Søk i stiler
 

Vannenergi


Forteller om vannenergi, fordeler og ulemper og om ulike turbintyper.
Sjanger:TemaoppgaveLastet opp:01.03.2006
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Fornybare energikilder
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook
Bilder: Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Innhold:

Innledning

Vannenergi

Ulike turbintyper

Vannkraftverk

Bølgekraft

Fordeler og ulemper med vannenergi

Avslutning

Kildeliste

 

Innledning

Jeg velger å ha om vannenergi fordi jeg synes det høres spennende ut. Vannenergi er en av de største energikildene i Norge. Jeg ønsker å finne ut av hvordan man kan få energi ut av vann. Når jeg tenker på vann, forbinder jeg det først og fremst med drikkevann. I tilegg bruker man det jo til å vaske seg i og til å bade i om sommeren. Om vinteren kan man ”gå på vannet” det blir jo til is. Vann er faktisk den eneste væsken som naturlig kan forandre seg til alle aggregatformene. Fast form: is/snø, flytende form: vann, gass form: damp.

 

Spørsmålet blir, hvordan virker egentlig et vannkraftverk? Jeg har jo en viss anelse, men jeg vil vite mer. Jeg vil også lære om bølgeenergi, for det vet jeg nesten ingen ting om. Bølgeenergi er en energikilde som få vet noe om og ikke brukes så ofte. Vann er en veldig viktig energikilde. Den er forholds vis billig, fornybar og forurenser ikke. 

 

Jeg har bygget opp oppgaven ved å skrive litt historikk om vannenergi og bølgeenergi. Jeg har også skrevet om de forskjellige turbinene som kan brukes i vannkraftverk. Jeg har også sett på både fordeler og ulemper med vannkraft.

 

Vannenergi

Vannenergi, er energien vi finner i vann som er i bevegelse. Mennesker har alltid villet forenkle sine arbeidsoppgaver. For lenge siden, begynte hulemenneskene å ta i bruk vannenergi. Hulemenneskene gikk på bredden av sjøen og trakk tømmerstokkene etter seg. Lenge var dette den eneste måten vannkraft ble utnyttet på. Senere kom det vannhjul. I år 120 f. Kr. Fant den greske oppfinneren opp en dampkule. Den hadde ikke noe annet formål enn å påvise dampkraften.

 

For ca 2000 år tilbake, i Egypt, begynte man å utnytte rennende vann til å utføre arbeid. Vannhjulet oppstod. De første vannhjulene, var egentlig bare et øsehjul som sto nede i vannet. Vannets kraft dro øsehjulet rundt. Det fylte samtidig opp bambusrørene som satt på hjulet. Disse ble brukt til vannings anlegg og har eksistert helt siden oldtiden.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
 

 

Egentlige vannhjul hvor et strømhjul, med tannhjul eller kamhjul som mellomledd, kom først rundt 100 f. Kr. Vannhjulet drev en aksling. Akslingen utførte et arbeid. Vannhjulet ble mest brukt til å male korn og pumpe vann til tørre områder. De utviklet seg etter hvert til det vi i dag kaller turbiner.

 

På 1800-tallet begynte man å stenge vannhjulene inne å legge dem vannrett, i stede for loddrett som de var tidligere. Man fant ut at det kunne utvikles mye energi fra en slik turbin. Ordet turbin kommer av det latinske ordet turbo, som betyr virvel. Senere har det kommet mange ulike typer turbiner.

 

Ulike turbintyper:

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Francisturbinen

Den ble utviklet av amerikaneren Francis. Den var en av de første som ble utviklet. Virkningen varierer sterkt med størrelse og belastning.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Francisturbin

 

Kaplanturbinen

Denne typen turbin er velegnet til lave fallhøyder og moderat vannmengde. Alle skovler og propellblader kan reguleres. Da kan man få mest ut av vannet. Denne anses som den mest fullkommende turbintypen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Tegning av en kaplandturbin

 

Peltonturbinen

Denne turbinen gir mest energi hvis det er høy fallhøyde og liten vannmengde. I denne typen turbin blir vannet sendt gjennom en dyse, slik at en vannstråle får skovlene til å gå rundt. Her kan nesten alt vannet utnyttes.

<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet

Peltonturbin

 

Tverrstrømsturbin

I en slik turbin passerer vannet gjennom hjulet to ganger. Først renner det inn mot midten av hjulet. Derfra renner det ut på den andre siden av hjulet. Hvis det har kommet urenheter inn i vannet blir det renset på vei mot den andre siden av hjulet. Hvis det er veldig svingende vannmengde og fallhøyde passer denne typen turbin godt. Den kan klare en variasjon i vannmengde fra 40 – 4000 liter pr. sekund og en variasjon i fallhøyde fra 2- 100 meter.

<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet

Tverrstrømturbin

 

Vannkraftverk

I mange industrielle land i dag brukes vannkraft stort sett til å lage elektrisk energi. Vannkraftverk er veldig vanlig i Norge, og er en av de største energikildene våre. Vannkraft er både billig og sikkert. En fordel ved å bygge vannkraftdemninger er at produksjonen kan reguleres

 

Hvordan fungerer et vannkraftverk?

Vann blir samlet i store demninger eller magasiner. De må være høyt oppe. Vannet fra magasinet blir ført ned i rør. Røret må være tilpasset vannføringa fallhøyden. Vannføring er hvor mye vann som renner ned. Renner del lite vann så kan det være små rør og renner det mye vann må rørene være tykke. Fallhøyden bør utnyttes maksimalt slik at det blir størst mulig høydeforskjell på magasinet og turbinen. Vannet i rørene føres til en egnet turbin. Turbinen må tilpasses etter vannmengde og fallhøyde for å få så nær opp i mot 100% virkningsgrad som mulig. Turbinen begynner å rotere og gjør trykket og bevegelsesenergien om til mekanisk energi.  Fallhøyde avgjør hvor stort trykket i røret er. Det er litt tap av energi. All bevegelsesenergien blir ikke mekanisk energi. Turbinen er koblet til en generator. Generatoren lager strøm med en tilpasset spenning, og sender det til en transformator. Transformatoren gjør strømmen og spenningen om, til høyere spenning og lavere strøm for å ha mindre tap under transport over lange avstander, og mindre ledningstverrsnitt. Så må spenningen tilpasses igjen hos forbrukeren med en ny transformator slik at han eller hun får 230V i kontaktene, slik vi bruker i husholdninger. Storindustrien kan bruke andre spenninger eller høyspent for å få mindre ledningstverrsnitt hvis energiforbruket er stort. Spenningen holdes lik hele tiden i hver enkelt del av nettet. Vannføring i vassdraget og forbruket på nettet, avgjør hvor mye strøm som produseres. Er det lite vann kan kun litt kraft produseres og bruker vi lite strøm lønner det seg å samle på vannet til det er behov for det. Hvor mye strøm som produseres varierer etter hvor høyt forbruket er. Hvis det er mange som bruker strøm så må det slippes mye vann ut fra magasinet og lite hvis strømforbruket er lavt. Dette blir automatisk regulert.

 

Om morgenen og på ettermiddagen ut mot kvelden, er det høyest strømforbruk. Mellom disse periodene er de fleste på jobb og skole. Spesielt på kalde vinterdager da vi skrur varmeovnene på fullt er forbruket stort under middagskoking på ettermiddagen. De økonomiske burde da skru av varmeovnene mens de koker middag for å spare strøm. Vedfyring er også aktuelt nå, pga. de høye strømprisene de siste årene. Det er i tillegg snakk om å skille prisen på strøm som går til oppvarming fra prisen på strøm til andre formål (lys) for å tvinge oss til å bruke mindre. Energien til oppvarming kan komme fra andre fornybare kilder. Elektrisk kraft er en for dyr resurs til kun å fyre med.

 

Det går an å lagre vann i reservoarer, da har vi vannkraft også i tørre periode. Store damanlegg kan produsere enorme mengder med elektrisk kraft. Ganske små elver kan også brukes til vannkraft.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Narve Brattenborg

 

Bølgekraft

Bølger har alltid fascinert oss mennesker. Helt siden 1799 har man forsøkt å temme de enorme kreftene. Da satte man en tøffelflåte utenfor kysten, en flåte som kan bevege seg som en bøye. Et trinsesystem forbinder et tau til kysten hvor man mottar de mekaniske bevegelsene. Etter oljekrisen i 1973 økte interessen for bølgeenergi ennå mer, fordi Prisen på fossilt brennstoff økte. Det ble gjort mange forsøk med bølgeenergi. IEA (Internasjonal Energy Agency) sammenfattet alle de forskjellige forsøkene som ble gjort i 1970-årene.

 

I 1980-årene bygget Kværner Brug A/S et anlegg for å utnytte bølgeenergi. Det besto av et tårn der bølgene presset en vannsøyle oppgjennom tårnet. Når vannsøylen sank ble energien utnyttet til å drive en generator. I 1988 ødela dessverre en kraftig storm hele anlegget og prosjektet ble skrinlagt.

 

Det ser ikke ut som bølgeenergi kan bli veldig lønnsomt i Norge. Det kan allikevel være et lønnsomt alternativ på andre steder i verden uten så mye vannkraft. Spesielt på steder der de får energien sin fra strømagregater drevet av diesel. Derfor har et norsk firma utviklet små bølgeenergiverk som har blitt veldig populære. Den norske forskningsinnsatsen har ført til at vi er ett av de landene som vet mest om bølgeenergi.      

 

Men det jobbes fortsatt med å finne en bra måte å utnytte bølgekraft på. Det finnes mange måter å utnytte bølgeenergi på, men man har ennå ikke funnet en måte som gir høy virkningsgrad.

 

Tre måter å utnytte bølgekraft:

 

Svingende vannsøyle

Den består av et kammer som ligner en omvendt kopp. Den har undersjøisk åpning mot havet.  Bølger som er mer enn 5 ganger så store som koppens diameter, vil sette vannet i koppen i svingninger. Luften som er i koppen vil få en turbin som sitter på toppen til å snurre og drive en elektrisk generator.

 

Kilerenneprinsippet

Bølgene blir samlet opp av en kile eller renne. Derfra blir vannet tvunget opp i et basseng som ligger over vannoverflaten. Vannet i bassenget blir brukt til å drive et vanlig vannkraftverk.

 

Bølgehøvelen

Bølgehøvelen er en kileformet konstruksjon som ikke har noen bevegelige deler. Den flyter på vannet, og er laget så den er mot bølgene. Den er ankret fast vet hjelp av forankringer som går fra spissen av konstruksjonen og ned til havbunnen.  Fordi den flyter på vannet, blir den ikke påvirket av flo og fjære. Den ligger rolig i vannet fordi den har store ballasttanker fylt med vann. Vannet blir presset fra en stor kanal og inn i en mindre kanal. Da øker hastigheten og energien kan utnyttes.

 

Fordeler og ulemper med vannkraft:

 

Fordeler med vannkraft:

  • Det er en fornybar resurs.
  • Vannkraftverk gir ikke fra seg forurensing
  • Vannet blir ikke ødelagt eller forgiftet ved å bruke det til energiproduksjon.
  • Rennende vann er gratis, pålitelig og ganske forutsigbart
  • Etter at et kraftanlegg er bygget er driftsutgiftene svært små.
  • Damanlegg kan også brukes til vanning og til å kontrollere flom.

Ulemper med vannkraft:

  • Vannkraftanlegg er dyre å bygge. Spesielt de store.
  • Det er ikke så veldig mange gode plasseringer for vannkraftverk, og de blir fort brukt opp.
  • Store damanlegg kan sette bebodde områder under vann.
  • Damanlegg ødelegger den naturlige strømmen av vann over og under anlegget. Dette får alvorlige følger for økosystemet i området. Klimaet blir forandret når vannet blir borte. Vegetasjon og fiske livet blir påvirket. Fisken dør ut. Mennesker kan bli tvunget til å flytte fra hjemmene sine.

Avslutning

Jeg er glad jeg valgte å arbeide med vannkraft. Det har vert et spennende og lærerikt tema. Jeg har lært mye. Vannenergi og bølgeenergi er noe verden virkelig burde satse mer på. Her i Norge er vi heldige, fordi det meste av vår energi kommer fra vann. Det er godt å vite at vi benytter oss av de ressursene vi har fått. Når vi slår på lyset, ser på TV eller popper popkorn kommer energien fra ett av vannkraftverkene i landet.

 

Jeg setter pris på at vi har slike flotte naturressurser her i Norge, selv om naturen også kan bli ødelagt av utbyggingen. Alt har sin pris. I dagens samfunn er vi veldig avhengi av strøm. Det merkes spesielt godt hvis strømmen blir borte. Da er det jo ingenting som virker, vi blir nesten fortapte. Det er skremmende. Men det er veldig godt gjort å finne en måte å utvinne strøm, som vi i dag er så avhengi av. Det har tatt mange år, men vi har da klart det. I generasjoner har mennesker tenkt ”kloke tanker” og vi har en veldig god og miljøvennlig måte og få elektrisitet på.                

 

 

Kildeliste:

- www.geocties.com/balubanilsen/vass.html

- http://fuv.hivolda.no/prosjekt/oddarnehemmingstad/vann.html

- www.sunndalenergi.no/html/vannkraft.html

- www.museumsnett.no/ntm/no/om_NTM/gamlepresse.htm

- www.fagerborg.vgs.no/energisk/kilder/bolge.htm

- Cappelens leksikon

- Tellus, Natur og miljøfag lærebok.  

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.


09.03.2013 20:03

Bra!
76
anbefalinger
Det er dårlig


08.03.2013 09:41

Bra!
45
anbefalinger
dette var sånn passe bra.. har skrivd bedre selv


02.05.2006 20:32

Bra!
38
anbefalinger
døds bra. dette hjalp meg med oppgaven  Smile :-\)

nicholas
19.10.2012 13:04

Bra!
20
anbefalinger
eg er TBS


06.04.2006 15:57

Bra!
18
anbefalinger
Dette var bra!! funka helt ok!

Tyrone01
23.04.2006 20:28

Bra!
16
anbefalinger
grei artikkel sånn passe...

amanda
28.05.2006 19:31

Bra!
16
anbefalinger
syns dette ble litt for langt og kjedelig.
ellers bra Smile :-\)

HVA ?!
05.06.2007 21:21

Bra!
15
anbefalinger
Altså . for å kommentere dette innlegget på en måte som ikke framstår som barnslig eller unødvendig; Dette er rett og slett ting som er klipt ut fra andre nettsider. Det eneste som kan sies og være skrevet av deg, er forordene som for det meste bestod av "jeg synes det høres spennende ut." og "når jeg tenker på vann, forbinner jeg det først og fremst med drikkevann", fordi det ikke er like velformulert som alt det andre. Så for å være ærlig, slett dette. Man kan finne alt på wikipedia og andre fakta-sider. Du må ha fått stryk på dette ? om ikke, da er lærerne userriøse, og gidder ikke sjekke opp om du har henta ting fra nettet. Sorry maccer'n !! Skuffa ..


18.04.2006 15:08

Bra!
13
anbefalinger
en del bra......................... MEN for lite detaljert

Marius
22.03.2007 10:15

Bra!
13
anbefalinger
Slutt å klage på det eg har lagd, du hadde ikke klart noe bedre selv!

Boo
15.02.2007 20:07

Bra!
12
anbefalinger
Kjempe bra!.. Dette hjalp meg skikkelig Smile :-\) *tommelOpp*

Marthe
14.06.2006 13:47

Bra!
11
anbefalinger
Jeg skal ha eksamen i morgen...men jeg er ikke forberedt. Å jeg er ganske sinna!

Natalie:)
24.01.2007 23:31

Bra!
11
anbefalinger
Kjepe bra Smile :-\)..dette gjorde alt ye lettere for eg!


09.03.2013 20:12

Bra!
11
anbefalinger
Vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av rennende vann, og som dermed utnytter vannkraft. Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.
Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid. Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.
Det er mer enn 45 000[1] – 50 000 demninger av mer enn 15 meters høyde i verden,[2] og antallet vannkraftverk kan antas å være omtrent det samme. Ikke alle demninger har tilknyttet kraftverk, mens ikke alle vannkraftverk får vann fra demning. Omlag annenhver elv i verden er oppdemmet.[3]
Innhold [skjul]
1 Typer av vannkraftverk
2 Vannkraftverk i Norge
3 Se også
4 Andre typer vannkraft
5 Referanser
6 Eksterne lenker
Typer av vannkraftverk [rediger]

Innen vannkraftverk skiller man mellom tre ulike kraftverksprinsipper: magasinkraftverk, elvekraftverk og pumpekraftverk.


Zakariasdammen magasinerer 70 millioner m3 vann for kraftverket i Tafjord 450 meter lavere.
Magasinkraftverk lagrer vann i oppdemmede beholdninger, kalt reservoarer, for senere å bruke dette vannet til kraftproduksjon. Magasinet eller reservoaret demmes opp kunstig av en demning, som kan ligge hundrevis av meter høyere enn selve kraftverket. Ofte samles mer vann i flomperioder for senere å bruke dette vannet til kraftproduksjon i tørre perioder. Fylling- og tømmingsmønsteret kan følge en årlig syklus, der vann samles opp om våren og sommeren for så å tømmes om høsten og vinteren. Dette skyldes at tilsiget av vann fra regn og snøsmelting er høyest i sommerhalvåret, noe som kombinert med lav etterspørsel fører til generelt lave kraftpriser. Om vinteren er situasjonen motsatt, med lite tilsig og høy etterspørsel, slik at de høyeste kraftprisene gjerne observeres midtvinters. I 2006 var magasinkapasiteten i Norge 84,3 TWh, noe som tilsvarer ca. 2/3 av det årlige forbruket i Norge. Kraftverket kan ligge innebygd i, eller i i umiddelbar nærhet av, demningen, eller for enden av rørgaten som fører vann fra dammen.
Elvekraftverk (engelsk: run-of-river) anlegges midt i selve elveløpene hvor store vannmengder har relativt liten fallhøyde. Disse kraftverkene er avhengige av vannføringen i elven til enhver tid. Denne kan vanskelig reguleres, og vannet brukes derfor når det kommer. Dette innebærer at kraftproduksjonen øker betraktelig i flomperioder med mye snøsmelting eller nedbør. For øvrig ligger elvekraftverkene gjerne i lavlandet, mens magasinkraftverkene typisk ligger i fjellet, der man lettere kan produsere strøm ved hjelp av relativt små vannmengder med stor fallhøyde.
Pumpekraftverk kan hente vann fra magasiner som er oppdemmet, eller via vertikale tunneler fra innsjøer eller naturlige magasiner. Vannet kan ved behov pumpes opp igjen i magasinet ved å reversere turbinene. Pumpekraftverket har ellers et nedre magasin, ofte ei elv, eller sjeldnere, havet, som turbinvanent slippes ut i. Pumpekraftverket kan i perioder når det er overskuddskraft på nettet, føre vann tilbake i magasinene og sikre at det er høy nok vannstand til tider med stort elektrisitetsforbruk og lite nedbør. I Norge finner en ofte kombinasjoner, der en dam brukes til kontinuerlig produksjon, mens en fyller opp magasindammer med en del av den produserte kraften. Disse kan enten koples direkte til kraftverket, eller slippes ned som påfyll til hovedbassenget.
Vannkraftverk i Norge [rediger]

Frem til 1880 da elektrisiteten introduseres er vannkraft i Norge ren mekanisk energi. De første elektrisitetsverkene i Norge gikk dels på damp (fyrt med f.eks. kull eller torv), dels på vannenergi. Lisleby Brug og Bentse Brug installerte i 1880 små dynamoer (2 hk) nok til å forsyne et par lamper. O.A. Devolds Sønner utnyttet vannfall i Langevåg til produksjon av elektrisitet allerede i 1883.[4] Laugstol Brug i Skien var i 1885 det første kraftverket som leverte strøm til kunder og ikke bare til eget bruk, «120 lamper» var totaleffekten på dette verket. Hammerfest var først ute med kommunalt kraftverk, en vanndrevet generator på 65 hk utnyttet en fallhøyde på 44 meter og leverte en spenning på 1000 volt. 5.februar 1891 fikk Hammerfest elektrisk gatelys som den første byen i Nord-Europa. Oslos (Kristiania) første kraftverk, Christiania Elektricitetsværk, var dampdrevet og i drift fra 1891.[5] Verket lå i Rosenkrantzgate i sentrum av byen. Strømprisen var den gang omkring 75 øre/kWh (ikke justert til dagens kroneverdi).[6][7]
På slutten av 1800-talet og begynnelsen av 1900-talet var det flere initiativ for utbygging av vannkraftverk. Vansker med å overføre kraft over lange avstander gjorde at industrien måtte legges tett ved kraftverket eller at små kraftverk ble satt opp nær forbrukerne.[8] For eksempel på Sunnmøre ble et av de eldste vannkraftverkene i Norge satt opp av O.A. Devolds Sønner A/S i Langevåg og benyttet i fabrikken der (1883).[9] I Oslo satte Christiania Elektricitetsværk Hammeren kraftstasjon i drift fra 1900.
Elektrisiteten ble i begynnelsen nesten bare brukt til belysning (utover 1890-tallet også til små elektromotorer), men etter etablering av elektro-kjemiske bedrifter som Norsk Hydro, Elkem og Bjølvefossen ved århundreskiftet gikk stadig mer av den økende kraftproduksjonen til industrien.[10]
SSB oppgir at over 500 «elektriske anlegg» ved år 1900, i 1950 var tallet nær i 3.400, og i 1970 nede i 1.600.[11]

mej
04.10.2006 18:56

Bra!
10
anbefalinger
du jentek dej sjøl en del...

MEJ
12.12.2006 19:22

Bra!
9
anbefalinger
Skal bare rette på deg jeg  Wink ;-\)
* "og jeg vet ikke om jeg SKAL gråte eller le!?"

jan olav olsen
22.03.2007 10:18

Bra!
9
anbefalinger
Dette er veldig bra ... jeg skal vise det til bestemor .. hun blir sikkert glad. hun jobbet i ett vannkraft studio og som vannkraft Model

emilie
30.04.2007 22:52

Bra!
9
anbefalinger
Veldig bra stoff, hjalp meg mye Smile :-\)

Cinder
14.11.2006 14:33

Bra!
8
anbefalinger
WoOoT ;O

MEJ
12.12.2006 19:23

Bra!
8
anbefalinger
Skal bare rette på deg jeg  Wink ;-\)
* "og jeg vet ikke om jeg SKAL gråte eller le!?"

Solsvik
22.03.2007 10:17

Bra!
7
anbefalinger
E det braAAAaAAaa ?

Crew only
22.03.2007 10:19

Bra!
7
anbefalinger
Crew only!

Carnardo
02.01.2010 23:11

Bra!
7
anbefalinger
Veldig bra artikkel, passer perfekt til samfunnsfag porsjektet mitt om vannkraft.
Har søkt rundt i flere timer, og dette er det jeg har lett etter  Wink ;-\) Smile :-\)
It is just perfect!!!  Smile :-\)

nisann
19.04.2010 13:28

Bra!
7
anbefalinger
jeg skjønner ingen tin???????????????????????????????????????????????????- ???????????????????????????????????????????????????????- ??????????+++++

TAKK!
24.03.2011 17:24

Bra!
7
anbefalinger
Tusen, tusen takk for at du hjalp meg med oppgaven min


14.04.2012 12:16

Bra!
7
anbefalinger
trenger litt hjelp, spørsmålet er ( effektivitet ved de forskjellige måtene å produsere kraft på)?


15.11.2012 17:12

Bra!
7
anbefalinger
bra. Dere andre viss dere ikke har noe fint å skrive så ikke. Han/hun har toket far andre kilder har ikke noe å si. Han/Hun har skrevet med egne ord!!!!!!!!

edvard
26.09.2007 21:21

Bra!
6
anbefalinger
Nei dette var ikke bra, hjalp meg ingenting. skriv litt mer ut ifra fordeler og ulemper
!


23.02.2008 14:49

Bra!
6
anbefalinger
Du er en proff!!!! ho.

anna
09.04.2008 11:04

Bra!
6
anbefalinger
Mye bra her... men var litt langdradd.

Ragnhild - 12 år
24.11.2008 19:01

Bra!
6
anbefalinger
jeg har om bølgekraft på skolen - dette hjalp meg veldig  Very Happy :-D Takk! *TommelOpp* --LOL!

Oda 15
13.01.2009 21:11

Bra!
6
anbefalinger
syns det var kjempebra!!!! har hjulpet meg masse!

Frida
02.04.2009 19:38

Bra!
6
anbefalinger
Kjempebra, hjalp meg mye.
Men, det virker som litt "klipp og lim".
*kremt* ......... eller?


04.11.2013 09:13

Bra!
6
anbefalinger
Takk dette hjelper meg med valgfagoppgave.

Kristin
15.01.2007 09:07

Bra!
5
anbefalinger
vi finn ikke en shit!!!

thomas torgersen
09.05.2012 10:40

Bra!
5
anbefalinger
kark, denne søgde. skølle vert ein ener!!11

håvard
19.10.2012 13:03

Bra!
5
anbefalinger
helt grei artikkel


17.03.2014 12:59

Bra!
3
anbefalinger
Vannergi er cool  Smile :-\) det gjør son at du kan gjøre dit og dat

>:(
23.04.2014 09:19

Bra!
3
anbefalinger
Dårlig  Sad :-\(! griner her

flott
15.05.2014 10:46

Bra!
3
anbefalinger
dette var bra

Bad
16.10.2014 20:27

Bra!
3
anbefalinger
Faen detta hjalp meg ikke med leksa i det hele tatt!

linn moløkken
17.03.2015 17:00

Bra!
3
anbefalinger
kjempe flott du er flink stå på !

far
29.04.2015 11:20

Bra!
3
anbefalinger
dårlig

dilik
10.02.2014 12:15

Bra!
2
anbefalinger
nice it make me turn

Elise
23.10.2015 20:12

Bra!
2
anbefalinger
Ikke skriv ekle kommentarer. Dette hjalp meg mye!


28.04.2016 09:07

Bra!
2
anbefalinger
du sug!!


05.01.2017 14:07

Bra!
2
anbefalinger
jeg liker kuk

Andrè
02.11.2015 09:53

Bra!
1
anbefalinger
ok

Håkon S
16.12.2015 08:59

Bra!
1
anbefalinger
Takk for den fin informasjonen jeg fikk. Det hjalp meg veldig til presentasjonen min.  Smile :-\)

kl
05.01.2016 11:55

Bra!
1
anbefalinger
noob


05.01.2017 14:09

Bra!
1
anbefalinger
Varslet. Takk for at du hjelper oss å rydde!


05.01.2017 14:10

Bra!
1
anbefalinger
Varslet. Takk for at du hjelper oss å rydde! Good luck sincerly Lizard Squad #lizardsquad #obey #expectus


06.01.2017 16:41

Bra!
1
anbefalinger
Eg har leita litt i kraftverks historia for Norge og ser at dersom det stemmer det som står om Lisleby i 1877 så er det Norges første elektrisitetsforsyning med vannkraft.
Sir Armstrong og huset hans i England er det som står som først ut i verda med i 1970 og med lys i 1878…. om Lisleby hadde turbin og generator i 1877 bør det kome tydlegare fram på wikipedia om ikkje anna.

Om F har kilder ville eg vore takknemleg. Ser Haflsund skriv noko, men utan kildehenvisning og utan å beskrive korleis straumen blir generert.

fitte
19.12.2018 12:51

Bra!
0
anbefalinger
Det her er det verste jeg noen gang har lest! Du har skriver som en førsteklassing og har lite variasjon. F.eks. hvor du skriver "Fite luktter ilæ" det blir helt feil! Det er "Fitte lukter ille". Skjerp deg, vi sender deg på språkkurs, ikke imponert!
Karakter: Stryk


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.031 sec - 1 pageviews