livet han vil uten å ta hensyn til sine plikter eller forventningene samfunnet setter til han som adelsmann. Dette bringer oss inn på det politiske plan der han har plikter og forventninger til hva han til en hver tid skal foreta seg. Dette dramaet ble ikke så godt motatt da Ibsens venn Ole Carelius Schulerud tok med seg verket til Kristiania. Jeg tror nok det var litt for moderne for folk flest på den tiden. Aristoteles sitt mønster for et klassisk drama var fortsatt å anse som den rette måten å sette opp et drama på. Og Catilina hadde ikke enhet i tid, sted eller handling og var dermed veldig moderne.

 

 

Hvorfor ble han så populær?

Jeg tror noe av grunnen til at han ble så populær som det han ble, er at han skrev stykker der det er lett å kjenne seg igjen. Som f. eks. Peer Gynt: Alle har problemer med å finne seg selv og sin rolle i samfunnet. Det er vel også en av grunnene til at han fortsatt leses og siteres. I dagens samfunn er det vanskelig å komme frem, det er vanskelig å være et individ. Derfor er nok Ibsens bøker populære i dag. For å bli mer moden må man lære og for å lære trenger man stort sett noen å lære av og der er Henrik Ibsen til stor hjelp. I år er det 73 land som feirer Ibsen. Det sier vel egentlig alt om hvor lett det er å like han. Til Ibsen-året kommer også en bok på nærmere 600 sider der diverse forfattere forteller om hvor mye Ibsen har betydd for deres eget forfatterskap.

 

Hvorfor skrev Ibsen?

Ibsen var nok misfornøyd med samfunnet og skrev derfor kritiserende tekster der han ville bringe temaer som kvinnediskriminering opp til debatt. Dette var antageligvis grunnen til at han aldri fikk Nobelpris. En Nobelprisvinner bør skrive idealistisk, altså etter idealer og det gorde ikke Henrik Ibsen. Han skrev kritikk mot samfunnet og den vanlige mannen i gata. Han kritiserte folk med makt og det var ikke akkurat innertier for priskomitéene den gang. Men det ga han stor status rundt om i verden.

 

Ibsen i dag

I år blir Ibsens stykker satt opp over hele landet fordi det er Ibsenår. Det er100 år siden landets største dramatiker døde. Dette markeres i mange land, men naturlig nok mest i Norge, ettersom han er norsk. Ibsen har stor betydning for nasjonalismen i Norge og er en av våre største kulturskatter. Han skal ha mye av æren for moderniseringen av landet og samfunnet. Han, Lie, Brandes og Bjørnson, fikk folk til å tenke som individer og til å handle med fornuft. Han fikk folk til å leve slik de selv ville og til å stille spørsmål om vår egen eksistens. Hva jeg vil? Hva jeg vil være? Hva er jeg? Osv. Osv. Vi markerer i år at en av de mest betydningsfulle nordmenn gikk bort for 100 år siden.

 

Hva kan vi lære av Ibsen?

Av Ibsen kan vi nok lære masse. Man skal tenke som et individ og handle etter fornuften, ikke fornuftigheten. Man skal leve åpent og ikke basere livet på løgner.

 

Ibsens verk
• Catilina (drama) 1850
• Kjæmpehøjen (drama) 1850
• Sancthansnatten (drama) 1852
• Gildet paa Solhoug (drama) 1855
• Fru Inger til Østeraad (drama) 1857
• Olaf Liljekrans (drama) 1857
• Hærmændene paa Helgeland (drama) 1858
• Kjærlighedens Komedie (drama) 1862
• Kongs-Emnerne (drama) 1864
• Brand (drama) 1866
• Peer Gynt (drama) 1867
• De unges Forbund (drama) 1869
• Digte (lyrikk) 1871
• Kejser og Galilæer (drama) 1873
• Samfundets støtter (drama) 1877
• Et dukkehjem (drama) 1879
• Gengangere (drama) 1881
• En Folkefiende (drama) 1882
• Vildanden (drama) 1884
• Rosmersholm (drama) 1886
• Fruen fra havet (drama) 1888
• Hedda Gabler (drama) 1890
• Bygmester Solness (drama) 1892
• Lille Eyolf (drama) 1894
• John Gabriel Borkman (drama) 1896
• Når vi døde vågner (drama) 1899

 

 

Kilder

www.ibsen.net

Vildanden

Et dukkehjem

www.daria.no/skole


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

fishy
08.10.2006 14:30

Bra!
5
anbefalinger
Dette er en god og fyldig tekst om Ibsen og hans diktning. Ser du har noen stygge skrivefeil. Men en bra oppgave, så absolutt Wink ;-\)

skriver
13.11.2006 16:02

Bra!
2
anbefalinger
Jeg fekk karakter 3 (+)

Student
01.03.2010 16:01

Bra!
2
anbefalinger
Jævli mange skrivefeil.. men bra stoff  Smile :-\)

elev
03.09.2006 00:17

Bra!
1
anbefalinger
Hva slags karakter fikk du for denne oppgave?! Bra jobbet


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.019 sec - 1 pageviews