Katter

Generell informasjon om katter, samt om ulike katteraser.
Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2005.10.14
Tema
Dyr

Katter er søte som regel, det fins mange forkjellige raser, fra nakne, til fryktelige hårette!

 

Katter som husdyr

Katten er et av våre eldste husdyr. Ulikt de fleste andre husdyr har katten beholdt sin frie posisjon i forhold til mennesket. Den lar seg ikke kommandere, den gjør som den vil og går sine egne veier. Katten har beholdt rovdyrets adferd i en grad som gjør den istand til å overleve lengre perioder i naturen. Det er normalt at vanlige huskatter kan være hjemmefra dager i strekk. Hannkatter kan være borte i flere uker.

 

Kattens uavhengige natur, sammen med det faktum at den kan få mange unger, gjør at det lett blir et stort overskudd av kattunger. Til forskjell fra andre husdyr som gjerne selges, er katteeiere oftest fornøyd dersom de lykkes i å få gitt bort kattungene og slipper å ta livet av dem. Kattunger er usedvanlig attraktive, og mange mennesker tar imot en kattunge uten å ha tenkt igjennom hvilket ansvar det innebærer å eie et dyr.

 

Reproduksjon og formeringskontroll

En hunnkatt kan få to, opptil tre kull i året med 1-8 unger hver gang. Drektighetstiden er to måneder. Inntil nylig har det ikke vært tillatt å kastrere katt i Norge, bortsett fra unntak for veterinærmedisinske og særlige bruksmessige grunner. For hunnkatt har det i lang tid vært tilgjengelig P-piller, som ved ukentlig tildeling forhindrer brunst. Denne metoden er meget utbredt, men har sin svakhet i at pillen kan glemmes av eieren eller at katten kan utebli noen dager. Kastrasjonsforbudet ble opphevet for få år siden. Dyrebeskyttelsen var en av pådriverne for denne lovendringen, der siktemålet var å redusere lidelsene til uønskede kattunger. Etter at forbudet ble opphevet, er det blitt mer vanlig også å kastrere hunnkatter. Dette inngrepet innebærer en bukoperasjon med fjerning av eggstokkene. Selv om formeringskontroll gjennomføres i et betydelig omfang i Norge, er det stadig et overskudd av kattunger.

 

Forvillede katter - "villkatter"

Noen katter som blir borte fra sitt hjem vil etterhvert forvilles. I landlige områder kan et mindre antall overleve på smågnagere og fugl. I byområder er det både smågnagere, fugl og tilgang på matrester i søppel. Ofte finnes det mennesker som legger ut mat til kattene. Kattunger som vokser opp uten nær menneskekontakt, blir vanligvis varig sky overfor mennesker. Slik bygges det opp egne bestander av eierløse forvillede tamkatter, såkalte "villkatter".

 

I byområder kan bestandene av villkatter fort bli ganske store, da de har få naturlige fiender. I tette bestander vil eventuelle smittsomme sjukdommer (f.eks. kattepest) bre seg raskt og redusere antallet katter sterkt. På grunn av kattenes store reproduksjonspotensiale bygges imidlertid bestanden opp igjen. Til syvende og sist er det derfor tilgangen på mat og ly som avgjør hvor mange katter det kan etablere seg i et område.

 

Problemer med store kattebestander

Mange mennesker sjeneres av katter, enten dette dreier seg om naboens katt eller eierløse katter. Hannkatter markerer med illeluktende urin på dører og langs husvegger. Slåsskamper og paring foregår med mye lyd og helst om natten. Katter graver ned sin avføring. Dette gjøres ofte i blomsterbed eller barns sandkasser. Dette er selvsagt uhygienisk, og kan i noen tilfeller utgjøre en smitterisiko for mennesker. Kattens spolorm kan i sjeldne tilfeller gi alvorlig skade hos barn som får i seg parasittegg. Katteavføring er ofte infisert med toxoplasma, en éncellet parasitt som kan forårsake fosterskader eller abort hos gravide kvinner. Katter med hudsjukdommen ringorm kan ved direkte kontakt smitte mennesker. Villkattbestander kan utgjøre et smittereservoir for tamkatter.

 

Selv om katter er nyttige ved at de holder smågnagerpopulasjonene nede, kan de også være en trussel mot småfuglbestanden.

 

Perser

Perseren er en tiltalende, søt og kravløs kjæledegge. Den er vennlig, stillferdig, kameratslig og elegant. Den liker seg sammen med mennesker og er vanligvis i godt humør hvis den ikke blir ertet. Men den må beskyttes mot hunder og trafikk, for med sine korte bein er den ikke så rask til å komme unna farer. Imidlertid er perseren roligere og mindre eventyrlysten enn en del av dens korthårede slektninger og kan holdes innenfor et avstengt område av hagen hvor en annen katt med lengre bein ville kunne rømme fra. Likevel bør katten ikke holdes for lenge for seg selv. En perser vil også kunne trives godt i en leilighet bare den får nok tumleplass og frisk luft.

 

Den største ulempen med Perseren for en travel eier, er at den må stelles hver dag. Katten røyter hele året, og særlig om sommeren, og hvis den svelger store mengder hår, kan det danne seg pelsdotter som stenger fordøyelseskanalen og i verste fall må fjernes ved kirurgisk inngrep. Når den løper ute i det fri, vil de korte beina føre til at løv og småskrot henger seg fast i pelsen, og hvis dette blir sittende der lenge, vil pelsen filtre seg sammen til harde knuter. Det vil da være ganske smertefullt for katten å få dem fjernet. Derfor er det litt av et ansvar å eie en Perser. Men hvis du har tid nok til å ta deg av den, kan du være sikker på å få en utmerket, elskelig og hengiven kamerat. Perseren formerer seg ikke så fort som enkelte korthårskatter eller orientalske katter og kan derfor være dyrere i innkjøp, men hvis du heller vil ha en kjæledegge enn et utstillingsdyr, kan du kjøpe en Perser som ikke er av utstillingskvalitet, men likevel er en utmerket kjæledegge, og som koster langt mindre.

 

<bilde>

 

Stell: Daglig stell er viktig og omfatter fjerning av knuter og sammenfiltringer-som ikke alltid er lette å få øye på-først med en bredtinnet kam og deretter med en finere kam, for å få bort døde hår. Etterpå børster man pelsen grundig med en langskaftet børste med naturhår. Tufsene mellom tærne bør kjemmes grundig. Klumper her føles svært ubekvemt for katten. Øynene må undersøkes jevnlig. For Persere har lett for å få tårekanalene blokkert, og rennende øyne vil misfarge pelsen rundt nesen. I utstillingsøyemed vil en lysere Perser ha godt av et bad en uke før showet, etterfulgt av pudring med valkejord eller et annet giftfritt pudder for å fjerne flekker fra pelsen. Pudderet bør gnis grundig inn helt ned til hårrøttene og deretter børstes omhyggelig ut. Som forberedelse til utstilling bør de mørkere Perserne få en omgang med babyrom-ikke pudder, da dette kan virke uheldig på fargen. Håret piskes opp med børsten slik at hvert strå står ut fra kroppen og danner en tiltalende ramme rundt ansiktet.

 

Utstillingskriterier: Generelt utseende.utstillingsperseren er en robust katt med myke, kurvede linjer. Den er en middels til stor katt med lang pels, et eterisk uttrykk og et pent ansikt.

 

Pels: Lang og tykk (hårlengde opp til 15 cm) Men fin, myk og silkeaktig. Pelshårene bør stå ut fra kroppen, helst hver for seg. Pelsen bør strutte av god helse og sunnhet. En fyldig krage danner liksom en glorie runt hodet.

 

Kropp: Undersetsig, kraftig og avrundet, ligger lavt på beina. Dyp i brystkassen, massiv over skuldre og bak. Korte, tykke og sterke bein, rette forbein. Potene store, faste, runde og lodne.

 

Hale: Kort og fyldig, særlig ved roten, uten knekk.

 

Hode: Bredt, rundt og massivt med kort, tykk nakke. Rundt og pent ansikt uten antydning til kileform. Bredt kjeveparti. Kraftig hake, uten underbitt. Fyldige kinn. Nesen nesten oppstopper, kort og bred med klar knekk eller "stop" der den møter pannen. Små ører med runde øreflipper, bred avstand, foroverbøyde og lavt på hodet, med lange øretufser.

 

Øyne: Store og runde med bred avstand. Fyldige, tindrende og årvåkne med et snilt uttrykk. Skjeve ovale eller dyptliggende øyne er feil. Øyenfargen kan blekne med alderen.

 

Farger: I øyeblikket fins det minst 30 fargevarianter av perser, selv om ikke alle er anerkjent for konkurranse i alle land. I Storbritania blir hver fargevariant betraktet som egen rase og klassifisert som "langhår" i stedet for perser, mens man i USA oppfører fargevariantene som varianter av Perser.

 

Norsk skogkatt

Den norske skogkatten er en gammel rase som oppstod i Norge for mer enn 500 år siden. Enkelte mener faktisk at rasen kan være så mye som 2000 år gammel. Denne vakre katten er kjent under navnene skogkatt, norsk skogkatt eller skaukatt og i utlandet også som "wegie". Ifølge norrøn mytologi er kattene direkte etterkommere av trollkattene.

 

Den første katteklubben i Norge ble dannet i 1934, men det var ikke før i 1938 at skogkatten ble ansett som en særegen rase. Da andre verdenskrig brøt ut, ble alle avlingsaktiviteter stanset. Skogkatten ble nesten glemt frem til begynnelsen av 70-tallet, da en gruppe tilhengere startet opp med skikkelige avlingsprogrammer. I desember 1975 startet norske katteoppdrettere "Norsk Skogkattring" i et forsøk på å bevare rasen, og deres innsats ble kronet i 1976 da rasen ble offisielt anerkjent.

 

Den norske skogkatten er storvoksen med en muskuløs kropp, en spesiell pels med lange vannavvisende hår som beskyttelse mot hardt vær. Den halvlange pelsen må børstes av og til, men stort sett steller katten seg selv. Den trenger imidlertid hjelp til å fjerne småkvist og annet rusk som henger seg opp i pelsen.

Selv om rasen anses for å være ''tøff'', har den også en mykere side og er leken, livlig og hengiven. På grunn av kattens kjærlige og milde lynne er det ingen grunn til at den ikke kan bo innendørs, så lenge leker, klatre- og kloreutstyr er innenfor rekkevidde. Den norske skogkatten går godt sammen med andre katter, hunder og er særlig glad i barn. Intelligensen til denne katten og den energiske og livlige atferden gjør den til en nydelig og artig venn for alle i huset.

 

Den norske skogkatten er en aktiv ute-katt med robust,tøft vesen.Den er morsom,og liker å klatre i trærne og komme ned i spiralflukt med hodet først.Den har en enestående vannavstøtende pels som tørker på et kvarter etter en kraftig regnskur.Den liker å vise seg og er hengiven, intelligent og svært så leken.

 

<bilde>

 

Stell: Norsk Skogkatt har dobbel pels, en underpels som er tett og ullen, og en vannavstøtende, silkeaktig overpels. Pelsen filtrer seg ikke, men den trenger daglig stell hvis katten skal stilles ut. For å hindre dannelse av hårklumper, bør også Norske Skogkatter børstes og kjemmes daglig tidlig på sommeren, når underpelsen felles. Etter dette trenger den ikke så mye oppmerksomhet før pelsen er ferdig utvokst igjen utpå høsten. En Norsk Skogkatt er vant til et hardt liv og er en god musejeger. Den blir lykkeligst hvis den kan være mye ute og vandre fritt omkring. Innestengt i en leilighet begynner den snart å kjede seg.

 

Oppdrett: De naturlig robuste kattene får lett unger og hunnkattene er gode, årvåkne mødre.

 

Unger: Unger av Norsk Skogkatt er sunne og lekne. Den første voksne pelsen begynner å vokse ut etter tre til fem måneder.

 

Utstillingskriterier: Den Norske Skogkatten bør gi inntrykk av styrke, være kraftig bygd og muskuløs, med lang kropp og lange bein. Dens karakteristiske trekk er den lange, raggede vannavstøtende pelsen.

 

Pels: Svært langhåret overpels med glatte og oljeaktige dekkhår, som gjør den vannavstøtende. Tett, ullen underpels. Om høsten vokser det ut en krage rundt nakken og brystet.Men denne felles pågølgende sommer. Pelskvaliteten kan variere etter levevilkårene-katter som holdes innendørs mesteparten av tiden, har gjerne mykere, kortere pels.

 

Kropp: Lang, stor og kraftig bygd. Lange bein, bakbeina lenger enn forbeina. Føttene er brede med tunge poter. Slank type er feil.

 

Hale: Lang og busket.

 

Hode: Triangelformet med lang bred, rett nese uten knekk. Lang nakke. Fyldige kinn. Kraftig hake. Lange ører høyt på hodet, struttende og spisse, med lange øretufser. Fremstående og lange barter. Lang nese, ører som er små eller langt fra hverandre er feil.

 

Øyne: Store åpne og langt fra hverandre.

 

Farger: Enhver pelsfarge og ethvert pelsmønster er tillatt,med eller uten hvitt. Vanligvis opptrer det hvite på bryst og labber. Tabbykatter har vanligvis kraftigere pels enn ensfargede eller bicolor varianter.øyenfargen skal passe til pelsfargen.

 

Exotic

Eksotisk Korthår, også kalt Exotic, er egentlig en korthåret perser. Den ble opprinnelig avlet frem i USA på 1960-tallet. Exotic er en rolig, vennlig og hengiven katt. Den har perserens massive kropp...

 

<bilde>

 

En Exotic er en middels stor katt med kort og kraftig kropp. Den har korte ben med store, runde og faste poter. Halen er kort og tykk. Ansiktet er bredt, rundt og massivt, med en bred og flat nese og fyldige kinn. Den har også små, vidt adskilte ører, som er plassert langt ned på hodet. Øynene er store, runde, åpne og meget uttrykksfulle. Pelsen skal være middels lang, myk, spenstig og tilstrekkelig tett for å stå ut fra kroppen. Pelsen er litt lengre enn hos andre korthårskatter, men ikke så lang at den "flyr". Alle pelsfarger og mønstre, som er godkjent for perser, er også godkjent for Exotic.

 

Europe

De første tamme kattene var alle korthårete og bruntigrede. Da de kom fra Afrika til Europa tilpasset de seg det harde klimaet ved å utvikle tettere pels. Selv om det gjennom mutasjoner oppsto en naturlig variasjon blandt kattene, beholdt de vanlige særtrekk som holdt på å forsvinne da forskjellige andre raser kom på 1900-tallet. For å bevare den opprinnelige europeiske korthårskatten, ble det i 1980 fastsatt en standard, kalt Europè.

 

Rasen er naturlig, sunn og tilpasningsdyktig. Den er også meget livlig, hengiven og snill, med sterke instinkter.

 

<bilde>

 

Europè er en middels stor katt, kraftig og sterk, med muskuløse ben og runde poter. Halen er middels lang, tykk ved roten og lett avsmalnende mot en avrundet spiss i enden. Hodet ser rundt ut, men er mer langt enn det er bredt. Kinnene er velutviklet og den har sterk hake. Den har en rett nese, middels lang og jevnt bred fra rot til spiss. Katten har middels store ører som er godt adskilt og rett oppstående. Den har store runde øyne, kort, tett og stri pels med underull.

 

Siameser

Siameseren antas å stamme fra Thailand, det tidligere Siam, der den allerede på 1300-tallet var omtalt. Man vet om Siamesere med stamtavle helt tilbake til 1800-tallet, da de første kom til Europa og Amerika.

Utad er den en personlighet, oppfinnsom og leken. Befinner seg hele tiden nær sin eier, og er avhengig av å være elsket av sin eier. Likevel trives den i flokk. Siameseren er en pratsom og høymælt katt.

 

<bilde>

 

Katten er middels stor, lang, slank, elegant og muskuløs med lange, tynne ben, som har avrundede poter. Halen er lang. Hodet er kileformet, langt med rett profil på en lang hals. Store, spisse ører. Mandelformede, middels store og skråstilte øyne med en intens
blåfarge.
 

Huskatt

Allerede i Egypten fantes det tamme katter. Selv om de var hellige, og med eksportforbud, klarte noen å smugle disse til sine hjemland i alle verdens hjørner. Huskattene har selv fått velge sine partnere opp gjennom tidene. Disse kattene blir ikke registrert i stambøkene siden de ikke har kjent bakgrunn.

 

<bilde>

 

Huskatten er en vanskelig katt å bedømme på utstillinger, fordi dommerne ikke har noen bestemt standard å jobbe ut fra. På utstillinger blir temperament, kondisjon og pelsstell lagt vekt på. Det er ingen fordel at en huskatt ligner på en rasekatt. Om en huskatt f.eks. har uvanlig smale ben i forhold til resten av kroppen, kan det bety at en spesiell rase er innblandet. Alle farger er selvførgelig tilatt.

Abyssiner

Abyssineren er en forholdsvis gammel rase, fremavlet på 1800-tallet. Forfedrene sies å stamme fra Abyssinia, det nåværende Etiopia, og da de kom til England begynte anlegget for "ticket" pels på rasen å utvikle seg.

 

Abyssinerens "ville" utseende er spesielt, ligner en liten Puma kombinert med en kjælen væremåte. Katten er meget aktiv, og dukker alltid opp der det er noe på gang. Den holder seg gjerne til en person, men er kjælig mot alle.

 

<bilde>

 

Abyssineren er elegant, middels stor, smidig og muskuløs. Halen er lang, bred ved roten og smal ved avslutningen. Ansiktet er hjerteformet med myke linjer. Ørene sitter bredt og er store, gjerne med tufser på spissene. Øynene er noe skråstilte og store, uttrykksfulle med en naturlig "eyeliner" nærmest øyet og et lysere felt utenfor. Pelsen er kort og tett. Den opprinnelige abyssineren var viltfarget, det vil si at hvert hårstrå har 2-3 sorte ringer mot en aprikos bunnfarge. Abyssineren finnes nå i 8 godkjente fargevarianter.

 

Balineser

Rasen har sitt utspring i en av våre eldste raser, Siameseren. På 1940-tallet dukket det pluselig opp et langhåret avkom i et siameserkull, -opphavet til videre avl av Balineser. Navnet Balineser kommer av at de beveger seg som de graiøse danserne på Bali.

 

<bilde>

 

Rasen er livlig, snill, leken og selskapssyk. De er ikke så masete som siameseren. Balineserpelsen er hermelinlignende og halen er buskete. Pelsen er glatt og lettstelt og har ikke underull, den ligger helt inntil kroppen. Balineserungene er ved fødselen helt hvite, maskefargen kommer etter hvert. Alle maskefarger tillates.

 

Katten er middels stor, slank, lang og med lange elegante ben med små poter. Hodet er kileformet med spiss nese og store, lavt plasserte ører. Klare blå øyne som er mandelformede.

 

Javaneser

Javaneser er langhårsvarianten av Orientaler. Kroppsbygningen er strømlinjeformet, elegant, lang, tubeformet og muskuløs. Halsen er lang og smal, skuldre og hofte er jevnbrede. Den har lange, slanke ben med smale ovale poter. Halen skal være svært lang og godt busket. Hodet er middels stort, sett forfra ser det ut som et triangel. Ørene skal være store og lavt plasserte. Øynene skal være grønne og mandelformede.

 

<bilde>

 

Javaneseren er godkjent i 28 forskjellige farger, 5 mønstre (solid, tabby, tigret, spottet og ticket) som tilsammen gir 140 forskjellige varianter.

Dette er noen katteraser. Alle katteraser er forskjellige på hver sine måter. Noen er jo nakne og noen har så mye pels at vi nesten ikke kan skje dem...

Kattens frykt
Katter og hunder har lenge lenge vært fiender og hunden har jaget katten. Katt og hund går igjen som et "ordtak" nesten faktisk! Når noen ikke kommer overens med hverandre kan man jo si at de to er som katt og hund, eller noe sånt...

Vann
Katten er også veldig redd for vann! Den hopper unna og sikkert til å med freser den hvis den får vann på seg. Det er ikke mange katter som liker vann da, men noen katter (som er veldig sjelden) liker vann. Det "første" katter tenker på når de kjenner vann (eks regn) så er det å søke ly!

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst