Epokene:
Temaer:
Antikken Hellas (500-300 f.kr)
MÅL:
- Katarsis / renselse gjennom tragediene/komediene
HISTORIKK
- Hellas delt inn i bystater
- Flere folkeslag: jonere, donere, persere
- Verdens første demokratiske republikk
- Jordbruks- og handelsfolk
- Perserkrigene over – fred = grobunn for vekst og kultur
- Athen meget rik
- En høykulturà filosofi, arkitektur, kunst, de olympiske lekene og gudelæren à er viktig elementer i antikken Hellas
- Stor teaterinteresse blant folket.
TEATERET:
- Oppsto: Fra ekstatisk dyrking av vin og fruktbarhets guden Dionysos (600- f. kr.)
- Som utviklet seg til: Dityramben – korsang (547 f. kr.)
- Thespis trer ut av koret (534.f.kr)à
--> Teateret blir skapt:
o Ritualet blir kunst
o Skuespilleren trer inn på scenen
o Korleder blir dramatiker
o Forsamlinga blir publikum
- Og til slutt: Dionysos-festivalen:
o En gang i året, over 6 dager
o Konkurranse – stor ære å delta
o Ble kåret best koreg, forfatter og skuespiller
o Folkefest, hele byen deltok
o 3 tragedier og 1 satyrspill + 1 komedie
- Tragedie – fra (tilsynelatende)
lykke til ulykke MÅL: katarsis/
- Komedie – fra (tilsynelatende) renslese
ulykke til lykke
- Satyrspill - satirisk, kor med bukker, grove spill mellom tregadiene (ingen bevart) à MÅL: underholde
- Den doriske minen – små folkelige sistysajonspill uten religeiøs tilknytning. Improviserte. Perioderete guder og helter på en munter måte. Brukte masker, ikke kor, skrevet i prosa form.
o Dramaturgi – TRAGEDIEN:
2. Parados (korets inntogsang)
3. Epeisodion (dialog mel. skuespillerne)
4. Stasimon (korsangen binder episodene sammen)
5. Exodus (utgangsang, koret)
6. Epilogus (dialog scene)
o Dramaturgi – KOMEDIEN:
1. Prologus (innføring i tema)
2. Parados (korets inntogsang)
3. Argon (argumentere mor hverandre på en morsom måte)
4. Parrabas (impro til publikum)
5. Cordax (akrobatikk/dans/påfunn)
7. Stasimon (korets kommentar)
8. Exodus (korets sluttsang)
o OM tragedien:
- Tragedien foregikk alltid hos de kongelige/velstående
- MÅL: Katarsis (renselse v/menneskets erkjennelse eller innsikt)
- Gjennom innsikt /erkjennelse får
helten katarsis
- Gjennom å leve seg inn i helten
får også publikum katarsis
- Noen begreper om handlingen
--> Hamaritia (helten har mangel på innsikt- en feil /lyte)
--> Nemesis (skjebne fra gudene, straffen)
--> Hybris (Overmot, trosse skjebnen - helten)
--> Fører til TRAGEDIEN à (helten vinner innsikt)
--> Katarsis (får helten av innsikten, når han skjønner at nemesis ikke han hybris)
--> Desis (konfliktdannelse)
--> Peripeti (vendepunkt)
--> Lysis (oppløsning av konflikt à katastrofe)
- TEMAET: når mennesket trosser sin skjebne, er det overmot som straffes fra gudene
o OM komedien:
- Komedien foregikk alltid i de lavere klasser
- Blanding av politiske angrep og uskyldig harselas
- TEMA: myter og samtidshistorie
- Karakterene var dårligere enn gjennomsnittet
SKUESPILLERE/SPILLESTIL:
- Kor, korleder, tre skuespillere
- Amatører først – etter hvert proffesjonelle
- Menn
- Høy status
- Deklamatorisk spillestil
- Langsomme stiliserte bevegelser
- I komediene – mer folkelig og virkelighetsnært spill
- Koret danset, sang og resiterte
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
-
- Store teatere – ofte fra 17 –
50 000 tilskuere
- Lite dekorasjoner
- Masker
- Onkos, kiton – kostyme/datidens klær. I komediene –korte kiton og falllos
- Koret- fantasifulle drakter
VIKTIGE PERSONER/ VERK:
- Aiskylos - tragedie forfatter, kjente verk: ”Perserne” og ”Orestien”
- Sofokles – tragedie forfatter, kjente verk: ”Antigone” og ”Oidipus”
- Evripides – tragedie forfatter, kjente verk: ”Medea” og ”Bakkantinnene”
- Aristofanes – komedie forfatter, kjente verk: ”Lyrsistrata”
- Menander – borgerlig typekomedie
- Aristoteles – filosof, skrev boka ”Ars poetika”- om dikte kunsten (tragedien), ble malen for tragedien:
o Enhet i tid, sted og handling
o Strengt logisk oppbygd fabel
o Konflikt er en forutsetning for handlingen
o Gjennomarbeidet språk
Antikken – Roma (200f.kr-400e.kr)
MÅL:
- Katarsis / renselse gjennom tragediene/komediene
HISTORIKK:
- Den romerske republikken erobrer middelhavsområdene og fører arven fra Hellas videre
- Keisertiden gir folk brød og sirkus
- De kristne forfølges, men kristendommen blir statsreligion på 300-tallet
- Romerene var flinke orgnisatorer, jurister, bygningsmenn og kreigere, men ikke særlige kunstreriske
- Betongen blir funnet oppà gir mulighet til å bygge større bygninger
TEATER:
- Romerne var ikke særlig kunstneriske, men de var flinke til å kopiere
--> De tar opp greske dramaer
- De var lite nyskapende innefor dramatikk, men var veldig flinke med arkitektur
- Romerne og grekerne var like glad i å bli underholdt, men romerne foretrakk gladiatorkamper fremfor dype tragedier.
SJANGERE:
- Tragedien blir upopulær
- Istedenfor den typisk greske konflikt komedien, blir nå karakterkomedien viktigst
- Karakterkomedien
--> var inspirert av Menander sine typekomedier og den doreiske minen
--> hadde ikke kor
--> 5 akter, prolog og epilog
- Romersk mime - blir svært populær
--> Inspirert av den doriske mimen – impro, parodi av guder+lokale hendleser, folkelige spill,
--> Tema: mat og fest
--> Roller: typer, horer og kjeltringer
--> Skusespillere: folket, også kvinner
--> Hvor: folkelige torgater
- Pantomimen
--> Utviklet seg fra tragedien (kor partiene viktigere enn dialogene)
--> All tekst via koret
--> Stumspill
--> Svært dyktige pantomime kunstnere
- Gladiatorkampene
--> Ikke teater, men underholdning
--> Brødpg sirkus til folket à gratis adgang
--> I begynnelsen rituelle kamper, men senere med politisk motiv
--> Folkets eneste mulighet til å påvirke keiseren
--> Dyrekamper og gladiatorkamper
--> Slavene kunne vinne seg fri, men de fleste døde
- Omreisende gjøglere
- Skuespillerne blir profesjonelle
- Kvinnene slipper til i mimene
- Lav status- underholdnings slaver
- Bortsett fra pantomime kunstnerne som kunne ha høy status
- Mistet de masken mistet de all ære og alle statsborgerlige rettigheter
- Underlagt infami
- Mer folkelig spill
- Mimene var ……………?
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
- Platå scener på gater og torg
- Store utendørs amfiscener
- Orchestra blir delt i to med sitteplass for de rike
- Fondveggen (bakvegen) blir i flere etasjer og rikt utsmykket
- Tre porter fører skuespillerne ut på scenen
- De spilte med masker og toga, falloser
- Enkel scene og ingen effekter
VIKTIGE PERSONER/ VERK:
- Plautus – typekomedier, kjente verk: Løgnhalsen
- Terents – typekomedier
- Sceneca - tragedie forfatter
Middelalderen (400- 1500 tallet)
MÅL:
- Opplysning / forkynnelse av kristendommen
- Etter hvert i senmiddelalder : Underholde
HISTORIKK:
- Kirken har all makt over Europa
- Teateret forbys av kriken for å senere oppstå i kirken
- Tidlig middelalder (8-900 tallet)
--> Teateret blir forbudt
-->
--> Karakterer som ”dvergen, ”narren” og ”den gale” oppstår
--> Kriken fordømmer de folkelige festene (for å få kontroll)
--> Gjøglere forvises fra kriken og hoff
--> Folkevandring, uro og lensvesen
- Høymiddelalder (11-1300 tallet):
--> Korstogtid: Byene vokser, pavene og kongene i de framvoksende monarkiene blir rike og mektige.
--> Teateret begynner i kirken
- Senmiddelalder (13-1500 tallet):
--> 1400 tallet – teaterets blomstringstid i middelalderen
--> mysteriespill à religiøse spill
--> kirkespillene flyttes ut på stortorget
TEATERET:
- Fattigmanns bibelà ble brukt til å lære de fattige bibelhistoriene
- Opprinnelse: som religiøse spill i England på slutten av 700 – tallet
- Latinsk sang til morgenmessene
- Utvikler seg: tropene blir dramatisert
- Vi får teater:
o Menigheten blir publikum, torpene blir dramatisert av koret + prestenà Se likhet til den greske antikken
o Spillet får en naturlig plass i messenà komikk og humor
o Blir brukt så befolkningen skulle forstå messen
- Utvikler seg videre: Vi får en profan utvikling (profan = ikke kristen)
- Spillene blir flyttet til kirketrappen
- Videre til plassen foran kirken
- Videre ut på torget
- I tillegg fantes det folkelige teaterformer, som i England med ”travelling theatres” - vogn teater. Dette fantes også i Spania og Frankriket
SJANGERE:
--> en profan utvikling:
- Trope (700 - 1100) --> Liturgiske spill: handlet om påskemorgen og oppstandelsen – syngende (som i antikken) – først stilisert - krikefolk og munker var aktører
-
- Pasjonsspill (11-1200) --> Kristi lidelsenehistorie (NT), mer realistiske og profane.
- Mirakelspill (1300-) --> historier om hellige personers liv
- Moraliteter (1400 - ) --> Historier fra vanlige menneskers liv, men med kristen moral
- Verdsligespill (14 -1500) --> romantiske kjærlighetspill og farser
SKUESPILLERE / SPILLESTIL:
- Omstreifende underholdere: gjøglere, fortellere, sjonglører mm.
- Amatører med få unntak
- Alle kunne bli med (mysteriepsillene)
- Kun menn, kvinner og bar slapp litt til etterhvert
- Prester og munker, stilisert spill, symboler
- Eller: håndverker/ brorskapsforeninger
- Bevegelser og replikkføringer blir mer folkelige etter hvert, til tider farse preget
- Enkelte profesjonelle aktører som var ansatt ved fyrste hoff eks. narren og trubaduren
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
2. På kirketrappen
3. På torget
- Simultanscene à flere spill, flere steder: samtidig. Det var flere locaer – kunne være veldig store, opptil 60 m
- Det var: Lineær/ kubisk- simultanscne, vogn teatre og sirkel scener.
- En loca skulle avspeile verdensbilde, ytterpunktene var himmel og helvete
- Provisoriske - midlertidige scener.
- Først peste/munke klær
- Etter hvert:: ble det lagt mye arbeid og penger i kostymer: middelalderdrakter og muslimklær
- Kriken leide ut rekvisitter
- ”Effekter / secrets”à ildsprutende drager, blader som drysser, jordskjelv, engler ect.
- Det var viktig å gjøre det spennende!
VIKTIGE PERSONER/ VERK:
- Verk skrevet mest av prester. Eks på kjente spill:
o Spillet om Adam (mysteriespill)
o Robert, le Diable (Mirakelspill)
o Spillet om Enhver (moraliteteter)
o Robin og Marion (verdslig spill av Adam da la Halle)
o Maître Pathelin (farse)
Fra Renessanse mot barokk (1450-1650)
HISTORIKK:
- Renessansen begynner i Italia
- Gjenfødelse av antikken
- Vitenskskap, kunst og humanisme. Menneske i fokus i motsetning til i middelalderen
- Martin Luther kom med reformasjonen, fra katolsk til protestantisk
- Bank og børs virksomhet vokste frem rundt Venezia, Firenze, Milano og Genova som strakte seg videre til Paris, London og Hansa-byene
- Boktrykkerkunsten oppfunnet. Flere tekster både litterært og vitenskapelig kunne bli trykket.
TEATERET:
--> Teateret i England, Italia og Spania
ENGLAND:
o Elisabeth den store var opptatt teater og leder England inn i en storhetstid (det elisabetanske teateret)
o Folkelig teater for alle
o Amatør skuespillerne blir profesjonelle ( ulike trupper)
o Teatrene måtte ha beskyttelse av adelen fordi det ble sett på som ukristelig av puritanerne
o Dramatikken blir skrevet på vers og rim
o Dramatikerne gjenoppdaget Aristoteles enheter (selv om reglene ikke alltid ble overholdt)
SKUESPILERE/ SPILLESTIL:
o Ble fremført på vers og rim
o Teksten stod i fokus
o Fortsatt deklamasjon av replikker
o Litt stilisert spill og stiliserte bevegelser
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter)
o Åttekantet eller runde amfi teateret med åpne tak
o Publikum stod på parterre, eller satt i losjer i etasjene oppover (svalgangene)
o Kulisser og dekorasjon brukes ikke (kun enkle ting eks; en busk = en skog)
o Overdådige renessanse kostymer
o Skuespillerne bruker ikke lenger maske
o Etter hvert kommer det proscenium bue rundt scenen
o De forskjellige teatrene; The Globe, The theatre, The swan osv…
VIKTIGE PERSONER/VERK:
- William Shakespeare (1564-1616)
o Engelsk dramatiker og skuespiller
o Født i Stratford-upon-Avon
o Skrev tragedier, komedier og eventyrspill
o Man tror at mange av stykkene hans var noe selvbiografiske (stykkene reflekterte ofte hans egne sinnsstemninger)
o Grunnen til at Shakespeare ble en av de store og fortsatt er verdenskjent; Alle kan relatere seg med rollene i stykkene hans. Han skriver om konflikter og følelser som er tidløse
o Tilhørte ”the lord chamberlains men” og senere, etter Elisabeth den stores død, ”the kings men”
o Stykker;
- tragedier; ”Romeo og Julie”, ”Hamlet”, ”Othello” og ”Macbeth”
- komedier; ”En midtsommernatts drøm”, ”Much to do about nothing”
- Eventyrspill; “Et vinter eventyr”
- Christopher Marlowe (1564-1593)
o Engelsk dramatiker og skuespiller
o Rollene i stykkene hans er ofte hensynsløse, har sterke personligheter, er frigjorte fra gud og blir tilslutt straffet for sitt overmot (hybris) akkurat som i de greske tragediene
o Stykker:
- ”Doctor Faustus” og ”Kjøpmannen i Venezia”
- Ben Jonson og Ingio Jones
o Senere innfører dramatikeren Jonson og arkitekten Jones perspektiv scenen og proscenium buen rundt scenen i England
SJANGERE:
- Tragedien: Hadde ofte en Aristotelisk oppbygning, men enhet i tid sted og handling fulgte ikke alltid reglene
- I Shakespeares stykker er handlingen ofte lagt til Italia, å grunn av alle intrigene som foregikk der i fyrstehusene (eks; ”Romeo og Julie”)
- Går ofte langt tilbake i Engelsk, antikk og Dansk historie
- Komedien: Ofte forviklings komedier som i ”En midtsommernatts drøm”
- Følger også den Aristoteliske oppbygningen, men også her med avvik fra enhetene.
- Går fra ulykke til lykke
- Eventyrspill: Overnaturlige vesener, alver, dverger o.l
- Eks; ”Et vintereventyr”
- Historiske spill: Tar utgangs punkt i historiske hendelser eks; ”Richard 2”
ITALIA:
- Italia gjenoppdager sin kulturarv fra antikken
- Det er stykker fra antikken som spilles. Eks; ”Oidipus”
- Ble ikke særlig kjent for skuespiller prestasjoner eller stykker
- Spilte mye commedia dell`arte
- Kvinnene slipper til på scenen
SKUESPILLERE/ SPILLESTIL
- Stiliserte bevegelser
- Deklamasjon av replikkene
- Viktig å følge gangen i de antikke stykkene
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter)
- Titteskap scenen blir til
- Innendørs amfiteateret (offentlig teater og hoffteater)
- Proscenium bue rundt scenen
- Kulissene males med perspektiv og skaper dybde effekt
- Skuespillerne bruker ikke lenger maske
- I commedia dell`arte brukes halvmasker, hver karakter har sitt faste kostyme
- Overdådige renessanse kostymer
- Storslåtte teaterbygninger bygninger inspirert fra ”de architectura” av romeren Vitrivius
- ”Teatro Olompico” åpnet i 1585 i Vicenza
SJANGERE:
- Antikke tragedier og komedier
- Romerske komedier (Plautus spesielt populær)
- Commedia dell`arte: Antar at opphavet er den doriske og joniske mimen
- Trupper som reiste rundt og spilte
- Stykkene hadde fast tema med varierende tekster
- Handlingen er ovr et scenario: Hovedintrige, hvilke personer som er med, høydepunkt, når skuespillerne kunne utføre fri impro (lazzi)
- Ser trekk fra Menander, Plautus, Terens, Shakespeare, Molier og Holberg
- Faste typer med faste kostymer og halvmasker
- Operaen: Ble til ved en feiltolking av gresk tragedie
- Forløperen er Pastoraler
- Vakker musikk, dramatiske hendelser og overdådig fremføring
- Gjennombrudd med Monteverdis komponering til ”Orfeus” i 1607
SPANIA:
- Det spanske teateret løsriver seg ikke fra kirken som i Italia og England
- Autos sacramentales (videreutvikling av mysteriespillene)
- Kvinnene slipper til på scenen
- Det spilles både religiøse og verdslige stykker av tidens dramatikere
SKUESPILLERE/ SPILLESTIL:
- Fortsatt spilles de religiøse spillene med mål å forkynne
- Disse spilles med stiliserte bevegelser og deklamasjon
- Pasos ble nok spilt med mer liv på grunn av den lystige tonen
- Ble fremført på rim
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
- Autos ble fremført simultanscener og på carros (vogner) på torgene
- Teateret ble nå spilt i corrales (gårdsplasser)
- Den bakerste bygningen utgjorde bakgrunnen
- Musikerne satt på en balkong som skuespillerne også spilte på
- Publikum satt på benker og de fattigste stod bakerst (parterre)
SJANGERE:
- Autos sacramentales, religiøse spill
- Pasos, små muntre farser som også ble brukt hvis comedias ble for tunge
- Comedias; både tragedier og komedier
VIKTIGE PERSONER/VERK:
- Lope de Rueda (1505-1565) var både skuespiller og dramatiker
o Skrev mest autos og pasos
o Handlingen i stykkene hentet han fra bibelen, fra religiøse og historiske legender og fra de muntre typene i commedia dell`arte
- Lope de Vega (1562-1635)
o skrev ca 2000 skuespill
o Troende katolikk, men var allikevel innblandet i mange erotiske skandaler
o Et ekte renessanse menneske, han hadde vært i den spanske armada og i tillegg skrev han!
Den franske klassisismen (ca.1650-1670)
HISTORIKK:
- Epoken er et resultat av Ludvig den 14 (solkongen) sin begeistring for kunst
- Versailles var stedet der alt foregikk, kongen samlet adelsmennene for å underholde de slik at de ikke kunne intrigere mot ham (ligner på brød og sirkus fra romersk antikk)
- Teateret skal hylle kongen
TEATERET:
- Aristoteles regler for enhet i tid, sted og handling blir lover
- Krav til sannsynlighet; intrigene og karakterene skulle være realistiske
- Det er profesjonelle skuespillere av begge kjønn
- Teatrene måtte ha tillatelse av kongen
SKUESPILLERE/ SPILLESTIL:
- Frontalspill ytterst på scenen på grunn av dårlig lys
- Sterk spillestil
- God diksjon og stemmebruk var idealet
- Overdreven deklamasjon
- Skuespillerne måtte avskrive seg skuespiller yrket på dødsleiet for å bli velsignet
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
- Titteskap scener
- Enkle scenedekorasjoner
- Publikum stod i parterre, på galleri satt de mer høytstående
- Kostymer var den franske moten i tiden (selv når de spilte antikke stykker)
- Både offentlige teatre og hoff-teatre
- De tre teatrene som hadde kongelig tillatelse var; ”Hotell de Bourgogne”, ”Theatre de Marais” og ”l`illustre Theatre”
SJANGERE:
- Tragedien; krav til tragedien var
- emner fra antikkens historie
- hovedpersonen må være fyrstelig
- sannsynlighet
- formell struktur
- Alexandriner (fast jambisk mønster)
- Komedien, Molier skrev karakterkomediene
- Farsen, små muntre spill som blomstret opp med franske trupper
VIKTIGE PERSONER/VERK:
- Corneille skrev tragedier
o Studerte juss
o Gjennombrudd med ”le cid” i 1636
o Stykker; ”Horace”, ”Cinna” og ”Polyeucte”
- Racine skrev tragedier
o Oppvokst i kloster
o Hentet inspirasjon til mange av stykkene sine fra den greske antikke
o Stykker; ”Andromake”, ”Berenice” og ”Fedra
- Molier
o Utdannet jurist
o Skuespiller, forfatter og instruktør
o En av verdens største komedie forfattere
o Skrev karakterkomedie (slik Holberg gjør senere)
o Spilte og skrev mye for kongen
o Skrev ofte om usympatiske karakterer
o Døde under ”Den innbilt syke”
o Stykker; ”Den innbilt syke”, ”Hustruskolen”, ”Tartuffe”, ”Don Juan”, ”Den gjerrige” og ”De lærde”
Opplysningstiden 1700-tallet
HISTORIKK:
- Borgerskapet er rikt og mektig
- Fornuft mot overtro
- Etter hvert Revolusjon (”Viva La France!”) med menneskerettighets erklæringen
- ”Sturm und drang” periode mot slutten av epoken
TEATERET:
- Deles i to perioder; før 1750 og etter 1750
- Bevegelse mot gradvis realisme i tale, bevegelse, scenografi og kostyme
- Søker mot en økt naturlighet på scenen
- Publikum er borgerstanden
- Frankriket er fortsatt ledende innen teater, tyskland
- Diderot skriver ”paradokset om skuespilleren” (handler om rolletolkning og teaterteori)
SKUESPILLERE/ SPILLESTIL:
- Kvinnene slipper til i det engelske teateret
- Frontalspill ytterst på scenen
- Deklamasjon og stiliserte bevegelser
- Utover på 1700-tallet beveger det seg mot en økt realisme
- Skuespilleren har høyere status i England enn i Frankriket
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
- Det barokke akseteateret med perspektiv scene og kulissystem (før 1750)
- Akseteater = innendørs. Teaterbygninger der scenen og salen er bygget opp symmetrisk ut ifra et sentralperspektiv (før 1750)
- ”Illustrasjonsteater” med et klart skille mellom sal og scene (etter 1750)
- Titteskapsteater med sceneteppe (etter 1750)
- Detaljert og realistisk miljø (etter 1750)
- Utover på 1700-tallet blir det gradvis mer eleganse på scenen og man får mer sanse for det idylliske og det peker mot romantikken
- Ståplasser på parterre
- Mange losjer rader oppover
- Tidsriktige kostymer
- Avant scene- de mest fornemste kunne sitte på scenen
SJANGERE:
- Hyrdespill
- Komedie: Sentimal comedies fra England. Arketyper vi fortsatt kan kjenne igjen i noe britisk litteratur. Karakterkomedie som Holberg skriver mye av etter inspirasjon fra commedia dell`arte og Molier
- Det borgerlige dramaet
VIKTIGE PERSONER/VERK:
- Denis Diderot (1713-1784) var en fransk opplysningsfilosof og dramatiker
- Teaterteoretiker, skrev ”Paradokset om skuespilleren”
- Synet i boken er, den reflekterte skuespilleren, disiplin og kontroll, teknisk spill og distanse til rollen
- Det kan trekkes paralleller mellom Diderot og Brecht
- Ludvig Holberg var en dansk/norsk forfatter og dramatiker
- Skrev mange karakter komedier
- Jobbet i ”Teateret i lille grønnegade”
- Var inspirert av Aristofanes, Terents, Plautus, Molier og commedia dell`arte
- Stykker; ”Jeppe på bjerget”, ”Den politiske kannestøper”, ”Erasmus Montanus” og ”Den stundesløse”
- Friedrich von Schiller (1759-1805) var en tysk dramatiker
- Sturm und drang form
- Tilknyttet Weimar teateret
- Samarbeidet nært med Goethe
- Opptatt av det underlige og dets rolle i livet
- Stykker; ”Røverne”, ”Jomfruen fra Orleans”, ”Wilhelm Tell” og ”Maria Stuart”
- Johan Wolfgang Goethe (1749-1832) var bla en tysk dramatiker og forfatter
- Romantisk dramatiker
- Skriver først i sturm und drang form
- Skriver senere mer klassisk
- Skrev en lærebok i skuespiller kunst
- Stykker; ”Faust” som Marlowe tidligere hadde skrevet
Fra romantikk mot realisme (1815-1850)
HISTORIKK:
- Epoken er en følge av den franske revolusjon g Napoleons krigene
- Folket er lei av kriger og vil drømme seg bort i det romantiske
- Med revolusjonen kommer det sterkere nasjonalisme, frihetsbehov og demokrati
TEATERET:
- Store og mange følelser
- Overdrevet kroppsspråk og gester
- Instruktøren blir viktig
- Det blir regissører for første gang
SKUESPILLERE/ SPILLESTIL:
- Melodramatisk og voldsom spillestil
- Store gester og følelses utbrudd
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
- Moderne komfortable teatre med sitteplasser i parterre
- Gasslys og illusjonsskapende scenografi
- Malte dekorasjoner på store bakgrunnslerreter (transparenter)
- Mer komplisert scenografi
SJANGERE:
- Melodrama var overdrevne og følelsesladde stykker (melodramaets 12 regler/punkter)
- Stykkene ble kalt melodramer fordi melodier ble knyttet sammen med scenene
- Vaudevillene, lette syngespill
- Operaen blomstret spesielt opp i tyskland med romantiske preg
VIKTIGE PERSONER/VERK:
- Heinrich von Kleist var en stor tysk dramatiker
- Skrev b.l.a; ”Das Katchen von Heilbronn”
- Georg Buchner var en tysk dramatiker
- Skrev bla; kjærlighetstragedien ”Leons og Lena”
- Richard Wagner var en tysk komponist som bidro mye til operaen med for eksempel; ”Tristan og Isolde”og ”Den flygende hollender”
- Victor Hugo var en tysk dramatiker som hadde latt seg inspirere av Schiller og Corneille
- Skrev b.l.a; ”Cromwell” og ”Hernani”
- Johan Herman Wessel i Danmark/Norge gjør narr av den klassiske tragedien med ”Kjærlighet uten strømper”
Linjer mellom de ulike periodene:
- I den greske antikken er hellas et høykulturelt land, med god økonomi
- Det er høystatus å være skuespiller
- Målet er å få katarsis (renselse)
- I den romerske antikken er romerne dyktige innenfor arkitektur, struktur og krigføring. Men ikke særlig gode innenfor dramatikk. Derfor tar de etter de greske stykkene
- Det er ikke høystatus å være skuespiller
- Tragedien blir forkastet og komedien blir spilt
- Målet er renselse, katarsis, og ”brød og sirkus”, å underholde massene
- I middelalderen tar kirken over og epoken er preget av fattigdom og underkastelse av gud
- Det er ofte religiøse ledere, eks prester som er skuespillere
- Målet er å forkynne
- I renessansen og barokken er Italia, England og Spania de sentrale landene
- Enkelt menneske er i fokus
- Det blir skapt mye stor dramatikk i England
- Gjenfødelse av antikken
- Målet er å underholde
- I Den franske klassisismen er kongen i fokus
- Teaterets oppgave/mål, er å kaste glans over kongen
- Aristoteles regler blir fulgt slavisk
- I Opplysningstiden 1700-tallet er det en sakte bevegelse mot økt realisme
- Borgerskapet er rikt og mektig noe som fører til den franske revolusjon
- Det søkes mot en naturlighet på scenen
- Målet er å underholde, men også å gjengi naturlighet og sannsynlighet
- I Romantikk mot realisme er folk lei av kriger og opprør og vil ha romantiske trekk inn i hverdagen
- Store følelser skildres på scenen
- Målet er å underholde og å vise sterke og melodramatiske følelser