Søk i stiler
 

Selvmord


Hvorfor begår mennesker selvmord?
Sjanger:ArtikkelLastet opp:20.02.2006
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Selvmord
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Det kan være mange årsaker til at et menneske begår selvmord.  De som gjør en slik handling er i psykisk ubalanse, og de klarer da ikke å tenke klart, tankene går i surr og det blir vanskelig å sortere.  Det eneste de ser er en lang, svart gang uten noe lyspunkt. De klarer ikke å se det som er positivt rundt seg, og de menneskene som sitter rundt og faktisk bryr seg.  De tenker på seg selv og hva som er best for sin egen situasjon, og da blir det til at de velger en enkel utvei gjennom å ta sitt eget liv.

 

Hvorfor begår mennesker selvmord, og er det egoistisk?

 

Selvmordstanker kan bygges opp av mange ulike faktorer, det er masse som påvirker et menneske til å utvikle slike tanker. En vond og hard barndom med mobbing, misbruk, vold og lignende kan ha en sterk innvirkning på at man får psykiske problemer som leder til selvmordstanker. Mennesker som har pådratt seg mye gjeld, og som ikke vet hvordan de skal komme seg ut av den krisen tyr ofte til selvmord. Dette gjelder oftest voksne mennesker.

 

Kjærlighetssorg kan også være bakgrunn for selvmordstanker. Har man psykiske problemer og kjærlighetsforholdet tar slutt kan det lede til at et selvmord blir gjennomført.  En person som mener at han/ hun må klare alt selv uten hjelp fra andre, vil ofte føle at problemene kan bli uoverkommelige, og man ser da til slutt selvmord som eneste utvei og løsning. Disse faktorene vil på mange måter ha betydning for selvmordstanker, men alle faktorer veier kanskje ikke like tungt når man tar en slik beslutning.  Enkelte faktorer vil kunne ha mer betydning enn andre. Selvmord er ikke egoistisk, men det er en feig måte å komme unna ting på. De velger en enkel utvei, men det er en del andre veier man kan gå. Man kan få hjelp og komme ut av problemene på mange måter, som for eksempel; psykolog, psykiater, prest, helsesøster, lege, nær familie, venner og interesseorganisasjoner.  Men det kan være vanskelig å få hjelp i dagens samfunn, det kan være lange ventelister, og praktiske forhold kan gjøre det vanskelig å få hjelp, for eksempel at man bor langt unna.

 

En annen ting er at ikke alle vil oppsøke hjelp fordi de kan synes det er følelsesmessig vanskelig og at de ikke vet hvor de skal begynne, eller hvordan de skal legge frem problemene sine.  De synes alt virker håpløst og klarer ikke å forstå at andre skal kunne hjelpe når de ikke klarer det selv.

 

De som mener at selvmord er en egoistisk handling, bør tenke gjennom det en gang til.  For en som begår selvmord ser ikke noe lyspunkt i livet og lider ofte av en dyp depresjon. En slik depresjon kan gå så dypt at andre vanskelig kan forstå rekkevidden av det. For en som velger å begå selvmord føles livet uutholdelig.  Og til tross for at vedkommende vet at de som blir sittende igjen vil få det svært vondt, så er ikke dette nok til å avverge handlingen fordi det vil være å leve livet sitt for andres skyld og ikke for seg selv. De velger en rask og enkel løsning for å få slutt på problemene sine.  De gjør det for at de selv skal få det bra, men de gjør det likevel ikke for at noen skal ha det vondt.  

 

Mange klarer kanskje å tenke på det og de som er rundt seg slik at det er med på å forhindre selvmord. Da oppsøker man kanskje også hjelp.  Så en person som mener at selvmord er egoistisk er faktisk egoistisk selv og mangler empati, fordi han/ hun mener da at den som begår selvmord skal leve for andre og ikke for seg selv.  

 

Den som forlater livet gjennom selvmord har en psykisk lidelse eller dyp depresjon, og velger da den løsningen som virker som den enkleste og beste der og da. Årsakene kan være mange og sammensatte, og vanskelige å forstå for de etterlatte. Det kan ofte være trøst i det at vedkommende etterlater seg et brev som kan gi en forklaring. Men de som tar en slik avgjørelse har gjort et valg for sitt liv, og dette kan ikke påvirkes i ettertid. En hver person må ta ansvar for sitt eget liv og leve det selv. Ingen kan leve livet ditt for deg.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.


01.11.2006 13:26

Bra!
12
anbefalinger
Det virker overhodet ikke som om du noen gang har opplevd at noen som står deg nær har tatt selvmord. Du skriver som om det er en handling som bare er egoistisk og for å gjøre andre vondt. Det er slett ikke det, det handler om. Mennesker som har det så vondt, og ting bare har blitt en stor røre med sår som ikke kan hele har det kanskje bedre med å være døde enn å leve. Kusinen min tok livet sitt i fjor november, hun gjorde ikke det for at familien skulle ha det vondt eller fordi hun var egoistisk, livet hennes var bare en stor røre av dop, depresjoner og problemer hun ikke kunne komme ut av, og følte at hun la det over på familien. Hun har det faktisk bedre der hun er nå, enn når hun levde. Er det egoistisk, syns du det er egoistisk? I så fall er det noe galt med deg.. Ellers bra fakta..

Jenny
13.09.2006 13:35

Bra!
4
anbefalinger
Dette var en bra tekst om selvmord. Har selv opplevd dette i familien min, men jeg synes du kunne ha fokusert litt mer på psykiske lidelser. Ellers bra.

Siri
13.05.2007 00:17

Bra!
4
anbefalinger
Må si jeg blir litt opprørt over det du skriver. Jeg mistet moren min ved selvmord, og jeg får det inntrykket fra deg at om jeg føler hun var egoistisk, så er jeg også det. Og at jeg mangler empati, for at hun skal leve for meg. Når man knytter et såppas sterkt bånd til noen er det ikke så lett å ikke kjenne på sviket når den personen tar selvmord. På en måte synes jeg faktisk hun var egoistisk, hun kunne spurt om hjelp, kunne oppsøkt noen, kunne lagt igjen et brev.. Det er så mye hun kunne gjort.. På en annen side forstår jeg jo hennes avgjørelse, men jeg synes vinklingen din kunne blitt sett fra to sider. Det er jo en artikkel du skriver, så ikke bare skriv det du tror og mener. Ut i fra det du skriver, tviler jeg på at du har blitt etterlatt av noen som stod deg nær. Undersøk mer før du skriver...resten var bra.

leve
19.11.2008 03:00

Bra!
3
anbefalinger
Livet kan være tøft for noen.. Og som her i teksten, skrives det litt om psykiske lidelser, uten at de er utdypet.
Alle mennesker har vel en eller annen gang kanskje vært innom disse tankene, med mer eller mindre alvorlighet i seg. Det er imidlertid langt fra tanken er tenkt til handligen er utført.. Noe ligger bak når et menneske velger å gjøre det slutt. Et problem kan virke større for noen mennesker enn for andre. Vi er forskjellige, har forskjellige livserfaringer, og forskjellige måter å takle de på. Vi er også på forskjellige stadier i livet.
Når man har opplevd noe vondt i livet har man behov for å bearbeide det. Det gjør vi også på forskjellige måter. Og får vi ikke bearbeidet det, blir det som en verkebyll. Kanskje går det hull på den, kanskje ikke.. Noen må ha hjelp for å komme seg videre, andre trenger bare tid. Og for noen blir det rett og slett for tungt. Jobben man har framfor seg blir så stor når man står alene. For man føler seg maktesløs, uten selvtillit, som en byrde for de rundt seg, og for seg selv.
Kanskje er all livsglede borte, man ser ikke noen framtid rett og slett. Det handler om motivasjon, og for å få til det så trenger man en gnist!
Noen ganger skal det litt til for å tenne den gnisten, andre ganger ikke så mye.

Jeg skulle ønske vi kunne ufarliggjøre dette med depresjon og psykiske lidelser, det høres så alt for klinisk ut. (men forstår at ord og begrep er til..)
Vi er menneskelige tross alt. Og vi må ikke være redde for å møte det som er så uforståelig.. Det gjør det bare enda vanskeligere for den som er deprimert.

Min mening er at de fleste selvmord begåes i affekt, med det mener jeg at det er tilfeldig at det faktisk ender med døden, fordi det rett og slett er en så tøff handling å utføre. Noen er selvfølgelig mindre gjennomtenkt.. Men selv om det kan være tenkt igjennom og bestemt hundre ganger, så kreves det mot for å utføre det. Og det er et menneske som er veldig langt nede som utfører det.. Det er kanskje det eneste motet de greier å holde oppe, nettopp det at de da skal få fri fra alle tunge tanker og vonde dager som ikke vil ende..som de selv ikke greier å endre.. Mange får også en veldig opptur når de har bestemt seg. Og ja, det skal litt til å hjelpe noen som er så langt nede. Men ja, det er håp i det at noen bryr seg, og er der.. Det er alt man kan gjøre!
Og kanskje er man der når det gjelder, ikke nøl med å søke råd, ringe førstehjelp, kontakte helsesøster, lege, politi etz. Men først og fremst rekk ut ei hånd. Det kan være det som skal til. Det kalles førstehjelp mot selvmordsforebygging, i en litt akutt fase...

Selv mistet jeg en to år yngre bror for noen få år siden. En ung og lovende, kjekk gutt, som skulle hatt livet framfor seg, men som etter flere forsøk til slutt hadde bestemt seg. Han ville ha ro..

Livet som etterlatt er en annen side.
Det går videre før elr siden.. Ensomhet er det ingen som fortjener, man må våge å leve, selv om det er en kunst. Et steg av gangen, og to tilbake..det går sakte, men det går. Og husk at godhet er den eneste innvestering som lønner seg på sikt. Gi blaffen i fordommer og ta det livet kan gi. Det er bare man selv som kan leve sitt liv. Ingen gjør det for oss..
Søk hjelp hvis du står fast!  Surprised :-o
-meg-

me
13.02.2007 22:28

Bra!
1
anbefalinger
Dette var veldig bra Smile :-\)

alexxx
23.06.2013 02:14

Bra!
1
anbefalinger
En veldig bra artikkel synes jeg. Du får med forskjellige synspunkter på det å ta selvmord og litt om hva som kan være grunnen. Selv har jeg prøvd å ta livet mitt - og jeg er en person som tenker på alle andre - fremfor meg selv. Så det jeg prøver å si at de som velger å avslutte livet sitt på denne måten overhode ikke er egoistisk - de ser ikke andre utveier der og da- noe du beskriver bra i teksten din. Det er overhode ingenting som feiler deg - noe som en annen har kommentert tidligere. Å slite med slike tanker er overhode ikke lett og at en person snakker av erfaring - gjør at man vet hva man snakker om. Bra tekst!  Smile :-\)

leve
19.11.2008 03:04

Bra!
0
anbefalinger
OG VELG LIVET!!!!!!

B
16.02.2010 22:29

Bra!
0
anbefalinger
Jeg er selv dypt deprimert, medisinert, men virkningene varierer, jeg har også etter diagnosen mistet min familie, mitt hus og hele min fremtid, de lever ja, men av flere grunner måtte jeg flytte ut... Jeg har hele historien til en typisk suicidal person, vel, økonomien er god nok da.... Jeg synes noe av dette var godt skrevet, men noe stemmer ikke i det hele tatt, ja, jeg har vært på randen til selvmord, jeg har også ubevisst gjort det, men det gikk opp for meg etterhvert hva som skjedde, og ble berget en halvtime unna døden, denne gangen er det verre, jeg roper etter hjelp i alle kanter, de prøver, men jeg lukker meg mer og mer inn, hun som skriver dette øverst kan umulig ha opplevd en dyp depresjon, den kan ikke forklares, ikke med ord, ikke med tale, det er så vidt og stort og uendelig svart og trist at det er først da man innser hvor dypt man kan gå, hvor uutforsket hjernen er.. jeg er ikke så dypt ennå, det hjelper alltid å skrive.. Men alt er planlagt ned til minste detalj, ingen skal sitte tilbake med for stor skyldfølelse, den får de uansett, men de skal få en tale som skal trøste, og forklare.. det er ingen sin skyld hvis det skjer, det forfatteren ikke har helt skjønt, er at når man er på dypet, så er det depresjonen som styrer og ikke fornuften, tankene eller minnene, dyp depresjon er ingenting å spøke med... Jeg har planlagt alt, til og med gravstenen, talene, krisepsykiatrien til barna og x'n... Men, jeg har planlagt det slik at det nytter ikke for depresjonen å overkjøre meg til å gjøre det før jeg rekker å tenke egne tanker, jeg skal overleve pga staheten min.. Å planlegge sin egen død, og gjøre det til en hovedsak, der man bestemmer seg fullt og holdent på at det ikke skal gjøres på andre måter, tror jeg ikke for min del er en dum ting, det er lagt opp til at depresjonen skal ha tid til å slippe, så jeg rekker å be om hjelp før det utføres, så STA håper jeg at jeg kan være når det skjer, for det skjer, når? Det vet ingen, neste smell? Smellen etter der? Hvor mye tåler vi egentlig, jeg har vært steinhard lenge, men det begynner å briste, og jeg får hjelp, takk for det, jeg tabubelegger aldri emnet om nødvendig for å få den hjelpen der og da.... Tanken på mine små og de som bryr seg om meg er det eneste som holder meg oppe... enda

Light
15.03.2010 03:04

Bra!
0
anbefalinger
Bare stå på, aldri glem de som gjør ditt liv mer verdt..


28.07.2010 05:04

Bra!
0
anbefalinger
Forstår veldig godt B. Det er en god del livssituasjoner som gjør selvmord til et godt alternativ. Jeg er selv i en slik og holder på med de praktiske forberedelsene.da jeg ikke har lyst til å etterlate meg det totale kaos. Jeg har brukt masse tid på å tenke på hvorfor jeg velger denne løsningen og konklusjonen min er at det er en kombinasjon av å være lei av smerter, hevntanker/ønsket om å såre andre, samt et ønske om at noen skal savne en. De to siste grunnene ser jeg er irrasjonelle, men de er likevel de dominante da de svirrer i hodet hele natta når man ligger våken.

B
17.09.2010 00:38

Bra!
0
anbefalinger
Vel, jeg lever ennå, og det håper jeg du også gjør.. Nettene er ei evig pine, jeg har kuttet all medisinering, og det ble faktisk ikke verre, men heller ikke bedre, men jeg gir ikke opp  Smile :-\) Jeg glemmer aldri dem som gjør livet verdt å leve..

15. desember 2011
18.12.2010 21:42

Bra!
0
anbefalinger
Hvis du hadde vært i en sånn situasjon (noe jeg ikke tror du har vært) hvor du føler deg så nede, så utenfor, ikke verd en eneste dritt, og hver gang du hever brystet for å puste er det som du skal kollapse, så hadde du kanskje forstått at det ikke er en feig avgjørelse. For vi vil leve, vi vil ha en fremtid, men det er de og det som bringer oss ned som gjør det umulig.

Jeg er en av dem som har tenkt på å ende det mangen ganger, speiselt når jeg ligger i sengen og gråter (noe som skjer altfor ofte - 24/7), og kjenner på den smerten som ligger i brystet. Halsen snurper seg sammen, og du skulle ønske du ikke kunne føle noe.

Vi vil ha hjelp! Jeg har skrekket om det i nå et år, men har følt det slik siden første klasse. Det er et under at jeg sitter her hjemme og skriver denne kommentaren nå! Men jeg har tatt en beslutning; Klarer jeg ikke å forandre livet mitt til noe posetivt innen 15 desmber 2011, finnes jeg ikke lengre.
Det er helt sykt at jeg tenker slikt og jeg er bare 15 og har følt dette i snart 10 år!! Hvorfor kan ikke folk se det? Fordi jeg "smiler" selv om alt inni meg forteller meg å gråte! For ingen vil at de rundt deg skal føle seg nede pga. deg. Du vil ikke at noen skal føle det som deg. Og du vil forandre det du føler, men det er langt ifra LETT å snakke med noen om følelser som dette. Du begynner ikke akkurat å snakke om det med en fremmed!!

Det jeg ville si er at det ikke er en feig ting å gjøre - det er bare din mening, men når du har vært gjennom det, som meg, vil du skjønne hva ordet SELVMORD innebærer!

Stine J.K.Melgård
03.08.2014 21:23

Bra!
0
anbefalinger
Hei alle dere som har kommentert artikkelen min. Jeg har faktisk opplevd selvmord i nær familie selv. Jeg kunne nok skrivi mye mer og på en annen måte, men dette var en norskoppgabe på skolen.

Takk til dere som synes den var bra, og til dere som "klager" på den les den en gang til. Ser det er flere her som ikke har lest hele teksten., eller har forstått det jeg har skrevet!!

Stine


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.019 sec - 1 pageviews