Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Et smil mer verd enn visa

Et smil mer verd enn visa

Fortsettelse fra boken "Yatzy". Her blir "Dag Vidar" mobbet, noe som får store konsekvenser for selvtillitten.

Karakter: 4+

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
13.11.2005
Tema
Mobbing


"Tenk at det er over et år siden, et helt år siden jeg skapte alle problemene. All dramaet. Selvom ikke dette året hadde vært feilfritt så overlevde jeg det første året på videregående. Og det uten å stryke i et eneste fag!" tenkte Dag Vidar for seg selv mens han tok i mot vitnemålet. Han smiler og alle rundt ham kan nærmest se all den gode energien som stråler fra ham. Han vinker stolt til mamma, pappa og Gustav som sitter stolte på første rad. Han har hatt et tøft år etter det som skjedde, men nå ser alt lysere ut.

Det startet med psykologen i sommverferien. De trodde han ikke når han sa at han var hundre prosent frisk. I en periode var han kjempeglad hele veien, og de ville legge han inn på psykriatisk siden han virket psykotisk glad. Etterhvert forsto de at han var frisk så han sluttet å gå til psykologen.

Han fikk enda en frisk start når han begynte på videregående, trodde han. Han hadde ingen venner på skolen, ettersom de fleste han kjente gikk på naturbruk eller mekanisk. Daggi gikk allmenne linje, ytterst alene gikk han til skolen. De første skoledagene var ikke så allerverst siden ingen gjorde eller sa noe særlig. Etterhvert ble den derimot dannet gjenger i klassen, gjenger der Dag Vidar falt utenfor. Man kunne ofte se ham sitte utenfor på en benk i regnet. Somoftest hadde han et endeløst stirr i bakken mens han en gang i blant mumlet


"I regnet ser ingen tårer".

Guttene i klassen mobbet ham, mens jentene nærmest ikke ante at han eksisterte. Dag ut og dag inn. Selvtillitten gikk stadig nedover mens han begynte å bli stadig mer deprimert. De fikk ham til å føle seg som avfall, stinkende illeluktende avfall.

Det var verst i april, etter gymmen. I garderoben. Daggi som ikke likte gym noe særlig var noe kraftigere enn de andre guttene i klassen. De var høye, mørke, kjekke og atletiske, noe som ikke passet helt med beskrivelsen til Dag Vidar. De gikk alle i merkeklær som Dag Vidar ikke hadde råd til, det kunne minne om en cat-walk. Uten om Roy da. Han var forferdelig, direkte grotesk på både innsiden og ut siden. Og det var denne dagen han var på sitt verste.

Roy sto og så på at Dag Vidar mens han betraktet kroppen hans. Etterhvert spurte han; "Si meg, er moren din større eller like stor som deg?" Dag Vidar bare snøftet av ham og bevegde seg inn i dusjen. Roy fulgte etter og spurte igjen "Er hun? Du sjønner, jeg tenner på fete eldre damer." smilte han sarkastisk. "Ikke gidd da." sa Dag Vidar oppgitt, mens han skrudde på dusjen. Roy kom bort til han og dyttet ham ned. Mens han lå nede begynte Roy å sparke ham, han hevet ikke et øyenbryn når Daggi begynte å hoste blod. Halvparten av guttene sto og heiet rundt dem mens Roy siktet mot skrittet til Dag Vidar. Men like før han fikk sjangsen til å sparke fra seg kom gymlæreren inn, ildsint. Han tok Roy i nakkeskinnet og røsket ham med seg ut fra garderoben. Alt skjedde så fort at ingen tørte å reagere de neste minuttene. Det var som om tiden sto stille.

Dag Vidar nektet å gå på skolen dagene etter. Ikke før 14 april, da hans mor (rettere sagt) tvang ham. Hun så ham dypt inn i de turkisgrønne øynene hans og sa; "Om du ikke går på skolen igjen vil han vinne. Jeg kan ikke la deg kaste bort en mulighet til å vinne krigen Dagvidar. Men for å vinne krigen må du på skolen, og si ham dypt inn i øynene og si det. Si at du har vunnet." Et fortvillet blikk la seg over ansiktet til Dag Vidar, men som etterhvert ble til et modig smil mens han nikket. Nå skulle han vinne krigen.

Når han nærmet seg hovedinngangen slo nervøsiteten inn mens hjernen jobbet på spreng. Før han ante ordet av det kom en av jentene fra klassen hans løpende mot ham og klemte ham før det kom en til, og en til, og en til og en hel flokk. Han sto overrasket og kikket på dem, før den ene jenten sa "Vi trodde du var død, etter som Roy både er utvist fra skolen og etterlyst av politiet. Vi er så lei for det han gjorde. Vi håper det ikke er for sent for deg å melde deg inn i klassens venne-gjeng?" smilte den vakre piken. "Så klart ikke." sa Dag Vidar, mens han smilte et smil verd mer enn et Visa.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil