Alle i klassen fikk i oppgave å intervjue en person fra generasjon voksen og en fra generasjon eldre. Eller vi kunne velge å skrive en tekst om autoritet og oppdragelse. Jeg bestemte meg for å lage et intervju, det var svært vanskelig å finne en å intervjue fra generasjon eldre! Men ikke fullt så vanskelig å finne en voksen å intervjue, jeg har jo foreldre! Jeg fant ut at jeg hadde mest lyst til å intervjue mamma, og jeg hadde egentlig ikke hørt så mye fra mamma sin barndom, så jeg var veldig spent på å høre hva hun kom til å svare på de forskjellige spørsmålene. På onsdag kveld mens mamma satt på kjøkkenet og drakk kaffe å leste avisen kom jeg inn og spurte om jeg kunne få lov til å intervjue henne, hun sa at det gikk helt greit.
- Hva heter du? Spurte jeg etter at jeg hadde sittet meg ned.
- Jeg heter Marit. Svarte hun fort mens hun la avisen til sides.
- Når ble du født og hvor gammel er du? Spurte jeg mens jeg tok en slurk av kakaoen min.
- Jeg ble født i 1966 og er da 39 år gammel. Svarte mamma mens hun lo og smilte litt for seg selv.
- Husker du mye fra barndommen din? Spurte jeg mens jeg satt klar til å notere. Hun satt å tenkte litt før hun svarte.
- Nei, jeg husker egentlig veldig lite. Svarte hun samtidig som hun ristet sakte frem og tilbake på hodet.
- Hvordan mener du at du ble oppdratt? Var foreldrene dine streng? Spurte jeg spent.
- Ja, jeg hadde veldig strenge foreldre. Da jeg ble født hadde jeg en mor som var 46 år gammel, og en far som var 48 år gammel, så jeg hadde gamle foreldre og de tenkte gammeldags. Jeg hadde 3 søsken som var mye eldre enn meg, de var 12, 19 og 23 år gamle da jeg ble født. Jeg var egentlig bare en attpåklatt. Nå hadde de bare meg igjen å passe på, så de ble litt ekstra redd for meg. Svarte hun på det neste spørsmålet.

- Har du mange søsken? Spurte jeg, selv om jeg allerede visste svaret.
- Jeg har tre søsken. To brødre, Tore og Reidar og en søster, Karin. På dette svarte hun kjapt!
- Var oppdragelsen den samme for alle? Spurte jeg mens jeg fortsatt noterte noen stikkord.
- Det vet jeg faktisk ikke, for jeg var jo ikke født da! Svarte mamma mens hun tok en slurk av kaffen sin.
- Hvordan var skoleforholdene den gangen? Spurte jeg og spisset blyanten.
- Det var ikke like lett å komme inn på skole for 20 år siden, som det er i dag. Det var veldig mange som tok handelsskole. I dag har du veldig mye mer å velge mellom. Svarte hun.
- Hva pleide folk å drive med før? Det var vel slik at det første de gjorde når de kom hjem fra skolen var å gå på msn og sitte der til middag, og så se på tv? Spurte jeg.
- Nei, slik var det nok ikke! Før var folk mer sosiale og aktive, vi syklet og gikk til hverandre. Vi satt oss ikke ned med hver sin datamaskin og snakket med hverandre. Vi ble heller ikke kjørt fra dør til dør slik ungdommer blir i dag, vi måtte enten sykle, gå, eller bli hjemme. Svarte hun mens jeg noterte ned i den lille blokken jeg hadde med meg.
- Hvilke Idretter likte du best å drive med? Spurte jeg ganske spent.
- Jeg var med i friidrett og litt på turn, og så var jeg veldig glad i å være med venninner. Svarte hun mens hun fortsatte å fortelle en historie om henne og bestevenninnen.
- Tror du at ungdommer blir mobbet mer nå enn før? Spurte jeg etter en spennendes lang fortelling.
- Ja! Svarte hun raskt. Og det kommer nok av teknologien, nå er det mange ungdommer som sender grusomme tekst meldinger til andre med mobil og data. Slike ting som de ikke hadde turt å si i ”virkeligheten”. Foreldrene er også mindre til stede nå, og da er det vanskelig for dem å følge med på hva som blir sagt og gjort. Før var det mer uskyldig mobbing, nå er det veldig alvorlig! Ungdom sliter mye med angst og depresjoner, pga. mobbing nå! Svarte hun trist.
- Var det mor eller far som hadde mest respekt i huset? Hadde ungene mer respekt for far enn for mor, eller var det det samme både for mor og far. Spurte jeg mens jeg noterte.
- Før i tiden hadde man generelt mer respekt for voksne folk enn det man har nå, for lærere, foreldre og alle voksne. Før i tiden var det for eksempel ikke slik at mor laget fire forskjellige middagsretter hver dag, da måtte du spise det du fikk servert! Jeg hadde vel egentlig litt mer respekt for min far enn for min mor. Han var litt strengere, svarte hun mens jeg noterte ivrig.
- Hva synes du er den største forskjellen mellom foreldre og barn før og nå?
- Barn gjorde alltid slik som de fikk beskjed om før. Fikk de beskjed om å gjøre noe i huset, så var det ikke noe snakk om nei! Nå har ungdommene mye mindre respekt for foreldrene enn det vi hadde når vi var unge.
- Har du barn? Hvis du har, hvor mange? Spurte jeg mens jeg fniste litt, ikke fullt så spent denne gangen!
- Ja, det har jeg. Fire stykker, to jenter og to gutter. Svarte hun kjapt, og ganske stolt.
- Hvordan føler du at du har oppdradd de? Spurte jeg samtidig som jeg spurte om jeg kunne ta en av de bollene som lå på disken.
- Veldig bra, men jeg tror ikke at alt har gått inn, sier hun og ler.
- Hva gjorde du annerledes enn når foreldrene dine oppdro deg? Spurte jeg mens jeg tok et tygg av bollen min.
- Jeg tror at jeg er litt mer åpen og imøtekommende med ungdom enn det foreldrene mine var, jeg tror det svarer seg å ha yngre foreldre! Det er veldig viktig å være til stedet der ungdommen er, noe generasjonen eldre ikke var like flink til! Svarte hun fort.
- Hva synes du er den aller største forskjellen fra nå og før?
- Det er vel at ungdommene i dag er mye mindre sosiale, de sitter på data og er ikke ute og leker med hverandre. Nå skriver du e-meil på data, før sendte du håndskrevne brev i posten. Nå blir du kjørt fra dør til dør, før måtte du gå eller sykle. Mye kan være bra, og mye kan være usunt. Svarte hun bestemt.
- Hva var mest typisk fra din barndom? Spurte jeg mens jeg satt håret mitt opp i en hestehale.
- Hmm…Det var et vanskelig spørsmål! For det vet jeg faktisk ikke. Svarte hun litt usikkert.
- Ville du helst vært ung i dag eller er du glad for at du vokste opp da du vokste opp? Spurte jeg mens jeg puttet viskelæret i pennalet mitt.
- Jeg er glad for at jeg vokste opp når jeg vokste opp! Nå er det mye mer narkotika og drit! Ungdommer har mye mer press på seg når det gjelder karakterer og klær og slikt. Det stilles for store krav til hver enkelt ungdom i dag. Svarte hun mens hun begynte å bla opp i avisen igjen og tok en slurk av kaffen.

Jeg hadde nå intervjuet en fra generasjon voksen, men jeg hadde fremdeles en fra generasjon eldre igjen å intervjue. Jeg hadde grublet lenge over dette, jeg hadde virkelig ikke peiling på hvem jeg skulle intervjue! Etter en lang stund bestemte jeg meg for å ringe til bestemor og intervjue henne, det var egentlig litt dumt å måtte ta det over telefon, men det var den beste løsningen. Dagen etter at jeg hadde intervjuet mamma bestemte jeg meg for å ringe, jeg spurte om det var i orden at jeg intervjuet henne, og hun sa at det gikk helt fint!
- Hva heter du? Spurte jeg mens jeg gjorde meg klar til å notere.
- Jeg heter Bjørg. Svarte hun fort!
- Når ble du født og hvor gammel er du?
- Jeg ble født 29. april 1940 og er da 65 år gammel.
- Husker du mye fra barndommen din?
- Vel, jeg husker jo en del, spesielle ting. De tingene som jeg var veldig glad for og lei for er vel de tingene jeg husker aller best! 
- Hvordan mener du at du ble oppdratt? Var foreldrene dine strenge? Spurte jeg, ganske spent faktisk.
- Nei, de var ikke strenge… jeg ble egentlig ikke oppdradd….hmm…hun tenker litt før hun fortsetter. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg ble jo ikke oppdratt dårlig!
- Hadde du mange søsken?
- Nei. Jeg hadde en søster, Margun.
- Var oppdragelsen den samme for begge to?
- Nei, den var ikke den samme for begge, de var litt strengere med meg!
- Hvordan var skoleforholdene den gangen?
- Vi gikk på skole annenhver dag. Og vi hadde firedelt skole. Når jeg begynte på skole var jeg syv år og da gikk vi sammen med de som var åtte år. Når vi var åtte år, gikk vi sammen med de som var syv år osv. Altså vi gikk to og to år sammen. Alle gikk på skole, og det var bare obligatorisk i 7 år, altså til vi var 14.
- Hva pleide folk å drive med før?
- Jeg vokste jo opp på gård, så der måtte jeg hjelpe veldig masse til. Vi var masse sammen med venner, men det var mest om søndagene og når noen hadde bursdag! I ukedagene måtte vi jo gjøre lekser og hjelpe til hjemme. Jeg var også ofte ute og fisket med pappa, det likte jeg veldig godt. Svarte hun med en blid og smilende stemme.
- Var det ingen som drev med idrett? Spurte jeg forbauset.
- Nei, det var ikke det her som jeg bor. Eller vi hadde jo gymnastikk på skolen, og der drev vi med idrettsmerker. Løp 60m, kastet ball, hoppet høyde og lengde og slikt, men uten om skolen så var det ingen som drev med idrett.
- Tror du at ungdommer blir mobbet mer nå enn før?
- Ja, det tror jeg…Det er nok fordi at vi hører mye om det nå, og det var veldig lite mobbing på min skole!
- Var det mor eller far som hadde mest respekt i huset? Hadde ungene mer respekt for far enn for mor, eller var det det samme for både mor og far?
- Det var vel far som hadde mest respekt i huset! Det er ikke noen spesiell grunn til at jeg synes det, men på den tiden så var det mannen som var sjef!
- Har du barn? Hvis du har, hvor mange?
- Ja, jeg har to barn, Rune og Roy. Svarer hun stolt.
- Hvordan føler du at du har oppdratt de?
- Jeg føler at jeg var litt for lite konsekvent. Dvs. at når de for eksempel spurte om noe og jeg sa nei så lot jeg meg alltid overtales til slutt! De begynte bare å si at alle andre får lov og slikt, og da klarte jeg ikke å si nei! Jeg har nå lært at foreldrene skal være bestemte, hvis de har sagt nei, så skal de holde seg til et nei!
- Hva gjorde du annerledes fra hvordan foreldrene dine oppdro deg?
- Mine foreldre sa sjelden til meg at de var glad i meg og slikt, det var det lite av da jeg var liten. Jeg var mye flinkere til å si det til mine barn.
- Har du barnebarn? Hvis du har hvor mange?
- Ja det har jeg, syv stykker, syv englebarn. Det er ganske bra på bare to barn! Sier hun med en stolt stemme og ler litt.
- Hvor gamle er de ca. gjennomsnittlig? Spurte jeg.
- Den yngste er 3 år og den eldste 19 år, så gjennomsnittlig er de vel ca. 10år.
- Blir de oppdratt annerledes enn slik du oppdro barna dine?
- Ja! Det tror jeg, men det kan jeg jo ikke vite sikkert!
- Blir ungdom i dag oppdratt på en annen måte enn de ble for 40 år siden?
- Ja, det føler jeg. Men jeg er ikke sikker på hvordan ungdom blir oppdratt i dag!
- Hva synes du er den aller største forskjellen fra nå og før?
- Den aller største forskjellen fra nå og før synes jeg er pengebruken til ungdom.
- Hva var mest typisk for din barndom?
- Mest typisk for min barndom….Bestemor tenker litt før hun svarer. Vel, det mest typiske for min ungdom var at alle mødre sydde alle klærne våre, de skulle også klippe håret vårt hjemme! Det var først til konfirmasjonen at vi for første gang fikk lov til å gå til frisøren og kanskje til og med få noen klær som mor ikke hadde sydd. Den gangen var det slik at alle skulle til frisør til konfirmasjonen.
- Ville du helst vært ung i dag, eller er du glad for at du vokste opp da du vokste opp? Spurte jeg.
- Jeg er egentlig veldig glad for at jeg vokste opp da jeg vokste opp! Jeg tror at det er veldig mye vanskeligere å være ung i dag, du må være veldig konsekvent! Noe jeg ikke var særlig flink til, det var mye mindre press på oss før!

Jeg ble sittende og snakke med bestemor i telefonen en stund til, og når jeg hadde lagt på sprang jeg rett opp på dataen for å bearbeide intervjuene mine! Jeg ville jo huske mest mulig. Jeg har lært mye fra denne oppgaven, jeg visste ikke så mye om hvordan det var før i tiden, men nå vet jeg det! Det var mye som var likt og mye som var ulikt hos generasjonen voksen og generasjonen eldre. Jeg føler at samfunnet har forandret seg mye i det siste, og foreldre er ikke like strenge nå som de var før! Jeg er faktisk glad for at jeg vokser opp nå og ikke for lenge siden, men det virker som alle er fornøyd med da de vokste opp!